9 Utvalgets vurderinger og forslag

I dette kapitlet kommer utvalget med forslag til ny målformulering for presseberedskapen. Det drøftes deretter ulike tiltak og virkemidler innen presseberedskapen, og hvilke tiltak som bør iverksettes.

9.1 Avisenes rolle

Utvalget har som utgangspunkt for sine vurderinger og forslag lagt til grunn den rollen vi antar at avisene vil spille i en sikkerhetspolitisk krise- og krigssituasjon. Denne rollen vil i prinsippet ikke skille seg fra den rollen avisene har i fredstid. Avisene vil i beredskap og krig fortsatt fungere uavhengig av statlige myndigheter.

I en sikkerhetspolitisk krise- og krigssituasjon opprettes Regjeringens presse- og informasjonstjeneste (RPI). RPI vil styre og samordne myndighetenes informasjon overfor nyhetsmedia og publikum om hvilke beslutninger som tas. RPI har avtale med Norsk Rikskringkasting (NRK) og Norsk Telegrambyrå (NTB) om formidling av meldinger til befolkningen i sikkerhetspolitiske krise- og krigssituasjoner. I løpet av 1994 er det lagt opp til at en slik avtale også skal foreligge med nærradioene.

NTB har et satelittbasert sendernett. Dersom dette sendernettet settes ut av spill i en krigssituasjon, vil avisenes mulighet til å motta nasjonale og internasjonale nyhetsmeldinger og informasjon fra RPI bli sterkt redusert.

Utvalget vil understreke at avisene har en viktig rolle å spille som informasjonsformidler under beredskap og krig. Avisenes sterke posisjon som daglig informasjonskanal for publikum gjør at etterspørselen etter aviser vil være stor. Selv om avisene ikke kan konkurrere med etermedia når det gjelder hurtighet i informasjonsformidlingen, har avisene en levetid ut over informasjonsøyeblikket ved at informasjonen som gis kan hentes fram igjen ved en senere anledning. Dette gjør avisene godt egnet til spredning av kunngjøringer og informasjon, bl.a. fra statlige myndigheter.

Vi har få erfaringer med hensyn til om avisene vil makte å opprettholde utgivelsene under beredskap og krig. Avisenes situasjon i årene 1940-45 er i liten grad overførbare til dagens forhold.

På produksjonssiden har den tekniske utviklingen endret seg sterkt i løpet av de siste 25 år. Datateknologi og satelittkommunikasjon gjør at avisene i dag har langt bedre muligheter for å spre informasjon på kort tid, samtidig som denne utviklingen har gjort avisene mer sårbare overfor forstyrrelser i produksjonen. I en krigssituasjon hvor direkte ødeleggelser i produksjonsapparatet og manglende tilgang på innsatsfaktorer kan inntreffe, stiller dette avisene overfor store utfordringer. Hovedspørsmålet for avisene under krise og krig blir dermed om de vil være i stand til å komme ut med tilnærmet normal produksjon og distribusjon, og evne til omstilling.

9.2 Mål

9.2.1 Gjeldende mål for presseberedskapen

Stortingsmelding nr. 52 (1988-89) Langtidsplan for det sivile beredskap, trekker opp målsettingene for presseberedskapen under beredskap og krig. Som utgangspunkt sier meldingen at det er en overordnet målsetting at alle dagsaviser i utgangspunktet skal ha mulighet til å komme ut i en krise-/krigssituasjon.

Meldingen tok i første rekke sikte på å sikre at avisenes materielle forberedelser til en beredskapssituasjon er tilfredsstillende. Det innebærer at det ved den enkelte avis, eller i rimelig nærhet, bør finnes tilstrekkelig materielle innsatsfaktorer for å sikre tre måneders avisutgivelse ved regulert krigsforbruk. Krigsforbruk innebærer en reduksjon på 50% av volumet. Meldingen forutsetter videre at det finnes beredskapslagre hensiktsmessig plassert for avispapir, trykksverte, trykkpapir, fotosatspapir og kjemikalier.

Justiskomiteen uttrykte i sin behandling av meldingen (Innst. S. nr. 258 (1988-89)) skepsis til den overordnede målsettingen om at alle dagsaviser skal kunne komme ut, og ba om at målsettingen blir revurdert. Komiteen understreket forøvrig at regional avisdekning bør søkes opprettholdt.

9.2.2 Nytt mål

Utvalget mener at de mål og tiltak som St.melding nr. 52 (1988-89) trekker opp, vil være vanskelig å realisere. Som følge av de endrede sikkerhetspolitiske trusselvurderingene er også enkelte tiltak blitt mindre aktuelle. Utvalget foreslår derfor følgende målformulering for presseberedskapen:

Det er et overordnet mål at flest mulig aviser skal komme ut så lenge som mulig i en krise- og krigssituasjon.

Forslaget til målformulering innebærer ikke at statlige myndigheter skal påta seg et overordnet ansvar i denne sammenheng. Etter utvalgets mening må det først og fremst være avisenes eget ansvar, i samarbeid med bransjeorganisasjonene, å sørge for tiltak som gjør at målet kan oppfylles i størst mulig grad. Det bør imidlertid være statlige myndigheters ansvar å gi gode rammebetingelser for å sikre at avisene skal kunne komme ut så lenge som mulig.

Med begrepet aviser siktes det her til aviser som tilfredsstiller kravene til medlemsskap i Norske Avisers Landsforbund (NAL) og Landslaget for Lokalaviser (LLA). Utvalget går dermed inn for å sidestille NALs og LLAs medlemsaviser når det gjelder alle forslag utvalget kommer med i beredskapsmessig sammenheng.

Produksjonsmål for avisene i krise og krig

Tre hovedfaktorer vil innvirke på avisenes evne til å komme ut under kriser og krig. For det første vil dette være avhengig av avisenes økonomiske grunnlag for fortsatt produksjon. Avisenes inntekter kan bli redusert, bl.a. som følge av redusert annonsemengde i en krise- og krigssituasjon. Utvalget viser her til den beregningen som er gjort av inntektsbortfall i en middels stor avis under beredskap og krig (jfr. vedl. 6).

For det andre vil tilgangen på materielle innsatsfaktorer være av avgjørende betydning for avisproduksjon. Utvalget legger imidlertid til grunn den trusselvurdering som St.melding nr. 24 (1992-93) baserer seg på, og antar at det er lite sannsynlig med en total handelsmessig avskjæring av landet i en krigssituasjon. Men utvalgets beregninger viser at selv ved en total handelsmessig avskjæring vil det være nok innsatsfaktorer innenfor landets grenser til å produsere alle aviser i tre måneder med en begrensning av volumet til 1/3 av vanlig størrelse. I tillegg vil det være innsatsfaktorer i andre deler av den grafiske bransjen som kan styres mot avisproduksjon, dersom myndighetene gjør bruk av fullmaktene i Lov om forsynings- og beredskapstiltak.

For det tredje kan det oppstå problemer med distribusjon av avisene grunnet manglende tilgang på drivstoff og/eller kjøretøy.

Utvalget forventer at konsekvensene vil bli en reduksjon i avisenes volum (sidetall og opplag). Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor stor reduksjonen vil bli. Utvalget mener derfor det er lite hensiktsmessig å fastsette produksjonsmål for avisene i krise og krig, slik det gjøres bl.a. i St.melding nr. 52 (1988-89). Det ville medført en forpliktelse for staten til å fremme ulike tiltak for å nå produksjonsmålene, eller at staten i en krise- eller krigssituasjon begrenset produksjonen slik at den ikke overstiger et fastsatt nivå.

9.3 Vurderinger og forslag

9.3.1 Utarbeidelse av mal til beredskapsplan og beredskapsarbeid i avisene

Utvalget vil understreke at det er dagspressen selv som har ansvaret for tilstrekkelige forberedelser for å kunne møte krisesituasjoner, så vel i fred som i krig. Utvalgets undersøkelse viser at arbeidet med beredskapsplaner er lavt prioritert i avisene. Dagspressen må derfor gjennom beredskapsplanlegging i fredstid høyne sitt generelle beredskapsnivå.

Økt vektlegging av beredskapsplanleggingen vil styrke avisenes muligheter til å håndtere situasjoner såvel i fred som i krig. Rapporten fra avisen Tidens Krav (jfr. vedl. 2) i Kristiansund etter krisedøgnene i januar 1992 dokumenterer behovet for at avisene også trenger beredskapsplaner for fredskriser. Utvalget mener bransjeorganisasjonene NAL og LLA må spille en aktiv pådriverrolle i dette arbeidet. Etter det utvalget erfarer har verken NAL eller LLA tatt intiativ overfor sine medlemsbedrifter i denne sammenheng. Etter utvalgets mening bør bransjeorganisasjonene medvirke, både i form av å tilrettelegge, bidra med kompetanse, og være pådrivere overfor avisenes beredskapsplanlegging.

Utvalget vil derfor foreslå at det bevilges økonomiske midler til et prosjekt for igangsetting av beredskapsarbeide i avisene. Som et utgangspunkt for dette skal det utarbeides en mal for beredskapsplan.

Utvalget har, blant annet med innspill fra pressehold, utarbeidet forslag til hvilke momenter en slik mal for beredskapsplan bør inneholde (jfr. vedl. 1). Forslaget bør danne utgangspunktet for prosjektet som foreslås iverksatt. Utvalget vil spesielt peke på de store utfordringene som ligger i å sikre avisene stabil drift i egne EDB/telekommunikasjonssystemer.

Utvalget vil legge vekt på den kompetansen på avisdrift og beredskap som allerede finnes i pressens organisasjoner og bransjen som helhet. Prosjektet bør forankres i NAL, og må gjennomføres i nært samarbeid mellom NAL, LLA og avisene. Utvalget ser det slik at bransjeorganisasjonene NAL og LLA har et særlig ansvar for å bidra til at medlemsbedriftene utarbeider tilfredsstillende beredskapsplaner.

Malen til beredskapsplan må vektlegge sammenhengen mellom kriser som kan oppstå i avisdriften, uansett om dette skyldes forhold i fredstid eller en krigssituasjon. Den skal peke på sårbare forhold ved avisdriften, og utformes slik at planen som den enkelte avis skal lage blir et praktisk verktøy til bruk i begge typer situasjoner. Den enkelte avis må trekke ut av malen de momentene som er av betydning, og selv utarbeide en egen beredskapsplan.

Forskriften om internkontroll trådte i kraft 1. januar 1992. Den pålegger bedriftene å opprette et bedriftsinternt kontrollsystem på områdene helse, miljø og sikkerhet, som skal underlegges tilsyn fra tilsynsmyndighetene. Et økende antall bedrifter innfører i tillegg kvalitetssikring etter ISO 9000-standarden. En mal for beredskapsplan må bygge på disse kontroll- og kvalitetssikringssystemene.

Malen må også angi hvilke minimumskrav en beredskapsplan for avisene bør tilfredsstille.

9.3.2 Deltakelse i beredskapsordningene

Generelt for alle ordningene

Avisenes utbytte av deltakelsen i de statlige beredskapsordningene kan ikke bli fullgodt dersom ikke avisene også har utarbeidet en beredskapsplan. Utvalget går derfor inn for at statlige myndigheter bør stille krav til egen beredskapsplan i avisene som forutsetning for deltakelse i de beredskapsordningene staten tilbyr.

Dette innebærer at melding om at beredskapsplan er utarbeidet må gis til den respektive fylkesmannen i hvert fylke. Det er fylkesmannen som har det overordnede ansvaret for beredskapsplanleggingen. Fylkesmannens beredskapsavdeling har den kompetanse som skal til for å føre tilsyn med avisenes beredskapsplaner.

Industriberedskapsregisteret

Etter dagens retningslinjer er det kun NAL-aviser som skal oppføres i det regionale industriberedskapsregisteret. Utvalgets undersøkelse viser imidlertid at flere fylker også fører opp LLA-aviser. Dette kan trolig forklares ut fra fylkesmannens vurdering av pressestruktur og geografiske forhold i det enkelte fylke. I fylker med spredt bosetting og store avstander vil det være viktig å opprettholde avisutgivelsene i alle deler av fylket, og ikke bare satse på regionavisene og de større lokalavisene. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at fylkesmannen i en beredskaps- og krigssituasjon har behov for å utstede kunngjøringer til publikum gjennom fylkets aviser.

Pr. 1.12.93 utgjør antallet LLA-aviser totalt 48 stk. LLA-avisene står for en svært lav andel av det samlede ressursforbruket i dagspressen, og en eventuell innlemming av disse avisene i ordningen vil derfor ikke nevneverdig svekke ressurstilgangen for andre aviser. På den annen side vil imidlertid en registrering øke mulighetene for LLAs aviser til fortsatt utgivelse i beredskaps- og krigssituasjoner, og vil gjøre beredskapsplanleggingen i disse avisene mer realistisk.

Utgangspunktet for oppføring av aviser/trykkerier i det regionale industriberedskapsregisteret har vært å sikre avisbedriftene tilgang på innsatsfaktorer, drivstoff, transporttjenester og elektrisitet, dersom myndighetene gjør bruk av forsyningsloven til å regulere omsetningen av viktige ressurser i en krise- eller krigssituasjon. Med de gjeldende retningslinjenes henvisning til aviser og trykkerier som trykker aviser har det derfor vært siktet til trykkeridelen i avisene. Den redaksjonelle siden i avisene er dermed ikke prioritert i de regionale industriberedskapsregistrene.

I dagens situasjon er det ikke tilfredsstillende å operere med den to-delingen i redaksjonell del og trykkeridel som dagens ordning baserer seg på. Den tekniske utviklingen innen avisproduksjon har ført til at de tradisjonelle grensene mellom de ulike fasene i avisproduksjonen brytes gradvis ned. Avisene kjøper også i noen grad tjenester fra eksternt hold framfor å besitte kompetansen selv.

Det har også vært påpekt fra pressehold som lite tilfredsstillende at avisene kun har blitt tildelt prioritetsbevis for sitt trykkeri. Det er derfor ikke tilstrekkelig å prioritere trykkeridelen i avisene, når formålet er å opprettholde utgivelsene i krise- og krigssituasjoner. Avisenes samlede behov for varer og tjenester må betraktes under ett.

Utvalget går inn for at registrering i det regionale industriberedskapsregisteret og utstedelse av prioritetsbevis må omfatte hele avisen, og ikke bare trykkeridelen som idag. Dette innebærer at registeret må omfatte hele bedriften der avis og trykkeri er samme selskap, alle aviser som leietrykker, og alle trykkerier som trykker aviser. En slik utvidelse vil gi økt sikkerhet for fortsatt utgivelse i krise- og krigssituasjoner.

Utvalget er kjent med at Nærings- og energidepartementet (NOE) planlegger en sammenslåing av det sentrale og de regionale industriberedskapsregistrene. Utvalget vil understreke betydningen av at avisene fortsatt blir prioritert i denne sammenheng.

Utsettelse med frammøte ved mobilisering

Statsministerens kontor, ved Den sentrale beredskapsnemd for Regjeringens presse- og informasjonstjeneste, er ansvarlig for utsettelseskvoten for det redaksjonelle personellet. På møtet i nemda i desember 1990 var det enighet om å se positivt på at medlemsavisene i LLA også skulle kunne søke om utsettelse med frammøte for sitt nøkkelpersonell. Beslutningen er imidlertid hittil ikke formelt gjort gjeldende overfor fylkesmennene.

Spørsmålet om hvilke aviser som skal kunne søke utsettelse med frammøte for sitt nøkkelpersonell må etter utvalgets oppfatning sees i sammenheng med hvilke aviser som registreres i de regionale industriberedskapsregistrene. En eventuell innlemmelse av LLA- avisene i denne ordningen fører etter utvalgets oppfatning ikke til noe behov for økte utsettelseskvoter til dagspressen totalt sett. Et antall av LLAs medlemsaviser er allerede medregnet i de 53% av kvotene som avisene idag utnytter. Utvalget anser derfor at de eksisterende kvotene til dagspressen er tilstrekkelig store.

Det gis i dag utsettelse med frammøte ved mobilisering fra to ulike kvoter for personell i dagspressen. Trykkeripersonell får utsettelse over NOEs kvote i industriberedskapsregisteret, mens personell tilknyttet avisenes redaksjoner får utsettelse med frammøte på en kvote for informasjonsberedskap tilhørende Statsministerens kontor.

Utvalget betrakter denne funksjonsdelingen som lite rasjonell. Det er ovenfor redegjort for hvorfor det ikke lenger kan skilles skarpt mellom avisen som et journalistisk og teknisk produkt, og utvalget mener at dette også må få konsekvenser for administreringen av utsettelseskvotene for avisenes nøkkelpersonell. For fylkesmennene vil det også innebære en forenkling av systemet dersom dagspressen disponerte én felles kvote for redaksjonelt- og trykkeripersonell. Søknadene vil da kunne behandles under ett, og personellbehovet i de ulike kategoriene vurderes opp mot hverandre.

Utvalget går derfor inn for at begge kvotene for utsettelse med frammøte samles i NOE.

Avisene baserer seg i økende grad på bruk av EDB i produksjonen, og er avhengige av eksterne service-tjenester på EDB-anleggene. Avhengigheten av EDB og behovet for ekstern reparasjons- og servicekompetanse gjør EDB til et sårbart punkt i avisdriften. Utvalget vil derfor foreslå at det for aviser som er avhengige av omfattende EDB-installasjoner, eller baserer seg på helelektronisk produksjon, blir gitt anledning til å søke om fritak for EDB-servicepersonell som ikke er tilsatt i bedriften. Vurdering av den enkelte søknaden foretas av fylkesmannen på bakgrunn av den samlede disponible kvoten i fylket. En slik utvidelse av grunnlaget for å søke utsettelse med frammøte ved mobilisering vil være aktuell for et mindretall av avisene, og må innpasses i de eksisterende kvotene.

Registrering av behovet for tilleggsarbeidskraft

Fylkesarbeidskontorene foretar en registrering av behovet for tilleggsarbeidskraft i avisene. Den ekstra arbeidskraften skal kompensere bortfallet av medarbeidere i prioriterte bedrifter som følge av mobilisering. Pr. januar 1993 er det registrert et behov for tilleggsarbeidskraft til NALs medlemsaviser på totalt 823 personer. Det kan stilles spørsmål ved i hvilken grad dette antallet reflekterer det reelle behovet for arbeidskraft som dagspressen vil ha i en beredskapssituasjon. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen om hvilke beredskapsforberedelser som er foretatt i avisene, har utvalget grunn til å tro at det ikke har vært foretatt noen inngående vurdering av hvor stort det reelle behovet for tilleggsarbeidskraft vil bli etter en eventuell mobilisering. Det innmeldte behovet for tilleggsarbeidskraft må imidlertid sees i sammenheng med antallet nøkkelpersoner i dagspressen som har fått utsettelse med frammøte ved mobilisering. Dessuten er det bare medarbeidere under 45 år (53 år for befal) som blir mobilisert i den enkelte bedrift, hvilket betyr at et stort antall medarbeidere ikke vil bli berørt ved en evt. mobilisering. Stortingets vedtak om en langsiktig styrkereduksjon i Forsvaret vil på sikt også redusere antallet personer som vil bli innkalt ved mobilisering.

Et generelt trekk ved samfunnsutviklingen er den tiltagende spesialiseringen på ulike fagfelt. I en situasjon hvor deler av den faste arbeidsstokken blir mobilisert, kan det by på problemer for den enkelte avis å få tak i faglig kvalifisert personell som erstatning. Det siktes i særlig grad til teknisk personell. Utvalget vil imidlertid vise til den reserven som ligger i andre deler av den grafiske bransjen, som ikke er prioritert eller er lavere prioritert enn avisene i beredskapssammenheng.

Viktige prioriterte telefoner (VPT)

Denne ordningen skiller seg fra de ovennevnte ved at den ikke krever en erklæring av tiltak i beredskapssystemet for å bli iverksatt. Utkobling av telefonsentraler kan også bli foretatt under katastrofeartede situasjoner i fred.

Televerket og Direktoratet for sivilt beredskap utarbeidet i 1993 forslag til nye retningslinjer for VPT. Skillet mellom A-status (skal unntas fra utkobling) og B-status (bør unntas fra utkobling) er beholdt, og dagspressen foreslås gitt B-status. Utvalget vil peke på avisenes absolutte avhengighet av telekommunikasjonslinjer, og at det må gis størst mulig sikkerhet for at dette skjer gjennom å gi avisene A-status. Utvalget anbefaler at Televerket og Direktoratet for sivilt beredskap revurderer avisenes B-status i denne sammenheng.

9.3.3 Pressestøtten

Pressestøtten ble innført i 1969 og har hatt som hovedmål å opprettholde en differensiert pressestruktur. Den viktigste støtteformen er produksjonstilskuddet, som spesielt er rettet mot aviser i en ugunstig konkurranseposisjon. Det alt vesentlige av tilskuddet har fungert som delvis kompensasjon for sviktende annonseinntekter. Produksjonstilskuddet vil i 1994 beløpe seg til vel 200 mill. kroner.

I en krigssituasjon antar utvalget at dagsavisene generelt sett vil få et betydelig annonsebortfall. Dersom pressestøtten opprettholdes med det regelverk vi har idag, vil denne inntektssvikten relativt raskt kunne føre til en konkurranseforskyvning mellom avisene. Av den grunn må en eventuell tildeling av pressestøtte i en krigssituasjon basere seg på andre prinsipper enn det som gjelder for pressestøtten i fred.

Utvalgets målsetting om at så mange aviser som mulig skal komme ut så lenge som mulig i en krise- og krigssituasjon, tilsier en lik behandling av alle dagsaviser når det gjelder pressestøtten i krig. Skulle pressestøtten fordeles ut til alle dagsavisene og få en reell effekt i en slik situasjon, måtte eventuelt rammene for produksjonstilskuddet økes vesentlig i forhold til dagens nivå. Utvalget stiller seg imidlertid tvilende til realismen i en slik ordning. Utvalget har derfor valgt å se på andre rammebetingelser fra statens side som kan avhjelpe avisutgivelse i krig, og finner det ikke ønskelig å fremme forslag om videreføring av presse­støtte i en slik situasjon.

9.3.4 Reetablering av aviser

I løpet av en krigssituasjon kan det inntreffe store endringer i pressemønsteret som følge av produksjonsproblemer, mangel på innsatsfaktorer til produksjonen eller forbud mot at aviser kommer ut. Utvalget mener at denne delen av presseberedskapen bør vies oppmerksomhet ved at statlige myndigheter har en strategi for hvordan det tidligere pressemønsteret i størst mulig grad kan reetableres.

Når en beredskaps- eller krigssituasjon inntreffer, foreslår utvalget at Kulturdepartementet, i nært samarbeid med bransjeorganisasjonene, overvåker pressestøtten og stanser den på det tidspunkt den begynner å virke konkurransevridende.

Hvis tildeling av pressestøtte opphører som følge av at en krigssituasjon inntreffer, avsettes det årlige pressestøttebeløpet i et eget fond. Et Statens reetableringsfond for aviser skal ha som målsetting å yte støtte til reetablering av aviser som har gått inn, med det mål å gjenskape det differensierte pressemønsteret. Utvalget har lagt som en forutsetning for forslaget at det årlige beløpet som avsettes i et reetableringsfond minimum må tilsvare 1994-nivået på pressestøtten. Dersom nivået på pressestøtten blir vesentlig redusert, vil effekten ved et reetableringsfond svekkes.

9.3.5 Støtte til kjøp av avispapir

Da avisene vil være en viktig informasjonskanal i beredskaps- og krigssituasjoner, har utvalget foreslått som målformulering for presseberedskapen at flest mulig aviser må komme ut så lenge som mulig. Hvis en beredskaps-/krigssituasjon inntreffer, vil avisenes økonomiske grunnlag bli svekket, i første rekke som følge av bortfallet av annonseinntekter. Dette vil kunne bli avgjørende for avisenes evne til fortsatt å komme ut. Utvalget vil derfor peke på behovet for at statlige myndigheter vurderer forebyggende tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene av en slik situasjon.

Utvalget foreslår at det etableres en refusjonsordning for kjøp av avispapir, fordi avispapir representerer den største enkeltkostnaden på innsatsfaktorsiden for avisene. Støtten skal dekke inntil 1/3 av kostnaden ved avisens ordinære papirforbruk i fred, avhengig av avisens inntektsbortfall. Ved å sette grensen til 1/3 av det ordinære forbruket unngår man samtidig at volumet på avisene økes uforsvarlig i forhold til mengden av de andre innsatsfaktorene som vil være tilgjengelig i en krigssituasjon.

Fylkesmannen forestår refusjonen. Tiltaket skal kun omfatte de avisene som har utarbeidet en beredskapsplan.

Tiltaket bør iverksettes på det tidspunkt hvor krig erklæres. Men dersom en langvarig beredskapssituasjon med negativ effekt på avisenes økonomi skulle inntreffe, bør Kulturdepartementet i samarbeid med dagspressens bransjeorganisasjoner, overvåke situasjonen. Det må da vurderes løpende om tiltaket eventuelt kan iverksettes også før en krigserklæring foreligger.

9.3.6 Statlig annonsering i krise- og krigssituasjoner

I krise- og krigssituasjoner vil statlige myndigheter ha behov for å formidle kunngjøringer og å informere befolkningen gjennom annonser i avisene. Etter det utvalget kjenner til er det ikke utarbeidet særskilte regler for statlig annonsering i krise og krig.

Utvalget foreslår at den statlige annonsepolitikken i krise- og krigssituasjoner revurderes i henhold til myndighetenes spesielle informasjonsansvar. Staten har et særlig informasjonsansvar, både sentralt og regionalt, overfor befolkningen. Utvalget foreslår at den regionale informasjonsformidlingen som koordineres gjennom fylkesmannens presse- og informasjonsavdeling (FMPIA), skjer på en slik måte at hele fylket blir dekket ved avisannonsering.

9.3.7 Avisenes forhold til Regjeringens presse- og informasjonstjeneste (RPI)

RPI vil basere seg på NRK, nærradioene og NTB for formidling av informasjon fra statlige myndigheter til befolkningen i en sikkerhetspolitisk krise- og krigssituasjon. Utvalget har påpekt hvordan NTBs satelittbaserte sendernett er sårbart overfor krigshandlinger. Utvalget har også påpekt det spesielle informasjonsansvaret som statlige myndigheter har overfor publikum i en krise- og krigssituasjon.

Ut fra avisenes viktige rolle som informasjonsformidler ved krise og krig anbefaler utvalget derfor at RPI vurderer tiltak som kan sikre at formidlingen av informasjon til avisene sikres, dersom NTBs sendernett settes ut av funksjon.

9.3.8 Beredskapslagring

Statlige myndigheter har så langt ikke tatt konkrete initiativ til opprettelse av beredskapslagre av materielle innsatsfaktorer til avisproduksjon. Det er derfor ingen reserver av innsatsfaktorer utover det som importører og produsenter holder av kommersielle hensyn, og de lagrene som den enkelte avis selv sitter med. Utvalget vil minne om at det allerede i 1979 ble fremmet forslag til en begrenset lagring av innsatsfaktorer til avisproduksjon i Nord-Norge (jfr. kap. 6.2.2) med en kostnadsramme beregnet til 1.3 mill. kroner pr. år. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp av bevilgende myndigheter.

Siden oppnevningen av Dagspressens beredskapsutvalg i 1990 er en rekke forutsetninger for den sivile beredskapsplanleggingen endret. Endringene er nedfelt i St.melding nr. 24 (1992-93) Det fremtidige sivile beredskap. Meldingen berører bl.a. synet på beredskapslagring som virkemiddel i sivil beredskapssammenheng. Kostnadene ved beredskapslagring veid opp mot de bedrete mulighetene for å opprettholde handelsforbindelsene i en krise- og krigssituasjon, gjør at beredskapslagring som generelt virkemiddel nå skal revurderes. Et viktig premiss for en slik revurdering er at lengre varslingstid forut for et væpnet angrep på Norge åpner for muligheter til å fatte beslutninger som kan bedre forsyningssituasjonen på lengre sikt.

Utvalgets undersøkelse ( kap. 8.2) viser at avispapir ikke vil bli mangelvare innenfor landets grenser i en krise-/krigssituasjon, og krisehandelsavtalen med Sverige vil sikre tilstrekkelig tilgang på trykkfarger. For fotomateriell og trykkplater vil forsyningssituasjonen kunne bli problematisk, siden disse er avhengig av import. Men undersøkelsen viser at avisene kan produseres med 1/3 av normalt volum i minst tre måneder i en krigssituasjon, selv ved en total handelsmessig avskjæring av Norge. En slik avskjæring anses imidlertid idag for å være lite sannsynlig, med den følge at forsyningssituasjonen med rimelig sikkerhet kan sies å være bedre enn det utvalgets beregninger viser.

Beregningene tar utgangspunkt i den totale beholdningen av innsatsfaktorer innen landets grenser. Beregningene sier imidlertid ikke noe om situasjonen i den enkelte avis. Med den anstrengte økonomiske situasjonen som avisene opplevde på slutten av 80-tallet fulgte en rasjonalisering av avisdriften, bl.a. av avisenes innkjøpsrutiner og lagerhold. Lagrene av innsatsfaktorer i den enkelte bedrift ble av bedriftsøkonomiske hensyn skåret ned. Det vil trolig være store forskjeller mellom avisene, bl.a. som følge av ulik geografisk avstand til importører og produsenter som ligger i det sentrale østlandsområdet. Avispapir er trolig også den innsatsfaktor som først tar slutt, idet de fleste aviser er avhengig av regelmessige tilførsler med korte intervaller.

Utvalget ønsker ikke å fremme forslag om at statlige myndigheter skal påta seg ansvar for opprettelse av beredskapslagre for innsatsfaktorer til avisproduksjon. Dette ville bryte med de retningslinjer for beredskapslagring som trekkes opp i St.melding nr. 24 (1992-93). Men utvalget vil peke på at problemer med transporten i en beredskaps- eller krigssituasjon vil kunne sette avisene i Nord-Norge i en vanskelig situasjon.

9.3.9 Norsk kriseproduksjon av viktige innsatsfaktorer

St.melding nr. 52 (1988-89) nevner forskning med norsk kriseproduksjon av viktige innsatsfaktorer som siktemål, som et mulig virkemiddel for å bedre forsyningssituasjonen for innsatsfaktorer til avisproduksjon. Behovet for en slik forskning vil i utgangspunktet begrense seg til hovedkategoriene trykkplater og fotomateriell. Dette er innsatsfaktorer som importeres som ferdige produkter.

NOE har en finansieringsordning for utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) der offentlig virksomhet er part. En FoU-kontrakt er en avtale mellom en produsent og en bruker om utvikling av et nytt produkt, eller en avtale om forsknings- og utredningsarbeider. Kontraktene gjelder produkter eller tjenester som ikke kan kjøpes i markedet, eller som det offentlige av forskjellige grunner ønsker skal utvikles i Norge. NOE kan dekke inntil 50% av utgiftene, men normalt dekkes bare 33%. Produsenten og brukeren deler de resterende kostnadene med 1/3 hver.

Utvalget har forelagt problemstillingen for Grafisk Institutt (GI). Det vil ikke by på store utfordringer å utvikle produkter som kan egne seg for kriseproduksjon, men det vil være et økonomisk spørsmål. Blant annet vil et slikt prosjekt kreve investeringer i en maskinpark.

Utvalget mener at et FoU-prosjekt innen områdene fotomateriell og trykkplater bør vurderes nærmere. Utvalgets beregninger viser at det er innen disse to områdene at forsyningssituasjonen er svakest, og mulighetene for norsk produksjon av disse innsatsfaktorene vil kunne bedre denne situasjonen vesentlig.

Utvalget vil imidlertid peke på det ansvaret som bransjen selv har i denne sammenheng. Dagspressens egne organisasjoner må foreta en vurdering av behovet for å bedre forsyningssituasjonen, bl.a. med bakgrunn i de beregningene utvalget har lagt fram. FoU-kontraktene baserer seg på at produsent og bruker normalt dekker 66% av kostnadene ved et prosjekt. Det er derfor naturlig at bransjen tar initiativ overfor NOE dersom konklusjonen blir at det er behov for å iverksette et slikt prosjekt.

9.3.10 Transport av råvarer og distribusjon

Transportproblematikken, dvs. hvordan frakte innsatsvarer til produsenten og ferdigproduktet ut til brukeren, vil bli en flaskehals i en beredskaps- eller krigssituasjon fordi Forsvaret vil legge beslag på store deler av transportparken. Transportsystemet skal imidlertid dekke både militære og sivile transportoppgaver. I en beredskapssituasjon vil Transportberedskapsorganisasjonen (TBO) bli opprettet, og denne skal kunne overta og styre all transport i løpet av 1 til 2 uker. Dette innebærer at bedriftenes kjøretøyer etter kort tid kan bli rekvirert. Hvor stor andel som vil bli rekvirert vil være avhengig av den faktiske situasjonen og hvilke transportmidler det er snakk om.

Transportnettet vil også være sårbart. Vei- og tognettet vil i enkelte deler av landet lett kunne settes ut av funksjon. Det er særlig transportene av innsatsvarer til avisproduksjonen over store strekninger som vil kunne bli et problem, fordi store deler av produksjon og lagerkapasitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet. Sjøtransport vil kunne dekke en vesentlig del av det forventede transportbehovet. Kystflåten er bra rustet og vil være vanskelig å sette ut av drift pga. den uoversiktlige kystlinjen. Over kortere strekninger vil vegtransport være anvendelig.

Transport av det ferdige produktet ut til brukeren vil vesentlig omfatte transport over kortere strekninger som kan foretas med ethvert tilgjengelig transportmiddel på vei.

Samferdselsdepartementet har til behandling en utredning fra en arbeidsgruppe som har kommet med forslag til endringer i TBOs regelverk. Utredningens forslag om unntak fra regelen om rekvisisjon for prioriterte bedrifters kjøretøyer og egentildeling av drivstoff, vil bedre avisenes mulighet til å opprettholde distribusjonen. Utvalget støtter dette forslaget.

Med utgangspunkt i den nye trusselvurderingen må myndighetene vurdere tiltak for å prioritere forsyningssituasjonen for avispapir i Nord-Norge. Utvalget viser i denne forbindelse til omtalen av Nord-Norges spesielle forsyningssituasjon i St.melding nr. 24 (1992-93), hvor det framgår at Nord-Norge vil være særlig utsatt. TBO bør ta hensyn til dette i sin planlegging.