6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Konjunkturoppgangen er nå godt befestet i OECD-området, og utsiktene for de nærmeste årene synes å være gode. Arbeidsledigheten vil trolig fortsatt reduseres noe framover. Inflasjonen i OECD-landene synes å ha nådd et vendepunkt og har tiltatt noe den siste tiden.

Den økonomiske aktiviteten tok seg klart opp i fjor etter tre år med lavkonjunktur i OECD-området. I USA, Storbritannia, Australia og New Zealand, der omslaget kom først, er den økonomiske veksten fortsatt høy. Også Kontinental-Europa, Sverige, Finland og Danmark hadde et markert oppsving i fjor. For OECD-området totalt økte bruttonasjonalproduktet (BNP) med 2,9 prosent fra 1993 til 1994 ifølge foreløpige tall, mens veksten hos våre viktigste handelspartnere var hele 3,0 prosent, – etter svak nedgang året før. Prognoser fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter indikerer fortsatt sterk vekst i år og neste år, om lag i samme størrelsesorden som i 1994. En forventet avdemping av veksten i USA og Storbritannia vil trolig bli oppveid av fortsatt god vekst i Kontinental-Europa og tiltakende vekst i Japan. Den økonomiske veksten i OECD-området i 1995 er imidlertid nedjustert noe i OECDs nyeste prognoser sammenliknet med tilsvarende prognoser i desember 1994 (Economic Outlook nr. 56). Nedjusteringen har hovedsakelig sammenheng med svakere utvikling i Japan og Mexico enn en tidligere la til grunn.

Arbeidsledigheten i OECD-området nådde en topp i første halvår i fjor, og utgjorde da 8,3 prosent av arbeidsstyrken, men har siden avtatt noe. Det antatt høyere aktivitetsnivået internasjonalt anslås å bidra til en fortsatt moderat nedgang i ledigheten i inneværende og neste år.

Prisveksten i OECD-området avtok moderat fra 1993 til 1994, og var i 1994 på sitt laveste nivå siden midten av 1960-tallet, med en gjennomsnittlig vekst på 2,4 prosent i OECD-landene, og 2,3 prosent hos våre viktigste handelspartnere, jf. også omtale av prisveksten i kap. 4. Utviklingen de siste månedene, først og fremst i USA og Storbritannia, kan tyde på at den avtakende prisveksten de siste årene nå er i ferd med å snu, og det forventes en viss økning i inflasjonen igjen.

Budsjettunderskuddene har blitt redusert. Blant annet har økt økonomisk aktivitet bidratt til økt skatteinngang og reduserte utgifter til arbeidsledighetstrygd o.l. Også mer kontraktiv finanspolitikk i mange av OECD-landene i fjor bidro til redusert underskudd. Målt som andel av BNP avtok budsjettunderskuddet i OECD-området fra 4,4 prosent av BNP i 1993 til 3,9.

De internasjonale valutamarkedene var preget av uro de første månedene i år. Fram til slutten av april svekket amerikanske dollar seg i flere omganger mot tyske mark og japanske yen. I Europa ble den spanske og den portugisiske valutaen devaluert, og flere andre valutaer, deriblant svenske kroner, britiske pund og italienske lire, svekket seg mot tyske mark. Det har imidlertid vært noe roligere på valutamarkedene den siste tiden, og kursen på flere av valutaene som var hardest presset tidligere i år, har styrket seg noe igjen. De store valutakursendringene, og særlig den sterke appresieringen av tyske mark, bidrar likevel til usikkerhet omkring den økonomiske utviklingen i Vest-Europa.

I de landene som har kommet lengst i konjunkturoppgangen , deriblant USA og Storbritannia, er signalrentene hevet flere ganger for å unngå presstendenser i økonomien, og de korte rentene har økt markert siden begynnelsen av 1994. Tremånedersrenten på amerikanske dollar økte til vel 6 prosent i mai, og lå da mer enn 2 1/2 prosentpoeng over nivået ved årsskiftet 1994/95. I enkelte vesteuropeiske land har pengepolitikken blitt strammet pga. av presset mot valutaen gjennom de første månedene i år, og de kortsiktige pengemarkedsrentene har også her økt. I vesteuropeiske land som har sterke valutaer, deriblant Tyskland, har imidlertid de korte rentene falt siden årsskiftet.

Det var en klar oppgang i det langsiktige rentenivået gjennom 1994, og ved utgangen av året lå de lange rentene i Tyskland om lag 1 3/4 prosent over bunnivået ett år tidligere. Økningen i det langsiktige rentenivået hadde trolig sammenheng med at den økonomiske veksten ble sterkere enn forventet. Siden nyttår har de langsiktige rentene falt noe igjen i de fleste landene. Nivået ligger imidlertid fortsatt betydelig over det kortsiktige.

6.2 Norsk økonomi

• Høy BNP-vekst i norsk økonomi – i år som i fjor. Sterk vekst i sysselsettingen peker i retning av fortsatt nedgang i arbeidsledigheten.

Flere år med moderat produksjonsvekst i Norge ble i annet halvår 1993 avløst av et klart oppsving. Det markerte rentefallet i Norge og i de fleste andre europeiske OECD-land gjennom 1993 og et stykke ut i 1994 slo raskt ut i økt etterspørsel fra husholdningene og etterhvert også i betydelig vekst i eksporten av tradisjonelle varer. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalprodukt i fastlands-Norge med 3,9 prosent i 1994. Kraftig økning av petroleumsproduksjonen bidro til at BNP totalt steg med hele 5,1 prosent.

I årene før det siste oppsvinget var det vekst i etterspørselen fra offentlig sektor og fra petroleumsvirksomheten som i første rekke var drivkreftene i norsk økonomi. Vekstimpulsen fra disse områdene ble gradvis redusert samtidig med at utviklingen i tradisjonell eksport og husholdningenes etterspørsel utløste konjunkturoppgangen. I 1995 ventes disse vekstimpulsene å avta, mens impulsene fra næringslivsinvesteringene i fastlands-Norge trolig vil øke. Det er særlig i industrien, i bygg og anlegg og i samferdselssektoren en venter markert økning i investeringene i 1995. Den spesielt sterke veksten i husholdningenes etterspørsel i 1994 var trolig i noen grad en forbigående gjeninnhentingseffekt etter flere år med lavt nivå på kjøp av varige forbruksvarer. Produksjonsveksten både for Norge totalt og i fastlandsnæringene er i 1995 antatt å holde seg om lag på samme nivå som i 1994, men med utsikter til lavere vekst i 1996.

Utviklingen i petroleumsinvesteringene ser ut til å bidra negativt til produksjonsveksten i 1995. Investeringene vil riktignok holdes oppe mens enkelte store utbyggingsprosjekter sluttføres, men en betydelig del av investeringene i 1995 vil imidlertid bestå av import og dermed ikke bidra til etterspørsel mot norsk leverandørindustri.

Den markerte produksjonsveksten i fastlands-Norge bidro til at sysselsettingen i 1994 økte for første gang siden 1987. I gjennomsnitt vokste sysselsettingen med 30000 personer fra 1993 til 1994. Arbeidsstyrken økte også, men ikke mer enn at ledighetsraten ble redusert fra 6,0 prosent i 1993 til 5,4 prosent i 1994. Den sterke aktivitetsveksten i fjor sammen med en god produksjonsutvikling også inneværende år, er antatt å føre til at sysselsettingen øker med rundt 30000 også i år.

Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på 10000-15000, forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder. Nedgangen i yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993, har nå imidlertid snudd til økning slik at arbeidstilbudet i 1994 økte med knappe 20000. For mange grupper ligger yrkesfrekvensene fort­satt klart lavere enn toppnivåene i andre halvdel av 1980-tallet. Dette bidrar til ekstra usikkerhet knyttet til ledighetsanslagene. Ifølge prognosene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet reduseres arbeidsledigheten med noe under 10000 eller knappe 0,5 prosentpoeng fra 1994 til 1995.

Høy vekst i husholdningenes bilkjøp og næringslivets investeringer i maskiner, er noen av faktorene bak den sterke importveksten i 1994. I 1995 vil økningen av importen av tradisjonelle varer trolig bli mindre enn i fjor. Kraftig volumøkning i petroleumsproduksjonen, god vekst i den tradisjonelle eksporten, en gunstig utvikling i bytteforholdet, samt reduserte netto rentebetalinger til utlandet er faktorer bak en antatt økning i overskuddet på driftsbalansen i 1995 fra om lag 24 milliarder kroner i 1994. Ulike vurderinger av størrelsen på importøkningen bidrar til at anslagene på driftsbalansen i 1995 spenner fra 30 til 39 milliarder kroner.

Den sterke nedgangen i rentesatsene i det norske pengemarkedet gjennom 1993 flatet ut gjennom de fem første måneder i 1994. Deretter steg rentene inntil EU-avstemningen, hvoretter de raskt falt ned til i underkant av nivået i ECU-området. I Statistisk sentralbyrås prognose for 1995 venter en at pengemarkedsrentene både i Norge og i ECU-området vil gå svakt ned gjennom resten av 1995. Rentene husholdningene står overfor vil trolig endre seg lite gjennom 1995.

6.3 Anslag på konsumpris­utviklingen i 1995

I utvalgets rapport fra januar ble det utarbeidet anslag på konsumprisutviklingen i inneværende år, og utvalget regnet med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2 1/2 prosent fra 1994 til 1995. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i konsumprisindeksen fram til og med mai i år. Utvalget har imidlertid ikke gjennomført nye beregninger med kvartalsmodellen KVARTS.

Målt som vekst over 12 måneder har konsumprisindeksen hittil i år vist en stabil vekst i området 2,6 – 2,7 prosent. I kapittel 4 er det redegjort nærmere for utviklingen i prisindeksen hittil i år. Økte avgifter fra 1. juli 1994 og økte råvarepriser – i første rekke økning i kaffeprisene – bidro til å heve prisnivået i andre halvår i fjor. Stortinget har ikke vedtatt noen tilsvarende avgiftsøkning i år, og utvalget venter ikke at fjorårets utvikling i kaffeprisene gjentas i år. Disse forholdene vil, dersom den underliggende prisveksten er stabil, bidra til en lavere konsumprisvekst i andre halvår enn i første halvår.

Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har i henholdsvis Revidert nasjonalbudsjett for 1995 (10. mai), Økonomiske analyser 5/95 (15. juni) og Penger og kreditt 1995/2 (14. juni) anslått en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1994 til 1995 på 2 1/2 prosent. Med bakgrunn i disse beregningene og en vurdering av utviklingen i konsumprisindeksen hittil i år, regner utvalget fortsatt med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2 1/2 prosent fra 1994 til 1995.