6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter svak utvikling i 1996, ventes aktivitetsveksten for gjennomsnittet av handelspartnerne å ta seg opp til et høyere nivå i år og til neste år. Det synes nå som om en oppgang i de kontinental­europeiske landene er i ferd med å festne seg selv om oppgangen fortsatt må karakteriseres som usikker. Etter et relativt høyt nivå gjennom de siste årene ventes arbeidsledigheten både for gjennomsnittet av handelspartnerne og i EU å gå svakt ned i år. Inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere og EU- landene har fortsatt å holde seg på et svært lavt nivå, og det ventes lav prisstigning også i de nærmeste årene.

Etter et økonomisk oppsving i 1994 og første halvdel av 1995 har det vært svak vekst i europeisk økonomi. Det er først og fremst de store økonomiene på kontinentet, Tyskland, Frankrike og Italia, som har svak aktivitetsvekst, mens Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har relativt god vekst. Det synes imidlertid nå som om oppgangen også for de store kontinentaleuropeiske landene er i ferd med å festne seg, bl.a. er optimismen i foretakssektoren stigende som følge av bedre ordresituasjon og økt industriproduksjon. USA er inne i sitt sjette år på rad med solid vekst, og produksjonsveksten har vært tiltakende i siste kvartal i fjor og 1. kvartal i år. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av fjoråret, da en svært ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for gjennomsnittet av EU-landene økte i fjor med 1,7 prosent ifølge foreløpige tall og med 1,9 prosent for Norges viktigste handelspartnere. Dette representerer en nedgang i veksttakten på ¾ prosentpoeng fra 1995. Prognoser fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter indikerer at BNP-veksten både for gjennomsnittet av EU-landene og Norges viktigste handelspartnere i år og til neste år vil bli høyere enn i fjor. De store valutakursbevegelsene de siste par årene, med styrking av bl.a. amerikanske dollar og britiske pund i forhold til japanske yen og tyske mark vil bidra til økt økonomisk aktivitet i Kontinental-Europa og Japan. Sett på bakgrunn av at det foreløpig er få sikre tegn til bredt basert vekst i sentrale land i Kontinental-Europa, er imidlertid vekstutsiktene for disse landene fortsatt usikre. Press i retning av en fortsatt stram finanspolitikk vil isolert sett virke dempende på den økonomiske veksten.

Arbeidsledigheten både for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og blant EU-landene var om lag uendret fra 1995 til 1996, tilsvarende hhv. 8,9 og 11,3 prosent. Det er store forskjeller i ledighetsutviklingen landene i mellom. I løpet av det siste året har ledigheten gått ned i USA, Storbritannia, Danmark, Nederland og Irland, mens Tyskland, Frankrike og Sverige har hatt en markert økning. Sett på bakgrunn av at det ventes sterkere aktivitetsvekst i år enn i fjor, kan det ligge an til en svak reduksjon i ledigheten i de fleste land i Europa i 1997.

Etter et lavt nivå både i 1994 og 1995, gikk prisveksten hos Norges viktigste handelspartnere ytterligere ned i fjor. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 1,7 og 2,5 prosent. I Kontinental-Europa og Japan bidrar betydelig ledig produksjonskapasitet til å holde prisstigningen nede. I USA og Storbritannia, der kapasitetsutnyttingen er relativt høy, bidrar bl.a. styrkingen av valutaene til å dempe inflasjonen. Prisstigningen ventes å bli lav også i de nærmeste årene.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddene. Målt som andel av BNP falt budsjettunderskuddene for EU-landene samlet fra 5,3 prosent av BNP i 1995 til 4,5 prosent i fjor. Både et generelt behov for å styrke de offentlige finansene og den planlagte gjennomføringen av den økonomiske og monetære unionen (ØMU) fra inngangen til 1999, legger et press på å oppnå en fortsatt rask budsjettstyrking framover.

Etter relativt stabile forhold i de internasjonale valutamarkedene gjennom store deler av fjoråret, styrket amerikanske dollar seg om lag 15 prosent mot både japanske yen og tyske mark fra årsskiftet fram til begynnelsen av mai i år. Dollarkursen var etter dette på sitt høyeste i forhold til yen på nesten fem år. I løpet av de siste ukene har imidlertid denne utviklingen blitt reversert, slik at kursforholdet mellom yen og dollar nå er om lag tilbake på nivået ved inngangen til 1997. I løpet av de siste to årene har det vært en klar svekkelse av yen og tyske mark. Dette kan bl.a. tilskrives en ekspansiv pengepolitikk som har gitt vesentlig lavere pengemarkedsrenter i Japan og Tyskland enn i USA. I det europeiske valutamarkedet har de tradisjonelt svakere valutaene styrket seg overfor tyske mark de siste par årene. I løpet av det siste året gjelder dette særlig britiske og irske pund. Svenske kroner, som styrket seg betydelig gjennom 1995 og 1996, har svekket seg noe igjen hittil i år. De betydelige valutakursbevegelsene de siste par årene har bedret grunnlaget for en mer balansert vekst i internasjonal økonomi. I land der oppsvinget ennå ikke har festnet seg, som i Kontinental-Europa og Japan, vil svekkelsen av valutakursen bedre konkurranseposisisjonen og fort­satt bidra til en eksportledet vekst. I USA og Storbritannia vil styrkingen av valutaen bidra til å dempe den økonomiske aktiviteten og holde inflasjonen nede.

I løpet av det siste året har det i USA, Japan og Tyskland vært små endringer i pengepolitikken og i de kortsiktige rentene. Tyske og japanske renter har ligget i overkant av hhv. 3 og ½ prosent. Amerikanske 3-måneders renter har ligget stabilt rundt 5½ prosent, men har gått opp til om lag 5¾ prosent etter at Federal Reserve satte opp signalrenten med 0,25 prosent­poeng i slutten av mars. Utformingen av pengepolitikken internasjonalt har i stor grad avspeilet forskjeller i konjunktursituasjonen mellom de enkelte landene. Influert av utviklingen i Tyskland har de kortsiktige rentene i de fleste Kontinentaleuropeiske landene vært stabile eller fallende det siste året. I Storbritannia og Irland har rentene gått opp i samme periode. For å motvirke inflasjonsrisikoen er signalrenten i Storbritannia hevet tre ganger med tilsammen 0,75 prosentpoeng siden oktober i fjor.

Gjennom siste halvår i fjor og inn i 1997 var det en tendens til fall i de langsiktige rentene internasjonalt. Store deler av nedgangen kan tilskrives redusert bekymring for tiltakende inflasjon i USA etter hvert som prispresset uteble til tross for høy aktivitetsvekst. Ettersom aktivitetsveksten i USA fortsatte å ta seg opp i 4. kvartal i fjor, økte de amerikanske rentene noe. Etter hvert fulgte det også en viss økning i de europeiske rentene. I de siste par månedene har imidlertid de lange rentene falt noe igjen. Nedgangen kan i stor grad tilskrives at lønns- og prisveksten i USA fortsatt er lav til tross for høy aktivitetsvekst. Enighet om hovedtrekkene i en plan for å nå balanse i det amerikanske statsbudsjettet i 2002 har trolig også bidratt til rentenedgangen.

6.2 Norsk økonomi

• Norsk økonomi er nå på vei inn i det femte året på rad med konjunkturoppgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge er ventet å øke med rundt tre prosent i år, som er noe lavere enn i fjor. Det ser ut til at økningen i sysselsettingen og nedgangen i arbeidsledigheten fortsetter.

Norsk økonomi er fremdeles inne i en konjunkturoppgang, etter nærmere fire år med høy vekst i Fastlands-Norges BNP. Målt i faste priser er BNP i Fastlands-Norge ventet å øke med rundt 3 prosent i år, mot 3,7 prosent i 1996 og 3,1 prosent i 1995. Aktivitetsveksten har ført til en vedvarende oppgang i sysselsettingen og arbeidsledigheten har falt. Styrken i konjunkturoppgangen må ses på bakgrunn av det sterke økonomiske tilbakeslaget på slutten av 1980-tallet. Således nådde ikke antall sysselsatte toppnivået fra 1987 før i fjor. Sterk vekst i petroleumsutvinningen bidro i 1996 til at BNP totalt vokste langt sterkere enn BNP for Fastlands-Norge. Også i år venter en sterkere produksjonsvekst i petroleumssektoren enn i øvrige næringer, men forskjellen blir trolig mindre enn i fjor.

Så langt har utviklingen i konsumet i husholdningene, investeringene i Fastlands-Norge og tradisjonell vareeksport vært de viktigste drivkreftene i konjunkturoppgangen. Etterspørselsimpulsene fra offentlig forvaltning var moderate i 1994 og 1995, men noe sterkere i fjor. Utviklingen i petroleumssektorens investeringer har gjennom de tre siste årene bidratt til å dempe veksten i norsk økonomi.

Fjorårets vekst i husholdningenes konsum på nær 5 prosent, har blant annet sammenheng med den økte sysselsettingen og en klar reallønnsvekst. En av­gifts­nedsettelse på biler og en midlertidig økning i vrakpanten bidro i tillegg til at veksten i bilkjøpene ble særlig sterk i fjor. Økningen i husholdningenes konsum utenom bilkjøp var 3,3 prosent, om lag på linje med utviklingen i de to foregående årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall gikk spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner bare ubetydelig ned fra 1995 til 1996, og korrigert for kjøp av varige konsumgoder viste den oppgang.

Til tross for lav vekst hos våre tradisjonelle handelspartnere var det i fjor sterk vekst i tradisjonell vareeksport, som følge av betydelig oppgang i leveransene til land som Norge tidligere har eksport lite til. Så langt ser dette ikke ut til å gjenta seg i år, noe som bidrar til å redusere veksttakten for denne delen av eksporten, til tross for utsikter til økt importvekst hos våre tradisjonelle handelspartnere.

Den markerte produksjonsveksten i Fastlands-Norge har bidratt til at sysselsettingen ifølge nasjonalregnskapet økte med 127 000 personer fra 1992 til 1996. Økningen i fjor var i overkant av 53 000 personer. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var det også en betydelig vekst i sysselsettingen i årets 1. kvartal. I tråd med dette falt arbeidsledigheten ifølge AKU med om lag 0,5 prosentpoeng i både 1994 og 1995. Justert for brudd i AKU 1 var ledighetsnedgangen i 1996 på samme nivå. Nedgangen i arbeidsledigheten har ifølge AKU fortsatt inn i første kvartal i år. Utviklingen i tallet på ledige registrert ved arbeidskontorene viser om lag den samme utviklingen. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak, som ble redusert med om lag 10 000 fra 1994 til 1995, ble ytterligere redusert i 1996. Nedgangen i antall personer i arbeidsstyrken uten ordinær sysselsetting, målt som summen av registrerte ledige og personer på tiltak, har dermed i de to siste årene vært klart sterkere enn nedgangen i arbeidsledigheten målt ved AKU.

Forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder, har utviklingen i befolkningens sammensetning og størrelse i de senere årene tilsagt en årlig økning i tilbudet av arbeidskraft på 10-15 000 personer. Etter at yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 stort sett ble redusert, har de deretter gjennomgående økt. Arbeidstilbudet 2 målt som summen av sysselsatte ifølge nasjonalregnskapet og antall arbeidsledige i følge AKU økte som årsgjennomsnitt med om lag 16 000 personer i 1994 og 35 000 i 1995. I 1996 var økningen i arbeidsstyrken trolig om lag 44 000 personer.

Oppgangen i norsk økonomi har blitt møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk, i hovedsak gjennom en lav utgiftsvekst. Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren for balansen i statsbudsjettet, tilsvarte innstrammingen i 1994 og 1995 i underkant av 2 prosent av BNP i Fastlands-Norge og om lag 1,5 prosent i 1996. Etter at Revidert nasjonalbudsjett 1997 er ferdigbehandlet i Stortinget, kan innstrammingen målt på denne måten anslås til 0,5 prosent i år.

Målt mot ECU styrket kursen på norske kroner seg gjennom 1995 og 1996, blant annet fordi norske pengemarkedsrenter ble mindre redusert enn tilsvarende ECU-renter. Fra oktober i fjor ble kronen utsatt for et betydelig appresieringspress og Norges Bank solgte norske kroner for store beløp. For å motvirke kapitalinngangen satte Norges Bank ned sine renter overfor private banker i november 1996. Den 9. og 10. januar i år reduserte Norges Bank rentene ytterligere. I forbindelse med den siste rentenedsettelsen erklærte Norges Bank at den i en periode ikke ville intervenere i valutamarkedet i vesentlig grad. Kronekursen styrket seg imidlertid helt frem til månedsskiftet januar/februar da verdien av norske kroner målt mot ECU lå 6,6 prosent over gjennomsnittet i 1996. Kronekursen har deretter svekket seg, slik at den målt mot ECU midt i juni lå på gjennomsnittsnivået for 1996. 17. juni erklærte Norges Bank at den igjen vil kunne intervenere i valutamarkedet for å dempe kortsiktige svingninger i kronens verdi.

Pengemarkedsrentene har falt markert gjennom de siste to årene, og 3-månedersrenten lå i 1. kvartal i år 1,7 prosentpoeng under nivået i samme kvartal i 1996 og 3,3 prosentpoeng under nivået i 4. kvartal 1994. Renten i de private finansinstitusjonene har i stor grad fulgt nedgangen i pengemarkedsrentene. I 1. kvartal i år lå husholdningenes gjennomsnittlige lånerente i private finansinstitusjoner på 6 prosent, en nedgang på 1,2 prosentpoeng fra nivået i 1. kvartal i fjor.

Korrigert for sesongmessige svingninger viser de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap gjennomgående en svak utvikling i etterspørsel og produksjon fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Statistisk sentralbyrå peker imidlertid på at sesongjusteringen kan ha undervurdert effekten av at påsken i år var i 1. kvartal. Prognosene fra Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 1997 er forholdsvis samstemte. Finansdepartementet ser imidlertid for seg en noe sterkere aktivitetsutvikling i Fastlands-Norge, i hovedsak som følge av noe høyere anslag for veksten i privat konsum og investeringene i Fastlands-Norge og en mindre lagernedbygging enn SSB.

Både Finansdepartementet og SSB venter en forholdsvis høy vekst i BNP Fastlands-Norge i år, men likevel noe lavere i år enn i fjor. En unormalt lav produksjon av elektrisk kraft i 1996 på grunn av nedbørsforhold bidro negativt til BNP-veksten i fjor, men vil isolert sett trekke BNP-veksten opp i år. Slik sett vil BNP-utviklingen kunne sies å overvurdere aktivitetsveksten i 1997. Det sterkeste vekstbidraget i 1997 vil trolig komme fra petroleumsinvesteringene, som ventes å øke med nesten 20 prosent i år etter en reduksjon på 4 prosent i fjor. Veksten i husholdningenes konsum ventes å bli betydelig redusert fra 1996 til 1997, noe som både har sammenheng med de høye bilkjøpene i fjor og redusert vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Høye bruktboligpriser og lave renter ventes imidlertid å bidra til at boliginvesteringene tar seg markert opp i år. Veksten i næringslivsinvesteringene i Fastlands-Norge ser ut til å bli klart svakere i år enn i fjor, blant annet som følge av at en del store utbyggingsprosjekter nærmer seg fullføring. Etterspørselen fra offentlig sektor ventes å holde seg godt oppe i år.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 1997

Utvalget regnet i sin januarrapport i år med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på rundt 2½ prosent fra 1996 til 1997. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i konsumprisindeksen til og med mai i år, en prognose utarbeidet av Konkurransetilsynet og beregninger med kvartalsmodellen KVARTS. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Det foreligger nå registrerte tall for konsumprisindeksen fram til og med mai 1997. Målt som vekst over 12 måneder har veksten i konsumprisindeksen hittil i år variert mellom 3,3 og 2,6 prosent med et gjennomsnitt på 2,9 prosent, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Alt i alt er den registrerte prisveksten hittil i år godt i tråd med utvalgets beregninger til januarrapporten.

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer. Dette materialet indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra juni til desember i år vil være om lag 2,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 1997 blir om lag på linje med gjennomsnittskursen i 1996.

Prisene på elektrisitet til husholdningene økte betydelig gjennom 1996 og inn i 1997. Dette bidro til en sterkere stigning utover i 1996 og inn i 1997. I løpet av våren har elektrisitetsprisene blitt redusert, og utvalget legger til grunn en fortsatt nedgang i elektrisitetsprisene. Utviklingen i elektrisitetsprisene er den viktigste enkeltårsaken til at 12-månedersraten for konsumprisindeksen økte betydelig i andre halvår i fjor og har falt gjennom våren.

Modellberegningen gir en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1996 til 1997 på 2,5 prosent. Modellberegningen viser at anslaget på konsumprisveksten fra 1996 til 1997 er ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Imidlertid vil økt lønnsvekst i modellen øke konsumprisveksten på lengre sikt.

Det er verd å merke seg at forløpet i beregningene viser en fallende stigningstakt for konsumprisene, fra 3,1 prosent i 1. kvartal til 2,0 prosent i 4. kvartal. Dette fallet skyldes som nevnt i hovedsak forløpet for elektrisitetsprisene. I juli i år vil også effektene av at ordningen med kompensasjon for merverdiavgift på matvarer ble opphevet 1. juli 1996 tømmes ut.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2,5 prosent fra 1996 til 1997.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget