Omfanget av deltidsarbeid

Tabell 4-1 viser omfanget av deltidsarbeid i enkelte næringer i 1981 og 1996. Det er få mannlige deltidsansatte i de fleste næringer, mens bildet er et helt annet for kvinnelige deltidsansatte. I varehandelen er 58 prosent av de kvinnelige ansatte deltidsansatte, mens andelen er 64 prosent i kommunene inkl. helsesektoren. I skoleverket er om lag 40 prosent av kvinnene deltidsansatte. Andelen deltidsansatte kvinner er – bortsett fra i staten og i bankvirksomhet – noe lavere i 1996 enn i 1981. For kvinner og menn under ett arbeider vel halvparten deltid i kommunal og fylkes­kommunal virksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg, mens andelen er 36 prosent i varehandelen og 31 prosent i skoleverket. For de andre næringene er andelen 13-23 prosent i 1996, bortsett fra i NHO-bedrifter hvor andelen blant funksjonærene er vel 8 prosent.

I tabell 4-2 vises veksten fra 1981 til 1996 i antall heltids- og deltidsansatte som inngår i noen delstatistikker.

Veksten i antall ansatte vil i noen statistikker være påvirket av at statistikken har vært under utbygging i perioden, slik at sysselsettingsveksten i næringen har vært svakere enn det lønnsstatistikken antyder.

Tabell 4-2 viser at kvinner utgjør 75 prosent eller mer av de deltidsansatte innen de næringene en har sett på. Et annen trekk er at prosentvis har veksten i antall kvinner på heltid stort sett vært til dels langt sterkere enn for menn på heltid. Samtidig har veksten i antall kvinner i deltidsarbeid vært svakere enn på heltid for de fleste grupper i tabellen.

Lønnsutviklingen

I tabell 4-3 vises utviklingen i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1984 til 1996 for deltidsansatte kvinner i enkelte arbeidstidsgrupper i noen næringer. I tabellen er også tatt med økingen i månedsfortjenesten for heltidsansatte kvinner i alt i de samme næringene. Tabellen viser også lønnsutviklingen for deltidsansatte kvinner i alt. Imidlertid vil endringer i omfanget av arbeidstimer påvirke lønnsutviklingen for deltidsansatte.

For deltidsansatte funksjonærer i NHO-bedrifter foreligger statistikk over ukentlig arbeidstid og lønn først fra 1986.

Tabell 4-3 viser at lønnsveksten i perioden 1984-96 har vært sterkere for deltidsansatte kvinner enn for heltidsansatte kvinner i forsikring og i forretnings- og sparebanker. I varehandelen har det vært omvendt, mens lønnsveksten har vært om lag like sterk i forretningsmessig tjenesteyting for disse to gruppene. I gjennomsnitt har derfor deltidsansatte kvinner for de gruppene som er med i tabell 4-3, hatt en svakere lønnsvekst enn heltidsansatte kvinner. Det foreligger foreløpig ikke materiale til nærmere analyse av denne forskjellen i lønnsutviklingen mellom deltids- og heltidsansatte kvinner, men det er bl.a grunn til å anta at opprykks­mulighetene er mindre for deltidsansatte enn for heltidsansatte.

På den annen side har lavlønnstillegg ved lønnsoppgjørene som regel kommet en stor del av de deltidsansatte til gode.

Tallet på deltidsansatte menn i de ulike næringer er så lavt at en ikke har utarbeidet til svarende tabell for menn.

Tabell 4-4 viser hvordan arbeidstiden for deltidsansatte i noen næringer har endret seg de siste årene. Som mål på dette har en brukt andelen som arbeider under 22t/uke. Det understrekes at det vil være en del usikkerhet knyttet til et så grovt mål.

Fra 1984 til 1986 synes kvinner på deltid å ha økt sin ukentlige arbeidstid noe. Dvs. andelen som arbeider under 22t/uke har gått ned. Fra 1987 til 1996 har kvinner på deltid i bankvirksomhet, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting økt sin ukentlige arbeidstid ganske mye. I varehandel synes arbeidstiden for deltidsansatte kvinner i gjennomsnitt å ha vært om lag uendret fra 1987 til 1996. Blant menn er det et lavt antall som arbeider deltid i de fleste gruppene i tabell 4-4. Tallene blir derfor mer usikre for menn enn for kvinner.

Økingen i arbeidstiden for kvinner på deltid i perioden 1984-96, betyr at lønnsutviklingen per timeverk for deltidsansatte kvinner i alt har vært svakere enn det tabell 4-3 viser i denne perioden.