NOU 1998: 13

Etter inntektsoppgjørene 1998

Neste kapittel

Forrige kapittel

4 Deltidsansatte

I flere av delstatistikkene fra Statistisk sentralbyrå er det en oversikt over antall, gjennomsnittlig lønn og fordelingen av de deltidsansatte etter omfanget av ukentlig arbeidstid.

Definisjonen av deltidsansatte i lønnsstatistikken er ikke knyttet til et bestemt antall arbeidstimer per uke. Arbeidstakere blir regnet som deltidsansatte dersom de har redusert arbeidstid uten at dette er vanlig ordning ved bedriftene de arbeider i eller i vedkommende næring. Imidlertid gir ikke lønnsstatistikken en fullstendig oversikt over omfanget av deltidsarbeid innen vedkommende næring/gruppe. Timelønte deltidsarbeidere uten fast ukentlig arbeidstid er ikke med. Hotell- og restaurantdrift har et forholdsvis stort innslag av denne type arbeidskraft.

Omfanget av deltidsarbeid

Tabell 4.1 viser omfanget av deltidsarbeid i enkelte næringer i 1981 og 1997. Det er få mannlige deltidsansatte i de fleste næringer, mens bildet er et helt annet for kvinnelige deltidsansatte. I varehandelen er 64 prosent av de kvinnelige ansatte deltidsansatte, mens andelen er 67 prosent i kommunene inkl. helsesektoren. I skoleverket er om lag 40 prosent av kvinnene deltidsansatte. Andelen deltidsansatte kvinner er høyere i 1997 enn i 1981 i staten, bankvirksomhet og i varehandel. For kvinner og menn under ett arbeider vel halvparten deltid i kommunal og fylkeskommunal virksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg, mens andelen er 42 prosent i varehandelen og 31 prosent i skoleverket. For de andre næringene er andelen 14-23 prosent i 1997, bortsett fra i NHO-bedrifter hvor andelen blant funksjonærene er om lag 9 prosent.

Tabell Antall deltidsansatte i enkelte næringer.

		Menn	Kvinner	Total andel deltidssyssels.
		Ansatte med i lønnsstat.	Deltidsansatte	Total andel deltidssyssels.	Andel deltidsansatte	Ansatte med i lønnsstat.	Deltidsansatte	Andel deltidsansatte
Funksjonærer i	1981	69330	574	0.8	25936	8014	30.9	9.0
NHO-bedrifter	1997	80235	1340	1.7	29447	8323	28.3	8.8
Bankvirksomhet	1981	11705	236	2.0	13172	3972	30.2	16.9
	1997	8989	274	3.0	12751	4670	36.6	22.7
Forsikring	1981	3231	50	1.5	4096	1231	30.1	17.5
	1997	4505	85	1.9	5225	1335	25.6	14.6
Varehandel¹⁾	1981	54819	3691	6.7	70841	43341	61.2	37.4
	1997	42973	5900	13.7	53410	34059	63.8	41.5
Forretnings-	1981	12620	331	2.6	8096	2821	34.8	15.2
messig tj.yting	1997	15426	1310	8.5	9583	2575	26.9	15.5
Staten²⁾	1981	113708	2394	2.1	63352	20719	32.7	13.1
	1997	93653	6230	6.7	73965	26212	35.4	19.4
Skoleverket³⁾	1981	37364	4961	13.3	35796	19354	54.1	33.2
	1997	37357	6724	18.0	57274	22698	39.6	31.1
Kommunal og fylkeskom. virksomhet inkl. helsevesen og sosial omsorg⁴⁾	1997	76866	16534	21.5	256439	172351	67.2	56.7

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I tabell 4.2 vises veksten fra 1981 til 1997 i antall heltids- og deltidsansatte som inngår i noen delstatistikker.

Veksten i antall ansatte vil i noen statistikker være påvirket av at statistikken har vært under utbygging i perioden, slik at sysselsettingsveksten i næringen har vært svakere enn det lønnsstatistikken antyder.

Tabell 4.2 viser at kvinner utgjør 2/3 eller mer av de deltidsansatte innen de næringene en har sett på. Et annen trekk er at prosentvis har veksten i antall kvinner på heltid stort sett vært til dels langt sterkere enn for menn på heltid. Samtidig har veksten i antall kvinner i deltidsarbeid vært svakere enn på heltid for de fleste grupper i tabellen.

Tabell Antall ansatte på hel- og deltid etter lønnsstatistikken i noen næringer samt kvinners andel av deltidssysselsetting.

		Heltid	Deltid	K-andel
		1981	1997	Vekst	1981	1997	Vekst	Deltid
				Pst			Pst
NHO-funksjonærer	M	68756	80235	17	574	1340	133
	K	17922	29447	64	8014	8323	4	86
Bankvirksomhet	M	11469	8715	-24	236	274	16
	K	9200	8081	-12	3972	4670	18	94
Forsikring	M	3181	4420	39	50	85	70
	K	2865	3890	36	1231	1335	8	94
Varehandel¹⁾	M	51128	37073	-27	3691	5900	60
	K	27500	19351	-30	43341	34059	-21	78
Forretningsmessig tjenesteyting	M	12289	14116	15	331	1310	296
	K	5275	7008	33	2821	2575	-9	66
Staten²⁾	M	111314	87423	-21	2394	6230	160
	K	42633	47753	12	20719	26212	27	81
Skoleverket³⁾	M	32403	30633	-5	4961	6724	36
	K	16442	34576	110	19354	22698	17	77

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnsutviklingen

I tabell 4.3 vises utviklingen i gjennomsnittlig månedsfortjeneste fra 1984 til 1997 for deltidsansatte kvinner i enkelte arbeidstidsgrupper i noen næringer. I tabellen er også tatt med økingen i månedsfortjenesten for heltidsansatte kvinner i alt i de samme næringene. Tabellen viser også lønnsutviklingen for deltidsansatte kvinner i alt. Imidlertid vil endringer i omfanget av arbeidstimer påvirke lønnsutviklingen for deltidsansatte.

Tabell 4.3 viser at lønnsveksten i perioden 1984-97 har vært sterkere for deltidsansatte kvinner enn for heltidsansatte kvinner i alle næringer unntatt i varehandel. Et veid gjennomsnitt av gruppene viser at deltidsansatte kvinner har hatt en svakere lønnsvekst enn heltidsansatte kvinner. Det foreligger foreløpig ikke materiale til nærmere analyse av denne forskjellen i lønnsutviklingen mellom deltids- og heltidsansatte kvinner, men det er bl a grunn til å anta at opprykksmulighetene er mindre for deltidsansatte enn for heltidsansatte.

På den annen side har lavlønnstillegg ved lønnsoppgjørene som regel kommet en stor del av de deltidsansatte til gode.

Tallet på deltidsansatte menn i de ulike næringer er så lavt at en ikke har utarbeidet tilsvarende tabell for menn.

Tabell Antall og månedsfortjeneste for deltidsansatte kvinner i enkelte næringer og arbeidstidsgrupper. Lønnsutviklingen for deltids- og heltidsansatte.

		1984	1997	Øking i mnd.fortj. 1984-97
		Ansatte	Mnd.fortj. kr	Ansatte	Mnd.fortj. kr	Deltidsan.¹⁾	Heltidsan.
Varehandel²⁾	I alt	42359	4199	34059	8689	106.9	120.3
	16-17,9 t	1721	3122	1756	6186	98.1
	18-19,9 t	2844	3793	3514	7517	98.2
	20-21,9 t	9072	3824	3106	8150	113.1
	22-23,9 t	3869	4357	2379	9369	115.0
	24-25,9 t	4136	4563	2293	9885	116.6
Forretnings- og sparebanker	I alt	4816	5329	4670	11834	122.1	111.2
	16-17,9 t	606	4495	64	7884	75.4
	18-19,9 t	1559	4597	1485	8907	93.8
	20-21,9 t	602	5080	236	10048	97.8
	22-23,9 t	469	5692	496	10987	93.0
	24-25,9 t	279	5963	147	12404	108.0
Forsikring	I alt	1186	5961	1335	13826	131.9	113.5
	16-17,9 t	274	4635	55	9195	98.4
	18-19,9 t	157	4727	224	10063	112.9
	20-21,9 t	151	5397	105	11275	108.9
	22-23,9 t	114	6074	73	12300	102.5
	24-25,9 t	40	6291	59	12663	101.3
Forretningsm. tj.yt.	I alt	3527	5835	2575	14168	142.8	111.7
	16-17,9 t	194	4560	71	9027	98.0
	18-19,9 t	513	4648	233	10104	117.4
	20-21,9 t	561	5218	137	13949	167.3
	22-23,9 t	324	6140	171	12478	103.2
	24-25,9 t	288	6499	123	12770	96.5

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 4.4 viser hvordan arbeidstiden for deltidsansatte i noen næringer har endret seg de siste årene. Som mål på dette har en brukt andelen som arbeider under 22t/uke. Det understrekes at det vil være en del usikkerhet knyttet til et så grovt mål.

Tabell Endring i arbeidstid for noen næringer. Andel deltidsansatte som arbeider under 22 t/uke. Prosent

	1984	1986	1987¹⁾	1989¹⁾	1991¹⁾	1993¹⁾	1995¹⁾	1996¹⁾	1997¹⁾
Bankvirksomhet
Menn	67	73	70	70	66	63	67	66	77
Kvinner	65	62	65	58	52	49	45	44	43
Forsikring
Menn	83	71	74	76	71	73	67	68	74
Kvinner	54	51	59	50	44	42	33	32	30
Varehandel
Menn	66	71	59	76	76	73	73	76	63
Kvinner	50	49	51	51	50	49	49	50	51
Forretningsmessig tj. yting
Menn	53	58	52	55	55	55	60	52	42
Kvinner	51	49	46	42	42	40	37	34	36

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fra 1984 til 1986 synes kvinner på deltid å ha økt sin ukentlige arbeidstid noe, dvs. andelen som arbeider under 22t/uke har gått ned. Fra 1987 til 1997 har kvinner på deltid i bankvirksomhet, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting økt sin ukentlige arbeidstid ganske mye. I varehandel synes arbeidstiden for deltidsansatte kvinner i gjennomsnitt å ha vært om lag uendret fra 1987 til 1997. Blant menn er det et lavt antall som arbeider deltid i de fleste gruppene i tabell 4.4. Tallene blir derfor mer usikre for menn enn for kvinner.

Økingen i arbeidstiden for kvinner på deltid i perioden 1984-97, betyr at lønnsutviklingen per timeverk for deltidsansatte kvinner i alt har vært svakere enn det tabell 4.3 viser i denne perioden.

Neste kapittel

Forrige kapittel

Neste kapittel

Forrige kapittel

Til forsiden

Dokumentet i pdf-format

Til toppen