Til § 1:

Bestemmelsen omhandler opprettelse av fondet og dets formål.

Vedtaket om å opprette fondet er nedfelt i første punktum. Andre punktum slår fast at fondet skal gi direkte eller indirekte støtte til kriminalitetsofre. Direkte støtte vil først og fremst være utbetaling av erstatning til voldsofre. Indirekte støtte kan bl.a. være bidrag til voldsoffermottak, tilskudd til frivillige organisasjoner som driver støttearbeid eller forebyggende arbeid. Det vises til kapittel 7.5 mht. vurderingen av hva fondets midler skal kunne brukes til.

Til § 2:

Bestemmelsen omhandler hvem som skal betale avgift og avgiftens størrelse.

Første punktum bestemmer at den som er domfelt, blir ilagt forelegg eller får påtaleunnlatelse etter § 69, skal betale en avgift tilsvarende rettsgebyret til kriminalitetsofferfondet. Om begrunnelsen for avgrensning av hvem som skal betale avgift, vises det til kapittel 7.2. Avgiftsplikten inntrer enten den som får reaksjon som nevnt er en fysisk eller juridisk person.

Begrepet domfelt omfatter ikke rene sikringssaker. Blir det imidlertid ilagt sikring i tillegg til straff, skal det betales avgift.

Også den som vedtar forelegg, herunder forenklede forelegg, skal betale avgift. Bakgrunnen er å sikre fondet en rimelig finansiering. Dessuten kunne begrensning av avgiftsplikten til kun å omfatte domfelte medført at en del siktede hadde vedtatt forelegg utelukkende for å unngå avgiftsplikt. Spørsmålet om å vedta forelegg bør ikke bero på slike hensyn.

For øvrig forutsettes det at siktede før vedtakelsen av forelegget blir gjort kjent med at vedtakelsen utløser avgiftsplikt. I motsatt fall risikerer man at vedtakelsen påankes under henvisning til at denne ikke er bindende som viljeserklæring, jfr. strpl. § 259 andre ledd nr. 3 og ovenfor under kapittel 6.4.2.

Oppregningen i § 2 er uttømmende. Ileggelse av gebyr etter vtrl. § 31 a og § 36 a utløser derfor ikke avgiftsplikt. Det samme gjelder vedtak om overføring av sak til konfliktrådet eller overføring av sak til utlandet.

Det skal ilegges en avgift per straffereaksjon. Om anvendelse av § 2 ved begjæring om fullbyrdelse av betinget dom, omgjøring av samfunnstjenestedom og etterskuddsdom, vises det til fremstillingen i kapittel 7.2.

Avgiftsplikten inntrer når avgjørelsen er rettskraftig, jfr. andre punktum.

Til § 3:

Bestemmelsen omhandler ileggelse av avgift samt adgangen til å bringe avgiftsvedtaket inn for forhørsretten.

Statens innkrevingssentral skal treffe vedtak om at det skal betales avgift, jfr. første punktum. Den tjenestemann innen politiet som skriver ut forelegg må imidlertid kunne få delegert kompetanse til å ta med krav på avgift i det utstedte forelegget, dersom dette ansees hensiktsmessig, se kapittel 7.6 ovenfor.

For øvrig vil ileggelse av avgift være lovbundne vedtak uten rom for skjønn. Det vil være tilstrekkelig å konstatere at det enten foreligger rettskraftig dom eller et vedtatt forelegg. Skulle det likevel oppstå tvist om vilkårene for å ilegge avgiften er oppfylt, kan spørsmålet bringes inn for forhørsretten, se andre ledd. Bestemmelsen er utformet etter mønster av vtrl. § 31 a fjerde ledd og skal tolkes på samme måte.

Fristen for å påklage vedtaket er 14 dager, jfr. andre ledd første punktum. Fristen regnes fra tidspunktet for meddelelse av vedtaket. Det er likevel adgang til å ta klagen under behandling etter andre ledd andre punktum dersom oversittelsen av fristen ikke kan legges klageren til last, og klagen er fremsatt så snart det var anledning til det.

Forhørsretten kan oppheve vedtaket om å ilegge avgift dersom vilkårene ikke er til stede, men kan ikke prøve avgiftens størrelse, se andre ledd tredje punktum. Man kan f.eks. tenke seg at avgift blir ilagt to ganger for samme dom eller forelegg.

Avgjørelsen treffes ved kjennelse som kan påkjæres etter de vanlige regler, se andre ledd fjerde punktum.

Adgangen til å påklage vedtaket kan bare skje på den måte som § 3 andre ledd foreskriver. Det er derfor utelukket å reise særskilt sivil sak om vedtaket. Det er heller ikke adgang til å reise innvendinger mot vedtaket under tvangsfullbyrdelse, se andre ledd femte punktum.

For øvrig får reglene om saksomkostninger i straffeprosessloven kapittel 30 anvendelse så langt de passer, se andre ledd sjette punktum. Det er grunn til å understreke at adgangen til å ilegge saksomkostninger ved forgjeves klage bør benyttes.

Til § 4:

Bestemmelsen omhandler innkreving av avgiften.

Første ledd fastslår at krav på betaling av avgift er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige, jfr. tvangsl. § 7-2 litra e. Dette gir også tvangsgrunnlag for renter og utenrettslige inndrivingskostnader.

Innkrevingssentralen skal forestå innkrevingen av avgiften, jfr. andre ledd første punktum og strpl. § 456 første ledd andre punktum hvoretter Innkrevingssentralen innkrever krav som den etter lov blir pålagt å innkreve. Ved tvangsinndrivelse er Innkrevingssentralen gitt fullmakter i tråd med det som i de senere år er vedtatt når sentralen har fått i oppdrag å inndrive krav for det offentlige, se kapittel 7.6 ovenfor. Bestemmelsene i andre ledd andre og tredje punktum er utformet etter mønster av disse bestemmelser og skal forstås på samme måte.

Strpl. § 456 tredje ledd andre punktum forutsetter at innkreving gjennom lønnstrekk etter deknl. § 2-7 for andre krav enn de som er nevnt i § 456 første ledd første punktum, må fastsettes særskilt. Slik bestemmelse er gitt i andre ledd andre punktum. Om prioritet, se deknl. § 2-8.

Dersom avgiften ikke kan inndrives gjennom lønnstrekk, bestemmer andre ledd tredje punktum at kravet kan inndrives ved å stifte utleggspant. Innkrevingssentralen får kompetanse til å ta utleggspant i alle former for formuesgoder der utlegg kan tas ved ren kontorforretning og rettsvern oppnås uten å ta ting eller dokumenter ut av saksøktes besittelse.

Til § 5:

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å gi nærmere regler om fondet, fovaltningen, innkrevingen og bruk av fondets midler. Det vil bl.a. være behov for å gi nærmere regler om utdeling av fondet for så vidt angår konkret prosjektstøtte. I denne forbindelse er det f.eks. naturlig at det gis generelle retningslinjer for hvem som kan motta støtte fra fondet. Det antas at den svenske reguleringen helt eller delvis kan være veiledende ved utarbeidelse av forskriftene.

Til § 6:

Bestemmelsen omhandler ikrafttredelse.

Av hensyn til Grl. § 97 kan det ikke pålegges avgift for handlinger som er begått før lovens ikrafttredelse.