2 Rapport fra avisen Tidens Krav, Kristiansund, om hvordan orkanen i januar 1992 rammet avisen

Tidens Krav er avisen for Nord-Møre og utgis i Kristiansund. Orkanen som passerte Kristiansund 1. januar 1992, og det etterfølgende strømbruddet, skapte store problemer for avisproduksjonen på et tidspunkt da etterspørselen etter nyheter var stor. Utvalget hadde en samtale med nyhetsredaktøren i avisen for å få frem erfaringer av beredskapsmessig betydning som Tidens Krav gjorde i løpet av uken som krisen varte.

Generelt

Orkanen kom inn over Nord-Møre om morgenen den 1. januar 1992. Folk var stort sett hjemme. Strømmen forsvant om formiddagen. Orkanen avtok utover ettermiddagen. Krisen kan deles i to faser:

• Fase I: under orkanen og tiden rett etterpå.

• Fase II: håndtering av den permanente krisen.

Tidens krav trykker til daglig avisen i Romsdals Budstikke, Molde.

Hendelsesforløp for avisen

Strømbrudd og lynnedslag gjorde at avisens data-anlegg ble satt ut av drift. Redaksjonen reiste til Sunndalsøra og fikk laget/trykket avisen der det første døgnet. Fra og med det andre døgnet ble avisen produsert i Molde. Avisen hadde på forhånd adresselister over abonnentene på data, som ble kjørt ut over de andre avisenes datanett. Dette sikret avisen tilgang på eget abonnementsarkiv under krisen.

Avisen kjøpte inn et strømaggregat etter to dager, som ikke ble brukt.

Avisens rolle/funksjon under fase II

Behovet for informasjon var stort. Hele opplaget forsvant da avisen kom ut, det var en kraftig økning i løssalget. Avisens styrke lå i at den var et totalprodukt for informasjon, en funksjon som radioen ikke klarte å fylle.

Av naturlige årsaker hadde avisen problemer med å bringe de helt siste nyhetene under krisen. Avisen hadde derfor hovedsakelig en dokumentarfunksjon. Redaksjonen måtte underveis foreta en avveining av strategien som skulle følges mht. nyhetsdekning: reportasjer kontra en analytisk/kritisk vinkling til lokale myndigheters håndtering av krisen. Avisen valgte å vente med gjennomgangen av krisehåndteringen til strømmen var kommet tilbake.

Avisen opplevde problemer med å få tilstrekkelig informasjon fra lokale myndigheter (LRS) i byen. De var lite samarbeidsvillige overfor avisens journalister. Redningsledelsen valgte å bruke nærradioen som primær informasjonskanal, og nærradioen fikk dermed et tilnærmet informasjonsmonopol.

NRKs rolle

NRK, både TV og radio, fungerte dårlig under krisen. Organisasjonen var ikke fleksibel nok til å kunne tilpasse seg behovene i situasjonen som hadde oppstått. Dette skyldtes dels manglende prioritering av personell til de nordlige delene av fylket, dels tekniske begrensninger mht. oversending av TV-bilder fra Kristiansund.

Nærradioens rolle

Nærradioen spilte en viktig rolle i krisehåndteringen, ikke minst fordi dette ble den lokale redningssentralens (LRS) instrument for å bringe informasjon ut til befolkningen. Nærradioen hadde en fleksibel og smidig organisasjon som raskt tilpasset seg situasjonen som hadde oppstått.

Fra et journalistisk synspunkt er imidlertid radioens avhengighetsforhold til redningsledelsen et problem. Medarbeiderne i nærradioen har liten journalistisk erfaring, og viste seg lite profesjonell i håndtering av nyheter samt i presentasjonen av dem. Nyhetsterskelen ble gjennomgående for lav, og prate- og pludreradioen tappet folks batterier. Men radioen underholdt lytterne sine store deler av døgnet.

Lokalavisenes rolle

Lokalavisene i de sørlige deler av fylket opplevde få problemer i løpet av krisen. De fikk stort sett beholde strømmen, men distribusjonen ble vanskeliggjort som følge av innstilte ferger.

Lang deadline grunnet trykking i andre aviser gjorde at lokalavisene i enda større grad enn Tidens Krav hadde problemer med å presentere de siste nyhetene, og på den måten fungere som et hjelpemiddel for folk i deres daglige håndtering av krisen.

Forberedelser en avis bør gjøre forut for en slik krisesituasjon

Forberedelser for å sikre at avisen kunne komme ut:

• Sentralbordet: planer/alternativer og opplæring av flere personer

• Innkjøp av strømaggregat som må funksjonstestes på forhånd.

• Sondere/inngå et så forpliktende samarbeid med konkurrerende aviser som mulig/ønskelig, med tanke på å ha forberedt en situasjon hvor et samarbeid, f.eks. med tanke på trykking, kan vise seg nødvendig. I denne sammenheng er det viktig å vurdere i hvilken grad datamateriale fra avisen kan medbringes til en annen avis for bruk der. Abonnentlister på data er et godt eksempel på dette.

Hvilke nyheter avisen skal bringe:

• Avisen bør på forhånd tenke gjennom hva slags profil som skal kjøres under krisen; øyenvitne-skildringer kontra/i tillegg til en analytisk/kritisk linje til måten de lokale myndigheter takler krisen på. Hvordan få ut korrekt og nødvendig informasjon til publikum innenfor de rammer en krise tillater?

• Ambisjonsnivået: ved en liknende krise i dag ville Tidens Krav senket ambisjonsnivået og gitt ut en tynnere avis som bare inneholdt det mest nødvendige av nyheter og annonser. Dette har ikke minst klare konsekvenser for personellet, det er fort gjort å slite ut medarbeiderne underveis.

Hvordan få tilgang på nyheter:

• Vurdere hvordan kontakt med kommunale organer og myndigheter best mulig kan tilrettelegges for en krisesituasjon. Hvordan oppnå forståelse for nødvendigheten av et godt samarbeid under en krise?

Hvis en situasjon skulle oppstå hvor avisen må innstille sin produksjon, bør mulighetene for at journalistene i en periode kan utføre arbeid for andre medier være vurdert.

Konklusjon

Forberedelser for å være best mulig rustet til å takle en krisesituasjon er nødvendig. Avisen er riktignok en fleksibel organisasjon med et visst nivå av beredskap i den daglige drift. Men å takle en krise som vedvarer, og hvor de kjente rammevilkårene er borte, byr på nye utfordringer, og da er det ikke nok å improvisere. Tidens Krav hadde en kriseberedskapsperm utarbeidet i 1991, og denne var til stor hjelp.

Aviser har en annen funksjon enn radioen under en krise. Avisen må definere denne og gjøre forberedelser for å fylle den rollen. Radioen vil ikke helt ut kunne erstatte avisen som nyhetsmedium.

Helge Hegerberg

Nyhetsredaktør, Tidens Krav.

Kristiansund N mars 1992.