11 God VG-skikk. Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang

Til redaksjonens medarbeidere:

Verdens Gangs virksomhet som informasjonsorgan er basert på ytrings- og trykkefrihetsbestemmelsene i Grunnloven, bedriftens egen stiftelseserklæring, formålsparagrafer og retningslinjer for driften.

Også Redaktørplakaten er et viktig dokument som sikrer en uavhengig ytringsfrihet og forplikter medarbeiderne som i sin virksomhet for avisen skal holde seg lojalt til lover, presseetiske regler og til de interne trafikkregler som til enhver tid er gjeldende.

Vi tar derfor teksten i de aktuelle dokumentene med her, slik at de kan stå i sin rette sammenheng og være lett tilgjengelige i det daglige virke.

Trafikkreglene er generelt utformet og kan aldri bli helt dekkende for alle situasjoner som kan oppstå i en stor redaksjon med mange medarbeidere i en omfattende og mangslungen virksomhet.

Det vil alltid være grensetilfeller som krever nærmere avklaring. Derfor er det formålstjenlig å drøfte tvilstilfeller med overordnede, slik at avisens innhold blir så korrekt som mulig, også vurdert ut fra den sum av kunnskap, innsikt og erfaring som til enhver tid er tilgjengelig.

Til grunn for VGs presseetiske vurderinger ligger Vær Varsom-plakaten, de interne trafikkregler for redaksjonen, prinsipputtalelser fra Pressens Faglige Utvalg, kjennelser overfor VG, og ellers i alminnelighet fra PFU, domfellelser fra rettsinstanser, referanser til lovverket og synspunkter fra intern og offentlig debatt omkring VGs journalistikk. I tillegg skal VG-husets publisistiske tradisjon spille en sentral rolle i vurderingen sammen med de holdninger som avisen legger til grunn i verdispørsmål og pressepolitiske spørsmål.

I sum danner dette et bakteppe av referanser som kan knyttes til vurderingen av hvert enkelt presseetisk spørsmåls reelle, faktiske og konkrete innhold.

Etter mitt skjønn er dette det riktigste og beste grunnlag for utøvelse av godt presseetisk skjønn. Det lar seg knapt gjøre å utforme detaljerte kriterier som erstatter dette grunnlaget. Til det er sakene som vi vurderer alt for forskjellige.

Slik blir mye av vårt presseetiske vurderingsgrunnlag hengende i redaksjonens vegger, som det heter. Likevel bør det være mulig å gi bedre generell tilbakemelding til alle redaksjonens medarbeidere om de presseetiske veivalg som tas fra sak til sak. Slik oppnår vi en bedre forståelseskultur for presseetikken i vårt hus.

11-møtet skal spille en sentral rolle i vår presseetiske debatt.

Dette er det daglige evalueringsmøte for all vår journalistikk og den hyppigste kanal for formidling av presseetiske spørsmål som diskuteres ute i avdelingene.

Det er sagt at 11-møtets diskusjoner kan være en sammenhengende daglig journalistskole på høyt nivå, og derfor er det viktig at poengene som fremkommer i denne diskusjonen, når tilbake til hele organisasjonen. Referat fra disse møtene er tilgjengelig i egen datakurv.

VGs journalistiske linje vil alltid gå i retning av det kontroversielle, grense-områder hvor det er naturlig at journalistisk vinkling og presentasjon kan bli gjenstand for debatt. VGs størrelse og gjennomslagskraft i hele befolkningen tilsier også at vi oftere enn andre vil bli vurdert ut fra hva vi faktisk gjør.

I tillegg skal vår journalistikk være konkret og personrettet, snarere enn generell og tematisk i sine innfallsvinkler.

Mange ganger kan jakten på nyheten i seg selv virke grensesprengende, rett og slett fordi det ukjente ofte vil befinne seg på den andre siden av kjente merkesteiner. Da er det et ufravikelig krav til vår journalistikk at den preges av bevisste presseetiske valg. Da kan ikke tilfeldighetene og ubevisste innfall prege det som settes på trykk. Det skal ligge et solid vurderingsgrunnlag bak alle vurderingene.

I VG har vi bygd opp en kjede av instanser for kontroll og vurdering.

På avdelingsnivå. På desknivå. På redaktørnivå. Men fortsatt må det viktigste vurderingsnivå ligge i journalistens eget hode.

Ingen journalist må tillate seg holdningsløst å utføre jobben.

Enhver må i utgangspunktet bevisst tenke gjennom hva man skriver og hva man ikke skriver.

Det skal være grunnlaget for den presseetiske diskusjon som i hvert tilfelle bør finne sted. VGs journalistikk skal være fri og uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner, forvaltningsorganer og næringsinteresser - ja, også i forhold til våre egne eiere. Men vår frihet og uavhengighet i forhold til hele samfunnet strekker seg ikke lenger enn til at det vi setter på trykk skal være relevant, saklig og korrekt.

Det er den ansvarlige redaktørs rett og plikt å være den som i siste instans vurderer hva som er relevant å trykke, hva som er saklig, og ta stilling til om en opplysning er korrekt.

Integritet er et nøkkelord i forbindelse med utøvelsen av den frie og uavhengige journalistikk. Jeg vil hevde at vi holder kravene til integritet høyt hevet i VGs journalistikk. Likevel er integriteten truet, og truslene kommer kanskje først og fremst fra utviklingen av mer lettvint policy som man kan ane konturene av i andre medier.

Etter min oppfatning er Vær Varsom-plakaten alt for vag og lite modig i de spørsmål som har med journalistisk integritet å gjøre. Her er trafikkreglene som er nedfelt i «God VG-skikk» en langt bedre rettesnor, under enhver omstendighet den som gjelder i vårt hus.

Forholdet til kilder og kildebehandling er mer utførlig behandlet i VGs interne regelverk enn i Vær Varsom-plakaten. Det er et ufravikelig krav til god journalistikk i VG at den skal bygge på flest mulig kilder, og den såkalte enkilde-journalistikken er heldigvis på de fleste områder en saga blott.

Hensynet til kildevern er absolutt, og nokså selvsagt for en avis som baserer noe av sin journalistikk på tusentips med garantert anonymitet for tipser.

At kildemateriale, f.eks. bilder, ikke skal utleveres praktiseres også meget strengt i VGs redaksjon. Ingen part i en straffesak, hverken påtalemyndighet eller forsvar, skal kunne brake VGs kildemateriale på annen måte enn slik det fremstår i en trykt utgave av avisen.

I den nye Vær Varsom-plakaten er standarden endret når det gjelder intervjuobjekters uttalelser. Vår standard bør strekke seg lenger enn til at pressen har en plikt til å gjengi meningsinnhold korrekt i det som brukes av uttalelser. Vi bør også kunne sitere korrekt og gjengi meningsinnhold på en korrekt måte.

Husk at når du hører en uttalelse i fjernsyn eller radio, så er det den eksakte ordlyd du hører - sitatet i egen person. Derfor bør det fremgå klart når VG siterer korrekt og når vi på korrekt måte gjengir meningsinnholdet.

Den nye plakaten tar også opp spørsmålet om kilders rett til å endre sine uttalelser før de kommer på trykk, og fastslår temmelig bombastisk at endringer av angitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil eller misforståelser. Det kan bli et skjønnsspørsmål. Vi bør ha en streng praksis med hensyn til dette overfor ressurssterke myndighetspersoner, en lempeligere praksis overfor vanlige mennesker, og vi må aldri bli blinde for at en smule pragmatisme kan bidra til tillitsforholdet mellom journalist og kilde.

Fra tid til annen stilles redaksjonsledelsen overfor spørsmålet om provokasjon som journalistisk metode. Til dette ønsker vi å være svært restriktive.

Falsk identitet og provoserende fremgangsmåte må bare brukes når det er spørsmål om å avdekke samfunnsmessige forhold av stor betydning. I VG skal ikke slike metoder kunne benyttes uten at det er forelagt for den øverste ansvarlige redaksjonelle ledelse i avisen.

De fleste fellende kjennelser fra Pressens Faglige Utvalg mot VG gjelder utvalgets tolkning av publiseringsreglene i Vær Varsom-plakaten. Med andre ord dreier det seg ofte om identifikasjon, billedbruk og journalistisk fremferd ved dramatiske hendelser som involverer vanlige mennesker - hensynet til ofre og deres pårørende. Krefter innenfor Norsk Presseforbund ønsker seg nå klarere kriterier, nettopp fordi alle saker har forskjellige innfallsvinkler og hensyn.

Når det gjelder kriminalsaker har VG en publisistisk tradisjon for å navngi siktede, tiltalte eller domfelte personer i forbindelse med grov narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet av betydelig omfang og overlagte, grusomme drap eller tilsvarende voldsbruk. På bakgrunn av avisens kriminalpolitiske oppfatning mener vi at det i noen tilfelle kan være berettiget, ut fra allmennhetens informasjonskrav, å oppgi navnet til den saken gjelder.

Det samme kan være tilfelle når man står overfor spørsmål om maktmisbruk eller misbruk av spesiell tillit som samfunnet har gitt den enkelte borger, eller saker hvor kriminelle handlinger kan ha direkte betydning for tilliten som samfunnet viser en bestemt person. Men det er ingen automatikk i dette heller. Hver sak må vurderes grundig ut fra sakens faktiske opplysninger.

I tillegg følger VG som hovedregel at en siktelse først skal vurderes av en rettsinstans (forhørsrettens vurdering av skjellig grunn til mistanke) før det er aktuelt å identifisere vedkommende, eller det kan foreligge en tilståelse. Like viktig er det dessuten å presisere at politiet ikke skal være eneste kilde for de opplysninger som ligger til grunn for saken. Politiets opplysninger skal vurderes kritisk og skal sammenholdes med opplysninger fra vitner og forsvarere.

Dessuten er det viktig å være oppmerksom på dette: Når avisen bestemmer seg for at en person skal forbli anonym for leserne så skal faktisk dette være tilfelle.

Det holder ikke å droppe navnet - rettspraksis på dette felt tilsier at personen også skal kunne forbli anonym i sine nærmeste omgivelser. Det legger sterke begrensninger på detaljerte opplysninger som kan virke identifiserende.

På den annen side kommer sterke begrensninger også inn når vi velger å bruke navn i kriminalsaker. Da tilsier rettspraksis at vi må holde oss strengt til siktelsens faktiske innhold og til en gjerningsbeskrivelse. Da står vi ikke like fritt til å gå lenger i egne undersøkelser og til å bringe på bane andre opplysninger som kan ha betydning for saken, med mindre disse ledsages av absolutt dokumentasjon.

I forbindelse med alvorlige og dramatiske hendelser som involverer ofre og pårørende, skal VGs journalistikk bygge på tillitsskapende arbeid preget av omtanke for berørte personers situasjon. Vi skal ikke buse rett på den som kanskje er hardest rammet. Det kan være viktig å innhente dokumentasjon og opplysninger fra de nærmeste, men vi må finne veier som er akseptable og som snarere bygger tillit enn oppskakende motsetninger - det kan vise seg å være meget verdifullt også i fortsettelsen av det journalistiske arbeid med en sak.

Et annet presseetisk, kritisk moment er presentasjonen av en sak.

Det skal være full dekning for en opplysning slik den fremstår som overskrift eller i andre elementer som bidrar til stoffpresentasjonen. Bilder av ofre i en sak skal fremstå som dokumentasjon av en person og ikke som en layout-gimmick.

VG trykker ikke bilder som viser omkomne, norske personer eller deler av dem - av hensyn til pårørende.

Et annet forhold som vi i vår journalistikk skal ta spesifikt hensyn til, er omtanken for barn som blir innblandet i en sak. Varsomheten må gjelde alle barn som befinner seg i en vanskelig situasjon - de skal ikke ha direkte fokus på seg i spaltene. Når det gjelder kriminalsaker, skal VG dessuten føre en meget restriktiv linje med hensyn til å identifisere særlig unge personer.

God VG-skikk er god folkeskikk. Selv om VG av og til kan og skal flytte grenser, så skal det helst ikke skje på tvers av folkets rettsoppfatning og hva som anses som anstendig oppførsel og god skikk mellom mennesker. Da har vi til enhver tid også et selvstendig ansvar for å vurdere hva som ligger innenfor disse rammene.

Bernt Olufsen

Ansvarlig redaktø

Verdens Gang

Trafikkregler

1 Integritet:

1.1. Verdens Gangs medarbeidere skal opptre slik at det ikke oppstår tvil om deres egen eller redaksjonens integritet og troverdighet.1.

1.2. En avis som retter kritisk søkelys mot myndigheter, maktpersoner, organisasjoner og næringsliv, og som stiller spørsmål om habilitet, må stille strenge krav til egen integritet for å oppnå nødvendig troverdighet.1.

1.3. Alle redaksjonelle beslutninger i vår avis vil være en del av redaktøransvaret. Når slikt ansvar delegeres, forutsettes det lojalitet i alle ledd. I praksis innebærer dette bl.a.:1.

1.4. -redaksjonelle medarbeidere bør ikke ha bindinger, eller stille seg i avhengighetsforhold til enkeltpersoner, grupperinger, bedrifter, organisasjoner eller andre utenforstående, som kan tenkes å ha tilknytning til det stoffområdet vedkommende arbeider med i avisen.1.

1.5. -redaksjonelle medarbeidere bør ikke delta i underskriftskampanjer eller aksjoner, som kan reise tvil om den enkeltes eller redaksjonens uavhengighet og integritet.1.

1.6. -redaksjonelle medarbeidere bør ikke være involvert i næringsvirksomhet innenfor områder som de arbeider med i avisen.1.

1.7. -redaksjonelle medarbeidere må vise aktsomhet overfor mulige habilitetskonflikter. Dette gjelder også i forhold til den nærmeste familie.1.

1.8. -redaksjonelle medarbeidere bør som hovedregel ikke motta gaver eller andre ytelser i forbindelse med sitt arbeid for avisen.1.

1.9. -redaksjonelle medarbeidere må ikke uten redaksjonsledelsens vitende delta i gratisreiser eller annen form for sponsing som kan være egnet til å skape tvil om hver enkelts, og redaksjonens, uavhengighet og integritet.1.

1.10. -når VG selv er sponsor, skal det skje med full redaksjonell frihet.1.1

1.11. -salg eller annen utnyttelse av redaksjonelt materiale kan bare skjeetter spesiell tillatelse fra redaksjonsledelsen.1.1

1.12. -redaksjonelle medarbeidere kan bare påta seg journalistiske oppdrag utenfor avisen etter spesiell tillatelse fra redaksjonsledelsen.1.1

1.13. -redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i markedsføring av kommersielle produkter.

2 Kilder og kildebehandling:

2.1. Kilder til opplysninger som gjengis i avisen, bør som hovedregel fremstå med fullt navn.2.

2.2. Anonyme kilder kan brukes når det er eneste mulige måte å få frem viktig informasjon.2.

2.3. Bruk av anonyme kilder krever skjerpet aktsomhet.2.

2.4. Redaksjonen påtar seg et særlig ansvar ved å gå god for anonyme kilders troverdighet.2.

2.5. Opplysning om anonyme kilder kan bare gis med kildens eget samtykke som er gitt direkte til redaktør eller journalist utenfor kontroll av andre.2.

2.6. Bare sjefredaktør, eller stedfortreder, kan fravike det absolutte kildevern, etter kildens samtykke.2.

2.7. Redaksjonelle medarbeidere fritas ikke for plikt til absolutt kildevern selv om kilden har opptrådt illojalt ved for eksempel å gi feilaktige opplysninger.2.

2.8. Det er viktig å strebe etter flest mulig kilder til opplysninger.2.

2.9. Upublisert materiale kan bare utleveres til utenforstående etter spesiell tillatelse fra redaksjonsledelsen.2.

2.10. Det er nødvendig med skjerpet hensynsfullhet og aktsomhet overfor kilder som gir opplysninger i forbindelse med sorg, ubalanse eller annet mentalt press.2.1

2.11. Kilder eller øyenvitner som har vært utsatt for, eller er involvert i, katastrofer og ulykker, må behandles med spesiell varsomhet og omtanke.

3 Personlig fremtreden:

3.1 Verdens Gangs redaksjonelle medarbeidere representerer landets største avis. Vi vil, som følge av dette, alltid pådra oss spesiell oppmerksomhet.3.

3.2 Redaksjonelle medarbeidere skal ha en vennlig og omtenksom holdning til personer de kommer i kontakt med.3.

3.3 Redaksjonelle medarbeidere skal ha en personlig fremtreden som er i overensstemmelse med god skikk.

Stiftelseserklæring

Verdens Gang A/S er en mediebedrift med avisutgivelse og beslektet virksomhet som formål.

Avisen Verdens Gangs formål er å være en partipolitisk og økonomisk uavhengig dagsavis for hele landet.

Grunnleggende retningslinjer for Verdens Gang er fastlagt ved etablering i 1945.

Det skal derfor være avisens oppgave å bygge bro over motsetninger i samfunnet og å dempe politisk strid som ikke er begrunnet i ideologiske forskjeller. Dette ser avisen som et mål også på det internasjonale plan gjennom sitt positive syn på mellomfolkelig samarbeid. I enhver sammenheng vil avisen kjempe mot ytterliggående, samfunnsnedbrytende tendenser.

Avisen bygger på humanistiske idealer og de grunnleggende demokratiske verdier.

Verdens Gang A/S skal drives på grunnlag av sunne forretningsmessige prinsipper, med sikte på å trygge arbeidsplassene, og med lønnsomhet for den samlede virksomhet som mål.

Overordnede mål

Verdens Gang skal være en riksavis som er tilgjengelig for størst mulig del av landets befolkning.

Verdens Gang A/S skal ledes slik at driften gir et forsvarlig økonomisk resultat. Verdens Gang A/S skal ha gode og trygge arbeidsplasser.

Disse mål skal ikke oppnås på bekostning av den redaksjonelle integritet, som er nedfelt i stiftelseserklæringen og i Redaktørplakaten.

Retningslinjer for driften

• Verdens Gangs egenart og kvalitet skal uttrykkes gjennom innhold og utforming.

• Avisen skal inneholde en overveiende andel egenprodusert stoff.

• Avisen skal delta aktivt og selvstendig i samfunnsutviklingen.

• Avisen skal være mest mulig aktuell når den tilbys leserne. Det skal drives en aktiv og kontinuerlig produktutvikling i god kontakt med leserne.

(Teksten på denne side ble vedtatt i forbindelse med at bedriften ble aksjeselskap 1. januar 1989.)

Redaktørens plikter og rettigheter

«Redaktørplakaten»

En redaktør skal alltid ha pressens ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sin avis skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er avisens egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt blads grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme avisens meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med avisens grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter. Avisen kan utpeke flere redaktører, også redaktør for annonsestoffet.

Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973.

NORSKE AVISERS LANDSFORBUND

Olaf A. Olsen

NORSK REDAKTØRFORENING

Reidar Hirsti

VÆR VARSOM-PLAKATEN

1. PRESSENS SAMFUNNSROLLE

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.1.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.1.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.1.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

2. Integritet og ansvar

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens, bladets eller kringkastingssendingens innhold.2.

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.2.

2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet.2.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.2.

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.2.

2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.2.

2.7. Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering.2.

2.8. Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.2.

2.9. Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

3. Forhold til kildene

3.1. Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for a verne kildene.3.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.3.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.3.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.3.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.3.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.3.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.3.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.3.

3.9. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.3.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

4. Publiseringsregler

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.4.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.4.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.4.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.4.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.4.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.4.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.4.

4.8. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.4.

4.9. Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales.4.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.4.1

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.4.1

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.4.1

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.4.1

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.4.1

4.15. De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.

ORD OG BILDER ER MEKTIGE VÅPEN. MISBRUK DEM IKKE!

Tekstreklame

(«Tekstreklameplakaten»)

Redaksjonelt stoff (tekst og illustrasjoner) om næringsliv og offentlig virksomhet varer og tjenester, er en naturlig del av pressens ytelse overfor leserne. Reklameverdi kan et slikt stoff ha såfremt det er egnet til å påvirke i positiv retning lesernes oppfatning av varer og tjenester, eller av bedrifter eller personer som produserer eller selger slike, uten at dette derved behøver å komme inn under begrepet tekstreklame.

Tekstreklame - og derved presseetisk uakseptabelt - er stoff som ikke oppfyller følgende vilkår:

1. Stoffet har en rimelig informasjonsverdi.

2. Publiseringen av stoffet er resultat av en selvstendig redaksjonell vurdering, ubundet av annonsehensyn eller andre hensyn til utenforstående som har kommersiell interesse av at stoffet publiseres.

Pressens ansvar overfor leserne innebærer prinsipielt at redaksjonen går god for informasjonsverdien i alt stoff som bringes.

I praksis er det vanskelig å garantere at alle opplysninger i et journalistisk produkt er vesentlige og dekkende, men dette fritar ikke for plikten til kildekritikk og kontroll av fakta.

Særlig stor varsomhet er nødvendig ved formidling av stoff med reklameverdi om emner som det kreves spesiell kunnskap for å vurdere.

Også spesialnummer og spesialsider må være basert på redaksjonell vurdering i valg av emner og utforming av stoffet. I forbrukerveiledende stoff som ikke er laget av redaksjonen selv, bør det fremgå hvor stoffet stammer fra.

Vedtatt av

NORSK PRESSEFORBUNDS HOVEDSTYRE

17. juni 1976

Når noe går galt

Både straffeloven og pressens selvdømmeordning har bestemmelser om beriktigelse og beklagelse når det er gitt feil opplysninger eller fremsatt uholdbare påstander i trykt skrift.

Mens Vær Varsom-plakaten (§ 4. 11) krever at feil snarest blir beklaget, regulerer straffelovens § 430 retten til å imøtegå anførsler av faktisk art (imøtegåelsesretten).

For oss i Verdens Gang innebærer dette at vi som hovedregel i våre reportasjer lar begge, eller flere, parter komme til orde samtidig. Vi skal anstrenge oss for å unngå en enkildejournalistikk så sant dette er mulig.

Men det er unnngåelig at vi kan komme i skade for å bringe videre feilaktige opplysninger eller fremsette påstander som kan vise seg å være urettmessige eller feilaktige.

Når vi blir gjort oppmerksom på slike forhold, har vi plikt til å rette og beklage snarest mulig.

Det er viktig at personer som henvender seg til oss med ønske om korrigeringer, blir vennlig og korrekt mottatt.

Det ligger i sakens natur at slike rettelser eller beklagelser vanligvis får beskjedent omfang blandt annet fordi tekstene ofte bare består av noen få setninger.

Men loven og presseetikken krever at rettelser og beklagelser skal ha et omfang og et utstyr som står i forhold til utstyr og omfang av de feilaktige opplysninger.

Til dette bruk er det forberedt vignetter med typografisk utstyr som skal identifisere rettelser, presiseringer og beklagelser.

Slikt utstyr må ikke brukes i utrengsmål, eller bli et dominant trekk i vårt grafiske bilde. Derfor er det overlatt til vaktsjefene å ta beslutning om bruk av vignettene «VG retter» og «VG presiserer». Bruk av vignetten «VG beklager» kan bare skje etter beslutning av redaktørene.

De tre vignettene har ensartet utstyr og finnes i tre størrelser, en, to og tre spalter med rammer som kan utvides. Hvilken spaltebredde som skal brukes, avhenger av tekstens lengde, den ønskede synbarhet og beregnet skade. Den som tar beslutning om å bruke vignett-systemet (se ovenfor), tar også beslutning om spaltebredde ut fra ovennevnte hensyn.