1 Utvalgsarbeidet

1.1 Sammensetning

Ved kongelig resolusjon 28. januar 1994 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere behovet for og foreslå eventuelle endringer i lovgivning for revisjon og revisorer.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

• avdelingsdirektør Knut Løken (leder)

• statsaut. revisor Per Hanstad, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

• registrert revisor Vetle Hylland Olsnes, Norges Registrerte Revisorers Forening

• ekspedisjonsjef Bjørg Selås, Riksrevisjonen

• spesialetterforsker Roy Kristensen, ØKOKRIM

• adv. Tone Østensen, Oslo Børs

• fylkesrevisjonssjef Aase Marit Fjellanger, Norges Kommunerevisorforbund

• skatterevisor Karl Tore Hareide, Norges Skatterevisorers Landsforening og Skatterevisorenes Forening

• professor Arne Kinserdal, Norges Handelshøyskole

• amanuensis Bjørgunn Havstein, Høgskolen i Bodø

• spesialrevisor Inger Helene Iversen, Skattedirektoratet

• annen nestleder Margot Kvalvik Fon, Landsorganisasjonen i Norge

• rådgiver Ole Kirkvaag, Finansdepartementet.

• statsaut.revisor Trygve Sørlie, NHO, seksjonssjef/ass. revisjonssjef i Norsk Hydro asa

I samsvar med mandatet og i samråd med Finansdepartementet ble det 11. april 1994 nedsatt et underutvalg til å vurdere forholdet mellom revisor og offentlig myndighet. Underutvalgets leder er oppnevnt av Finansdepartementet, de øvrige av og blant Utvalgets medlemmer. Underutvalget har bestått av:

• avdelingsdirektør Carsten Arnholm, leder

• spesialrevisor Inger Helene Iversen

• spesialetterforsker Roy Kristensen

• registrert revisor Vetle Hylland Olsnes

Utvalgets medlem adv. Tone Østensen ba seg ved brev av 24. mai 1995 entlediget fra arbeidet. Det ble ikke oppnevnt noe nytt medlem i hennes sted.

Statsaut. revisor Bengt A. Rem og statsaut. revisor Leif Wiig har vært Utvalgets sekretærer. Etter samtykke fra Finansdepartementet ble adv. Hans Cordt-Hansen i februar 1995 trukket inn i sekretærfunksjonen. Han erstattet da Leif Wiig.

1.2 Mandatet

Utvalget ble gitt følgende mandat:

1

Utvalget skal vurdere behovet for å foreslå eventuelle endringer i lovgivningen om revisjon og revisorer. En overordnet oppgave er å foreslå tilpasninger av lovgivningen til EØS-reglene om revisjon og revisorer.

2

Utvalget skal vurdere revisors ansvar, plikter og oppgaver. Utvalget skal utarbeide forslag til hvordan regelverket om disse forhold skal være. Det vises til omtale av slike spørsmål i blant annet Ot. prp. nr. 35 (1988-89), St. prp. nr. 1 Gul Bok (1991-92) avsnitt 6.6 om regnskaps- og revisjonslovgivningen og Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra 1992. Utvalget bes legge til grunn at revisor skal medvirke aktivt i bekjempelse av ulike former for økonomiske kriminalitet, herunder på skatte- og avgiftsområde.

I samråd med Finansdepartementet skal det opprettes et underutvalg som særlig skal se på forholdet mellom revisor og offentlig myndighet. Det forutsettes at underutvalget rapporterer til revisorlovutvalget, slik at Utvalget kan ta stilling til underutvalgets forslag og foreta en samordning med Utvalgets øvrige forslag.

3

Utvalget skal vurdere hvilke utdannings- og kompetansekrav som skal gjelde for revisorer. Herunder må det vurderes om revisorutdanningen bør inndeles i obligatoriske og valgfrie elementer. Utvalget må ta stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde flere kategorier revisorer med ulike kvalifikasjonskrav, og eventuelt vurdere kvalifikasjonskravene for hver kategori separat. Det må særskilt tas stilling til retten til å utøve revisoryrket i Norge i de tilfeller vedkommende har tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner i en annen stat, herunder eventuelt hvilke tilleggskrav som bør stilles dersom vedkommendes kvalifikasjoner ikke tilsvarer kvalifikasjonskravene i henhold til det norske regelverket.

4

Utvalget skal vurdere behovet for endringer i reglene om revisjonsplikt i revisorloven og annen lovgivning, unntatt lovgivning som bare gjelder stats- og kommuneforvaltningen. Det må tas stilling til om det er hensiktsmessig å opprettholde et system hvor revisjonspliktige med bestemte kjennetegn påbys bruk av en særskilt kategori revisor, og i så fall hvilke retningslinjer som skal legges til grunn for videreutvikling av dette systemet.

5

Utvalget skal vurdere hvordan myndighetene kan organisere sitt forvaltningsarbeid med revisor- og revisjonsspørsmål, herunder vurdere Kredittilsynets og Revisorrådets rolle.

6

Utvalget skal utrede de økonomisk-administrative konsekvenser av de forslag som fremmes.

7

Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet. Finansdepartementet skal holdes orientert om Utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.

8

Frist for utredningen er 15. februar 1995.

1.3 Mandat for underutvalg

I samsvar med forutsetningene i Revisorlovutvalgets mandat punkt 2 annet ledd ble det 11. april 1994 oppnevnt et slikt underutvalg. Underutvalget fikk følgende mandat:

«Underutvalget skal særlig vurdere revisjonspliktens omfang og utforming i forhold til offentlige myndighetsinteresser.

Underutvalget skal legge vekt på å gjennomgå det offentlige kontrollbehov og behov for innsyn i ulike sammenhenger, herunder bl.a. skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrolloppgaver i forhold til skatte- og avgiftspliktige, det offentliges kontrollbehov i forhold til organisasjoner mv. som mottar offentlige tilskudd i ulike former, avgir attestasjoner for mengdeforhold o. lign. som kan få betydning for slike tilskudd osv.

Spørsmål som gjelder revisjon innenfor den offentlige forvaltning faller utenfor underutvalgets oppgaver.

Underutvalget skal vurdere om offentlige myndighetsinteresser best ivaretas gjennom krav om alminnelig revisjon i samsvar med revisjonslovgivningen eller om visse offentlige interesser mer hensiktsmessig kan sikres gjennom at revisor pålegges å utstede konkrete attestasjoner for ulike forhold. I den forbindelse bør det gjøres rede for revisjons- og/eller attestasjonsbehovene i offentlig sektor og hvilke krav det offentlige anser ønskelig at revisor skal oppfylle.

Underutvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger og konklusjoner for hovedutvalget innen 30. september 1994. Det forutsettes at underutvalget legger fram en oversikt over de emner som antas å bli vurdert innen utgangen av mai 1994. Sammen med oversikten skal det også legges fram en delutredning om det offentliges behov (kontroll og innsyn) slik dette følger av mandatet for underutvalget.

Hovedutvalget vil på et senere tidspunkt komme tilbake til spørsmålet om utforming av lovtekster på basis av underutvalgets konklusjoner.

Det forutsettes at underutvalgets leder i nødvendig utstrekning tar opp forståelsen av underutvalgets mandat med Revisorlovutvalget, og at underutvalgets leder holder Revisorlovutvalgets leder orientert om arbeidet og fremdriften i underutvalget.»

1.4 Utdypning av mandat for hovedutvalget

Følgende forståelse av Utvalgets mandat er lagt til grunn:

• Utvalget skal iflg. mandatets pkt. 1 vurdere behovet for og foreslå endringer i lovgivningen om revisjon og revisorer. Dette omfatter også behov for generelle lovkrav om andre revisjonsformer enn finansiell revisjon. Videre fremgår det av pkt. 4 at behovet for endringer i reglene for revisjonsplikt i revisorloven og annen lovgivning skal vurderes. Med revisjonsplikt har imidlertid Utvalget først og fremst forstått lovbestemt plikt for regnskapspliktige til å la sine årsregnskaper underkastes uavhengig revisjon. Utvalget har funnet det riktig å tolke begrepet vidt i visse sammenhenger. Blant annet har man funnet det riktig å ta opp til behandling enkelte regler om plikt til revisjonslignende særlige bekreftelser, vanligvis benevnt som særattestasjoner.

  Et spesielt unntak fremkommer etter mandatets pkt. 4 for revisjonsplikten i stats- og kommuneforvaltningen.

• Når det gjelder utdanningskrav for revisorer som utøver lovbestemte former for revisjon, har Utvalget vurdert alle kategorier revisorer, – også revisorer ansatt i stat og kommune.

• Underutvalget i h.t. mandatets pkt. 2 annet ledd rapporterer til hovedutvalget. (Hovedutvalget har på selvstendig grunnlag drøftet de områder nevnte underutvalg har fremmet innstilling på.)

• Begrensningene i Utvalgets arbeide innebærer at det ikke vil bli avgitt forslag når det gjelder:

  • Krav til revisjon og revisorer som det ikke er naturlig å lovfeste gjennom det man definerer som den alminnelige revisjonslovgivningen. Det har imidlertid vært naturlig å fremskaffe grunnlagsinformasjon om andre revisorers funksjon som basis for en vurdering av ønskeligheten av lovbestemmelser.

  • Revisors arbeidsmetoder for å dekke revisjonsformålene så langt dette ikke er nødvendig for å klargjøre lovbestemte krav.

  • Former for god revisorskikk så langt det ikke i annen forbindelse synes nødvendig å lovfeste slike forhold. Det vil imidlertid også her bli fremskaffet grunnlagsinformasjon som basis for en vurdering av behovet for lovbestemmelser.

  • Detaljering av former for god revisjonsskikk. Det vil imidlertid være aktuelt å se på visse hovedlinjer og forutsetninger for at disse typer standarder skal få en rettslig betydning, herunder drøfting av de standardsettende organer.

  • Revisjonspliktens omfang og innhold i stats- og kommuneforvaltningen.