4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Gjennomsnittlig økte konsumprisindeksen med 1,1 prosent de fem første månedene i år sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen som stort sett har vært avtagende siden 1987, har de siste månedene vært om lag 1 prosent.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter. (For en nærmere orientering om sammenveiing av konsumprisvekst internasjonalt, se vedlegg E i rapport nr. 2, 1992.) Figuren viser at forskjellen i prisstigningen mellom Norge og våre viktigste handelspartnere økte betydelig gjennom 1986 og i begynnelsen av 1987. I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og etter mars 1989 har prisene vokst mindre enn hos våre handelspartnere. I april 1994 var prisstigningen 1,3 prosentpoeng lavere i Norge. Figuren viser at fram til januar 1992 var prisstigningen i EU-landene lavere enn hos våre handelspartnere, og at den etter dette har vært høyere i EU-landene.

Prisutviklingen i tidligere år, samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD-land framgår av tabell 4a.

1. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven.

Kilde: OECD, SSB og Finansdepartementet

Den gjennomsnittlige konsumprisvekst i Norge fra 1992 til 1993 var 2,3 prosent. Dette er samme konsumprisvekst som fra 1991 til 1992 og den laveste siden 1960. De fem første månedene i år økte konsumprisindeksen gjennomsnittlig 1,1 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

Tabell 4b viser at prisstigningstakten, regnet i forhold til samme måned året før, hadde en svak avtakende tendens gjennom 1992. Prisstigningstakten økte noe igjen i begynnelsen av 1993 som følge av momsøkningen og økte importpriser på grunn av kursnedgang for den norske krona. Etter dette holdt den seg rundt 2,5 prosent fram til mai måned. Prisstigningstakten har siden hatt en klart avtakende tendens, og var i mai i år 0,9 prosent.

Tabell 4c gir en oversikt over prisendringene i perioden mai 1992 – mai 1993 og mai 1993 – mai 1994 for de ulike konsumgruppene. Totalt sett er prisstigningen betraktelig lavere i den siste perioden. Det samme gjelder prisstigningen for de enkelte konsumgruppene bortsett fra Matvarer hvor det fra 1992 til 1993 var en prisnedgang, mens det siste året ha vært en prisvekst over gjennomsnittet. Samlet over toårsperioden gikk likevel prisene noe ned. Over toårsperioden er det gruppene Bolig, lys og brensel og Reiser og transport som isolert sett har bidratt mest til den totale prisveksten, jf de to siste kolonnene i tabellen.

Tabell 4d gir en oversikt over prisendringene for de ulike leveringssektorene. Slike delindekser kan gi et grunnlag for lettere å kunne danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Tabellen viser at for alle leveringssektorene utenom Jordbruksvarer var prisstigningen lavere eller prisfallet større fra 1993 til 1994 enn året før. Den største forskjellen mellom de to periodene var for Andre norskproduserte konsumvarer og Husleie.