3 Lønnsutviklingen i senere år

• Gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper fra 1992 til 1993 er anslått til 2,9 prosent.

  For arbeidergrupper er årslønnsveksten beregnet til 2,4 prosent for industriarbeidere, 2,7 prosent for arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet, 1,9 prosent i landtransport og 1,7 prosent i hotell og restaurantvirksomhet.

  For funksjonærgrupper er årslønnsveksten beregnet til 3,7 prosent for funksjonærer i NHO-bedrifter. I forretnings- og sparebanker og forretningsmessig tjenesteyting er anslaget henholdsvis 3,6 og 3,9 prosent. I forsikringsvirksomhet er årslønnsveksten beregnet til 3,4 prosent og i varehandelen til 3,2 prosent.

  I det offentlige er lønnsveksten fra 1992 til 1993 anslått til 2,6 prosent i staten og 2,5 prosent i kommunene.

  Lønnsveksten for enkelte grupper er påvirket av endringer i aldersstrukturen.

  I følge tall fra nasjonalregnskapet økte lønn pr. normalårsverk med 2,7 prosent for fastlands-Norge fra 1992 til 1993. Etter konkurransetype var lønnsveksten i utekonkurrerende næringer 2,6 prosent, i hjemmekonkurrerende næringer 3,4 prosent og i skjermet sektor inklusive offentlig forvaltning 2,7 prosent.

  Overhenget til 1994 for alle grupper sett under ett, er anslått til 1,2 prosent eller 0,2 prosentpoeng høyere enn overhenget til 1993. I staten er overhenget til 1994 anslått til 0,9 prosent og i kommunene til 1,25 prosent. For funksjonærer i NHO-bedrifter er anslaget 1,5 prosent, for forretningsmessig tjenesteyting 1,7 prosent og for forretnings- og sparebanker 1,4 prosent. For arbeidere i NHO-bedrifter er anslaget 1,2 prosent.

3.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

I Beregningsutvalgets rapport fra januar i år (NOU 1994:5), ble det lagt fram en del statistikk og beregninger over lønnsutviklingen fra 1992 til 1993 og dessuten anslag på overhenget til 1994 for ulike grupper. I denne rapporten gis det en ajourført oversikt over lønnsutviklingen fra 1992 til 1993 og overhenget til 1994. Lønnsoppgjøret i 1994 er stort sett ferdig. Utvalget gir en oversikt over lønnstilleggene i 1994 for endel grupper.

Beregningene bygger i hovedsak på prinsipper og forutsetninger som utvalget har lagt til grunn i de siste rapportene. Utvalget understreker at en med dette ikke har tatt standpunkt til eventuelle andre prinsipper som partene måtte ønske å legge til grunn under forhandlinger.

Grunnlaget for beregning av årslønn 1

For de aller fleste grupper av lønnstakere innhentes det nå lønnsstatistikk. Det kan være noe ulik dekningsgrad for de enkelte næringene, og til dels brukes forskjellige lønnsbegrep. I lønnsstatistikken er også tatt med lønnstakere som ikke omfattes av tariffoppgjørene. Videre innhentes statistikken på forskjellige tidspunkter. For lønnsutviklingen for arbeidere i NHO-bedrifter gis det oppgaver for hvert kvartal. Dessuten beregnes årsgjennomsnitt. Andre grupper har stort sett ett tellingstidspunkt i året, for de fleste 1. september eller 1. oktober. Disse ulike forholdene bør en være oppmerksom på ved sammenlikning mellom lønnstakergruppene. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a ha sammenheng med lavlønnsprofil ved tariffoppgjørene og med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks alder, utdanning og endringer i andelen menn/kvinner).

Med årslønn for en lønnstakergruppe menes gjennomsnittlig årslønn for arbeidstakere som utfører et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid.

Beregningene av årslønnsvekst er ført fram til 1993 og gjengis i tabell 3a. De bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. I tabell 3a presenteres også beregnet gjennomsnittlig årslønn i kroner for hver gruppe i 1993.

Tabell 3a bygger som hovedregel på statistikk for heltidsansatte. Bare for arbeidere i LO/NHO-området er deltidsansatte inkludert. I enkelte av de andre områdene tabellen dekker, står imidlertid deltidsansatte for en stor del av årsverkene. I kommunal- og fylkeskommunal virksomhet (ekskl. skolesektoren) antas det at om lag 1/3 av årsverkene blir utført av ansatte på deltid og i varehandelen om lag 1/5.

Dersom lønnsutviklingen for deltidsansatte i et område avviker fra utviklingen for heltidsansatte, vil lønnsveksten for heltidsansatte og deltidsansatte sett under ett, være en annen enn tabellen viser. Med lavere lønnsnivå regnet pr. timeverk for deltidsansatte enn for heltidsansatte, som er det normale, vil en øking i andelen av årsverkene utført av deltidsansatte trekke lønnsveksten ned for et område. På den annen side har lavlønnstillegg ved lønnsoppgjørene som regel kommet en stor del av de deltidsansatte til gode. Når det gjelder lønnsutviklingen for deltidsansatte, vises det til vedlegg III.

Tabell 3a er videre basert på oppgaver over time- eller månedsfortjenesten eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Dette innebærer at lønnstillegg som kan ha bakgrunn i spesielle forhold i en bransje – eksempelvis skifttillegg og ulempetillegg – er med i tallene.

Metoder for beregning av årslønn

Utgangspunktet for beregningene er gjennomsnittlig årslønn og årslønnsutvikling for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk. Ved beregningen forutsettes det at det gis en godtgjørelse for ferie- og sjukefravær som er lik lønnsinntekten for arbeidet tid av tilsvarende lengde som fraværet. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper.

Metoden for beregning av årslønn og årslønnsvekst i tabell 3a, er annerledes for arbeidere i NHO-bedrifter enn for de andre gruppene i tabellen. Hovedårsaken til ulik metode er at for arbeidere registrerer en timefortjenesten for alle kvartaler, mens en for de fleste grupper av månedslønte bare registrerer månedsfortjenesten en gang i året.

For arbeidere i NHO-bedrifter beregnes årslønn og årslønnsvekst ved å legge til grunn gjennomsnittlig timefortjeneste eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke (40 t/uke før 1987) multiplisert med 1950 timer i året (2080 timer før 1987). Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnittlig avtalefestet normalarbeidstid pr. uke etter NHO's oppgaver over dagtidarbeidere, 2-skiftarbeidere o.s.v.

For månedslønte i tabell 3a beregnes årslønn for et bestemt år ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for vedkommende år, f.eks i september. En kan dermed anslå økingen i månedsfortjenesten siden september året før. For funksjonærer i NHO-bedrifter og i forretningsmessig tjenesteyting fordeles total lønnsøking på bestemte tidspunkter i løpet av året. For andre grupper deles økingen i tariffmessig lønnsøking og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøking anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-måneders perioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene. Beregningsmåten fører til at fordelingen av veksten på de enkelte år er usikker.

Endringer i aldersstrukturen

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold. Utvalget har sett nærmere på hvordan endringer i aldersstrukturen har påvirket lønnsutviklingen.

Ved nærmere analyse av lønnsstatistikken for noen grupper, har det vist seg at en del av lønnsveksten siden 1987 skyldtes endringer i aldersstrukturen.

Dette er den motsatte utviklingen av hva som vanligvis har vært tilfelle i tidligere år. En har ikke beregnet slike virkninger i årene før 1987.

Uvalget har antatt at i de første årene i perioden 1987-93 kom endringene i aldersstrukturen i hovedsak som følge av at andelen yngre arbeidstakerne ble redusert ved oppsigelser/innskrenkninger. Yngre arbeidstakere har vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet og denne endringen i sysselsettingen trakk lønnsveksten opp. I de siste årene skyldes endringene trolig i større grad liten nyrekruttering/stagnasjon i sysselsettingen i mange områder og/eller at rekrutteringen har skjedd på høyere lønnsnivå (alder) enn gjennomsnittet fra før. Lønnsøking som følge av endringer i aldersstrukturen antas å fordele seg noenlunde jevnt over året, og denne formen for lønnsøking er derfor lagt til midt i året (1.juli).

De lønnsmessige virkninger av endringer i aldersstrukturen har variert, men for enkelte grupper har den utgjort en forholdsvis stor andel av lønnsveksten de siste årene.

Oppstillingen nedenfor viser hvor mye endringer i aldersstrukturen har påvirket lønnsutviklingen fra tellingstidspunktet i 1992 til tellingstidspunktet i 1993 for en del grupper. (Alle tall i prosentpoeng.)

Fra tellingstidspunktet i 1992 til tellingstidspunktet i 1993, utgjorde endringer i aldersstrukturen fra 11 til 20 prosent av total lønnsvekst for gruppene i oppstillingen ovenfor.

Utvalget ser ikke bort fra at slike endringer også kan gjøre seg gjeldende for andre grupper, uten at en har kunnet skaffe tall for dette.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Tabell 3a viser at lønnsutviklingen de siste årene har variert endel mellom de ulike gruppene. Funksjonærer i forretningsmessig tjenesteyting og i NHO-bedrifter, ansatte i forretnings- og sparebanker og i varehandelen har hatt den sterkeste prosentvise lønnsveksten sett under ett i den perioden tabellen dekker. I forretningsmessig tjenesteyting har også ledende funksjonærer hatt en lønnsutvikling i overkant av gjennomsnittet. For ansatte i varehandelen må den forholdsvis sterke prosentvise lønnsveksten ses i sammenheng med at det ofte har vært gitt like kronetillegg i oppgjørene.

Den laveste gjennomsnittlige lønnsveksten har en hatt blant enkelte arbeidergrupper i privat sektor og for statsansatte. Som påpekt foran, bør det utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved betraktning av utviklingen i ett enkelt år.

Et veiet gjennomsnitt av anslagene i tabell 3a, gir en samlet årslønnsvekst på 2,9 prosent fra 1992 til 1993.

Tabell 3a viser også gjennomsnittlig lønnsnivå for alle innen hver gruppe og for noen grupper også for ledende lønnstakere.

I tabell 3b har en samlet gruppene i tabell 3a i tre grupperinger. Tabellen viser gjennomsnittlig lønnsutvikling for:

• arbeidere og funksjonærer i industrien

• arbeidere og funksjonærer i annen privat næringsvirksomhet

• ansatte i offentlig forvaltning

Næringene/gruppene i annen privat næringsvirksomhet er klassifiserte som skjermet virksomhet. Industrien omfatter både skjermet og konkurranseutsatt virksomhet, men er i hovedsak konkurranseutsatt.

Tabell 3b viser at arbeidere og funksjonærer under ett i annen privat næringsvirksomhet har hatt noe sterkere lønnsutvikling enn industrien under ett i perioden 1985-93, mens ansatte i offentlig forvaltning har hatt den svakeste lønnsutvikling i denne perioden.

Innenfor gruppene har arbeidere i annen privat næringsvirksomhet hatt den svakeste lønnsutviklingen og funksjonærene i den samme gruppen den sterkeste.

Fra 1992 til 1993 er det funksjonærene i industrien og i annen privat næringsvirksomhet som har hatt den høyeste lønnsutviklingen. For de andre gruppene har lønnsutviklingen fra 1992 til 1993 vært ganske lik.

3.2 Lønnsutviklingen i følge ­nasjonalregnskapet

Tabell 3c viser lønnsøkning pr. sysselsatt normalårsverk basert på definisjoner og beregningsopplegg fra nasjonalregnskapet. I en sammenligning med tabell 3a bør det understrekes at lønnsbegrepet er noe forskjellig i de to tabellene. Lønnsbegrepet i tabell 3a er årslønn, mens lønnsbegrepet i tabell 3c er utbetalt lønn målt i forhold til antall sysselsatte normalårsverk. Årslønn er i tabell 3a definert som lønn for en heltidsansatt person som jobber normalarbeidstid, avbrutt av ferie, men eksklusive overtid, effekter av arbeidskonflikter og variasjoner i antall arbeidsdager i året. Lønn pr. normalårsverk i nasjonalregnskapet er derimot medregnet overtidsbetaling, fratrukket lønnstrekk ved eventuelle arbeidskonflikter og korreksjoner for ferielønnstillegg. For nærmere orientering om lønns- og sysselsettingsbegreper i nasjonalregnskapet vises til en artikkel om dette emnet i Økonomiske analyser nr. 7 1989 utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Som det fremgår av tabell 3c, er lønnsveksten fra 1992 til 1993 nå anslått til 2,9 prosent for alle næringer samlet. For fastlands-Norge, der utenriks sjøfart og oljevirksomheten er holdt utenom, er lønnsveksten anslått til 2,7 prosent.

Fordelt på konkurransetype er lønnsveksten fra 1992 til 1993 beregnet til 2,7 prosent for skjermede næringer medregnet offentlig forvaltning, 2,6 prosent for utekonkurrerende næringer og 3,4 prosent for hjemmekonkurrerende næringer.

Lønnsveksten i næringsvirksomhet er anslått til 3,1 prosent, mot 2,6 prosent i offentlig forvaltning. Lønnsveksten i statlig forvaltning er foreløpig beregnet til 3,0 prosent og kommuneforvaltningen til 2,4 prosent. Den forholdsvis høye gjennomsnittlige lønnsveksten i statlig forvaltning henger i stor grad sammen med en nedgang i antall rekrutter – noe som bidrar til en beregnet lønnsvekst i forsvaret på nær 4 prosent, mens den gjennomsnittlige lønnsveksten i den sivile delen er anslått til 2,5 prosent. Lønnsveksten for industri i alt, som inkluderer både timelønte arbeidere og månedslønte funksjonærer, er foreløpig beregnet til 3,1 prosent fra 1992 til 1993.

Lønnsveksten for bygge- og anleggssektoren, som omfatter både privat og offentlig virksomhet, er foreløpig anslått til 2,0 prosent. For offentlig bygge- og anleggsvirksomhet er det lagt til grunn at lønnsveksten følger offentlig virksomhet for øvrig.

I utenriks sjøfart er lønnsveksten i 1993 anslått til hele 7,2 prosent. Dette skyldes i noen grad stigende dollarkurs. (En antar at utlendinger på norske skip lønnes i dollar.)

3.3 Lønnsutviklingen i enkelte ­tariffområder

Lønnsutviklingen for arbeidere i LO/NHO-området

• For voksne arbeidere i industri, bygge- og anleggsvirksomhet, transportvirksomhet og oljevirksomhet økte årslønnen fra 1992 til 1993 med 2,8 prosent, mot 3 prosent året før.

Den prosentvise årslønnsveksten 2 de siste årene kan dekomponeres slik:

Tabell 3d viser utviklingen i timefortjenesten eksklusiv overtidstillegg fordelt på tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for voksne arbeidere (menn + kvinner). Som tabell 3d viser, økte lønnsveksten etter lønnsreguleringslovens opphør 1.april 1990 fra 3,9 prosent i 1.kvartal 1990 til 6,3 prosent i 1.kvartal 1991, hvoretter den falt til størrelsesorden 2,5-3 prosent etter lønnsoppgjøret 1.april 1993, i forhold til tilsvarende kvartaler året før. Dette betyr at det var en klart lavere lønnsglidning i 1993, fordi de tariffmessige lønnstilleggene pr. 1. april 1993 var 0,3 prosentpoeng høyere enn tilsvarende i 1992.

Tariffmessig lønnsøkning er lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale og forbundsvise forhandlinger. Utenom lavlønnstillegg og garantitillegg er de fleste tarifftilleggene gitt fra 1. april. De gjennomsnittlige generelle tilleggene pr. 1 april inklusive den direkte effekten på skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art er beregnet til:

(For 1994 er det et foreløpig tall basert på at ca. 90 prosent av timene i LO/NHO-området representerer bransjer som pr. 20.juni 1994 har anbefalt tariffavtale. På grunn av forbundsvise lønnsreguleringer i 1994 blir tilleggene gitt fra det tidspunkt de enkelte bransjeavtalene har utløp. De fleste har utløp 31.mars).

Lønnsglidningen er en restpost. Lønnsglidning blir således et statistisk begrep hvor ikke bare lønnstillegg som følge av forhandlinger på de enkelte bedriftene spiller inn, men hvor også fortjenesteøkning p.g.a. økt akkord, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeide osv. har betydning. Bransjer med lokal lønnsfastsettelse utgjorde i 1993 ca. 65 prosent av antall arbeidede timer for arbeiderne i LO/NHO- området.

Diversetillegg omfatter skift og andre lønnselementer som er knyttet til arbeidets art. Lønnsveksten er de siste årene tildels betydelig påvirket av økningen i diversetillegg. Holdes diversetilleggene utenfor, er lønnsveksten fra 1992 til 1993 ca. 0,6 prosentpoeng lavere enn årslønnsveksten på 2,8 prosent. Den samme tendensen fortsatte i 1. kvartal 1994 hvor lønnsveksten fra 1. kvartal 1993 til 1. kvartal 1994 var 2,1 prosent uten diversetillegg og 2,6 prosent med diversetilleggene inkludert.

Endringer i timeverksfordelingen mellom bransjene forklarer isolert sett i gjennomsnitt 0,1 prosentpoeng fra 1992 til 1993.

For voksne arbeidere er lønnsoverhenget inn i 1993 1,2 prosent hvorav 0,5 prosentpoeng av lønnsoverhenget for arbeidere skyldes spesielt stort innslag av timer med høyt lønnsnivå i anleggssektoren i 4.kvartal 1993. Disse timene er knyttet til spesielle arbeidsoppdrag, men er av midlertidig karakter.

Tall for 1.kvartal 1994 viser en vekst på 0,1 prosent fra 4.kvartal 1993, og 2,6 prosent fra samme kvartal i 1993. Tilsvarende vekst i 4.kvartal 1993 i forhold til 4.kvartal 1992 var 3 prosent. Forskjellen skyldes i hovedsak de spesielle forhold i 4.kvartal 1993 som er nevnt overfor.

Overtidsbetaling inngår ikke i årslønnsbegrepet. Endring av overtidsprosenten i endel bransjer ville bidratt med ytterligere ca. 0,1 prosent i veksten fra 1993 til 1994 dersom overtid hadde vært med i årslønnsbegrepet.

Foreløpige analyser av tarifftilleggene for 1994, som inngår i årslønnsbegrepet,tyder på at gjennomsnittlig tillegg pr. dato for 1994 blir på ca. 1,4 prosent. Dette er basert på en beregning hvor ca. 90 prosent av timene som inngår i de sentrale bransjevise avtalene for 1994 i LO/NHO-oppgjøret er avsluttet. De fleste tilleggene ble gitt pr. 1.april, men en rekke bransjer gir lønnstilleggene fra senere tidspunkter. Med basis i dette anslås tarifftilleggenes bidrag til årslønnsveksten til 0,9 prosentpoeng. Sammen med lønnstall for 1.kvartal 1994 viser dette et totalt bidrag til årslønnsveksten fra 1993 til 1994 etter tariffoppgjøret våren 1994 på 2,3 prosentpoeng, før lønnsglidning for de 3 siste kvartaler av 1994. Ifjor utgjorde glidningsbidraget for de 3 siste kvartaler 0,8 prosentpoeng.

• For INDUSTRIARBEIDERE eksklusiv offshorevirksomhet økte årslønnen fra 1992 til 1993 med 2,4 prosent, mot 3 prosent året før.

Lønnsutviklingen i 4. kvartal 1993 i forhold til det samme kvartalet året før var 2,3 prosent, mens tilsvarende utvikling i begynnelsen av 1990 var 6,7 prosent. Nedgangen skyldes både lavere sentrale lønnstillegg og nedgang i lønnsglidningen.

Tall for 1.kvartal 1994 viser en vekst på 2,9 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Uten diversetillegg var tilsvarende vekst 2,5 prosent.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 1994 var 0,9 prosent. Tallene for 1.kvartal 1994 betyr at årslønnsveksten inklusive kjente tarifftillegg i 1994 er 2,5 prosent fra 1993 til 1994, før lønnsglidning i de 3 siste kvartaler av 1994 er tatt med. Uten diversetillegg var tilsvarende vekst 2,3 prosent. Ifjor var dette glidningsbidraget 0,7 prosentpoeng inklusive diversetillegg.

• I BYGGEVIRKSOMHET økte årslønnen fra 1992 til 1993 med 1,3 prosent, mens gjennomsnittlig årslønn i ANLEGGSVIRKSOMHET økte med 3,3 prosent.

Lønnsveksten i både byggevirksomhet og anleggsvirksomhet avtok kraftig i løpet av 1992, med omlag null lønnsvekst i 4.kvartal 1992 i forhold til 4.kvartal året før for begge sektorer.

Mens tall for 1.kvartal i 1993 igjen viste tendenser til økt lønnsvekst, var utviklingen gjennom året igjen fallende både innenfor byggevirksomhet og anleggvirksomhet. Dette snudde til en sterk økning i 4.kvartal 1993 for anleggsvirksomhet. Ettersom det er store endringer i det relative forholdet mellom antall arbeidede timer i h.h.v. bygge- og anleggsvirksomhet, som har svært ulike lønnssystemer og lønnsnivåer, har gjennomsnittlig lønnsvekst for bygge- og anleggsvirksomhet under ett vært mere preget av strukturelle sysselsettingseffekter mellom byggevirksomhet og anleggsvirksomhet enn av lønnsveksten som er gitt innenfor områdene.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for bygge- og anleggsvirksomhet fra 1992 til 1993 var 2,7 prosent, mot 2,5 prosent året før.

• For LANDTRANSPORT som blant annet omfatter rutebilselskaper, grossistbedrifter, spedisjonsfirmaer, oljeselskaper m.v. økte årslønnen fra 1992 til 1993 med 1,9 prosent, mot 2,1 prosent året før.

Stor stabilitet preger lønnsutviklingen i bransjen og tarifftilleggene utgjør nesten hele lønnsveksten.

• I OLJEVIRKSOMHETEN, OFFSHORE ialt,som omfatter offshorearbeidere i operatørselskaper og oljeboringsbedrifter, samt offshorearbeidere i industri og bygge- og anleggsvirksomhet er det en betydelig økning i antall arbeidede timer.I 1993 er det registrert en økning i antall offshoretimer på ca. 10 prosent i forhold til i 1992.

Gjennomsnittstallene for lønnsveksten gjenspeiler i liten grad tarifftilleggene og lønnstilleggene som er blitt gitt fra et år til et annet, men reflekterer i langt større grad endringer i sysselsettingen.

De generelle tilleggene gis vanligvis fra 1.juli. Kollektivt ansiennitetsopprykk bidrar imidlertid til at lønningene innenfor denne sektoren øker noe hver 1. januar. Oppgjørsformene med stadig endrede reguleringstidspunkter og lønnseffekter som følge av store endringer i antall arbeidstakere, fører til at lønnveksten for enkelte år ikke er helt sammenlignbare med andre områder. Lønnsveksten for gruppen må derfor betraktes over noe lengre tid. Gjennomsnittlig lønnsvekst for de 3 siste årene er målt til 2,8 prosent.

Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

• For funksjonærene i NHO-bedrifter (industri,bergverk, transportvirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, oljevirksomhet og hotell- og restaurantvirksomhet) økte årslønnen fra 1992 til 1993 med 3,7 prosent, mot 4,3 prosent året før.

Beregningene over årslønnsveksten baserer seg på statistikk pr. 1.september, opplysninger fra bedriftene om normale lønnsreguleringstidspunkter og beregning av eventuelle alderseffekter. Den registrerte gjennomsnittlige månedslønnen økte også med 3,7 prosent fra 1.september 1992 til 1.september 1993, basert på statistikk for bedrifter som er med i statistikken i begge årene, mot 3,6 prosent året før.

Noe av lønnsveksten skyldes at aldersgrupper med noe høyere lønnsnivå utgjør en relativ større del av funksjonærmassen i 1993, basert på beregninger for de bedrifter som er med på begge tellingstidspunktene. Lønnsvekst som følge av endringer i aldersstrukturen eller andre tillegg som er påløpt i tellingsperiodene, er antatt kommet som følge av omorganiseringer i bedriftene og har dermed pågått jevnt i hele tellingsperioden. Med samme aldersfordeling pr. 1. september 1993 som pr. 1 september 1992, ville lønnsveksten isolert sett blitt 0,4 prosentpoeng lavere.

Endringer av bransjestrukturen mot flere sysselsatte ansatt i bransjer hvor lønnsnivået ligger over gjennomsnittet for funksjonærene under ett, kan også forklare noe av lønnsveksten. Dersom man hadde hatt samme fordeling av antall arbeidstakere mellom bransjene, i tillegg til samme aldersfordeling innenfor bransjene pr. 1. september 1993 som pr. 1. september 1992, ville lønnsveksten vært 0,8 prosent lavere eller 2,9 prosent fra 1.september 1992 til 1.september 1993.

Lønnsoverhenget inn i 1994 er beregnet til 1,5 prosent, det samme som ifjor.

For funksjonærene i industri var lønnsveksten fra 1.september 1992 til 1.september 1993 3,4 prosent, d.v.s. noe lavere vekst enn for alle bransjer under ett. Industrifunksjonærene hadde også i 1992 noe lavere lønnsvekst enn for alle funksjonærene under ett. Årslønnsveksten er beregnet til 3,5 prosent fra 1992 til 1993, mot 3,8 prosent året før. Lønnsoverhenget inn i 1994 er beregnet til 1,4 prosent.

For ledende funksjonærer (i alle bransjer)var lønnsøkningen fra 1.september 1992 til 1.september 1993 3,3 prosent, mot 3,6 prosent i tilsvarende periode ifjor. Årslønnsveksten for denne gruppen er beregnet til 3,6 prosent fra 1992 til 1993, mot 4,3 prosent året før. Lønnsoverhenget inn i 1994 er beregnet til 1,4 prosent.

Lønnskostnader i NHO-bedrifter.

Regjeringens næringslivspakke som ble vedtatt høsten 1992, førte blant annet til en nedgang i arbeidsgiveravgiftene med 2,4 prosentpoeng av avgiftsgrunnlaget fra 1.januar 1993. Dette førte til at de gjennomsnittlige obligatoriske indirekte personalkostnader i prosent av lønn for arbeidet tid gikk ned, og lønnskostnadene pr. arbeidet time økte langt svakere enn den direkte timefortjenesten fra 1992 til 1993. I tillegg var det færre bevegelige helligdager som falt på ukens 5 første dager i 1993 enn i årene før.

Selv med økte kostnader som følge av endringen i AFP-ordningen og økte satser i Sluttvederlagsordningen, som trådte i kraft fra 1.okt. 1992, og ytterligere noe endret 1.oktober 1993, anslår utvalget en nedgang i de indirekte personalkostnadene i prosent av lønn for arbeidet tid på ca. 3 prosentpoeng fra 1992 til 1993.

Tabell 3e viser utviklingen fra 1985 til 1993 for de obligatoriske indirekte personalkostnadene. Lønn under sykdom bygger blant annet på NHOs kvartalsvise fraværsstatistikk for arbeidere, fravær betalt av bedriftene. Disse kostnadene har bidratt til en betydelig reduksjon av lønnskostnadene for industriarbeidere fra 1988.

Endringer i regelverket for yrkesskadeforsikring er ikke tatt med i beregningene i tabell 3e. Fra 1991 ble kostnader som var relatert til yrkesskadeforsikring obligatorisk. Norges forsikringsforbund har tidligere overfor utvalget antydet en økning i premiebetalingene på i overkant av 800 mill. kroner fra 1990 til 1991. Dette gir 0,27 prosent høyere lønnskostnadsvekst for alle grupper under ett, unntatt i statssektoren. En bransjevis vurdering i NHO-området i 1990/91 av veiledende premiesatser som ble brukt i de fem største forsikringsselskapene, kombinert med opplysninger omkring avtaler med forsikringsselskapene som klart var avvikende fra veiledende priser, viste at prosentsatsene sannsynlig ville ligget på i alle fall det doble i forhold til næringslivet forøvrig og langt høyere for industriarbeidere. Det er ikke gjennomført undersøkelser i bedriftene. Tall for 1992 og 1993 tyder på at det har vært en liten økning i premiesatsene fra 1991.

I tillegg til de indirekte personalkostnadene som er med i tabellen over, vil bedriftene ha kostnader ved bedriftsvise ordninger. Det kan drøftes i hvor stor grad slike ordninger skal tas med i de indirekte personalkostnadene eller bør betraktes som driftskostnader for øvrig. I tabell 3e har vi fulgt internasjonale standarder for de obligatoriske personalkostnader i Norge. De bedriftsvise og mere frivillige ordningene er ikke med i oppstillingene.

Lønnsutviklingen i andre områder i privat virksomhet

I utvalgets rapport fra januar i år ble det gitt anslag på årslønnsveksten fra 1992 til 1993 for en del grupper i privat virksomhet utenom LO/NHO-området. For de grupper det ikke forelå lønnsstatistikk for, ble anslagene i hovedsak gjort på grunnlag av overhenget til 1993, oppgaver over tarifftillegg i 1993 og anslag på lønnsglidning i 1993. I denne rapporten er anslagene oppdatert på grunnlag av lønnsstatistikk for 1993.

For de grupper slike beregninger er gjort, er lønnsvekst som skyldes endringer i aldersstrukturen lagt til 1.juli 1993. Denne form for glidning er dermed lagt til samme dato som i de foregående år. Ved å legge denne lønnsveksten til 1.juli, gir det samme resultat som en jevn fordeling over året.

I hoteller og restauranter steg den gjennomsnittlige timefortjenesten for fastlønte (heltid og deltid) etter NHO's lønnsstatistikk med 3,0 prosent for menn og kvinner under ett fra oktober 1992 til oktober 1993.

For heltidsansatt prosentlønnet serveringspersonale steg den gjennomsnittlige timefortjenesten med 5,1 prosent for voksne menn og kvinner under ett fra perioden 1. mai 1992 – 31. oktober 1992 til 1. mai 1993 – 31. oktober 1993, mens dagsfortjenesten i den samme perioden økte med 5,5 prosent.

For alle unntatt prosentlønnet serveringspersonale som får hoveddelen av sin inntekt fastsatt ut fra omsetning, ble det fra 1. april 1993 gitt et generelt tillegg på kr 1,- pr. time. Videre ble det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 1993 på 59 øre.

Utvalget har beregnet årslønnsveksten fra 1992 til 1993 til om lag 1,7 prosent for fastlønte og prosentlønte under ett (heltid og deltid). Den gjennomsnittlige årslønnsveksten er sterkt påvirket av at antall prosentlønte har gått ned i forhold til fastlønte. Timefortjenesten for prosentlønte er høyere enn for fastlønte. Årslønnsveksten har vært 2,8 prosent for fastlønte og 2,9 prosent for prosentlønte.

For alle unntatt prosentlønnet serveringspersonale ble det fra 1. april 1994 gitt et generelt tillegg på kr 1,- pr. time. Søndagstilleggene ble økt med 10 prosent som tilsvarer 16 øre i gjennomsnitt. Økingen i kvelds- og natttilleggene bidro også med noen tiendeler i oppgjøret. Videre blir det gitt et garantitillegg fra 1. oktober 1994.

Overhenget til 1994, beregnet til 1,3 prosent (alle bedrifter), og tarifftillegget 1. april 1994 gir en årslønnsvekst for fastlønte på om lag 2 1/2 prosent fra 1993 til 1994. I tillegg kommer garantitillegget 1. oktober 1994 og eventuell lønnsglidning. Fra 1992 til 1993 bidro garantitillegget til årslønnsveksten med 0,2 prosentpoeng, mens bidraget fra lønnsglidningen var null.

I forretnings- og sparebanker steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 3,9 prosent for menn og kvinner under ett fra 1. september 1992 til 1. september 1993.

I oppgjøret våren 1993 ble det gitt et sentralt lønnstillegg fra 1. mai på 1,7 prosent i forretnings- og sparebanker. I følge opplysninger fra Bankenes Arbeidsgiverforening ble det gitt lokale tillegg på 0,5 prosent 1. januar og 0,8 prosent 1. juli i 1993.

Utvalget har beregnet at overhenget til 1993, beregnet til 1,1 prosent, lønnstilleggene fra 1. januar, 1. mai og 1. juli 1993 og lønnsøking som skyldes endringer i aldersstrukturen, vil gi en årslønnsvekst på 3,6 prosent fra 1992 til 1993.

I oppgjøret våren 1994 ble det gitt et sentralt lønnstillegg fra 1. mai på kr 2 100 opptil lønnstrinn 23 (ca kr 216 000) og 1 prosent på de øvrige lønnstrinn. Ifølge opplysninger fra Bankenes Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 0,6 prosent 1. januar 1994.

Overhenget til 1994, beregnet til 1,4 prosent, og de sentrale tillegg i 1994, gir en årslønnsvekst på 2 prosent fra 1993 til 1994. I tillegg kommer lokale tillegg 1.januar og 1.juli 1994 og annen glidning (strukturendringer). Fra 1992 til 1993 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lokale tillegg og strukturendringer 1,4 prosentpoeng.

I forsikringsvirksomhet steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 3,6 prosent for menn og kvinner under ett fra 1. september 1992 til 1. september 1993.

Fra 1. mai 1993 ble det gitt et generelt tillegg på 1,65 prosent. I følge opplysninger fra Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 0,6 prosent 1. januar 1993.

Overhenget til 1993, beregnet til 0,6 prosent, lønnstilleggene i 1993, lønnsøking som skyldes endringer i aldersstrukturen og annen glidning, gir en lønnsvekst på 3,4 prosent fra 1992 til 1993.

I oppgjøret våren 1994, ble det gitt et generelt tillegg på 1,25 prosent fra 1. mai. I følge opplysninger fra Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening utgjorde lokale tillegg 1,0 prosent 1. januar 1994.

Overhenget til 1994, beregnet til 0,8 prosent, og de sentrale tillegg i 1994, gir en årslønnsvekst på vel 1 1/2 prosent fra 1993 til 1994. I tillegg kommer lokale tillegg 1.januar og 1.juli 1994 og annen glidning (strukturendringer). Fra 1992 til 1993 utgjorde bidraget til årslønnsveksten fra lokale tillegg og strukturendringer 1,7 prosentpoeng.

I varehandel steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte med 3,1 prosent for menn og kvinner under ett fra 1. september 1992 til 1. september 1993.

Handel og Kontor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ble våren 1993 enige om et gjennomsnittlig generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- pr. time.

For varehandelen under ett har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 1992 til 1993 til 3,2 prosent.

I avtalen mellom Handel og Kontor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ble det i oppgjøret våren 1994 enighet om et generelt tillegg fra 1. april på kr 230 pr. måned eller kr 1,42 pr. time.

For varehandelen under ett utgjør overhenget til 1994 1,0 prosent. Dersom avtalen mellom HK og HSH blir retningsgivende for hele varehandelen, utgjør dette 1 prosent. Samlet bidrar dette til en årslønnsvekst på 2 prosent fra 1993 til 1994. Fra 1992 til 1993 bidro lønnsglidningen til årslønnsveksten med 1,3 prosentpoeng.

For noen grupper er lønnsspredningen stor både mellom menn og kvinner og mellom ulike stillingsgrupper. Det gjennomsnittlige lønnsnivået som er gjengitt i tabell 3a, kan derfor være lite representativt for store grupper innen vedkommende næring. Varehandelen er den største gruppen innen privat virksomhet, målt ved sysselsettingen, av de gruppene som er med i tabell 3a. I tabell 3f vises lønnsutvikling og lønnsnivå for noen stillingsgrupper innen varehandelen for å vise spredningen rundt det gjennomsnittlige lønnsnivået som er brukt i tabell 3a.

Tabellen viser at lønnsnivået i 1993 for disse stillingsgruppene varierte fra kr 153 200 for kvinnelige butikkfunksjonærer til kr 264 800 for mannlige kontorfunksjonærer.

Forretningsmessig tjenesteyting omfatter ansatte i virksomheter som driver med regnskapsføring, revisjon, databehandling, arkitektvirksomhet og byggeteknisk konsulentvirksomhet. Dessuten er også ansatte innen teknisk virksomhet og annonse- og reklamevirksomhet med. Felles for de fleste bedriftene i denne statistikken er at de ansatte ikke får sine lønninger regulert gjennom landsomfattende tariffavtaler. Fra 1. september 1992 til 1. september 1993 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten med 4,0 prosent for menn og kvinner under ett. Utvalget har beregnet årslønnsveksten fra 1992 til 1993 til 3,9 prosent.

En har ingen oversikt over lønnstillegg i 1994 i forretningsmessig tjenesteyting. Overhenget til 1994 har utvalget beregnet til 1,7 prosent.

I innenriks sjøfart gikk den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for voksne sjømenn ned med 7,9 prosent fra november 1992 til november 1993. Nedgangen skyldtes hovedsakelig redusert overtidsbetaling på hverdager. Den gjennomsnittlige hyren steg med 1,7 prosent i det samme tidsrommet.

I oppgjøret våren 1994 ble det fra 1. april gitt et generelt tillegg på kr 1,- pr. time. Videre ble det i gjennomsnitt gitt ca. 50 øre pr. time i andre tillegg.

Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

Lønnsstatistikken for statstilsatte pr. 1. oktober 1993 omfattet 182.563 arbeidstakere som utførte 165.149 årsverk. Lønnsveksten pr. årsverk fra 1. oktober 1992 til 1. oktober 1993 var på 3,0 prosent. For heltidstilsatte var økningen også 3,0 prosent i den samme perioden. For heltidsansatte menn var økningen 2,6 prosent og for kvinner 4,0 prosent.

I forhandlingene for 2. avtaleår våren 1993 ble Staten og hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlaget enige om følgene:

• med virkning fra 1. mai 1993 gis det et generelt tillegg på kr 2.100 pr år på samtlige trinn i A-tabellen. Dette utgjør omlag 1 prosent gjennomsnittlig lønnsvekst. Særlige lønnstillegg m.v og godtgjørelse for ekstra verv som ikke reguleres på annen måte, øker med samme prosentsats. For arbeidstakere som utfører akkordarbeid, øker akkordfortjenesten med en andel på 2/3 av generelle tillegg.

• med virkning fra 1. mai 1993 føres det sentrale forhandlinger om endring av lønnsplassering for stillinger og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 0,7 prosent av lønnsmassen i det statlige tariffområdet.

• med virkning fra 1. mai 1993 ble det avsatt 0,35 prosent til lokale forhandlinger. Tidligere tildelte midler (resirkulerte midler) er definert til å utgjøre 0,05 prosent. I tillegg vil det være mulig for hvert forhandlingssted å skyte inn egne midler.

Videre ble det som et stimuleringstiltak til økt antall lærlinger i staten, avsatt 25 millioner.

Årslønnsveksten fra 1992 til 1993 er beregnet til 2,6 prosent. I disse tallene er den registrerte lønnsglidningen beregningsmessig lagt inn med 1/5 for h.h.v 1.oktober 1992 og 1.januar 1993 og resten pr. 1.mai 1993. Lønnsoverhenget i staten inn i 1994 er beregnet til 0,9 prosent.

Oppstillingen nedenfor viser lønnsutviklingen for noen stillingsgrupper innenfor forvaltningen. Disse gruppene gir ikke et dekkende totalbilde for alle statstilsatte. Årslønnsveksten fra 1992 til 1993 har variert noe mellom de ulike gruppene av statstilsatte, men årslønnsveksten varierte mer mellom gruppene fra 1991 til 1992.

Tariffoppgjøret våren 1994 hadde disse hovedelementene av lønnsmessig karakter:

• Hovedlønnstabellen i staten har på alle trinn pr. 1. mai 1994 fått et tillegg på kr. 2.100 pr. år. Det generelle tillegget utgjør ca. 1 prosent av lønnsmassen

• Tabellen var tidligere delt inn i 35 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen består pr. 1. mai 1994 av 75 lønnstrinn.

• Også tilleggslønnstabellen har fått økt antall lønnstrinn. Denne tabellen skal ikke reguleres.

• Det er utarbeidet nye lønnsrammer i samsvar med ny hovedlønnstabell. Det er en flat overføring pr. 1. mai 1994.

• Fra 1. juli 1994 er det endret opprykkstakt for de fleste av stillingene i staten med et års intervall. Samt pr. 1.juli 1994 ble det definert egne lønnsrammer for enkelte stillinger som militære og undervisningsstillinger.

• Det skal med virkning fra 1. september 1994 føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,35 prosent av lønnsmassen. De lokale forhandlingene skal i kommende tariffperiode føres flere steder enn i forrige tariffperiode.

• 30 mill. kr ble satt av i tariffperioden for å stimulere til planmessig arbeid med oppbygging av kompetanse – særlig rettet inn mot effektivisering og omstilling.

• Avsetning av 25 mill. kr fra oppgjøret i 1993 ble overført til tariffperioden 1994-96 for å stimulere til økt inntak av lærlinger fram til nytt system for fag- og yrkesopplæring under Reform '94 trer i kraft.

Overhenget til 1994, beregnet til 0,9 prosent, og de avtalte tillegg i 1994, gir en årslønnsvekst fra 1993 til 1994 på om lag 1 3/4 prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. Fra 1992 til 1993 utgjorde bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 0,5 prosentpoeng.

Skoleverket 3

Lønnsstatistikken for skoleverket pr. 1. oktober 1993 omfatter 85.045 arbeidstakere. Disse utfører 76.424 årsverk. Lønnsveksten pr. årsverk fra 1. oktober 1992 til 1. oktober 1993 var på 2,5 prosent. Lønnsveksten i full post var i samme periode 1,8 prosent. For kvinner i full post var stigningen 2,5 prosent, og for menn i full post 1,4 prosent. Den gjennomsnittlige lønnsveksten for skoleverket fra 1992 til 1993 utgjør 2,1 prosent.

Hovedtrekkene bak lønnsveksten i skoleverket følger de samme hovedtrekk som for statstilsatte. Elementene i lønnsoppgjøret pr. 1. mai 1994 vil være gjeldende også for skoleverket. Spesielt for skoleverket var imidlertid at leseplikten for undervisningspersonale over 60 år reduseres med 7 prosent.

Kommunene

Ifølge lønnsstatistikk fra Kommunenes Sentralforbund steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten pr. årsverk for kommunale arbeidstakere inklusive ansatte i helsevesen og sosial omsorg, men eksklusiv skoleverket og ansatte som er timelønte med 3,1 prosent fra 1. oktober 1992 til 1. oktober 1993. Den gjennomsnittlige regulativlønnen steg også med 3,1 prosent i det samme tidsrommet. Ansatte i Oslo og Bærum er ikke med i disse lønnsveksttallene. Lønnsutviklingen inkluderer resultatet av de lokale forhandlinger med virkningsdato 1. mai 1992 på 0,45 prosent fordi disse forhandlingene først ble gjennomført rundt årskiftet 1992/93.

I oppgjøret våren 1993 ble det med virkning fra 1. mai 1993 enighet om et kronetillegg på lønnsregulativet på kr 2 100 pr. år. Dette utgjorde 1,15 prosent pr. 1. mai eller 0,77 prosent på årsbasis. I tillegg ble det avsatt 1,1 prosent pr. 1. oktober eller 0,28 prosent på årsbasis til endringer i lønnsrammesystemet/stillingsregulativet.

Årslønnsveksten fra 1992 til 1993 er anslått til 2,5 prosent og overhenget til 1993 til 1,2 prosent.

I oppgjøret våren 1994 ble det med virkning fra 1. mai 1994 enighet om et kronetillegg på lønnsregulativet på kr 2 100 pr. år. Dette utgjorde 1,14 prosent pr. 1. mai eller 0,76 prosent på årsbasis. I tillegg ble det avsatt en pott på 0,5 prosent av lønnsmassen pr. 1. oktober eller 0,12 prosent på årsbasis til lokale forhandlinger.

Overhenget til 1994, beregnet til 1,2 prosent, og de avtalte lønnstilleggene i 1994 gir et bidrag til årslønnsveksten fra 1993 til 1994 på vel 2 prosent. I tillegg kommer lønnsglidningen. Fra 1992 til 1993 er bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten beregnet til 0,18 prosentpoeng.

3.4 Lønnsoverhenget

Overhenget 4 beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget pr. definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkinger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike inntektsgrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen for ulike lønnstakergrupper ved tariffoppgjør.

Størrelsen av overhenget vil ofte være et tolkingsspørsmål. Det kan også variere betydelig mellom områdene. Dette kan ha sammenheng med ulik lønnsvekst forrige år, men kan også ha sammenheng med at lønnstilleggene kom til ulike tider gjennom året.

Det utarbeides ikke statistikk pr. 31. desember eller 1. januar for noen grupper. Overhenget må derfor anslås. For arbeidere i NHO-bedrifter brukes gjerne forholdet mellom lønnsnivået i 4. kvartal og årsgjennomsnittet. For andre grupper må det dels gjøres grove anslag. Størrelsen av overhenget vil avhenge av hvordan lønnsveksten skjer over året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

For de fleste gruppene har vi god oversikt over tidspunktene for tarifftillegg. Vi vet imidlertid mindre om når annen lønnsutvikling skjer. For grupper med en gitt lønnsstigning i en periode vil det beregnede overhenget være avhengig av hva som forutsettes om forløpet av lønnsutviklingen gjennom perioden.

I oppstillingen nedenfor vises anslått overheng i prosent til 1993 og 1994 for en del områder.

For fastlønte i hotell- og restaurantvirksomhet har utvalget beregnet overhenget inn i 1994 til 1,3 prosent.

I staten, i forretnings- og sparebanker, i forsikring og blant arbeidere i LO/NHO-området, ser overhenget til 1994 ut til å bli noe høyere enn til 1993. For de andre gruppene i oppstillingen kan overhenget til 1994 anslås til å bli om lag av samme størrelsesorden som overhenget til 1993.

Samlet overheng til 1994 for gruppene i oppstillingen, kan beregnes til 1,2 prosent. Samlet overheng til 1993 for de samme guppene var 1,0 prosent og til 1992 2,0 prosent.