5 Alternativ utforming av flertallets forslag til avgiftsberegning
En alternativ utforming av flertallets forslag slik det kommer til uttrykk i utkastet § 2-5 annet ledd presenteres nedenfor. Til grunn for en slik alternativ utforming ligger de samme forutsetningene som flertallet generelt har lagt til grunn. Som grunnlag for dette alternativet gjelder følgende formel for premieinnbetaling til støttetiltaksdelen:
der
ri =
beløpsmessig innbetalt premie til støttetiltaksordningen fra bank i.
p1 =
den innbetalingsprosent som fastsettes av Kongen – eller direkte i lovteksten – for støttetiltaksordningen (angitt som relativ andel av 1).
bi =
det risikoveide beregningsgrunnlag (for kravet til ansvarlig kapital) i bank i, jf. forskrift 22. oktober 1990.
ai =
beløpsmessig kjernekapital i bank i (dvs. bankens kjernekapital beregnet etter forskriften av 1. juni 1990).
B = bi =
det totale beløpsmessige beregningsgrunnlaget i bankene.
A = ai =
den totale beløpsmessige kjernekapital i bankene som er omfattet av støttetiltaksordningen.
R = ri =
samlet innbetalt premie fra bankene for støttetiltaksordningen.
Formelen baserer seg på at Kongen fastsetter en utgangspremiesats (p1 ). Kongen kan variere denne over tid. Alternativt kan denne utgangspremiesats fastsettes direkte i lovteksten. Hvis f.eks. A/B øker, dvs. bankene generelt får en høyere kjernekapital, er det grunnlag for å vurdere utgangspremien (p1 ). Premiebetalingen for den enkelte bank består i at utgangspremien multipliseres med to tall. Det første tallet som premiesatsen (p1 ) multipliseres med, er det risikoveide beregningsgrunnlag (for kravet til ansvarlig kapital) for den enkelte bank (bi ). Det premiebeløp som derved fremkommer blir så korrigert ved at dette beløpet multipliseres med en faktor som angir kjernekapitalandelen (kjernekapitalandelen som andel av beregningsgrunnlaget) for bankene totalt sett i forhold til kjernekapitalen for den aktuelle bank,
Innbetalt premie til dekning av innskuddsgarantidelen fra bank i, vil i dette alternative forslaget være:
der
ii =
samlede beløpsmessige innskudd i bank i. Innskudd er definert slik som angitt i § 2-3 første ledd, og
p2 =
den innbetalingsprosent som fastsettes av Kongen eller direkte i lovteksten for innskuddsordningen (angitt som relativ andel av 1).
si =
beløpsmessig innbetalt premie til innskuddsgarantiordningen for bank i.
Samlet innbetalt premie fra bankene til innskuddsgarantidelen vil da være et beløp:
S = si .
mi = ri + si =
beløpsmessig innbetalt premie fra bank i.
Mi = mi =
samlet innbetalt premie fra alle bankene.
Både ved beregningen av ri og si kan det fastsettes øvre og nedre grenser for premien.
Dersom det etableres to sikringsfond, forutsettes det at hhv. p1 og p2 er de samme for begge de to sikringsfondene, og A og B er kjernekapital og beregningsgrunnlag for alle bankene tilsammen i de to sikringsfond. Dermed vil premieinnbetalingen bli den samme for den enkelte bank uansett om det etableres ett eller to fond, bortsett fra i det tilfelle at et fond støter mot fondets påbudte grense før det andre fondet.
Et eget spørsmål er om premien for år t skal betales med utgangspunkt i verdiene av ai , bi , A og B ved utgangen av år t eller ved utgangen av år t-1. For at premien skal kunne beregnes ut fra kjente størrelser for den enkelte bank, foreslås at A og B er tallstørrelser pr. 31.12 år t-1.
Sammen med p1 og p2 kan da Kredittilsynet offentliggjøre de tall (koeffisienter) bankens egne tall skal multipliseres med for å finne de premiebeløp den enkelte bank skal betale. ai , bi og ii kan enten være tall pr. 31.12 år t-1 eller tall pr. 31.12 år t. Det må i denne forbindelse tas standpunkt til når premien for året skal innbetales. En foreslår at ai , bi og ii er tall pr. 31.12 år t-1, slik A og B er foreslått å være, og at avgiften innbetales i januar år t+1.
Dette alternativ kan sies å være noe mer komplisert enn den noe enklere versjon flertallet har falt ned på.