10 Administrative og økonomiske konsekvenser
10.1 Administrative konsekvenser
Avisenes beredskapsplaner
Utvalget vil gjøre deltakelse i de statlige beredskapsordningene avhengig av at avisene har utarbeidet en beredskapsplan. Når en avis har utarbeidet en beredskapsplan, skal melding om dette oversendes fylkesmannen. Fylkesmannens beredskapsavdeling har den kompetansen som skal til for å føre tilsyn med beredskapsplanen. Planen bør ajourføres med minst 2 års mellomrom.
Utvalget forutsetter at ordningen trer i kraft innen 1. januar 1998. Dette innebærer at de avisene som da ikke har utarbeidet beredskapsplan, vil falle ut av de eksisterende beredskapsordningene.
Sidestilling av NALs og LLAs medlemsaviser
Utvalget foreslår at både NALs og LLAs medlemsaviser skal sidestilles med hensyn til deltakelse i de statlige beredskapsordningene. Dette må innarbeides i retningslinjene for de ulike ordningene, hhv. av NOE for industriberedskapsregistrene, Den sentrale beredskapsnemda for RPI for utsettelse med frammøte ved mobilisering og Televerket/Direktoratet for sivilt beredskap for VPT-ordningen.
Utvalget vil peke på at dette ikke innebærer noen vesentlig endring i forhold til dagens praksis, siden utvalgets undersøkelser viser at en rekke av LLAs medlemsaviser allerede er registrert i disse ordningene i flere fylker. Utvalget vil minne om at Den sentrale beredskapsnemda for RPI allerede har stilt seg positiv til et slikt forslag mht. ordningen med utsettelse med frammøte ved mobilisering. Størrelsen på dagens kvoter for utsettelse med frammøte ved mobilisering er tilstrekkelig til at LLAs medlemsaviser kan inkluderes uten at det er behov for en økning av kvotene.
Registrering av hele avisbedriften i industriberedskapsregistrene
Utvalget foreslår at både avisenes redaksjonelle del og trykkeridelen i avisene blir registrert som én enhet i industriberedskapsregistrene. Endringen må innarbeides av NOE i retningslinjene for de regionale industriberedskapsregistrene.
Fylkesmennene må etablere en rutine for å innhente nødvendige opplysninger om aviser/trykkerier som trykker aviser, slik at opplysninger om skifte av trykkeriforbindelse blir fanget opp ved revisjon.
Utvalget er kjent med at NOE arbeider med en sammenslåing av det sentrale og de regionale industriberedskapsregistrene, og at dette vil kunne føre til strengere krav til registrering i det felles registeret som vurderes opprettet. Utvalget vil minne om viktigheten av at dagspressen får prioritert tilgang på ressurser i krig, og at det derfor vil være viktig å beholde avisene også i det nye registeret.
Sammenslåing av kvotene for utsettelse med frammøte ved mobilisering
Utsettelse med frammøte ved mobilisering for avisenes nøkkelpersonell gis idag på to ulike kvoter, hhv. for redaksjonelt personell av Statsministerens kontor og for trykkeripersonell av NOE. Utvalget foreslår at disse kvotene samles i NOE.
Søknad om utsettelse med frammøte ved mobilisering
Utvalgets forslag om utvidelse av grunnlaget for å søke utsettelse med frammøte til også å gjelde EDB-personell som ikke er tilsatt i avisbedriften, må innarbeides i retningslinjene for denne ordningen. Forslaget vil kun være aktuelt for et mindretall av avisene, og forutsetter ingen økning i dagens kvoter.
Overvåkning av pressestøtten og avisenes økonomiske situasjon
Utvalget foreslår at Kulturdepartementet i samarbeid med pressens organisasjoner overvåker pressestøtten i en krigssituasjon, og at produksjonstilskuddet stanses når støtten begynner å virke konkurransevridende.
Dersom en langvarig beredskapssituasjon inntreffer og får negativ effekt på avisenes økonomi, må Kulturdepartementet i samarbeid med pressens organisasjoner løpende vurdere utviklingen med tanke på å iverksette støtteordningen med refusjon av 1/3 av avisenes kostnader ved papirinnkjøp. Dersom denne ordningen trer i kraft, skal fylkesmannen forestå refusjonen overfor avisene.
Utarbeidelse av beredskapsplan i avisene
Det er usikkert hvor mye arbeid det vil kreve å utarbeide en beredskapsplan i den enkelte avis. De store avisene vil ha behov for en mer omfattende beredskapsplan enn de mindre avisene. Det understrekes imidlertid at utarbeidelse av en beredskapsplan i hovedsak er et engangsarbeid, og at ajourføringen av beredskapsplanen hvert annet år ikke vil kreve særlige ressurser.
Utvalget vil dessuten peke på muligheten for reduserte økonomiske tap på grunn av større driftssikkerhet dersom brann eller større ulykker i driften skulle inntreffe. Det vil også kunne åpne for forhandlinger om reduserte forsikringspremier dersom avisen har gode og systematiske planer for å møte uønskede hendelser i fred og krig.
10.2 Økonomiske konsekvenser
Prosjekt for iverksettelse av beredskapsarbeid i avisene
Utvalget foreslår at det bevilges 800 000 kr. over en periode på 1 1/2 år til opprettelse av et prosjekt for utarbeidelse av en mal for beredskapsplan, og iverksettelse av beredskapsarbeid i avisene. Beregningen er basert på en heldagsstilling med tillegg av sosiale utgifter samt reise- og kursvirksomhet overfor avisene. Utvalget foreslår at Kulturdepartementet dekker disse utgiftene. I tillegg forutsettes det at NAL og LLA engasjerer seg i prosjektet gjennom å stille kontorplass og -utstyr til disposisjon.
Reetableringsfond for aviser
Kulturdepartementet og avisenes bransjeorganisasjoner skal overvåke pressestøtten i en krigssituasjon. Produksjonstilskuddet stanses når støtten begynner å virke konkurransevridende. Utvalget foreslår at det da opprettes et reetableringsfond for avisene. Til dette fondet avsettes det et årlig beløp som minimum tilsvarer nivået for produksjonstilskuddet i 1994 (ca. 200 mill. kr.). Midlene skal brukes til reetablering av aviser som har vært nødt til å innstille driften i krigssituasjon. Forslaget innebærer ingen økonomiske bevilgninger utover det som idag bevilges til pressestøtte.
Støtte til kjøp av avispapir
Utvalget foreslår at det etableres en støtteordning for kjøp av avispapir i en krigssituasjon. Støtten skal dekke inntil 1/3 av kostnadene ved avisenes ordinære papirforbruk i fred. Det årlige papirforbruket i dagspressen er på ca. 150 000 tonn. Dette representerer en total innkjøpskostnad for dagspressen på omlag 570 mill. kr. i 1993. Utvalget kostnadsberegner dermed et slikt tiltak til maksimum 190 mill. kroner pr. år. Tiltaket vil kun omfatte de avisene som har utarbeidet beredskapsplan. Da pressestøtten tilligger Kulturdepartementet (KD), er det naturlig at støtte til kjøp av avispapir blir lagt til KDs budsjett.
Utarbeidelse av beredskapsplan i avisene
Det er usikkert hvor mye utarbeidelse av en beredskapsplan vil koste den enkelte bedrift økonomisk. Det utelukkes ikke at avisenes gjennomgang av dagens sikkerhetsopplegg vil avsløre behov for økonomiske investeringer på enkelte områder.
Utvalget vil imidlertid ikke gjøre økonomiske investeringer som et ledd i beredskapsplanleggingen, til et krav overfor avisene. Det må være opp til den enkelte avis å avgjøre i hvilken grad man ønsker å følge opp de behov som avdekkes.