5 Medier i krise og krig
I dette kapitlet vurderes de to krisetypene beskrevet i kapittel 2 ut fra et presseperspektiv. Kapitlet gir en beskrivelse av de antatte utfordringer som dagspressen vil stå overfor, både i form av ytre påvirkninger og pressens muligheter for fortsatt produksjon. Kap. 5.1 behandler dagspressen i kriser i fred. Kap. 5.2 fokuserer på medienes betydning i sikkerhetspolitiske kriser og krig, mens kap. 5.3 ser nærmere på dagspressens vilkår under slike forhold.
5.1 Dagspressen og kriser i fred
Avisproduksjon kan grovt deles i to: den journalistiske produksjon og den materielle avisproduksjon. Avhengigheten mellom de to produksjoner er absolutt. Det innebærer at forstyrrelser i den ene produksjonen automatisk gir utslag i den andre.
I kapittel 2.2 defineres kriser i fred som ...ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. Dette er situasjoner som direkte eller indirekte innvirker på avisenes mulighet til fortsatt produksjon. I denne type kriser vil ikke dagspressens rolle og funksjon som informasjonsformidler bli endret.
Med kriser i fred siktes det til større naturkatastrofer, der aviser kan få produksjonsvansker på grunn av forstyrrelser i tilgang på energi, vann og andre produksjonsfaktorer. Begrenset tilgang på produksjonsfaktorer kan også skje som følge av internasjonale eller europeiske forsyningskriser.
Naturkatastrofer vil neppe kunne influere dramatisk på dagspressen sett under ett. Derimot vil flom, ras, orkan, eksplosjoner, storbrann, sammenbrudd i elektrisitetsforsyningen, trafikkulykker etc. kunne få følger for avisproduksjonen lokalt. Som eksempel kan nevnes Vassdalsulykken, hvor den store trafikkbelastningen på telekommunikasjonssambandet i nord førte til sammenbrudd. I vedlegg 2 til innstillingen omtales også de virkningene som orkanen på Nord-Vestlandet hadde for den lokale avisproduksjonen. Alternative produksjonsmetoder er ofte meget begrenset innen ett og samme avishus, i tillegg til at delproduksjon i andre avisbedrifter har sin begrensning i format og pressekonfigurasjon.
Dagspressens avhengighet av transporttjenester vil være et av de mest sårbare punktene i en krise i fred. Transporten består i fremføring av råvarer til produksjonsstedet, og deretter distribusjonen av avisen ut til forbruker. For de større avisene i landet innebærer dette en årlig transportmasse på 6 000 – 10 000 tonn og mer. Transportmassen er spredt på avisens dekningsområde, og foregår på landsbasis med bil, tog, båt og fly.
Det er i Nærings- og energidepartementet (NOE) utarbeidet et opplegg for rasjonering av drivstoff under kriser i fred. Opplegget er delt i tre faser; sparekampanje, restriksjoner og i siste instans rasjonering. Hvis deler av eller hele dette opplegget blir iverksatt, vil dagspressens behov for transporttjenester bli rammet på lik linje med annen næringslivsvirksomhet. Dette vil både kunne ramme tilgangen på produksjonsfaktorer og distribusjon av det ferdige produkt.
Norges tilknytning til det internasjonale energibyrået International Energy Agency (IEA) påfører Norge leveranseforpliktelser overfor andre medlemsland, også i situasjoner der forsyningene til Norge ikke er direkte berørt.
Utvalget vil peke på at en forsyningskrise på drivstoffsiden kan få alvorlige følger for transport av innsatsfaktorer og distribusjon av det ferdige produkt.
Dagspressen er avhengig av importerte råstoffer fra forskjellige land i avisproduksjonen. Hovedproduktene i den materielle avisfremstillingen er papir, trykkfarge, rengjøringsmidler (petroleumsbaserte), film, fotokjemikalier, fotopapir, trykkplater, rekvisita og reservedeler. Stort sett er denne avhengigheten knyttet til vest-europeiske land. Ferdigprodukter fra disse land er til en viss grad avhengige av råvarer fra andre verdensdeler. Norsk dagspresse vil i krisetilfelle kunne få dekket deler av sitt behov innen Skandinavia.
Utvalget anser imidlertid sannsynligheten for at en handelskrise skal ha vesentlig innvirkning på avisenes mulighet til fortsatt produksjon som svært lav. Det er i denne sammenheng tale om handelsvarer som ikke kan sies å være av strategisk betydning, og det er derfor lite sannsynlig at disse innsatsfaktorene som sådan skal bli gjenstand for noen salgsrestriksjoner. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen som råder i Europa, er det i tillegg lite sannsynlig at Norge kan bli utsatt for noen form for handelsblokade fra resten av Europa. Utvalget støtter seg her til de vurderinger som fremkommer i St.melding nr. 24 (1992-93) om liten sannsynlighet for en handelsmessig avskjæring av Norge i krisesituasjoner i fred.
Det er inngått en krisehandelsavtale mellom Norge og Sverige om leveranser av svart trykkfarge til avisproduksjon (kap.6.2.4) under internasjonale krisesituasjoner og krig. Dette innebærer at trykkfargeforsyningene til norske aviser må ansees å være pålitelige hvis krisesituasjoner skulle oppstå.
Dagspressen har et stort behov for teletjenester, både som mottaker av informasjon til avisstoff og i forbindelse med den tekniske produksjon av avisen. Store deler av informasjonsstrømmen går gjennom telenettet. Telenettet består bl.a. av telefonlinjer, radiosamband, fjernsynsnettet, datanett og diverse satelittsambandssystemer.
Moderne telekommunikasjon, spesielt satelittkommunikasjon, har relativt høy sårbarhet. Ugunstige værforhold er ikke spesielt problematisk, men en fiende vil gjennom enkle mottiltak lett kunne sette hele eller deler av dette systemet ut av spill. Dette vil berøre avisenes muligheter både til å motta informasjon og å distribuere det ferdige avisoppsettet til trykkested via satelitt. Samferdselsdepartementet har fastsatt bestemmelser for bruk av sperreutstyr for å forhindre blokkering av automatiske telefonsentraler under beredskap og krig, og eventuelle andre katastrofeartede situasjoner (jfr. kap. 6.1.4.3). Dagspressen er en del av denne beredskapsordningen, og vil bli unntatt fra utkobling dersom en katastrofeartet situasjon skulle oppstå. Televerket registrerer årlig abonnentene som skal unntas fra utkobling.
5.1.1 Sammendrag
Utvalget har pekt på de viktigste ytre faktorene som i negativ retning kan innvirke på dagspressens muligheter til å utgi avis i fredstid. Av de uønskede hendelser som kan inntreffe vil trolig en drivstoffkrise ramme avisene sterkest. Uvær vil lokalt/regionalt også kunne skape problemer mht. avisproduksjon for kortere eller lengre tid. Spesielt gjelder dette brudd i strøm- og vannforsyningen. I tillegg til de faktorene som er nevnt ovenfor, kan det også oppstå skader på produksjonsanlegget som følge av brann osv.
I kap.8.1 behandles utvalgets undersøkelse som viser at dagspressen generelt har gjort få forberedelser for å kunne møte uønskede hendelser i fred på en planmessig måte. Utvalget vil framheve betydningen av at avisene gjennom beredskapsplanlegging kan minske mulighetene for forstyrrelser i driften både i fred og krig.
5.2 Medienes betydning i sikkerhetspolitiske kriser og krig
Vi kjenner i relativt liten grad til hvordan moderne krigshandlinger kan påvirke et industrialisert og teknologisk avhengig samfunn som vårt. Det nærmeste vi kan komme er trolig de erfaringene som er gjort i Israel, men heller ikke her har man hatt omfattende krigshandlinger på eget territorium, og ressurstilgangen fra resten av verden har vært rimelig god. Når det gjelder virkninger av høyteknologiske våpen, ga Falklandskrigen og Gulfkrigen en del erfaring, men den er bare overførbar til våre forhold i begrenset grad. Under kuppet i Romania i desember 1990, kuppforsøket i Sovjetunionen i august 1991 og frigjøringen av de baltiske stater, så vi eksempler på medias mulige rolle i sikkerhetspolitiske kriser/krigsliknende situasjoner.
Vår egen erfaring under okkupasjonen i 1940-45 gir oss også en forståelse for de utfordringer og muligheter man vil stå overfor, men det er tvilsomt hvor overførbare disse erfaringene er inn i dagens forhold. Medietilbud og mediebruk er kraftig endret, og menneskenes avhengighet av høyteknologi med lave toleransegrenser for forstyrrelser har økt betydelig. Norge er forpliktet på en rekke internasjonale avtaler, f.eks innen energisektoren gjennom medlemsskapet i International Energy Agency (IEA). Dette vil i noen grad begrense vår handlefrihet i disposisjonen av ressurser.
I et hvert framtidig krigsscenario vil vi stå overfor muligheten av at en eller flere parter bruker masseødeleggelsesvåpen (ABC-våpen). Dette vil ha uoverskuelige virkninger på all menneskelig aktivitet (og annen biologisk aktivitet). Moderne krig utkjempes med høy hastighet, og vi kan i verste fall snakke om minutter fra normaltilstand til en totalødeleggende katastrofe.
Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen som oppsto som følge av omveltningene i Øst-Europa på slutten av 80-tallet, har skapt gode forutsetninger for en positiv utvikling av europeiske sikkerhetspolitiske forhold. Imidlertid viser uroen i det tidligere Sovjetunionen og på Balkan at det i dagens Europa fremdeles er et konfliktpotensiale som kan utløse krig eller krigsliknende tilstander.
Dagens Europa kan også stå overfor trusler vi i dag bare aner konturene av. Spredningen av kjernefysisk teknologi, radioaktivt nedfall, spaltbart materiale og kunnskap om produkter til andre masseødeleggelsesvåpen kan føre til at vi vil stå overfor trusler fra andre geografiske områder. Vi kan heller ikke se bort fra at et historisk, eventuelt også fundamentalistisk religiøst nag til Europa kan danne utgangspunkt for nye trusler.
Det antas at en krigssituasjon i Norge bare vil oppstå som et ledd i en spent internasjonal situasjon der ikke bare vi, men størstedelen av Europa står overfor en trussel. En konsekvens av dette er at tilgang på råvarer og andre innsatsfaktorer kan bli redusert, selv om det er vanskelig å anslå i hvilken grad dette vil skje. St.melding nr. 24 (1992-93) sier imidlertid at det idag er lite trolig at landet vil oppleve en total handelsmessig avskjæring fra utlandet. En viss tilgang på importerte råvarer til avisproduksjon må derfor kunne påregnes. Forøvrig vises det til diskusjonen omkring dette i kap. 8.2.
Ved konvensjonell krigføring i Norge eller Norges nærhet vil informasjonsgiver stå overfor store utfordringer. Den sterke forbrukerorienteringen mot etermedia gjør det likevel mulig å gi informasjon løpende til hele befolkningen så lenge folk har strøm eller batterier til radioene.
Hurtigheten i moderne krigføring gjør det også nødvendig å nå publikum meget raskt. Høy overlevelsesgrad kan henge sammen med hvor mange minutter det går fra en trussel oppstår til befolkningen i store områder er varslet. Det er innlysende at aviser på dette stadium har utspilt sin rolle, men dersom publikum på forhånd har fått veiledning i avisene vil det kunne bidra til høy overlevelsesgrad.
Skulle det bli brukt ABC-våpen i krigføringen vil informasjon bli gitt via etermedia. Aviser vil her være uaktuelle også på grunn av den store aktivitet som må til for å få mediet ut til forbruker. Hastighet og arbeidskraftintensitet tilsier at informasjonsgiver (staten og/eller NATO) først og fremst vil satse på informasjonstiltak rettet mot etermedia. Omfattende økonomisk satsing på å istandsette aviser til å kunne fungere over lengre krigstid vil trolig gi lite utbytte i forhold til kostnad.
5.3 Dagspressen i sikkerhetspolitiske kriser og krig
Formålet med kap. 5.3 er å forsøke å beskrive den virkelighet dagspressen som informasjonsgiver vil befinne seg i ved en sikkerhetspolitisk krise/krigssituasjon. I tillegg følger en summarisk gjennomgang av tilgangen på materielle innsatsfaktorer i avisproduksjonen. Diskusjonen omkring tilgangen på innsatsfaktorer er gitt en mer inngående behandling i utredningens kap. 8.2. Beskrivelsen som følger er ikke en gjennomarbeidet analyse over de spørsmål som knytter seg til en slik situasjon. Den er et forsøk på å skissere en mulig opplevelse av den virkelighet avisene kan komme til å stå overfor.
Dagspressen vil i en krigssituasjon bli utsatt for tilstander som i visse fall er lik de som er beskrevet for en fredsmessig forsyningskrise. Forskjellen vil antakelig bestå i at krisen vil føles sterkere fra avisenes side. I sikkerhetspolitiske kriser og krig vil dagspressens muligheter for normal produksjon raskt kunne bli begrenset. Mobilisering av personell til totalforsvaret vil til tross for fritaksordningen tappe ressurser både når det gjelder tilgang på råvarer, transport, journalistisk arbeid, produksjon og distribusjon. Utvalget antar også at etermedia i akutte krisesituasjoner vil spille en stadig sterkere rolle som informasjonsformidler på grunn av hurtighet og enklere distribusjon fram til publikum. Samtidig viser erfaringer at publikums forbruk av aviser vil være på et svært høyt nivå.
Som medium har avisene en styrke framfor etermedia ved at den informasjon som blir gitt er tilstede i hjemmet også etter at avisen er lest. Avisene kan her ha en sentral pedagogisk funksjon i å høyne den sivile beredskap ved å lære folk å beskytte sine hjem mot ABC-våpen (jfr. det israelske sivilforsvarets tape- og plastaksjon under Golfkrigen), bygge improviserte tilfluktsrom, konservering av matvarer m.v.
5.3.1 Endret mediesituasjon
Mediesituasjonen har endret seg kraftig i Norge siden sist landet var i krig. Selv om vi er et av verdens mest avislesende folk, så har etermedia fått en stadig større betydning som informasjonsformidler. Med det utstyr som i dag er utviklet er det mulig å sende radio og dels fjernsyn med relativt enkelt bærbart utstyr. Den kraftige utbyggingen av satelittfjernsyn, og derav muligheten til å kunne ta inn de store internasjonale nyhetskanalene, gir selv den minste lokalavis – og den enkelte forbruker – muligheten til å motta internasjonale nyheter og kommentarer. Energibehov og personellbehov er lave, og forutsatt at det er sendemuligheter over link, linje og/eller satelitt vil man kunne nå fram til publikum.
Vi skal ikke se bort fra at publikum, ved kriser i vårt eget område, kritisk vil vurdere informasjon fra nasjonale medier opp mot det de hører i internasjonale media. Erfaringer tilsier at publikum i slike situasjoner vil ha mest tiltro til det medium som har høyest krisemaksimering.
5.3.2 Avisproduksjon i en krigssituasjon
I kap.4 Avisproduksjon i den norske dagspresse, er det beskrevet hvordan den teknologiske utvikling har gitt muligheter og skapt begrensninger for avisproduksjon i krigstid. Begrensningene har sin bakgrunn i:
store energibehov/energimangel
store personellbehov/mannskap blir mobilisert
mangel på innsatsfaktorer/produksjon og transport
fintfølende utstyr/vanskelig med reservedeler
stort kapitalbehov/bortfall av inntekter
Avisbedriftenes tekniske produksjonsapparat er lite mobilt, dvs. at presseinstallasjon og pakkeri under enhver omstendighet må basere seg på å forbli på sin geografiske plass i krig. Selv om avisene altså trolig relativt raskt vil måtte stoppe sin stedlige produksjon hvis en alvorlig krigssituasjon skulle oppstå, vil det være mulig å bygge opp nettverk basert på telefax, PC-basert layout og fjerntrykking i alternative trykkerier, selv i en situasjon der deler av landet er okkupert. Noen av de mindre avisene leietrykker i andre trykkerier, og mulighet for leietrykk i alternative trykkerier er stor.
I tillegg til eventuelle krigshandlinger vil avisene under krise- og krigssituasjoner bli påvirket av to hovedfaktorer: utviklingen i det internasjonale markedet og iverksettingen av eventuelle statlige beredskapstiltak.
Utviklingen i markedet vil sannsynligvis innebære redusert tilgang på innsatsfaktorer til avisproduksjonen ved at markedet ikke kan forsyne kundene i takt med etterspørselen. Det er vanskelig å anslå hvor lang tid det tar før denne situasjonen vil arte seg kritisk for dagspressen. Det er imidlertid grunn til å tro at markedet vil fange opp krisesignaler på et tidlig tidspunkt, og at dette muliggjør en planlegging som kan styrke forsyningssituasjonen dersom forholdene forverrer seg. I denne forbindelse viser imidlertid utvalget til St.melding nr. 24 (1992-93) hvor det hevdes følgende: Mens det i tidligere planleggingsgrunnlag for det sivile beredskap har vært lagt til grunn at man skal se bort fra mulig import, er det idag lite sannsynlig at man vil kunne avskjære Norge – eller Vest-Europa – fra forsyninger utenfra
Tilgangen på avispapir forventes ikke å bli problematisk, siden landet er selvforsynt med dette produktet. Trykkfargeproduksjonen i Norge er avhengig av importerte råvarer, men krisehandelsavtalen mellom Norge og Sverige vil totalt sett trolig sikre en tilstrekkelig tilgang av ressurser på dette området. Fotomateriell og trykkplater importeres i sin helhet, og det er for disse varenes del at forsyningssituasjonen vil kunne bli vanskeligst. I kap. 8.2 drøftes markedssituasjonen for de enkelte hovedinnsatsfaktorer til avisproduksjonen i krise og krig.
Avisene forventes å oppleve et inntektstap som følge av at annonsemengden vil minke, og likviditetsproblemer kan også ventes å oppstå som følge av andre faktorer. Dette vil raskt kunne få negative virkninger for avisenes mulighet til fortsatt produksjon.
5.3.3 Konsekvenser ved iverksettelse av statlige beredskapstiltak
I en sikkerhetspolitisk krise/krigssituasjon vil Regjeringen kunne iverksette tiltak fra Sivil hovedomleggingsplan. Dette er en samling av forberedte tiltak som skal sette landet i stand til å møte en eventuell krigssituasjon. Iverksetting av statlige beredskapstiltak vil berøre avisene på flere områder. Et av tiltakene omhandler Regjeringens mulighet til å ta kontroll over samfunnets ressurser. De viktigste områdene for avisene i denne sammenheng er regulering av omsetning av innsatsfaktorer, arbeidskraft, transport/drivstoff og elektrisitetsforsyning.
De fleste aviser og trykkerier som trykker aviser er registrert i de regionale industriberedskapsregistrene. Dermed vil avisene bli prioritert ved kjøp av innsatsfaktorer og tjenester på de ovennevnte områdene, i forhold til bedrifter som ikke er registrert. Det er vanskelig å si konkret hvilke konsekvenser dette vil ha for avisene. Utgangspunktet for at beredskapstiltak på denne sektoren skal bli iverksatt, vil trolig være at det allerede har oppstått en knapphet på viktige innsatsfaktorer. Det kan derfor bli nødvendig å regulere fordelingen av knappe ressurser mellom avisene.
Den statlige målsettingen for avisproduksjon i krig har hittil vært at alle aviser skal kunne opprettholde driften i minst tre måneder med visse begrensninger, bl.a. i volumet. Utvalget viser her til drøftingen av denne målsettingen i kap. 9, hvor utvalget fremmer forslag til nye mål for denne delen av presseberedskapen.
Avisene må forvente å miste arbeidskraft som følge av en eventuell mobilisering av Forsvarets og Sivilforsvarets styrker. For å bøte på dette er avisene med i to beredskapsordninger. NAL-avisene har anledning til å søke om utsettelse med frammøte ved mobilisering. Dette innebærer at den enkelte avis kan søke nøkkelpersonell fritatt fra frammøte de første 30 dagene etter at mobiliseringsordre er gitt. I tillegg registrerer fylkesarbeidskontorene behovet for tilleggsarbeidskraft etter en eventuell mobilisering. Gjennom denne ordningen vil avisene som er registrert i de regionale industriberedskapsregistrene kunne be om ytterligere personell i tillegg til de som har fått utsettelse med frammøte. For aviser som er inkludert i disse to beredskapsordningene vil tap av arbeidskraft som følge av mobilisering trolig ikke medføre avgjørende problemer for fortsatt drift i avisen.
I avisene vil det i tillegg alltid være et antall medarbeidere som grunnet alder ikke vil bli innkalt til mobilisering, og som dermed kan fortsette i sitt ordinære arbeid. Tatt i betraktning at avisene i denne situasjonen trolig vil gi ut et redusert produkt som følge av knapphet på ressurser, vil tapet av arbeidskraft neppe få alvorlige konsekvenser med de kompensasjonsordningene det her er lagt opp til.
Et av avisenes store problem, og det de kanskje først vil møte, er transport av råvarer fram til avisenes produksjonssted. Det neste problemet vil bli å få transportert det ferdige produktet frem til forbruker. Personell vil kunne være mobiliseringsdisponert til andre oppgaver. Det samme vil være tilfellet for transportmidler. Skulle man ha sikret seg på alle disse områder er det ikke sikkert at man har drivstoff til å distribuere avisene.
Drivstoff forventes å bli mangelvare på et tidlig tidspunkt i en krise. Det er i NOE utarbeidet et opplegg for rasjonering av drivstoff som kan iverksettes ved behov, også i fredstid. Hvis en sikkerhetspolitisk krise inntrer, vil trolig oljemarkedet raskt reagere på en måte som vil gjøre det nødvendig å innføre en form for begrensning av salg av drivstoff/petroleumsprodukter.
Norske aviser disponerer en større bilpark dominert av mindre kjøretøyer. I en tidlig fase av utviklingen er det særlig større kjøretøyer som vil bli rekvirert av statlige myndigheter. I denne perioden ventes ikke avisene å bli spesielt berørt, forutsatt at transport av papir og andre innsatsfaktorer til avisene kan gå som normalt. Hvis krisen forverrer seg, vil imidlertid alle kjøretøyer i utgangspunktet kunne rekvireres av Forsvaret eller Sivilforsvaret. For kjøretøyer som ikke blir rekvirert, vil det bli innført registreringsplikt. For de av avisenes kjøretøy som i en beredskapssituasjon eventuelt ikke blir rekvirert, skal det innhentes en kjøretillatelse fra det lokale transportkontoret. Kjøretillatelsen gir rett til en rasjoneringsbok for tildeling av drivstoff. Drivstoff kan kun tildeles i den utstrekning det er å oppdrive, og forutsetter at virksomheten er prioritert for tildeling.
Det er vanskelig å si hvor hardt samordning av transporttjenestene og drivstoffrasjonering vil ramme avisene. Det er trolig slik at i en tidlig fase av krise vil virkningene ikke være så store, men ved full iverksetting av begge typer tiltak vil dette kunne gå ut over driften og distribusjonen. Det er imidlertid vanskelig for avisene å planlegge for å unngå virkningene av en slik situasjon, da de her vil være prisgitt ytre faktorer som de ikke har herredømme over.
5.3.4 Aviser som sabotasjemål
Forsøk på å skaffe kontroll over eller å påvirke informasjonsstrømmen vil være viktig for potensielle fiender. Aviser bli dermed et mulig sabotasje- og angrepsmål i krise- og krigssituasjoner. Gjennom sikringstiltak bør avisene forberede seg på dette allerede i fredstid. Denne beredskapsplanleggingen har egenverdi også under normale forhold. Ansvaret for krise- og krigsplanlegging ligger på ledelsen i den enkelte avis, og må være klart presisert i bedriftens interne organisasjonsplan.
Adgangskontroll og tiltak mot ulovlig inntrengning bør bygge på en analyse av de risiki og konsekvenser som ledelsen mener gjelder for avisen. Analysen bør ta hensyn til kostnadene ved de tiltak som det er ønskelig å gjennomføre, og til det forhold at aviser i sin funksjon ønsker god kontakt med befolkningen og det omliggende miljø.
Områdesikring vil avhenge av avisens beliggenhet. Et frittliggende avishus krever andre sikringstiltak i form av gjerder, portarrangementer, belysning mv. enn avishus beliggende i bymiljø med offentlig gategrunn og trafikk.
Forskrift om internkontroll stiller krav til sikkerhetsarbeidet i avisene. Bedriftsbrannvern, førstehjelpspersonell og verneombud kan hver på sin måte bidra til økt sikkerhet.
Datasikkerhet er et vesentlig område for avisene, og omfatter hele området fra back-up for maskiner og programmer til datakriminalitet og elektromagnetiske impulser.
Enkelte aviser har allerede et rimelig godt sikkerhetsopplegg, noe som foruten sikkerhet for personalet, utstyr og bygninger, gir ikke ubetydelige besparelser i forsikringskostnader. Disse avisene har også den fordel at de ved krise og krig allerede har et sikkerhetsapparat som lett kan bygges ut til det omfang situasjonen måtte kreve.
Elektrisitetsforsyning og telekommunikasjon vil også være et sannsynlig sabotasjemål i en krisesituasjon. For avisene vil det være viktig å ha tilgang på reservestrøm. Avisproduksjonens stadig stigende avhengighet av EDB vil gjøre avisene sårbare dersom strømforsyningen skulle stanse eller anlegget bli forstyrret av andre årsaker. Et nødstrømsaggregat vil være et viktig supplement til den ordinære kraftforsyningen. Nødstrøm vil likevel ikke kunne erstatte den ordinære strømforsyningen som trengs til drift av trykkpressene.
5.3.5 Sammendrag
I en krise/førkrigssituasjon vil avisene kunne være et sentralt medium for informasjon og oppbygning av motivasjon for personlig sivil beredskap i befolkningen. Med vår høye avisavhengighet vil kanskje særlig den lokale og regionale avis være et viktig trygghetsskapende medium.
Det knytter seg usikkerhet mht. muligheten for å opprettholde ordinær avisproduksjon under kriser og krig. Det må imidlertid kunne påregnes en viss import av innsatsfaktorer til avisproduksjon. I særlige tilfeller vil alternative produksjons- og distribusjonsmetoder være en løsning.
Beredskapsforberedelser utført i den enkelte avis er en forutsetning for en tilfredsstillende håndtering av kriser i fred og krig. Den enkelte bedrifts funksjonsmuligheter i krig avhenger også av samfunnets evne til å organisere de nødvendige tjenester.
For å være forberedt på å møte en krise/krigssituasjon er det nødvendig at avisene har utarbeidet egne beredskapsplaner. Beredskapsplanene må kunne fungere som et praktisk hjelpemiddel i en krisesituasjon.
Dagspressens beredskapstiltak i fred vil være et samspill mellom hver enkelt avis, den samlede norske dagspresse, fylkesmennene og statens organer med regjeringen som øverste instans.