1 Ord, uttrykk og forkortelser.
Autorisasjon, autorisert: At en person i sin tjenestes medfør blir eller er bemyndiget til å behandle dokumenter gradert (s.d.) etter sikkerhetsinstruksen. Gis for det graderingsnivå vedkommende er klarert(s.d.) for.
Etterretningstjeneste(n): Brukes i innstillingen som fellesuttrykk for den egentlige E-tjeneste som utøves av Forsvarets overkommandos etterretningsstab (FO/E) og dens enheter sentralt og lokalt, såkalt strategisk etterretning, og etterretningstjeneste ved andre militære staber og avdelinger, såkalt taktisk etterretning (feltetterretning). Ved avdelinger ivaretas funksjonen av E/S-offiseren (S-2).
Gradering, gradert: Brukes om hemmeligstempling av et dokument etter sikkerhetsinstruksen eller beskyttelsesinstruksen, eller om at et dokument er hemmeligstemplet.
Sikkerhetsinstruksen brukes når det dreier seg om rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter og har 4 graderinger som går fra BEGRENSET til STRENGT HEMMELIG. Beskyttelsesinstruksen brukes på andre områder og har gradene FORTROLIG og STRENGT FORTROLIG.
Innst.S nr. 246: Innst. S. nr. 246 (1992-93) om overvåkingstjenesten, se vedlegg 2 nr. 2.
Kjæremål: Klage over rettslig avgjørelse til høyere domstol. Kjæremålsformen brukes ved avgjørelsesformene kjennelse og beslutning. Dommer kan ikke påkjæres. De påankes.
Klarering: Godkjenning av en person som skikket for behandling av dokumenter gradert(s.d) høyere enn BEGRENSET. Klarering gis opp til et bestemt graderingsnivå, f.eks. HEMMELIG. Klarering foretas etter reglene i personellsikkerhetsdirektivene.
Monitoring: Periodisk avlytting av ubeskyttet samband i den hensikt å bedre sambandssikkerhetsdisiplinen, d.e. forebygge mot at det gis gradert informasjon over nett som kan tappes. Foretas i dag i meget begrenset utstrekning av S-staben av militære linjer. Foretas dessuten som ledd i øvelser.
Organ: Brukes i innstillingen som fellesuttrykk for organisatoriske enheter, sivile som militære, hva enten de er frittstående eller ikke. Organer i den sivile forvaltningen er vanligvis frittstående. Militære staber (s.d.) er ikke det. Alle offentlige organer er imidlertid undergitt departementenes kontroll- og instruksjonsmyndighet.
Organiserte ledd: I forsvaret etterretningsstaben og sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando, se etterretningstjeneste og sikkerhetstjeneste. I politiet Overvåkingssentralen, landsdelssentralene og avdelingene, se overvåkingstjeneste.
Overvåkingstjeneste(n): Kontraetterretning (offensiv sikkerhetstjeneste). Utføres av politiet ved overvåkingstjenestens organiserte ledd (s.d.)(POT), og av personale ved de øvrige politikamre og lensmannskontorene.
Personellsikkerhetstjenesten: Den sikkerhetsmessige ledelse og kontroll av personer som i stillings medfør skal behandle eller ha adgang til dokumenter og opplysninger som er gradert(s.d.) etter sikkerhetsinstruksen. Omfatter arbeidet med autorisasjon(s.d.) og klarering(s.d.), men brukes i innstillingen også om beslektet virksomhet, som godkjenning av bedrifter og deres ansatte for sikkerhetsrelevante leveranser.
Sikkerhetstjeneste(n): Forebyggende sikring. Består i fysisk sikring, sambandssikring, dokumentsikring, personellsikkerhetstjeneste m.m. Den egentlige S-tjeneste utføres av sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando (FO/S), men alle militære staber og avdelinger har sikkerhetsansvar, likeledes alle andre statsinstitusjoner. Ved militære avdelinger er S- og E-tjeneste oftest samlet hos en offiser; S-2.
Stab: Ledelses- og hjelpeapparat for en militær sjef. Handler på dennes ansvar. Tilsvarer byråkrati i den sivile forvaltning. Ledes av en stabssjef. E- og S-staben handler på forsvarssjefens ansvar og står under hans direkte ledelse. Se organ.
St.meld. nr. 39: St.meld. nr. 39(1992-93) Om overvåkingstjenesten, se vedlegg 2 nr. 1.
Totalforsvaret: Norsk forsvarskonsept som innebærer at alle nasjonale ressurser – militære, sivile og private – samordnes i en felles forsvarsinnsats under krig. I fredstid forberedes totalforsvaret gjennom beredskapsarbeidet.