6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Utsiktene i internasjonal økonomi synes nå å være bedre enn på lenge. Oppsvinget er godt befestet i de engelskspråklige OECD-landene og det synes også klart at kontinental-Europa har passert bunnpunktet og at en moderat oppgang er i gang. Det er imidlertid fortsatt uro i de internasjonale penge- og valutamarkedene og særlig de langsiktige rentene har økt de siste månedene.

Etter flere år med svak økonomisk vekst og økende arbeidsledighet i industrilandene, synes det som internasjonal økonomi nå er inne i en ny oppgangskonjunktur. Særlig i USA og de øvrige engelskspråklige OECD-landene er oppgangen nå godt befestet. Selv om det fremdeles er forskjeller i konjunkturutviklingen i de ulike områdene, synes det som om OECD-området totalt sett nådde et bunnpunkt i løpet av 1993 og produksjonsveksten mot slutten av fjoråret var noe større enn en tidligere har lagt til grunn. På årsbasis anslås en vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 1,3 prosent fra 1992 til 1993 i OECD-området, mens det tilsvarende anslaget for våre handelspartnere er -0,2 prosent. Den svake utviklingen hos handelspartnerne henger bl.a. sammen med det kraftige tilbakeslaget i Sverige og Finland. Arbeidsledigheten både i OECD-området totalt og hos Norges viktigste handelspartnere økte klart i fjor, og utgjør nå 8-9 prosent av arbeidsstyrken. Lønns- og prisveksten i OECD-området avtok noe gjennom 1993 og veksten i konsumprisene kom opp i knappe 3 prosent på årsbasis.

Usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen er særlig knyttet til utviklingen i kontinental-Europa og Japan. I begge disse områdene falt eller stagnerte produksjonen i fjor. For de fleste europeiske landene ser imidlertid bunnen nå ut til å være passert, mens konjunkturoppgangen ennå ikke er klar i Japan. Et ytterligere usikkerhetsmoment er knyttet til stigningen i de langtsiktige rentene de siste månedene.

Alt i alt legger de fleste prognoser til grunn en tiltakende økonomisk vekst internasjonalt gjennom 1994. I OECD-området anslås BNP-veksten til om lag 2 1/2 prosent, mens veksten hos våre handelspartnere kan bli noe lavere. Det ventes bare mindre endringer i arbeidsledigheten selv om den økonomiske aktiviteten synes å øke. Det ventes en fortsatt avdemping i prisveksten internasjonalt. For OECD-landene sett under ett kan prisveksten bli om lag 2 1/2 prosent, mens anslaget er enda noe lavere for våre handelspartnere.

Utviklingen i de internasjonale penge- og valutamarkedene har vært preget av uro de siste månedene. Den uventet sterke økningen i den amerikanske økonomien har resultert i en gradvis tilstramming av pengepolitikken i USA. Tilstrammingen er begrunnet med frykt for økt inflasjon som følge av den sterke veksten i økonomien. De langsiktige rentene i USA har steget klart de siste månedene, og kom i mai opp i nesten 7,7 prosent, dvs. om lag 1 3/4 prosentpoeng over bunnivået i oktober 1993. Renteøkningen i USA har spredt seg i de internasjonale finansmarkedene, og siden nyttår har de lange rentene i kontinental-Europa steget med om lag 1 1/2 prosentpoeng. I lys av den svakere konjunktursituasjonen i Europa kan den parallelle utviklingen i langsiktige renter mellom USA og Europa synes uventet.

Renteutviklingen for de korte rentene har imidlertid vært forskjellig i ulike deler av OECD-området den senere tiden. I USA har det kortsiktige rentenivået steget nesten like mye som det langsiktige, mens i Tyskland og de fleste andre vest-europeiske landene har de kortsiktige rentene fortsatt å falle. Tre-månedersrenten på tyske mark ligger nå i overkant av 5 prosent, dvs. nesten 5 prosentpoeng under toppnivået i august 1992.

6.2 Norsk økonomi

• Etter svak vekst i de siste to årene, er norsk økonomi nå inne i en markert oppgang. Produksjonsvekst, særlig som følge av økt innenlandske etterspørsel, ser ut til å gi nedgang i arbeidsledigheten fra 1993 til 1994.

Etter flere år med svak vekst og tildels stagnasjon i fastlandsøkonomien, skjedde det et markert omslag i etterspørselen i andre halvår i fjor. Det var først og fremst privat konsum som skjøt fart, stimulert av rentenedgangen, et latent utskiftingsbehov for en del varige forbruksvarer og en bedret formuesposisjon for husholdningene. Bildet av sterk konsumvekst underbygges av de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 1. kvartal i år. Veksten i privat konsum fra 1993 til 1994 er av Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslått til om lag 4,5 prosent. Dette vil i så fall bli den sterkeste forbruksveksten siden 1986.

Reduserte realrenter, prisoppgang på brukte boliger og flere år med god inntektsvekst i husholdningene er faktorer bak en forventet sterk vekst i boliginvesteringene i 1994. Prognosene spenner fra Finansdepartementets vekstanslag på 15 prosent til Statistisk sentralbyrås 27 prosent.

Investeringer i offentlig forvaltning ventes å bli redusert fra 1993 til 1994, og heller ikke for industriinvesteringene ligger det an til noen vekst av betydning. Forventet investeringsoppgang i endel andre sektorer i næringslivet bidrar til at fastlands-Norges investeringer likevel kan vokse med rundt 5 prosent i 1994.

Etterspørselen etter tradisjonelle norske eksportprodukter ligger an til å ta seg opp i 1994, blant annet som følge av bedring i konjunkturene hos våre viktigste handelspartnere. Det er også tegn til at sterkere vekst internasjonalt har ført til markert prisoppgang på viktige råvarer som veier tungt i norsk eksport.

Mens den eksportrettete delen av næringslivet vil kunne få trekkraft fra forsterket vekst internasjonalt, vil andre industrisektorer oppleve omstillingsproblemer som en følge av et forventet fall i petroleumsinvesteringene i 1994. Samlet sett vil derfor industriproduksjonen trolig vise svak vekst. Den sterke veksten i andre deler av innenlandsk etterspørsel innebærer likevel at BNP-veksten for fastlands-Norge i 1994 kan bli på mer enn 3 prosent, og Norge vil trolig dermed være blant landene i OECD-området med sterkest økonomisk vekst, selv når en holder olje og gass utenfor.

En markert produksjonsvekst i fastlands-Norge ventes å bidra til å øke sysselsettingen med 20-30000 personer i gjennomsnitt fra 1993 til 1994. Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på om lag 15000, forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter kjønn og alder. I de senere årene har imidlertid yrkesfrekvensene gått ned. I en situasjon med vekst i sysselsettingen vil yrkesfrekvensene normalt gå opp. Dette bidrar til ekstra usikkerhet knyttet til ledighetsanslagene. I analysene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet reduseres arbeidsledighetsraten med om lag 1/2 prosentpoeng fra 1993 til 1994.

Høy vekst i husholdningenes bilkjøp og næringslivets investeringer i maskiner, er faktorer bak utsiktene til en sterk importvekst i 1994. Kraftig volumøkning i petroleumsproduksjonen sammen med god vekst i den tradisjonelle eksporten, vil likevel kunne føre til om lag uendret handelsbalanse i 1994. Rente- og stønadsbalansen ligger an til å bedres i år slik at overskuddet på driftsbalansen øker i forhold til i fjor.

Den raske nedgangen i rentesatsene i det norske pengemarkedet gjennom 1993 flatet ut gjennom de fem første måneder i 1994. Etter det har rentene steget noe og 3 måneders eurokronerente var midt i juni om lag på samme nivå som i desember. Rentesituasjonen oppfattes nå som labil. I de siste månedene har det vokst frem et klart sprik mellom korte og lange renter, noe som skulle tilsi at markedsaktørene har forventninger om høyere kortsiktige renter i fremtiden. I motsetning til i de fleste sentrale EU-land, har rentene både i penge- og kapitalmarkedene økt. Statistisk sentralbyrås prognoser er imidlertid basert på en fortsatt nedgang i tyske kortsiktige renter. Sammen med utsikter til fortsatt lav norsk inflasjon ventes dette å bidra til å trekke de norske pengemarkedsrentene noe ned resten av året.

6.3 Anslag på konsumpris­utviklingen i 1994

• Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, regner utvalget nå med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på vel 1 prosent fra 1993 til 1994.

I utvalgets rapport fra januar ble det utarbeidet anslag på konsumprisutviklingen i inneværende år. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. konsumprisindeksen fram til og med mai i år, en prognose utarbeidet av Konkurransetilsynet og nye beregninger med kvartalsmodellen KVARTS.

Konkurransetilsynets prognose

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer i perioden mai 1994 – desember 1994.

I prognosen er de innsamlete opplysningene i stor grad benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan derfor ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på tilbudssiden i økonomien. Prognosen gir ikke uttrykk for Konkurransetilsynets egne vurderinger av prisutviklingen.

En stor del av de næringsdrivende som gir anslag til prognosen er produsenter. Dette gjelder spesielt for industriproduserte konsumvarer. For disse produsentene er det rimelig å tro at det vil gå en viss tid før produsentenes prisendringer slår gjennom i detaljleddet. I prognosen er anslag på slike produkter fordelt utover prognoseperioden, slik at det opprinnelige anslaget først er lagt inn for fullt i slutten av prognoseperioden. I prognosen har Konkurransetilsynet lagt til grunn at den prosentvise avansen i detaljleddet er uendret.

Opplysningene fra de næringsdrivende ble i hovedsak innhentet rundt midten av mai måned. Anslagene gjenspeiler derfor i hovedsak de forventningene næringslivet hadde om pris-, kostnads- og etterspørselsutviklingen på det tidspunktet. Konkurransetilsynets materiale gir en samlet konsumprisvekst fra mai 1994 til desember 1994 på 0,9 prosent. For tilsvarende periode ett år tilbake var den faktiske indeksen om lag uendret. I Konkurransetilsynets prognose antas det at prisstigningen målt over 12 måneder øker fra 1,1 prosent i juni 1994 til 1,8 prosent i desember 1994. Dette innebærer en vekst i konsumprisene fra 1993 til 1994 på 1,4 prosent.

For mai 1994 ligger den registrerte prisveksten 0,4 prosentpoeng under Konkurransetilsynets anslag i dets forrige prognose. I Konkurransetilsynets (daværende Prisdirektoratet) prognose for mai 1993 til desember 1993 ble prisveksten anslått til 0,4 prosent, dvs. 0,4 prosentpoeng høyere enn den registrerte veksten.

I Konkurransetilsynets prognose er det lagt til grunn en utvikling i husleiene i andre halvår 1994 som i tilsvarende periode i fjor. Dette innebærer en noe høyere vekst i husleiene enn det som er lagt til grunn i modellberegningen som er omtalt nedenfor. Dersom en i Konkurransetilsynets prognose legger til grunn en utvikling i husleiene som samsvarer med utvalgets modellberegning, vil anslaget på prisveksten fra 1993 til 1994 reduseres til 1,3 prosent.

Nærmere om modellapparatet

Utvalget har fått gjennomført nye beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. Dette er en kvartalsmodell der bl.a. konsumprisutviklingen i hovedsak beregnes ut fra utviklingen i importprisene og innenlandske kostnader.

I modellberegninger med KVARTS blir en del størrelser av betydning for konsumprisene anslått utenfor modellen (eksogene variabler). I den modellversjonen av KVARTS som utvalget nå har benyttet, er de viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen importpriser, avgifter, subsidier og priser på elektrisitet og norskproduserte primærnæringsvarer (jordbruks-, skogbruks- og fiskeprodukter). Utviklingen i flere av disse størrelsene vil i virkeligheten være avhengig av andre forhold i økonomien, jf. omtalen til slutt i avsnittet om forutsetningene for prisanslagene og omtalen av beregningsresultatene. Utviklingen i importprisene anslås vanligvis med utgangspunkt i forventet prisutvikling internasjonalt. En har også tatt hensyn til den betydning endringene i valutakursene kan ha for importprisene i 1994, og til at importprisene de siste årene, korrigert for valutakursendringene, har utviklet seg noe svakere enn konsumprisene internasjonalt. For størrelser som fastlegges av det offentlige er det lagt til grunn at vedtak som er fattet ikke endres i prognoseperioden. Utviklingen i andre størrelser vil i stor grad være et resultat av forhandlinger, og for noen av disse gjøres det beregningstekniske forutsetninger. Dette gjelder i hovedsak utviklingen i priser på noen varer fra primærnæringene.

De økonomiske sammenhengene som er innarbeidet i KVARTS er tallfestet på grunnlag av historiske observasjoner. I modellen bestemmer importprisene og prisene på norskproduserte varer og tjenester (hjemmepriser), sammen med avgifter og subsidier, prisene på varer og tjenester som går til privat konsum. Hjemmeprisene bestemmes i stor grad av bedriftenes variable enhetskostnader. Ser en bort fra virkninger gjennom lønnsutviklingen, påvirker importprisene hjemmeprisene hovedsakelig gjennom produsentenes vareinnsats. For enkelte varer har det også en viss effekt at innenlandske produsenter konkurrerer med importvarer, men for konsumprisutviklingen sett under ett er denne virkningen nærmest ubetydelig sammenliknet med virkningen gjennom kostnadene på vareinnsats.

Enhetskostnadene bestemmes av produktivitet, lønnskostnader og vareinnsatspriser. Produktivitetsutviklingen og prisutviklingen for vareinnsats bestemmes i modellen ved egne likninger, mens driftsmarginene bestemmes gjennom prisrelasjonene. I flere av prisrelasjonene inngår også graden av kapasitetsutnyttelse.

Videre har modellen egne relasjoner for utviklingen i timelønningene. Hvordan lønnsveksten vil påvirke konsumprisveksten avhenger også av hvordan lønnsveksten fordeler seg på de ulike sektorene. For eksempel har lønnsutviklingen i varehandelen større betydning for konsumprisveksten enn lønnsutviklingen i industri eller i offentlig sektor. Dette gjelder i særlig grad på kort sikt. Videre vil virkningene på prisutviklingen av en gitt årslønnsvekst også avhenge av hvordan årslønnsveksten fordeler seg gjennom året, fordi det tar tid før lønnsøkninger slår ut i prisene. Det betyr at lønnsveksten i ett år også får betydning for konsumprisutviklingen i de påfølgende årene.

I hjemmeprisrelasjonene inngår også hjemmeprisen fra foregående periode(r) som forklaringsvariabel. Tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene får gjennom disse leddene betydning for prisdannelsen i prognoseperioden, i tillegg til at tilbakedaterte verdier av forklaringsfaktorene inngår direkte. Dette betyr også at utviklingen i inneværende periode får betydning for senere perioder.

Forutsetninger for prisanslagene

De viktigste størrelsene som er anslått utenfor modellen er summert opp i tabell 6b.

Utvalget har fått gjennomført nye modellberegninger der en har benyttet modellens relasjoner for lønnsutviklingen i de enkelte sektorene (endogen lønnsutvikling). Alternativt kunne en ha valgt å legge beregningstekniske forutsetninger om lønnsveksten (eksogen lønnsutvikling) til grunn i prisprognosen. Når en her har valgt å benytte modellens lønnsrelasjoner, er det for å forenkle beregningene. Denne framgangsmåten innebærer ikke at utvalget tar sikte på å anslå lønnsveksten i prognoseåret.

Kronekursens utvikling vil også ha betydning for prisutviklingen. I vedlegg IV omtales kursutviklingen for norske kroner og de enkelte kronekursbegrepene. Det er usikkert hvilket kursleie en vil få for den norske kronen i tiden framover. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at kronekursen videre framover, målt ved industriens effektive kronekurs, holder seg uendret i forhold til de to første ukene i juni i år. På grunn av kursforløpet gjennom 1993 og fram til juni i år innebærer dette at kronen svekkes med om lag 2 prosent fra 1993 til 1994.

Nivået for importprisene på tradisjonelle varer ser ut til å være om lag det samme i 1993 som i 1992. Dette har bl.a. sammenheng med den svake utviklingen i prisene for enkelte råvarer, der prisutviklingen er til dels svært konjunkturfølsom, og med nedgangen i prisene på importerte matvarer. Fra 1993 til 1994 er det i modellberegningen forutsatt at importprisveksten for tradisjonelle varer blir 2,2 prosent målt i norske kroner. Dette er noe høyere enn lagt til grunn i januarrapporten, og oppjusteringen henger bl.a. sammen med økte priser på ikke-konkurrerende importvarer som sukker og kaffe.

De noterte prisene på Nordsjøolje for umiddelbar levering var i gjennomsnitt 17,20 USD eller 122 kroner pr. fat i 1993, men prisen falt markert mot slutten av året slik at gjennomsnittsprisen i desember var vel 13 1/2 USD pr. fat. Dette hadde sammenheng med at den samlede etterspørselen utviklet seg svakere enn ventet, samtidig som tilbudet utenom OPEC og nettoeksporten fra det tidligere Sovjetunionen ble høyere enn forventet. Samtidig var OPECs produksjon omtrent uendret på 24,8 mill. fat pr. dag gjennom siste halvdel av 1933. I 1. kvartal i år var prisen i gjennomsnitt knapt 14 USD pr. fat. I april og mai økte oljeprisen til henholdsvis vel 15 og 16 1/2 USD pr. fat. Pr. 20. juni er prisen 17,4 USD pr. fat. Målt i norske kroner utgjorde dette om lag 122 kroner pr. fat. Den kraftige nedgangen i oljeprisen mot slutten av 1993 ble til en viss grad motvirket av en høyere dollarkurs. Målt i norske kroner var oljeprisen ved utgangen av 1993 om lag 100 kr pr. fat. Økningen i oljeprisen målt i dollar hittil i år har delvis blitt motsvart av en svakere dollarkurs. I modellberegningen med KVARTS som presenteres i denne rapporten er det lagt til grunn en oljepris målt i norske kroner på 110 kroner pr. fat som gjennomsnitt for 1994.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring i prisene. Det jordbruksoppgjøret som Stortinget vedtok 14. juni i år innebærer reduserte avtalepriser som anslagsvis svarer til en omsetningverdi i størrelsesorden 990 mill. kroner. Det har også betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. En betydelig del av jordbruksvarene har hatt et markert prisfall fra 1992 til 1993, mens konsumprisindeksen etter leveringssektor indikerer at prisene på jordbruksvarer har vært stabile i årets første fem måneder.

I modellberegningen må en imidlertid gjøre en forutsetning om utviklingen i en prisindeks som også omfatter andre varer enn jordbruksvarer, og det kan være vanskelig å anslå veksten for alle komponentene i indeksen. Videre vil de enkelte komponentene i indeksen for primærnæringsvarer ha ulik vekt i konsumprisene og tidsprofilene for virkningene vil være forskjellige. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn en prisnedgang for norskproduserte primærnæringsvarer på 0,4 prosent fra 1993 til 1994. I januarrapporten ble det lagt til grunn en svak prisvekst for primærnæringsvarene.

Grunnlaget for måling av prisutviklingen på boligkonsum i konsumprisindeksen er en kvartalsvis husleieundersøkelse og utgifter knyttet til vedlikehold. Boligkonsumet veier tungt i konsumprisindeksen, fordi det i tillegg til betalte husleier også omfatter nivået på husholdningenes renteutgifter på boliglån, forsikringer samt enkelte kommunale avgifter. Husleie er den viktigste representantvaren for boligkonsum, og husleieindeksen har vokst vesentlig sterkere enn totalindeksen siden 1988, selv om veksten har avtatt betydelig siden 1990. Rentesatser inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, og virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Disse effektene av renteendringer er imidlertid usikre, og det kan ta tid før de får betydning. Det samme gjelder utviklingen i andre kostnader som påvirker husleiene, bl.a. kommunale takster og avgifter, lønnskostnader m.v. I beregningene med KVARTS har en benyttet modellens relasjoner for pris på boligkonsum sammen med egne vurderinger av utviklingen i husleieindeksen. Dette har gitt en nedjustering av veksten siden januarrapporten, og en legger nå til grunn en vekst i prisen på boligkonsum fra 1993 til 1994 på 0,1 prosent. Gjennom resten av 1994 vil imidlertid prisen være om lag uendret.

Prisene på varer som går til konsum i modellen inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget har vedtatt for 1994. De viktigste elementene i det avgifts- og subsidieopplegget som Stortinget vedtok ved utløpet av vårsesjonen som kan påvirke prisveksten er følgende:

• en økning i avgiften på bensin og diesel med 25 øre pr. liter med virkning fra 1. juli,

• en økning i avgiften på røyketobakk med 5 kroner pr. pakke og en økning på 5 prosent for sigaretter med virkning fra 1. juli,

• fra 1. juli innføres det et nytt avgiftstrinn i verdiavgiften for biler i avgiftsgruppe a, samtidig som verdien av nærmere spesifisert sikkerhetsutstyr tas ut av avgiftsgrunnlaget slik at engangsavgiften for biler samlet går ned,

• engangsavgiften for varebiler, kombinerte biler, minibusser og campingbiler øker med 3 prosentpoeng fra 1. juli og

• produksjonsavgiften for elektrisk kraft øker fra 1,22 øre pr. kwh til 1,50 øre pr. kwh med virkning fra 1. juli.

Isolert sett bidrar de samlede endringene i avgiftsopplegget til å øke prisene med knapt 1/4 prosent fra 1993 til 1994.

Det er som vanlig usikkerhet knyttet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes relativt frie adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn. For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene.

Statistisk sentralbyrås undersøkelse av kommunale gebyrer i tilknytning til bolig viste følgende endringer fra januar 1993 til januar 1994:

Et veid gjennomsnitt av disse gebyrøkningene gir 6,2 prosent vekst i gebyrene fra januar 1993 til januar 1994. Tilsvarende tall fra året før var 8,5 prosent.

De kommunale avgiftene knyttet til bolig har et vektgrunnlag på om lag 1 prosent i konsumet, men representeres i konsumprisindeksen som nevnt over ved utviklingen i husleieindeksen som fastlegges ved kvartalsvise undersøkelser. Det betyr at en økning i kommunale avgifter først må føre til en økt husleie før økningen slår ut i konsumprisindeksen. Blant annet fordi husleieundersøkelsene bare foretas hver tredje måned og husleien i borettslag mv. som regel bare endres en gang i året, kan det ta tid før endringer i kommunale avgifter i tilknytning til bolig slår ut i indeksen.

Som nevnt vil det ofte være en forenkling å forutsette at enkelte størrelser i modellen kan fastlegges uavhengig av resten av økonomien. Dette gjelder i særlig grad dersom en skal vurdere virkningene av å endre en av forutsetningene. Det er først og fremst på noe lengre sikt at slike effekter virker inn. I vurderingen av prisutsiktene for 1994 betyr forenklingen som ligger i modellen i form av eksogene anslag noe mindre.

Resultater:

Beregningene som har blitt gjennomført med KVARTS gir en økning i konsumprisene på 1,1 prosent fra 1993 til 1994. Dette er en klart lavere prisvekst sammenlignet med året før, jf. figur 6.1, og noe lavere enn anslaget i januarrapporten

Nedgangen i prisveksten henger i stor grad sammen med at prisvirkningene av en rekke særskilte hendelser i 1993 er tømt ut. Det er i første rekke økningen i merverdiavgiften fra 1. januar 1993 som bidrar til den høyere veksten gjennom 1993 enn den anslåtte veksten gjennom 1994.

Prosentvis vekst fra samme kvartal året før.

1. Beregningsutvalgets anslag f.o.m. 2. kvartal 1994.

Modellberegningen med KVARTS viser om lag uendret prisvekst fra 2. til 3. kvartal i år, og en noe høyere prisvekst i 4. kvartal i 1994. Denne tiltakende prisveksten henger først og fremst sammen med økte priser på importerte varer og størrelsen på lønnsveksten som framkommer i modellen.

I modellberegningen har en som nevnt nyttet modellens relasjoner for lønnsdannelse. Dette gav en gjennomsnittlig lønnsvekst i modellberegningen på 2,7 prosent fra 1993 til 1994, samtidig som lønnsspredningen mellom ulike næringer med stor betydning for konsumprisutviklingen ble liten.

Som nevnt ovenfor tar utvalget ikke stilling til lønnsutviklingen eller lager prognoser for denne. Utvalget har derfor vurdert virkningen på prisveksten av en endring i årslønnsveksten fra 1993 til 1994 på 1 prosentpoeng. Disse vurderingene bygger på tidligere beregninger som utvalget har fått utført med alternative lønnsforutsetninger. Det er særlig på noe lengre sikt at slike effekter av endret lønnsvekst virker inn på prisene.

Som tabell 6c viser gir beregningen med 1 prosentpoeng endret lønnsvekst relativt små utslag på den gjennomsnittlige konsumprisveksten fra 1993 til 1994.

I modellberegningene er det forutsatt at endringen i lønnsveksten på 1 prosentpoeng på årsbasis i 1994 skyldes endringer i tillegg ved årets inngang. Siden det i modellen tar noe tid før lønnsendringer slår ut i prisene, medfører dette at det særlig er mot slutten av året at prisveksten blir berørt av endringen i lønnsforutsetningen. Dessuten påvirkes også prisveksten i 1995, slik at prisnivået i 1995 endres med 0,2 prosent. En slik isolert endring av lønnsnivået med 1 prosent, vil etter noen år endre prisnivået i modellen med 0,4 prosent.

I vurderingen av prisvirkningene av endret lønnsvekst har en i modellberegningene ikke endret de eksogene forutsetningene. Det er således i begrenset grad tatt hensyn til enkelte forhold av betydning, f.eks. at importører lettere vil kunne øke sine priser og at renteutviklingen vil kunne påvirkes dersom den generelle lønns- og prisveksten i norsk økonomi øker. Hvis det i større grad hadde vært tatt hensyn til slike effekter i modellberegningene ville virkningen på prisveksten av endret lønnsvekst ha økt. Prisvirkningen av endringen i lønnsveksten som er angitt i tabellen kan således ikke direkte tas som uttrykk for betydningen av forskjellen i lønnsutvikling som her er forutsatt, men må vurderes som en illustrasjon av enkelte effekter av dette slik de framkommer i modellen.

Konklusjon

Materialet utarbeidet av Konkuransetilsynet synes å vise at prisstigningen målt over 12 måneder vil øke noe i andre halvår, og er anslått til 1,8 prosent i desember 1994. Dette gir en vekst i prisene fra 1993 til 1994 på 1,4 prosent. Utvalgets sammenstilling av dette materialet gir en tilsvarende prisvekst på 1,3 prosent.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn en konstant kronekurs ut 1994, som innebærer en depresiering av kronen fra 1993 til 1994 på om lag 2 prosent målt ved industriens effektive valutakurs.

Modellberegningene gir en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1993 til 1994 på 1,1 prosent.

Prisvirkningene av 1 prosentpoeng endret årslønnsvekst fra 1993 til 1994 anslås i modellen isolert sett å være vel 0,1 prosent fra 1993 til 1994. Virkningene på konsumprisene av ulik lønnsvekst i 1994 vil imidlertid ikke være uttømt det første året, slik at prisnivået i 1995 endres med 0,2 prosent. Etter noen år vil prisnivået som følge av å endre lønnsnivået med 1 prosent, isolert sett endres med 0,4 prosent.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på vel 1 prosent fra 1993 til 1994.