Innskytergarantiordning

Det vises til departementets brev av 22. august 1994 der Banklovkommisjonen bes om å avgi innstilling om bankenes innskytergarantiordning. Det er i dette brevet blant annet vist til Rådsdirektiv 94/19 om innskuddsgarantiordninger, som er gjort til en del av EØS-avtalen.

Departementet er kjent med at Banklovkommisjonen snart vil avgi sin utredning om bl.a. innskytergarantiordning. Departementet er videre kjent med at utredningen vil inneholde to alternative forslag til ny innskytergarantiordning. En har videre fått forståelsen av at et forslag til minimumstilpasning til EØS-regelverket som kommisjonen har utarbeidet, ikke vil bli tatt inn i utredningen. Departementet vil be om at dette minimumsforslaget blir oversendt departementet.

Innskytergarantiordning – deres brev av 04.07.95, ref. 94/5395.

Jeg viser til departementets brev vedrørende minimums­tilpasning av gjeldende banklovgivning til reglene i Rådsdirektiv 94/19 om innskuddsgarantiordninger.

Vedlagt oversendes utkast til nye bestemmelser i de to banklover som vil innebære at Norge har oppfylt kravene etter rådsdirektivet. I substans svarer forslagene til de regler som Banklovkommisjonen har utarbeidet som del av sitt forslag til ny lov om sikringsordninger og offentlig administrasjon av finansinstitusjoner. Når det gjelder innskuddsgarantiens omfang og beløpsgrensene går forslaget til norsk ordning en del lenger enn minstekravene i direktivet. Kommisjonen har gjort bruk av valgfrihet innenfor rammen av direktivet slik at visse unntak er utelatt og slik at beløpsgrensene er forhøyet fra 20 000 ECU til NOK 2 mill. Dette er bakgrunnen for at lovforslaget inneholder bestemmelser om forlodds utbetaling av beløp svarende til 20 000 ECU.

Forslagene gir hjemmel for Kongen til å fastsette utfyllende regler, samt til å regulere spørsmål vedrørende medlemskap i innskytergarantiordningen for filialer av banker fra andre EØS land, herunder adgang til å påby at slik filial skal være medlem.

Kommisjonen har vært noe i tvil om rådsdirektivet sett i sammenheng med prinsippene i EØS traktaten skal tolkes slik at Norge har eller ikke har adgang til å pålegge filial medlemskap. Forøvrig inneholder utkastet bestemmelser som har fått full tilslutning i kommisjonen.

I forhold til gjeldende lovgivning vil forslagene innebære at det etableres en enhetlig garantiordning for spare- og forretningsbanker. For forretningsbanker vil forslaget innebære innføring av en lovfast garantiordning og således innebære et unntak fra regelen i fbl § 26 annet ledd om styrets kompetanse til i hvert enkelt tilfelle å avgjøre om sikringsfondet skal foreta utbetaling. For sparebanker innebærer forslaget at den lovfastsatte ubegrensede plikt for sparebankenes sikringsfond til å dekke tap på innskudd blir undergitt begrensninger som lenge har vært ansett ønskelige.

Dersom departementet skulle ønske ytterligere opplysninger om de overveielser som ligger bak utformingen av lovutkastene vil Banklovkommisjonen selvsagt fremskaffe nødvendig materiale.

Med vennlig hilsen

Vedlegg

I

I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:

§ 41 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Fondet skal dekke tap på innskudd etter regler gitt i eller i medhold av § 41 a.

Ny § 41 a skal lyde:

Fondet skal dekke tap på innskudd som andre innskytere enn finansinstitusjoner kan få som følge av at en medlemsbank blir ute av stand til å tilbakebetale innskudd, eller av offentlig administrasjon, rekonstruksjon eller avvikling av banken, jf. §§ 47-55.

Som innskudd regnes her enhver kreditsaldo i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person. Like med innskudd regnes tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester. Ikke forfalte renter regnes også med.

Dersom en innskyter har innskudd nevnt i annet ledd som samlet overstiger 2 millioner NOK, plikter fondet ikke å dekke tap på den del av det samlede tilgodehavende som overstiger dette beløp. Kravet skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom banken har adgang til å mot­regne innskudd og forpliktelser.

Fondet plikter heller ikke å dekke tap på innskudd

1. fra selskaper i samme konsern som banken,

2. fra verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering,

3. som på særlig grunnlag har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når dette har bidratt til å forverre bankens økonomiske situasjon,

4. som stammer fra transaksjoner det er avsagt straffedom for i forbindelse med hvitvasking av penger.

Fondet skal dekke tap på innskudd så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at innskuddet forfalt til utbetaling. Kongen kan i særlige tilfeller forlenge fristen med inntil tre måneder. Fristen begynner å løpe senest når

1. Kredittilsynet er kommet til at banken verken er eller vil bli istand til å betale tilbake innskudd av årsaker som har sammenheng med bankens økonomiske stilling,

2. banken er satt under offentlig administrasjon.

Ved utbetaling skal fondet sikre at hver innskyter først får dekket tap på innskuddsbeløp inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20 000 ECU. Ut over dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger inntil alle innskytere har fått full dekning etter reglene i paragrafen her. Når fondet har dekket et tap, trer fondet inn i innskyterens rett for et beløp som svarer til utbetalingen.

Kongen kan gi nærmere regler til gjennomføring og avgrensning av garantiordningen for tap på innskudd.

Kredittinstitusjon med hovedsete i annen stat innenfor Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial etablert her i riket, kan være medlem i innskuddsgarantiordningen etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Kongen kan også bestemme at slike filialer skal være medlem.

II

I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 26 nytt tredje ledd skal lyde:

Fondet skal dekke tap på innskudd etter regler gitt i eller i medhold av § 26 a.

Tredje ledd blir fjerde ledd.

Ny § 26 a skal lyde:

Fondet skal dekke tap på innskudd som andre innskytere enn finansinstitusjoner kan få som følge av at en medlemsbank blir ute av stand til å tilbakebetale innskudd, eller av offentlig administrasjon, rekonstruksjon eller avvikling av banken, jf. §§ 31-41.

Som innskudd regnes her enhver kreditsaldo i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person. Like med innskudd regnes tilgodehavende etter oppdrag om betalingsoverføring eller andre vanlige banktjenester. Ikke forfalte renter regnes også med.

Dersom en innskyter har innskudd nevnt i annet ledd som samlet overstiger 2 millioner NOK, plikter fondet ikke å dekke tap på den del av det samlede tilgodehavende som overstiger dette beløp. Kravet skal reduseres med den enkelte innskyters forfalte forpliktelser etter andre avtaleforhold dersom banken har adgang til å mot­regne innskudd og forpliktelser.

Fondet plikter heller ikke å dekke tap på innskudd

1. fra selskaper i samme konsern som banken,

2. fra verdipapirfond og andre foretak for kollektiv investering,

3. som på særlig grunnlag har uvanlig høy rente eller andre økonomiske fordeler, når dette har bidratt til å forverre bankens økonomiske situasjon,

4. som stammer fra transaksjoner det er avsagt straffedom for i forbindelse med hvitvasking av penger.

Fondet skal dekke tap på innskudd så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at innskuddet forfalt til utbetaling. Kongen kan i særlige tilfeller forlenge fristen med inntil tre måneder. Fristen begynner å løpe senest når

1. Kredittilsynet er kommet til at banken verken er eller vil bli istand til å betale tilbake innskudd av årsaker som har sammenheng med bankens økonomiske stilling,

2. banken er satt under offentlig administrasjon.

Ved utbetaling skal fondet sikre at hver innskyter først får dekket tap på innskuddsbeløp inntil et beløp i norske kroner som svarer til 20 000 ECU. Ut over dette kan det fastsettes terminer for forholdsmessige delutbetalinger inntil alle innskytere har fått full dekning etter reglene i paragrafen her. Når fondet har dekket et tap, trer fondet inn i innskyterens rett for et beløp som svarer til utbetalingen.

Kongen kan gi nærmere regler til gjennomføring og avgrensning av garantiordningen for tap på innskudd.

Kredittinstitusjon med hovedsete i annen stat innenfor Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet som mottar innskudd fra allmenheten gjennom filial etablert her i riket, kan være medlem i innskuddsgarantiordningen etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Kongen kan også bestemme at slike filialer skal være medlem.

III

Loven trer i kraft straks.