4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Gjennomsnittlig økte konsumprisindeksen med 2,6 prosent de fem første månedene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen har stort sett vært avtagende siden 1987, men steg noe gjennom andre halvår i 1994. Ved årskiftet 1994/1995 fikk vi en markert stigning i tolvmånedersveksten. Den tiltakende prisveksten de siste tolv månedene skyldes i hovedsak økt merverdiavgift, økte særavgifter og prisstigning på elektrisitet.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter 1 . I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og fra mars 1989 og fram til januar 1995 økte prisene mindre enn hos våre handelspartnere. I april 1995 var prisstigningen i Norge 0,1 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for våre handelspartnere, mens den var 0,1 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige prisstigningen i EU-landene. Figuren viser at fram til januar 1992 var prisstigningen i EU-landene lavere enn hos våre handelspartnere sett under ett, og at den senere har vært høyere i EU-landene.

1. EU-12. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Prisutviklingen i tidligere år, samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD-land, framgår av tabell 4.1.

Den gjennomsnittlige konsumprisvekst i Norge fra 1993 til 1994 var 1,4 prosent, noe som er den laveste siden 1960. Fra 1992 til 1993 var den gjennomsnittlige konsumprisveksten 2,3 prosent. De fem første månedene i år økte konsumprisindeksen i gjennomsnitt med 2,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Tabell 4.2 viser at prisstigningstakten, regnet i forhold til samme måned året før, falt fra juni 1993 fram til mai 1994. Etter dette har prisstigningstakten igjen økt, og ved årskiftet 1994/1995 fikk vi en markert oppgang i tolvmånedersveksten. Den tiltakende prisveksten de siste tolv månedene skyldes i hovedsak økt merverdiavgift, økte særavgifter og prisstigning på elektrisitet.

En viktig forklaringsfaktor bak den lave prisveksten i 1994 var rentenedgangen gjennom 1993 og inn i 1994. Husleiene veier tungt i konsumprisindeksen, og rentenedgangen bidro til at veksten i husleiene nærmest stoppet opp fram til desember 1994. Etter dette har husleiene igjen begynt å stige og har derfor i mindre grad bidratt til å holde konsumprisindeksen nede det siste halve året.

De fem første månedene i år har ellers vist en gjennomsnittlig prisvekst på omlag 2,6 prosent.

Tabell 4.3 gir en oversikt over prisendringene fra perioden mai 1993 – mai 1994 til perioden mai 1994 – mai 1995 for de enkelte konsumgruppene.

Totalt sett er prisstigningen betraktelig høyere i den siste perioden. Det samme gjelder for de enkelte konsumgruppene bortsett fra gruppene «Klær og skotøy» og «Fritidssysler og utdanning» som har hatt en lavere prisvekst i den siste perioden. Over toårsperioden er det gruppene «Bolig, lys og brensel» og «Reiser og transport» som isolert sett har bidratt mest til den totale prisveksten, jfr. de to siste kolonnene i tabellen. Det er spesielt prisoppgang på elektrisitet, bensin og kjøp av biler som har bidratt til prisveksten i disse gruppene. Fra mai 1994 til mai 1995 har det vært en prisvekst på matvarer i alt. Gruppene som særlig hadde en økning er «Poteter og varer av poteter» og «Kaffe, te, kakao og kokesjokolade». Matvarer som faller inn i gruppene «Kjøtt, kjøttvarer og flesk» og «Melk, fløte, ost og egg» har hatt et prisfall.

Tabell 4.4 gir en oversikt over prisendringene for varer og tjenester gruppert etter leveringssektor. Denne måten å splitte opp konsumprisindeksen gjør det lettere å danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Tabellen viser at alle leveringssektorene, bortsett fra jordbruksvarer, har hatt en høyere prisstigning i perioden mai 94 – mai 95 enn i perioden mai 93 – mai 94.

Det er først og fremst «Andre norskproduserte konsumvarer» som har hatt en betydelig prisøkning. Prisveksten skyldes stort sett en generell prisvekst på forbruksvarer. Prisveksten i sektoren «Importerte konsumvarer» kommer i første rekke av økte priser for importerte konsumvarer uten norsk konkurranse. Når det gjelder prisveksten i gruppen «Andre tjenester», er det spesielt tjenester som har arbeidslønn som dominerende prisfaktor, som har økt. Også økt egenandel ved hjemmehjelp har bidratt til denne prisveksten.