2 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

I avsnitt 2.1 gjengis tall for husholdningenes brutto disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnitt 2.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på lønnstakerhusholdninger, der en fokuserer spesielt på betydningen av ulik lønnsutvikling og skattesystemet. I avsnitt 2.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden.

2.1 Brutto disponibel realinntekt i husholdningssektoren

• Sterk økning i husholdningens brutto disponible realinntekt i 1996. Lønnsinntektene ga det største positive bidraget til inntektsveksten. Brutto disponibel realinntekt regnet pr. person gikk opp med om lag 2,7 prosent fra 1995 til 1996.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 1.1). I forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet har det blitt utarbeidet nye inntektstall for husholdningssektoren for årene 1988 til 1995. Nye inntektstall for en del år forut for 1988 vil bli fremlagt på et senere tidspunkt. Kapitalslitet er pr. i dag ikke beregnet i det nye nasjonalregnskapet. Det er således husholdningenes brutto driftsresultat og brutto disponibel inntekt som fokuseres på i dette avsnittet. I tabell 2.1 er imidlertid Beregningsutvalgets anslag for kapitalslitet og disponibel inntekt (netto) ført opp. Forøvrig viser tabell 2.1 husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster for årene 1988-1996. I forhold til konvensjonene i nasjonalregnskapet er arbeidsgiveravgiften (inklusive arbeidsgivers pensjonspremier) trukket ut både på inntektssiden (lønnsinntekter) og utgiftssiden (direkte skatter og trygdepremier). Det fremgår av tabellen at husholdningenes brutto disponible realinntekter økte med rundt 1,5 prosent i 1989 og 1990. I de fem etterfølgende årene har en hatt en vekst på mellom 2,4 og 3,4 prosent, og veksten i 1996 vil trolig bli i overkant av 3 prosent.

Tabell 2.2 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekter i perioden 1989-1996. Den jevne kjøpekraftsutviklingen for husholdningene i perioden 1991-1996 har skjedd til tross for at bidraget fra lønnsinntektene har steget markant gjennom perioden. Samtidig har imidlertid bidragene fra offentlige stønader gjennomgående blitt redusert i årene fra 1991 til 1996, mens de negative bidragene fra skatter har økt. Denne utviklingen har i stor grad sammenheng med de automatiske stabilisatorene i økonomien. Utformingen av den aktive finanspolitikken gjennom perioden har også bidratt til den jevne utviklingen i husholdningenes kjøpekraft.

Den anslåtte veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekter fra 1995 til 1996 skyldes både en sterk reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen. Vekstbidraget fra lønnsinntektene anslås for 1996 til 18,2 milliarder 1993-kroner som tilsvarer 3,7 prosentpoeng. Dette er om lag 1,5 prosentpoeng mer enn lønnsbidragene i både 1994 og 1995, og rundt 3 prosentpoeng større enn hvert av bidragene i årene 1991-1993. Med en nominell vekst i lønnsinntektene på rundt 6,5 prosent og en vekst i nasjonalregnskapets deflator for konsum i husholdninger på om lag 1,3 prosent anslås realveksten i samlet lønnsinntekt å bli på 5,2 prosent i 1996. Bak denne realveksten i lønnsinntektene ligger en oppgang i utførte timeverk på 2,2 prosent og en reell oppgang i timelønnen på om lag 3 prosent.

Stønader fra det offentlige, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, anslås å gi et bidrag til veksten i brutto disponibel realinntekt på i overkant av ett halvt prosentpoeng fra 1995 til 1996. I de fire siste årene har stønadsveksten gitt forholdsvis beskjedne vekstbidrag, noe som blant annet henger sammen med nedgangen i antall arbeidsledige.

Bidraget fra direkte skatter og trygdepremier vil være negative selv med uendrede gjennomsnittlige skattesatser så lenge realinntektene øker. I forbindelse med skattelettelsen ved innføringen av det nye skattesystemet i 1992 bidro denne utgiftsposten med om lag 0,5 prosentpoeng til den sterke veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekter fra 1991 til 1992. De negative vekstbidragene for årene 1993-1995 har sammenheng med realinntektsveksten som har funnet sted i denne perioden. For 1996 ser det ut til at direkte skatter og trygdepremier vil redusere veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekter med 9,6 milliarder 1993-kroner. Dette tilsvarer 2 prosentpoeng.

Utviklingen i husholdningenes netto renteutgifter anslås å være om lag uendret fra 1995 til 1996. Endringen i renteinntekter kan dekomponeres i bidrag fra endring i fordringsrenter og endring i fordringsbeholdning. Tilsvarende kan endringen i renteutgifter dekomponeres i endring i utlånsrenter og i gjeldsbeholdning. Norges Bank har foretatt en slik dekomponering (jfr. figurene 2.2 og 2.3). Talloppgavene fra Norges Bank viser at en sterk nedgang i det generelle rentenivået bidro til at både renteinntektene og renteutgiftene falt betydelig i både 1993 og 1994. Vekst i hhv. fordrings- og gjeldsbeholdningen bidro imidlertid i noen grad til å dempe nedgangen i hhv. renteinntekter og renteutgifter. I 1995 gikk derimot renteinntektene opp som følge av en svak nedgang i innskuddsrentene som ble dominert av oppgangen i fordringsbeholdningen gjennom året. Renteutgiftene gikk ned i 1995 på grunn av et sterkere bidrag fra rentenedgangen enn gjeldsoppbyggingen. I 1996 ser det ut til at både renteinntektene og renteutgiftene har gått noe ned. En fortsatt nedgang i det generelle rentenivået vil dominere en oppgang i både fordrings- og gjeldsbeholdningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1. Norges Banks beregninger avviker fra Statistisk sentralbyrås, som en følge av ulike metoder og forskjeller i datamaterialet. Veksten i renteinntekter og renteutgifter i figurene 2.2 og 2.3 vil derfor ikke samsvare helt med de tilsvarende tallene i tabellene. 2.1 og 2.2. Forholdet mellom de ulike bidragene vil likevel være omtrent de samme.

Kilde: Norges Bank

2.2 Beregnede endringer i inntekter for utvalgte lønnstakerhusholdninger

• Lønnstakere som har hatt en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet har fått en økning i reallønn etter skatt på om lag 2,8 prosent fra 1995 til 1996.

Under lønnsoppgjør forhandles det om lønnsutviklingen og ikke om den totale inntektsutviklingen for ulike grupper av lønnstakerhusholdninger. Skatter og økning i priser vil bidra til at realverdien av det lønnstillegget som lønnstakeren mottar blir mindre enn det nominelle lønnsstillegget det forhandles om. Det er derfor alminnelig interesse for beregninger som belyser hvordan skatter og priser påvirker reallønn etter skatt.

Utgangspunktet for beregningene i dette avsnittet er gjennomsnittlig årslønn for lønnstakere som har utført et fullt normalårsverk uten overtid. Avsnitt 2.1 gjengir til sammenligning tall for husholdningenes samlede brutto disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. Mens veksten i husholdningenes brutto disponible realinntekter regnet pr. person var om lag 3,7 prosent fra 1995 til 1996, var økningen i gjennomsnittlig reallønn etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) på om lag 2,8 prosent. Den gjennomsnittlige inntektsveksten for husholdningene som gruppe ble påvirket av den sterke veksten i sysselsettingen. Dette var en viktig kilde til ulik inntektsvekst etter de to inntektsbegrepene.

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 1994 til 1996

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon (som er et grunnbeløp (G) for enslige og 0,75 G for ektefeller), særtillegg og tilleggspensjon. Minstepensjonen består av grunnbeløp (1 1/2 for ektepar) og særtillegg. Særtillegget kan oppfattes som en minimums tilleggspensjon.

Tabell 2.7 nedenfor viser beregnet vekst i minstepensjon og vekst i disponibel realinntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue fra 1994 til 1996. Ved omregning til realinntekter er det lagt til grunn en konsumprisvekst på 2,4 prosent fra 1994 til 1995 og 1,3 prosent fra 1995 til 1996.

Pensjonister har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. og betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis. Disponibel inntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue blir dermed lik minstepensjonen.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir endret 1. mai hvert år gjennom en økning av grunnbeløpet i folketrygden. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.93 til 1.5.97 fremgår av vedlegg 6, tabell 6.2. Det vises for øvrig til tabell 3.1 som bl.a. beskriver det gjennomsnittlige årslønnsnivået for noen hovedgrupper av lønnstakere.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i grunnbeløpet var 2,7 prosent fra 1994 til 1995 og 4,0 prosent fra 1995 til 1996. Dette bidro isolert sett til at realinntekten før skatt steg med om lag 0,3 prosent fra 1994 til 1995 og om lag 2,7 prosent fra 1995 til 1996.

For utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist kan resultatet variere noe, avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold. Virkningen av rentefallet de siste årene har isolert sett gitt et negativt vekstbidrag i disponibel realinntekt for pensjonister med netto renteinntekter.

Den gjennomsnittlige pensjonsinntekten for pensjonister som gruppe har reelt sett økt betydelig de siste årene. Foruten økninger i grunnbeløpet skyldes denne inntektsveksten at en stadig større del av de nye pensjonistene mottar tilleggspensjon. Gjennomsnittlig tilleggspensjon øker dermed etter hvert som nye pensjonistkull kommer til, selv om ikke pensjonen for den enkelte pensjonist øker. For pensjonister med minstepensjon har også endringer i særtillegget påvirket utviklingen.

Kommentarene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold be­stemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.