Oppgjørene i privat sektor

LO/NHO-oppgjøret

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 6. februar. Sentrale punkter i vedtaket var:

• økt disponibel reallønn (kjøpekraft) for lavere og midlere lønnsnivå opptil kr 250 000. Opprettholdelse av kjøpekraften for andre grupper.

• jevne ut lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

• redusere pensjonsalderen i den avtalefestede pensjonsordningen (AFP) fra 64 til 62 år.

• innføre ordninger i de ulike avtaleområder for etter- og videreutdanning, eventuelt at det i forhandlingene avsettes midler til dette.

I NHOs hovedstyremøte 14. februar ble følgende hovedretningslinjer for årets lønnsoppgjør vedtatt:

• videreføring av solidaritetsalternativet med lav lønnsvekst og oppmyking av tariffavtalenes arbeidstidsbestemmelser.

• ledere, høyere funksjonærer og grupper med sterk markedsposisjon må avpasse sin lønnsutvikling til bedriftens øvrige ansatte.

De forbundsvise oppgjørene i LO/NHO-området ble innledet 14. mars mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) om verkstedsoverenskomsten. På en del andre områder ble det også startet forhandlinger etter at forhandlingene om verkstedsoverenskomsten var i gang. Det gjaldt bl.a. hotell- og restaurantvirksomheten. Den 26. mars ble det brudd i forhandlingene i verkstedsindustrien og oppgjøret gikk til mekling. Den 15. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning mellom Fellesforbundet og TBL som partene anbefalte.

Det anbefalte meklingsforslaget ble sendt til uravstemming med svarfrist 10. mai. Forslaget ble forkastet ved uravstemmingen og det ble streik fra 13. mai.

Den 21. mai ble meklingen gjenopptatt mellom Fellesforbundet og TBL. Den 22. mai forelå det et nytt anbefalt meklingsforslag. Dette ble 14. juni godkjent i en ny uravstemming. Forslaget innebar:

• et generelt tillegg på kr 1,50 per time.

• skifttilleggene økes med 10 prosent

• offshoretillegget skal minst være kr 32,- per time

Den avtalebaserte påbyggingen av AFP-ordningen settes iverk fra 1. oktober 1997 for arbeidstakere på 63 år og for arbeidstakere på 62 år fra 1. mars 1998.

Det avtaleområdet som først nådde et anbefalt forhandlingsresultat var standardoverenskomsten for kontor- og lagerfunksjonærer mellom HK og NHO. Forslaget innebar:

• et samlet tillegg på kr 489 pr måned fra 1. april

• pensjonsordning som i verkstedsoverenskomsten

Oppgjøret mellom Hotell- og Restaurantforbundet og Hotell- og restaurantarbeiderforbundet gikk også til mekling. Meklingen ble avsluttet uten et anbefalt forslag og den 17. april gikk Hotell- og restaurantarbeiderforbundet til streik. Den 29. april ble meklingen gjenopptatt og det ble enighet om et anbefalt forslag som innebar:

• et generelt tillegg fra 1. mai på kr 1,50 per time både for fastlønte og prosentlønte.

• kr 1,50 per time fra 1. mai i lavlønnstillegg for fastlønte.

• minstelønnssatsene heves med ytterligere kr 2 per time fra 1. mai. Dette tillegget får virkning for ca 1/3 av de fastlønte.

Dessuten ble det gjort endringer i fagarbeideravlønningen og i en del andre tillegg.

Privat sektor utenom LO/NHO

I varehandelen ble Handel og Kontor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon enige om et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,75 per time. I tillegg ble minstelønnssatsene gjennomgående økt med ytterligere kr 1 per time.

I oppgjøret for forretnings- og sparebanker kom partene fram til en avtale som ga et generelt tillegg på 2,9 prosent fra 1. mai. I tillegg ble det gitt et engangstillegg på noe lavere lønnstrinn, beregnet til 0,1 prosent per dato.

I oppgjøret for forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 2,9 prosent.

Oppgjørene i offentlig sektor

I staten ble det 1. mai enighet om et anbefalt forhandlingsresultat mellom Administrasjonsdepartementet og tjenestemennenes hovedorganisasjoner og Norsk Lærerlag som gikk ut på:

• fra 1. mai gis det på alle lønnstrinn et generelt lønnstillegg på kr 6000 per år.

• med virkning fra 1. august skal det føres sentrale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,3 prosent.

• med virkning fra 1. september skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,45 prosent. Herav utgjør resirkulerte midler 0,1 prosent.

Det var enighet om at kvinner skulle få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier både per 1. august og per 1. september.

Avtalen ble vedtatt av arbeidstakerorganisasjonene 12. juni.

I oppgjøret mellom staten og Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag ble det enighet om de samme tillegg som for statsansatte ellers.

I kommunene ble partene 1. mai enige om følgende:

• fra 1. mai gis det et generelt tillegg på kr 6000 per år.

• med virkning fra 1. august skal det føres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,8 prosent.

• med virkning fra 1. oktober skal det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,5 prosent.

Avtalen ble vedtatt av arbeidstakerorganisasjonene 21. juni.

Oppgjørene i privat sektor

LO/NHO-området

Oppgjøret ble gjennomført ved sentrale forhandlinger mellom LO og NHO.

Representantskapet i LO behandlet 11. februar 1997 kravene foran oppgjørene. Hovedpunktene i vedtaket var:

• videreføre kjøpekraften og en forbedring for lavere lønte og andre prioriterte grupper.

• avklare omfang og finansiering av avtalefestet tidligpensjon for 63-åringer fra 1. oktober 1997 og for 62-åringer fra 1. mars 1998.

• videre utjevning av lønnsnivå mellom kvinner og menn

Sekretariatet i LO fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene ved oppgjøret.

Hovedstyret i NHO la bl.a følgende prinsipper til grunn for lønnsoppgjøret:

• Dersom kronekursen i 1997 skulle bli liggende høyere enn i 1996, må lønnsveksten i Norge være lavere enn i våre konkurrentland dersom konkurranseevnen skal opprettholdes. Lønnsveksten må tilpasses utviklingen av den enkelte bedrifts økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Reelle lokale forhandlinger skal gjennomføres etter overenskomstenes regler. Lønnsutviklingen til ledere, visse grupper faglærte, høyere funksjonærer og andre grupper med sterk markedsmakt må tilpasses de øvrige grupper arbeidstakere i bedriften.

• En tidligpensjonsordning må målrettes mot arbeidstakere som har en lengre yrkeskarriere og som har behov for en verdig avslutning av denne. Bedriftene må betale en vesentlig høyere egenandel enn for AFP.

Forhandlingene mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon startet 10. mars. Den 20. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 7. april la Riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag som ble anbefalt av partene. Forslaget innebar:

• et generelt tillegg på 0,80 kroner per time til alle.

• arbeidstakere i områder som i gjennomsnitt tjener mer enn 185 000 kroner på årsbasis og ikke har rett til lokale forhandlinger, fikk et tillegg på 1,20 kroner per time inklusive det generelle tillegget.

• arbeidstakere i områder som i gjennomsnitt tjener mindre enn 185 000 kroner på årsbasis, fikk 1,50 eller 1,80 kroner per time i tillegg (inkl. det generelle tillegget) avhengig av om det er rett til lokale forhandlinger eller ikke.

I hotell- og restaurantvirksomhet ble dessuten minstelønnssatsene økt med kr 0,50 per time.

Partene var også enige om at de lokale tillegg skal gis på grunnlag av den økonomiske situasjonen i den enkelte bedriften, nærmere spesifisert til bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

De sentrale tilleggene slo gjennomsnittlig ut med vel kr 1,- per time for hele LO/NHO-området eller 0,8 prosent som bidrag til årslønnsveksten i 1997. For timelønte i industrien bidrar de sentrale tilleggene med anslagsvis 0,6 prosentpoeng til årslønnsveksten i 1997.

På vanlig måte blir det gitt garantitillegg fra 1. oktober 1997.

Et sentralt spørsmål i forhandlingene var utformingen av en tidligpensjonsordning for 62- og 63-åringene som ble avtalt i fjor. Et hovedspørsmål under forhandlingene og meklingen var fastsettelse av inngangsvilkårene i tidligpensjonsordningen. Partene var imidlertid enige om at tidligpensjonsordningen skal organiseres mest mulig likt ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). I den ordningen som det ble enighet om i vår, ble det en begrensning av ytelsene i ordningen slik at ingen skal motta en AFP-pensjon som overstiger 70 prosent av løpende lønnsinntekter. Denne justeringen skal bare gjelde for personer som pensjoneres etter 1. oktober 1997. Det er usikkert hvordan bedriftenes kostnader og bruken av ordningen vil utvikle seg. Partene er enige om å evaluere ordningen etter to år.

Partene ble også enige om et opplegg for delpensjon innenfor AFP. Etter dette kan bedrifter med arbeidstakere i full stilling inngå skriftlig avtale om delpensjon slik at arbeidstakeren kan trappe ned sin yrkesaktivitet med én eller to hele arbeidsdager, dvs. 20 prosent eller 40 prosent reduksjon i forhold til full stilling. I denne sammenheng vil partene sette ned en arbeidsgruppe som bl.a. skal se nærmere på aktuelle virkemidler som kan bidra til at eldre arbeidstakere beholder fotfestet i arbeidsmarkedet og gis mer reell valgfrihet mht. pensjoneringstidspunktet.

I forbindelse med utformingen av en tidligpensjonsordning hadde Regjeringen tidligere varslet at det ikke ville bli gitt statstilskudd utover AFP-ordningen fra 64 år og oppover. Partene var således innforstått med at de direkte pensjonsutgiftene ved en ytterligere nedgang i pensjonsalderen skulle bæres av arbeidslivet selv. Partene ba i brev av 17. mars til statsministeren om å få avklart om ordningen for 62- og 63-åringene kunne baseres på det samme regelverket som dagens AFP-ordning. I statsministerens svar i brev av 5. april til partene heter det:

« Jeg viser til brev fra Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon av 17. mars d.å. om lønnsoppgjøret og tidligpensjonsordningen.

Regjeringen er innstilt på å bidra til en tidligpensjonsordning for arbeidstakere som nå har hatt en lengre yrkeskarriere og som har behov for en verdig avslutning av denne.

Eldre arbeidstakere er en sammensatt gruppe, og mange av dagens eldre har startet tidlig i arbeidslivet. I denne sammenheng er de ulike ordningene for førtidspensjonering viktige elementer innenfor en samlet pensjonspolitikk.

For Regjeringen er også ønsket om å få flere eldre til å fortsette lenger i arbeidet et sentralt utgangspunkt for pensjonspolitikken, og det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen, slik vi har uttrykt det i Langtidsprogrammet.

Når regelverket for nye pensjonsordninger skal utformes, er det viktig også å legge vekt på langsiktige hensyn, og at yrkeskarrierer endrer seg. Utbygging av skole og videreutdanning gjør at norske arbeidstakere nå gjennomgående starter sin yrkesaktivitet seinere enn det som var vanlig for den eldre delen av dagens arbeidsstyrke. Som illustrasjon var andelen av alle 18-åringer under utdanning i 1962 på 34 pst., mens den i 1992 var på 82 pst.

De som i de seinere år har gått inn i yrkeslivet står overfor et mindre fysisk krevende arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Videre øker den gjennomsnittlige levealderen, og de eldre vil etter hvert ha bedre helse enn tilsvarende aldersgrupper i dag. I begynnelsen av det neste århundre vil veksten i arbeidsstyrken stanse. Samtidig blir det et økende behov for offentlig innsats knyttet til omsorg, helse og utdannelse. Dette behovet er allerede stort. Det blir derfor særlig viktig å legge til rette for en høy og langvarig yrkesdeltakelse.

Regjeringen ser det derfor som viktig at reglene av pensjonsopptjenings- og skattemessig art blir utformet slik at de ikke blir varige i en situasjon der yrkesmønsteret endrer seg.

Regjeringen vil derfor gå inn for at:

1. Rikstrygdeverket og trygdekontorene skal medvirke ved beregning og utbetaling av tidligpensjon.

2. Tidligpensjonister ved fylte 64 år kan gå over på AFP-ordningen.

3. Personer som tar ut tidligpensjon skal få poengår i folketrygden som tidligpensjonist.

4. Skattebegrensingsregelen skal også omfatte tidligpensjonister mellom 62 og 64 år.

5. Det månedlige sluttvederlaget i tidligpensjonsordningen, begrenset oppad til det månedlige sluttvederlaget i AFP, skal være skattefritt for 62- og 63-åringer.

6. Lovbestemmelsene nevnt i pkt 4 og 5 over vil bli utformet slik at de for nye pensjonstilfeller fases ut med virkning fra 1. januar 2007. Bestemmelsen nevnt i pkt 3 vil bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt.

Regjeringen vil dessuten nedsette et offentlig utvalg for å vurdere ulike former for fleksibel førtidspensjonering med sikte på å få til en høyere pensjoneringsalder. For å oppnå dette skal utvalget bl.a vurdere spørsmål knyttet til pensjonsnivået i tidligpensjonsordninger og forholdet til folketrygdens regelverk. LO og NHO vil bli invitert til å være med i et slikt utvalg.»

Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Parallelt med LO forhandlet NHO også med Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Det ble også brudd i disse forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 7. april ble det oppnådd enighet om en avtale som ga de samme sentrale lønnstilleggene som i LO/NHO-oppgjøret.

I varehandelenble Handel og Kontor og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon den 11. april enige om et generelt tillegg på 1,20 kroner per time. I tillegg ble det foretatt justeringer av minstelønnssatser. Gjennomsnittlig utslag av de samlede tillegg er anslått til kr 1,50 per time. Utover dette er det gitt et garantitillegg fra 1. februar i år. Med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 185 000 kroner innebærer den nye tariffavtalen at de sentrale tilleggene er på linje med oppgjøret i LO/NHO-området. Avtalen omfatter direkte om lag 11 000 medlemmer i HK, men blir retningsgivende for langt flere ansatte i varehandelen.

I forsikringsvirksomhet ble partene enige om et generelt tillegg fra 1. mai på 2,0 prosent.

I forretnings- og sparebanker er det enighet om et generelt tillegg på alle lønnstrinn på 1,9 prosent fra 1. mai. Videre ble det gitt et ekstra tillegg på 0,2 prosent fra 1. mai på en del lavere lønnstrinn, fra ca kr 156 00 per år til ca kr 227 000 per år. Gjennomsnittlig betyr oppgjøret et tillegg på 2,0 prosent fra 1. mai.

Oppgjørene i offentlig sektor

Den 11. april startet forhandlingene i både det kommunale og det statlige tariffområdet. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene og oppgjørene gikk til mekling.

Den 26. mai la Riksmeklingsmannen fram et forslag til løsning som ble anbefalt av partene.

I staten er hovedtrekkene i den nye tariffavtalen:

• fra 1. mai gis det et generelt tillegg på kr 2500 per år på alle lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Ansatte med årslønn fra kr 147 200 (lønnstrinn 7) til kr 199 900 (lønnstrinn 24) fikk et ekstra lønnstillegg som varierte fra kr 100 til kr 900.

• det føres sentrale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,2 prosent per 1. august 1997. Hensynet til virksomhetens rekrutterings- og konkurransesituasjon, samt likelønn på alle nivåer, skal ivaretas i disse forhandlingene. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en proratafordeling tilsier.

• det føres lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,55 per 1. august. Herav utgjør lønnsmidler som blir ledige ved skifte av arbeidstakere 0,1 prosent. De sentrale avtaleparter tilrår at partene lokalt gjennomgår lønnsrelasjonene for å rette opp kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå. Kvinner bør få en større andel av potten enn en prorata­fordeling tilsier.

• det gjennomføres en avtalefestet pensjonsordning (AFP) med rett til å fratre med pensjon ved fylte 63 år fra 1.10.97 og ved fylte 62 år fra 1.03.98, etter de regler som er avtalt for AFP mellom LO og NHO.

I kommuneoppgjøret innebærer oppgjøret:

• fra 1. juni gis det et generelt tillegg på kr 2500 per år på alle lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Som ansatte i staten fikk også ansatte i kommunene med årslønn fra kr 147 200 (lønnstrinn 7) til kr 199 900 (lønnstrinn 24) et ekstra lønnstillegg som varierte fra kr 100 til kr 900.

• til lokale forhandlinger avsettes det en pott som utgjør 0,12 prosent på årsbasis eller 0,72 prosent per 1.11.97. Lavlønn, likelønn og oppfølging av nytt stillingsregulativ samt lønnsmessige skjevheter skal vektlegges ved de lokale forhandlingene.

• også i kommunene gjennomføres det en avtalefestet pensjonsordning (AFP) med rett til å fratre med pensjon ved fylte 63 år fra 1.10.97 og ved fylte 62 år fra 1.03.98, etter de regler som er avtalt for AFP mellom LO og NHO.