8 Lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser
8.1 Økonomiske virkninger
Forsåvidt gjelder de generelle økonomiske virkninger av utvalgets utkast, vises til kapitlene 1 til 3. Utvalget antar at de fremsatte forslag vil bidra til en effektivisering av det norske verdipapirmarkedet.
8.2 Administrative konsekvenser
De foreslåtte lovendringer vil stille endrede og tildels strengere krav til tilsynsmyndighetene. Det vil trolig være behov for tilgang på noe bredere fagkompetanse enn den Kredittilsynet besitter idag. Videre vil det være behov for å videreutvikle samarbeidet med tilsynsmyndighetene i andre land, i første rekke de europeiske.
Som det fremgår av utredningen, vil minstekravene i CAD bli inkorporert i loven og i forskrifter til loven. Dette innebærer at investeringsforetak, herunder kredittinstitusjoner, vil måtte ta i bruk relativt kompliserte EDB-baserte beregningssystemer for posisjonsberegninger, kapitaldekningskontroll og rapportering til tilsynsmyndighetene.
Et effektivt tilsyn vil måtte forutsette tilgang på kompetanse/ekspertise for rådgivning og kontroll med institusjonenes EDB-baserte systemer. Norges forpliktelser etter EØS-avtalen vil innebære at det skal føres et effektivt løpende tilsyn med de norske institusjonenes kapitaldekning. Det må antas at det vil bli stilt særlige utfordringer til oppfølgingen til norske institusjoner som gjennom filial eller direkte aktivt tilbyr sine tjenester i andre EØS-land.
For å kunne tilfredsstille nevnte behov, vil det for Kredittilsynet måtte vurderes å knytte til seg nødvendig ekspertise, enten gjennom fast ansettelse eller ved bruk av konsulenter.
Den foreliggende utredning legger opp til at spekteret av tjenester og produkter som vil kunne tilbys, vil øke. Dette er nødvendig og ønskelig for at effektiviteten i markedet skal forbedres; noe som igjen vil gi samfunnsøkonomiske gevinster. Imidlertid vil også kravene til tilsynet endres når dagens forbud oppheves. Nye forretningsmetoder stiller nye tilsynskrav. Eksempelvis kan nevnes shortsalg og formidling av shortsalg, verdipapirlån og formidling av slike lån og kredittgivning i tilknytning til salg av finansielle instrumenter. En friere adgang til å kombinere valuta- og renteinstrumenter vil også være en konsekvens av forslaget til lovendringer. Det må forventes at nevnte utvikling vil sette større krav til Kredittilsynets kompetanse og kapasitet, særlig i den fasen aktørene tilpasser seg de nye rammebetingelsene. På en rekke områder vil tilsynet også kunne effektiviseres.
De endrede lovbestemmelsene vil kreve tilpasning av og utarbeidelse av nye forskrifter. Det vil i tillegg måtte forventes at marked, media og aktører forøvrig vil ha et betydelig behov for informasjon i forbindelse med implementering og praktisering av nytt regelverk. Det er naturlig at en vesentlig del av disse oppgavene ivaretas av Kredittilsynet.
Forslaget til endret regelverk vil innebære at tilsynsmyndighetene aktivt skal vurdere ledelsen i og dominerende eiere av investeringsforetakene. Sett i forhold til dagens ordning, hvor det i første rekke legges vekt på vurdering av og godkjennelse av personlig bevillingshaver, vil dette måtte medføre en del merarbeid.
Det bør også nevnes at en viktig konsekvens av de nye reglene vil være at norske tilsynsmyndigheter vil inngå i en gjensidig forpliktende arbeidsdeling mellom de offentlige verdipapirtilsynsorganene i Europa. Grunnprinsippene for arbeidsdeling mellom hjemland og vertsland er klare. En effektiv praktisering av prinsippene for samarbeid vil imidlertid kreve utvikling av, evt. oppdatering av, bilaterale samarbeidsavtaler med de offentlige verdipapirtilsynsmyndigheter i andre EØS-land.
Lovforslaget åpner også for at land utenfor EØS-området kan yte investeringstjenester i Norge. Dette forutsetter tillatelse fra Kredittilsynet. Også i disse tilfelle vil det være behov for samarbeidsavtaler med vedkommende lands myndigheter.
Utover dette vil det måtte brukes noe ressurser på å utvikle og vedlikeholde relasjonene til de respektive lands myndigheter samt følge opp regelverksutviklingen i EU.
I tillegg til hva som måtte følge av en fortsatt økning i aktivitetsnivået i markedet for finansielle instrumenter, vil de foreslåtte regelendringer medføre at det vil stilles større krav til Kredittilsynets kapasitet samt i noen grad tilgang på spesialkompetanse. Det er sannsynlig at behovet vil være særlig stort i en overgangsfase fra medio 1995 og to år fremover. Utvalget viser imidlertid til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsobjektene, og at økt aktivitetsnivå derfor ikke nødvendigvis vil føre til økte utgifter for det offentlige.
Også for Finansdepartementet, som forvaltningsansvarlig for verdipapirhandelloven og som overordnet tilsynsmyndighet, vil lovforslagene innebære noe merarbeid i forhold til dagens regelverk. Dette vil særlig være tilfelle i en overgangsperiode i forbindelse med fastsettelsen av det nye regelverket, herunder utarbeidelse av nye forskrifter.
Utvalget anser det lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste de ovenfor nevnte konsekvenser for tilsynsmyndighetene. Utvalget minner om at institusjonsspørsmål ligger utenfor utvalgets mandat. Det anses dessuten ikke mulig på dette stadium å gi en begrunnet oppfatning av detaljerte budsjett-spørsmål.