Høyesterett – dom

1993.03.30

Rt 1993 312 (99-93).

Obligasjonsrett – meglervirksomhet – verdipapirhandel.

Debitor ble ansett forpliktet til å betale sin gjeld til meglerfirma som hadde gitt vedkommende kreditt for aksjespekulasjon i strid med kredittforbudet i verdipapirhandelloven av 14. juni 1985 nr. 61, § 25 – Hverken loven eller reelle hensyn tilsa at debitor kunne slippe betalingsplikt, men megleren burde ikke få noen vinning ved avtalen – Det ble gjort fradrag for renter og kurtasje.

Høyesterett – kjennelse

1994.01.12

Rt 1994 33 (5-92).

Svikaktig dobbeltsalg – verdipapirhandel – lovanvendelse.

Tidligere ustraffet mann, 57 år på gjerningstiden, var i byretten idømt seks måneder betinget fengsel for overtredelse av straffeloven § 277 – Som aksjemegler hadde han foretatt dobbeltsalg av aksjer – I henhold til vanlig praksis var det for de fleste aksjers vedkommende ennå ikke utstedt aksjebrev – Det ble forgjeves hevdet at lovanvendelsen var feil fordi aksjene ikke var individualisert. Byretten hadde lagt til grunn at aksjene ved de forskjellige transaksjoner domfellelsen gjaldt, kunne individualiseres. Aktor i Høyesterett anførte forgjeves at straffeloven § 277 bare gjaldt eierens egne salg. Da § 277 var anvendelig, kunne underslagsbestemmelsen ikke benyttes, jfr straffeloven § 255, annet ledd. Etter domfeltes død hadde gjenlevende ektefelle trådt inn i ankesaken, jfr straffeprosessloven § 337.

Høyesteretts kjæremålsutvalg.

1989.09.21

Rt 1989 1053 (346-89)

Sivilprosess.

Kjæremålsfristen på tre dager i tvistemålsloven § 398, annet ledd, gjelder bare den som et pålegg om å fremlegge bevis er rettet mot, ikke andre som fremleggelsen angår. Fremleggelse av kontoutskrifter fra en megler med taushetsplikt etter verdipapirhandelloven § 29 skulle begrenses til de kontoutskrifter som hadde betydning som bevis – Bearbeidelse av materialet før fremleggelse ble forutsatt å skulle skje ved partenes prosessfullmektiger, jfr tvistemålsloven § 252, annet ledd.

Høyesteretts kjæremålsutvalg.

l990.11.16

Rt l990 1186 (400-90).

Sivilprosess – Forklaringsplikt ved rettslig avhør begjært av Kredittilsynet, jfr domstolloven § 43 og § 44 samt kredittilsynsloven av 7. desember 1956 nr. 1, § 5, jfr. § 3.

Plikten til å la seg avhøre ved domstolene etter kredittilsynsloven § 5 er uavhengig av om det eksisterer en direkte opplysningsplikt overfor Kredittilsynet. – Privatpersoner har ikke noen direkte forklaringsplikt overfor Kredittilsynet etter de påberopte bestemmelser. – Adgangen til bevisopptak etter kredittilsynsloven § 5, tredje ledd, gjelder ikke bare i forhold til kontrollfunksjoner som Kredittilsynet har etter kredittilsynsloven.

Frostating lagmannsrett – kjennelse.

1991.09.18

RG 1992 293 (38-92).

Sivilprosess – verdipapirrett – prosessfellesskap verdipapirhandelloven § 30 og § 33 og tvistemålsloven § 72 og § 178.

Tre banker hadde stilt sikkerhet for et fondsmeglerforetaks virksomhet med opsjonshandel – I forbindelse med at skifteretten avsa dom for at et fremsatt krav skulle dekkes av sikkerheten, ble bankene ilagt solidaransvar for saksomkostningene. To banker påanket dommen, mens den tredje unnlot dette fordi den i hovedspørsmålet bare hadde et subsidiært ansvar som ikke ville bli aktuelt. Kravshaveren hevdet at saksomkostningene måtte utbetales under henvisning til at dette spørsmålet var avgjort ved endelig dom, men fikk ikke medhold. På bakgrunn av det spesielle ansvarsgrunnlaget fant retten at det var slik innbyrdes avhengighet mellom de saksøkte bankene at omkostningsansvaret ikke var endelig avgjort.

Eidsivating lagmannsrett.

1991.11.22

Aksjerett – Fulltegningsgaranti, aksjeemisjon.

Ved en aksjeemisjon ble kapitalutvidelsen fulltegnet. Før innbetalingsfristen inntraff et børskrakk, og tegnerne mislighold betalingsforpliktelsen. Spørsmålet om selskapet kunne holde fulltegningsgarantistene ansvarlig besvart benektende.

Frostating lagmannsrett – dom.

1993.09.17

Strafferett – Straffeloven § 275 jf § 276, § 372 første ledd, verdipapirhandelloven § 62 første ledd nr 4 jf § 22 annet ledd.

Konsulent/aksjemegler i fondsmeglerselskap dømt for grov utroskap overfor arbeidsgiver ved egenhandel med kjøpsopsjoner på aksjer herunder utstedelse av kjøpsopsjoner. Utstedelse av kjøpsopsjoner på vegne av fondsmeglerselskapets kunde ansett som grov utroskap hvor det var på det rene at kunden sannsynligvis ikke kunne oppfylle sine forpliktelser. Straffen satt til 1 år og 4 mnd. hvorav 1 år og 2 mnd. ble gjort betinget. Eierne av et investeringsselskap ble frifunnet for medvirkning.