4 Avisproduksjon: En kort produksjonsbeskrivelse
Avisteknologien har i de senere år endret seg totalt. Fram til rundt 1970 skjedde all produksjon på settemaskiner som produserte tekst i form av blylinjer. Disse ble sammen med bilder/klisjéer satt sammen, brukket om, til sider. For å få en halvrund trykkplate egnet for rotasjonspressen ble sidene preget i en pappmatrise som deretter ble bøyd i halvsirkelform. Denne matrisen tjente som støpeform for trykkplaten som også var i bly. Når opplaget var trykt ble såvel satssidene som trykkplatene smeltet om og brukt på ny. Trykkelementet bly kunne stadig nyttes om igjen og de kritiske produksjonsfaktorer var elektrisk kraft, trykkfarge og avispapir. Fotografisk film var kun nødvendig dersom avisen ønsket å gjengi fotografier.
Det dominerende i dagens avisframstilling er sats og bildeproduksjon via datateknologi, og sats og sideframstilling via fotografiske prosesser i datastyrte fotosettemaskiner og trykkplater av aluminium. Fotografisk sideproduksjon kan erstattes av datamaskinstyrte utskriftsenheter, laserskrivere, uten bruk av film og kjemikalier.
Innskriving kan via bærbare eller stasjonære dataterminaler (PC) og telekommunikasjoner skje hvor som helst. Med stadig bedrede telekommunikasjoner er avstand ikke lenger noe problem. Dette betyr også at riks- eller regionale aviser kan trykkes på flere regionale trykkerier idet enten teksten i spalter eller hele avissider overføres via telekommunikasjonslinjer.
Integrated Services Digital Network (ISDN) er betegnet som 90-årenes telenett, og er en videreutvikling av telefonnettet til et generelt telenett for telefon, høykvalitetslyd, telefax, tekst, data, grafikk, bilder og bildetelefon. Det vil bli innført i to faser; en avsluttet prøvetjeneste i 1993, og regulær drift i 1994 med planlagt tilnærmet landsdekning i 1995/96.
Hittil er det hovedsaklig analoge signaler som har blitt benyttet til overføring av teletjenester. ISDN nytter digital overføring, der signalene blir kodet og sendt gjennom telenettet som firkantimpulser kjennetegnet med tilstandene 0 og 1. På mottakerstedet blir impulsene igjen omgjort til f.eks. lydsignaler og forståelig tale. Fordelene ved digital teknikk er bedret overføringskvalitet for tekst og datakommunikasjon. Digital teknikk gir nærmest støyfrie telefonforbindelser og overføringshastigheten blir høyere for tekst og data, med 64 kbit/s som standard hastighet. Dette betyr f.eks. at en A4-side på telefax overføres på 3-4 sekunder og med bedre kopikvalitet enn nå.
Tjenestene vil omfatte telefoni, telex, teledata, meldingsformidling og dataoverføring samt en rekke tilleggstjenester. For avisene vil de sterkt bedrede telefontjenester, i tillegg til overføring av data, tekst, bilder og hele avissider, ha stor betydning.
Redaksjonell tekst og annonser skrives inn i avisens dataanlegg fra terminaler som kan være i avishuset eller hvor som helst, bare telekommunikasjonslinjen er tilgjengelig. Bilder gjøres egnet for prosessen i fotografiske reproduksjonskameraer via film, eller i stadig økende grad, elektronisk via databasert avlesnings- og utskriftsutstyr – scannere. Mangel på ordinær fotografisk film kan begrense bruk av bilder.
Etter mellomlagring i avisens datasystem blir sats, annonser og bilder sendt til fotosetteren hvor det fotografiske papir blir belyst og fremkalt. Disse papiroriginalene blir deretter montert, brukket om, på særskilte ark til ferdige avissider. Avissidene blir så avfotografert på film og deretter kopiert over på trykkplaten. I stedet for å montere avissidene manuelt ved å klippe og lime, blir det i økende grad vanlig å hente opp tekst og annonser fra dataanlegget og så utføre ombrekkingen direkte på dataskjerm. Når siden er ferdig sendes den til fotosetter som produserer en ferdig sidefilm. De kritiske råvarer i dette ledd er den spesielle fotografiske sidefilm og tilhørende kjemikalier.
Trykkplaten er en tynn aluminiumsplate med en spesiell lysømfintlig hinne. Etter at trykkplaten er fremkalt vil sats og bilder ha overflateegenskaper som er mottakelig for trykkfarge, mens de øvrige deler av trykkplaten opptar mindre mengder fuktighet. Den lette aluminiumsplaten har gjort det mulig å bygge enklere og rimeligere trykkpresser hvor trykkplaten først tilføres fuktighet og deretter trykkfarge. Den innfargede platen overfører så trykket til en gummisylinder som igjen overfører trykkbildet til avispapiret. En slik overføring har to fordeler, trykkplaten slites minimalt av gummiduken og gummidukens mykhet gjør at trykket kan overføres til det noe ujevne og billige avispapir med godt resultat. For trykkprosessen er de kritiske råvarer trykkplater med kjemikalier, trykkfarge og papir.
De ferdige avisene går fra trykkpressen til pakkeriet hvor avisene blir talt opp og pakket i standardpakker for videre transport, eller i spesialpakker for fordeling til transportører eller bud.
Den databaserte tekst- og billedteknikken er utviklet mot helt integrerte prosesser som eliminerer store deler av typografens tidligere manuelle arbeid. Den kreative utformingen er flyttet til dataskjermen der de tradisjonelle yrkesgrenser mellom skrivende og redigerende journalister, og typografene i form av settere eller sidemontører, stadig svekkes. I de fleste aviser går utviklingen mot at man med respekt for hverandres kunnskaper arbeider i team foran dataskjermen.
Den databaserte sats- og sideproduksjonen med bilder inkludert og utskrift på laserbaserte utskriftsenheter har forenklet trykksaks- og avisproduksjonen i sterk grad. Trykksaker og aviser produseres i økende grad av ikke-faglært grafisk personale, og en slik produksjon kan være særlig aktuell i en krisesituasjon.
Det problemet som kan oppstå er selve masseproduksjonen. I sin enkleste form kan denne skje på kopimaskiner hvor spesielt større maskiner har en betydelig produksjonshastighet. Skal derimot flere sider produseres i store opplag er offsetrotasjonspressen nødvendig, selv om man også kan oppnå en betydelig produksjon på arkmaskiner som til vanlig produserer tidsskrifter og bøker. Slike trykkpresser finnes i et stort antall spredt over hele landet. Svært mange av disse trykkeriene har også muligheter til å motta ferdig tekst eller til dels også ferdige sider via telekommunikasjonsutstyr.
En overordnet kritisk faktor er elektrisitet, i det de færreste aviser har eget reserveaggregat. Videre kan selv en kortere svikt eller variasjon i strømtilførselen medføre problemer eller stans i datautstyret. Likeledes kan svikt i televerkets samband begrense nyhetsformidlingen til redaksjonene og forhindre mulighetene til å overføre stoff eller sider til et samarbeidende trykkeri.