6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Aktivitetsveksten hos handelspartnerne tok seg opp i 1997, og det er utsikter til at veksten i år og neste år blir om lag som i fjor. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til vekstutsiktene, bl.a. som følge av at det er vanskelig å anslå konsekvensene av krisen i en del asiatiske land. Etter et relativt høyt nivå gjennom flere år, og en viss nedgang i 1997, ventes arbeidsledigheten å gå klart ned i år. Inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere har fortsatt å holde seg på et lavt nivå, og det ventes lav prisstigning også i de nærmeste årene.

Etter en periode med relativt svak utvikling i europeisk økonomi tok veksten seg noe opp i andre halvår 1996, og styrkingen fortsatte gjennom 1997. Det er først og fremst i de store økonomiene på kontinentet, Tyskland, Frankrike og Italia at veksten har tatt seg opp. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. USA hadde i fjor sitt sjuende år på rad med solid vekst, og veksttakten var den høyeste i den inneværende oppgangsperioden. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da en svært ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. I 1997 ble veksten i Japan svært lav bl.a. som følge av svak utvikling i innenlandsk privat etterspørsel. En stram finanspolitikk og den økonomiske krisen i Asia bidro til å forsterke den svake utviklingen.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for gjennomsnittet av EU-landene økte i fjor med 2,6 prosent ifølge foreløpige tall, og med 2,8 prosent for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere. Dette representerer en økning i veksttakten på ? prosentpoeng fra 1996. Prognoser fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere i 1998 vil bli om lag som i 1997, mens det er ventet en viss økning i veksttakten for gjennomsnittet av EU-landene. Hos handelspartnerne forventes bl.a. høyere veksttakt i Tyskland, Frankrike og Sverige å oppveie en avmatning av veksten i USA og Storbritannia og lavere vekst i japansk økonomi. Styrkingen av amerikanske dollar og britiske pund de siste par årene og lavere renter bidrar til den økte økonomiske aktiviteten i Kontinental-Europa. Krisen i flere asiatiske land (jf. nærmere omtale nedenfor) bidrar til å forverre den svake økonomiske situasjonen i Japan. Utviklingen i Japan er nå svært svak, med et BNP-fall på 5 prosent (årlig rate) fra 4. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998. Vekstutsiktene er beheftet med stor usikkerhet bl.a. som følge av at det er vanskelig å anslå omfanget av krisen i Asia og konsekvensene for verdensøkonomien.

Arbeidsledigheten både for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og blant EU-landene gikk svakt ned fra 1996 til 1997, til hhv. 8,7 og 11,2 prosent. Sett på bakgrunn av at det ventes noe sterkere aktivitetsvekst i 1998 enn i 1997, kan det ligge an til en reduksjon i ledigheten i de fleste land i Europa i 1998.

Etter et lavt nivå både i 1994 og 1995, gikk prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ned til et enda lavere nivå i 1996 og 1997. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 1,8 og 2,0 prosent. Prisstigningen ventes å holde seg lav også i tiden framover, bl.a. som følge av lavere priser på olje andre råvarer samt billigere import fra kriselandene i Asia. I Kontinental-Europa og Japan bidrar også betydelig ledig produksjonskapasitet til å holde prisstigningen nede, mens prisstigningen i USA og Storbritannia bl.a. blir dempet av en styrking av valutaene.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddene. Målt som andel av BNP falt budsjettunderskuddene for EU-landene samlet fra 4,3 prosent av BNP i 1996 til 2,4 prosent i 1997. I USA er budsjettunderskuddet tilnærmet eliminert. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU og USA å bli nokså nøytral i årene framover. Overgangen til en mindre stram finanspolitikk bidrar isolert sett til en noe sterkere BNP-vekst.

I løpet av det siste året har de internasjonale valutamarkedene vært preget av en fortsatt markert styrking av amerikanske dollar mot japanske yen. Hittil i år har dollaren styrket seg med om lag 4 prosent målt i forhold til yen, og kursforholdet er nå om lag tilbake på nivået fra 1991. Etter en klar styrking av dollar i forhold til tyske mark gjennom fjoråret og inn i 1998, har kursforholdet svekket seg de siste par månedene og er nå tilbake på om lag samme nivå som ved inngangen til året. Kursutviklingen mellom de internasjonale hovedvalutaene avspeiler både renteforskjellene og konjunkturmessige forskjeller i den økonomiske situasjonen mellom landene.

Forholdene i det europeiske valutamarkedet har vært relativt stabile det siste året. Etter at de tradisjonelt svakere europeiske valutaene som britiske pund har styrket seg overfor tyske mark de siste årene, har det vært en viss svekkelse hittil i år. Svenske kroner, som styrket seg betydelig gjennom 1995 og 1996, har vært relativt stabil i 1997 og hittil i år. Styrkingen av bl.a. amerikanske dollar og britiske pund mot sentraleuropeiske valutaer de siste par-tre årene har bedret grunnlaget for en mer balansert vekst i internasjonal økonomi. Det kan ikke utelukkes at Den europeiske sentralbanken (ESB) vil legge mindre vekt på utviklingen i eurokursen ved utformingen av pengepolitikken enn tilfellet har vært med Bundesbank, fordi eurosonen som helhet vil bli mindre økonomisk avhengig av omverdenen enn dagens Tyskland. Dette kan i så fall bidra til større kursbevegelser mellom hovedvalutaene i verden.

De internasjonale valuta- og finansmarkedene har det siste året vært preget av den finansielle krisen i Asia. Krisen ble utløst i Thailand, der store økonomiske ubalanser hadde bygd seg opp og førte til kapitalflukt i midten av 1997. Dette utløste omfattende kapitalflukt også fra andre land i regionen. Mens flere av landene med mindre økonomiske ubalanser greide å stabilisere situasjonen, svekket valutaene i Thailand, Indonesia og Sør-Korea seg med 50-80 prosent fram mot årsskiftet 1997-98. Den kortsiktige gjelden i utenlandsk valuta ble dermed på kort tid mer enn doblet, samtidig som prisene på aksjer og eiendommer falt sterkt. Dette ga omfattende betalingsbalanseproblemer i særlig Thailand, Indonesia og Sør-Korea. Krisen har bidratt sterkt til at IMF har nedjustert sin prognose for veksten i verdensøkonomien i år fra over 4 prosent så sent som i oktober 1997 til om lag 3 prosent i april. For de fire kriselandene ventes det en klar nedgang i BNP-veksten i år, men også andre land i Asia og øvrige u-land kan få svakere utvikling.

Virkningene på europeisk og amerikansk økonomi ventes imidlertid å bli moderate. Blant annet skyldes det at handelen med kriselandene utgjør en nokså liten andel av BNP i USA og Europa, samtidig som næringsstrukturen gjennomgående er nokså ulik kriselandenes, slik at de ikke vil tape store markedsandeler i tredjeland. Krisen har dessuten hatt virkninger som indirekte kan bidra til høyere innenlandsk etterspørsel. Bl.a. har kapitalflukten fra Asia ført til kraftig økt etterspørsel etter tryggere investeringsobjekter, i første rekke obligasjoner og aksjer, i USA og Europa. Sammen med reduserte inflasjonsforventninger har dette bidratt til nedgang i de langsiktige rentene og sterk stigning i aksjekursene i mange vestlige land. Krisen har dessuten bidratt til at prisene på olje og andre viktige råvarer har falt. De fleste industriland er nettoimportører av slike varer. De får dermed billigere import som frigjør inntekt til andre forbruks- og investeringsformål. Handelsvirkningene er langt større for Japan og kommer i tillegg til meget svak utvikling i innenlandsk etterspørsel. Ny finansiell uro den senere tiden kan føre til at virkningene av krisen i Asia blir større enn anslått. Risikoen for en svakere utvikling forsterkes ytterligere dersom andre land i Asia devaluerer som følge av svekket konkurranseevne eller hvis situasjonen i Japan blir enda svakere.

I løpet av det siste året har det i USA og Japan vært små endringer i pengepolitikken og i de kortsiktige rentene. Amerikanske og japanske renter har hovedsakelig ligget i på hhv. 5 og ½ prosent. Etter at Bundesbank økte den viktigste signalrenten i oktober 1997, har de kortsiktige rentene i Tyskland og andre kjerneland i ERM-samarbeidet lagt seg på et noe høyere nivå. Det har imidlertid vært en fallende tendens i de EU-landene som fra før har hatt høyest rente. Tilpasningen må ses i sammenheng med den planlagte gjennomføringen av den økonomiske og monetære union (ØMU), som medfører en felles valuta med et felles rentenivå i deltakerlandene fra 1. januar 1999. Signalrenten i Storbritannia har siden mai 1997 blitt hevet 6 ganger med til sammen 1½ prosentpoeng for å motvirke inflasjonsrisikoen. I Sverige hvor en også styrer etter et inflasjonsmål, har det i løpet av det siste året også vært en viss oppgang i pengemarkedsrentene. Riksbanken satte imidlertid ned pengemarkedsrenten med ¼ prosentpoeng 10. juni i år, slik at økningen i desember i fjor ble reversert.

Fra mai i fjor og inn i 1998 var det en tendens til fall i de lange rentene i USA. Lavere inflasjonsforventninger bl.a. som følge av krisen i Asia har bidratt til nedgangen. Den amerikanske stasobligasjonsrenten med 5 års løpetid er nå 5½ prosent som er om lag som ved inngangen til året. De europeiske rentene har utviklet seg relativt parallelt med den amerikanske obligasjonsrenten. Den tyske obligasjonsrenten ligger nå om lag 1 prosentpoeng lavere enn den amerikanske. Forskjellen gjenspeiler bl.a. den ulike konjunktursituasjonen og antatt inflasjon i de to landene. Etter en viss nedgang gjennom andre halvår i fjor, er statsobligasjonsrenten i Japan nå om lag 1½ prosent som er ¼ prosentpoeng lavere enn ved inngangen til året.

6.2 Norsk økonomi

• Norsk økonomi er nå inn i det sjette året på rad med sterk økonomisk vekst. Bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge er ventet å øke med 3,5-4 prosent i år og fortsatt markert vekst i sysselsettingen vil trolig bidra til ytterligere nedgang i arbeidsledigheten. Økte utlånsrenter på forsommeren i år kan imidlertid bidra til en viss demping av veksten fremover. Lav oljepris og høy import ser ut til å føre til en kraftig nedgang i overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet i år.

Norsk økonomi ser fremdeles ut til å være i en situasjon med høy økonomisk vekst, etter fem år hvor veksten i Fastlands-Norges BNP har vært høyere enn gjennomsnittet for de tyve siste årene. Målt i faste priser er BNP for Fastlands-Norge ventet å øke med rundt 3,5-4 prosent i år, mot 3,7 prosent i 1997 og 4,1 prosent i 1996. Aktivitetsveksten har ført til en vedvarende oppgang i sysselsettingen, og antall registrerte arbeidsledige har som årsgjennomsnitt falt fra 118 000 personer i 1993 til 73 500 i 1997. Nedgangen i ledigheten har fortsatt gjennom 1997 og inn i 1998. Justert for normale sesongvariasjoner var antall registrerte ledige i mai 1998 kommet ned i 55 000 personer. Sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) for 1. kvartal i år viser at arbeidsledigheten da var 3,3 prosent av arbeidsstyrken. En må tilbake til 1988 for å finne tilsvarende lav ledighet.

Så langt har det i stor grad vært utviklingen i konsumet i husholdningene, tradisjonell vareeksport og private fastlandsinvesteringer som har vært drivkreftene bak konjunkturoppgangen. Etterspørselsimpulsene fra offentlig forvaltning var moderate i den første fasen, men har i de to siste årene klart bidratt til den fortsatte oppgangen. Etter å ha bidratt til å dempe veksten i norsk økonomi i tre år, var det i 1997 også kraftige vekstbidrag fra utviklingen i petroleumssektorens investeringer.

Den markerte produksjonsveksten i Fastlands-Norge har bidratt til at antall sysselsatte steg med 188 000 personer fra 1992 til 1997. Ifølge nasjonalregnskapet økte sysselsettingen fra 1995 til 1996 med om lag 52 000 personer, mens økningen i fjor var vel 62 000 personer. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) falt arbeidsledighetsraten med 0,5 prosentpoeng i 1994, 0,6 prosentpoeng i 1995 og 1996 1 og hele 0,7 prosentpoeng i fjor hvor nivået på årsbasis da kom ned i 4,1 prosent. Utviklingen i tallet på helt ledige registrert ved arbeidskontorene viser om lag den samme utviklingen. I de tre siste årene er også antall personer på arbeidsmarkedstiltak blitt markert redusert, slik at nedgangen i summen av registrerte ledige og personer på tiltak er enda sterkere.

Forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder, har utviklingen i befolkningens sammensetning og størrelse i de senere årene tilsagt en årlig økning i tilbudet av arbeidskraft på 10-15 000 personer. Etter at yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 stort sett ble redusert, har de deretter gjennomgående økt. Som årsgjennomsnitt økte arbeidsstyrken i følge AKU med om lag 20 000 personer i 1994 og 35 000 i 1995. I 1996 var økningen i arbeidsstyrken 43 000 personer¹ , mens økningen i 1997 var 46 000 personer.

Oppgangen i norsk økonomi ble i utgangspunktet møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk, i hovedsak gjennom en lav utgiftsvekst. Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikatoren for balansen i statsbudsjettet, tilsvarte innstrammingen i 1994 og 1995 om lag 2 prosent av BNP for Fastlands-Norge, 1,3 prosent i 1996 og 0,8 prosent i 1997. Med endringene for det økonomiske opplegget for i år som ble vedtatt ved stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1998, kan innstrammingen i år anslås å tilsvare vel ¼ prosent av BNP for Fastlands-Norge.

Etter at norske kroner styrket seg noe mot ECU gjennom årene 1994-1996, har kronekursen i 1997 og hittil i 1998 svingt forholdsvis mye. En klar styrkelse av kroneverdien gjennom januar 1997, ble i februar snudd til en markert svekkelse som varte ut første halvår. Deretter styrket kronen seg igjen til litt inn i 4. kvartal i fjor. Etter dette har kronen på nytt svekket seg. Hvis nivået på kronekursene fra midten av juni skulle holde seg ut året vil kronen på årsbasis ha svekket seg med i overkant av 3 prosent målt mot ECU. Fra 1996 til 1997 styrket kronen seg med 2,2 prosent.

Nedgangen i pengemarkedsrentene stoppet opp i 1. kvartal 1997. Da var 3-månedersrenten 3,4 prosent, 1,5 prosentpoeng lavere enn i 3. kvartal 1996. Med bakgrunn i svak kronekurs har Norges Banks hevet signalrentene 3 ganger i de siste 12 måneder: 16. juli i fjor og 19. mars i år ble rentene økt med 0,25 prosentpoeng, mens de 22. mai i år ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Renteøkningene fra Norges Bank har bidratt til oppgang i pengemarkedsrentene og midt i juni i år lå 3-månedersrenten på 4,7 prosent. Gjennomsnittlig utlånsrente i de private finansinstitusjonene har i stor grad fulgt utviklingen i pengemarkedsrentene, og lå ved utgangen av mars i år på samme nivå som ett år tidligere. I etterkant av den siste renteoppgangen til Norges Bank, har en rekke finansinstitusjoner dels varslet og dels gjennomført oppjusteringer av sine rentesatser med i størrelsesorden 0,5 - 1 prosentpoeng.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 1998 er forholdsvis samstemte. Forskjellene i de siste prognosene for 1998 er i hovedsak at Finansdepartementet og særlig Norges Bank ser for seg en høyere konsumvekst i husholdningene enn SSB. Dette, sammen med at de har lavere importanslag, motvirkes imidlertid av at SSB har lagt inn en økt lageroppbygging i sine anslag. Resultatet blir at veksten i BNP for Fastlands-Norge blir den samme i prognosene fra SSB og Finansdepartementet. I prognosene fra Norges Bank øker innenlandsk etterspørsel noe mer enn i de andre prognosene noe som bidrar til at BNP-veksten for Fastlands-Norge blir 0,5 prosentpoeng høyere.

Det sterkeste vekstbidraget i 1998 vil trolig komme fra husholdningenes forbruk, som er ventet å øke like mye som i fjor eller noe mer. En høy reallønns- og sysselsettingsvekst, sammen med en markert økning i offentlige stønader, er ventet å bidra til en forholdsvis sterk vekst i husholdningenes inntekter i 1998. Økningen i husholdningenes forbruk er ventet å følge inntektsutviklingen eller bli litt lavere, slik at spareraten holder seg om lag uendret eller øker litt fra 1997 til 1998. Veksten i offentlig konsum er antatt å gå ned med 1,0 prosentpoeng fra i fjor til i år.

Etterspørselsveksten i de norske eksportmarkedene ventes å holde seg godt oppe. I prognosene reduseres veksten i tradisjonell vareeksport noe fra 1997 til 1998, men gir likevel et markert bidrag til produksjonsoppgangen. Investeringene i oljevirksomheten er ventet å øke markert også i år. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var økningen i fjor 15,5 prosent og veksten er forventet å bli nesten like høy i år. Boliginvesteringene vil trolig vokse med om lag 10 prosent, som er noe høyere enn i fjor. Det er ventet at investeringsveksten i bedriftene i Fastlands-Norge vil bli noe redusert fra 8,0 prosent i fjor til om lag 6 prosent i år. Investeringene i offentlig forvaltning vil trolig holde seg om lag på fjorårets nivå, etter at økningen i fjor var hele 12,6 prosent.

Både Norges Bank, Finansdepartementet og SSB venter en forholdsvis høy vekst i BNP Fastlands-Norge i år med 3,5-4 prosent, om lag som i fjor. På bakgrunn av lave råoljepriser har Regjeringen vedtatt å innføre tiltak for å dempe petroleumsproduksjonen i 1998. Dette sammen med forsinkelser i produksjonsoppstartingen av enkelte nye felt og at produksjon i enkelte andre felt så langt i år har vært lavere enn forventet, har bidratt til en markert nedjustering av produksjonsanslagene for oljevirksomheten. Veksten i totalt BNP er i år således ventet å bli lavere enn for Fastlands-Norge. Høye importvolumer og utsikter til en ugunstig utvikling i bytteforholdet har sammen med lav oljepris og -produksjon bidratt til kraftige nedjusteringer av anslagene for driftsbalansen overfor utlandet. I de siste konjunkturrapportene varierer anslagene fra 15 til 28 milliarder kroner, mens de refererte anslagene i den siste rapporten fra Beregningsutvalget lå i området 65 til 96 milliarder kroner.

Aktivitetsveksten i Fastlands-Norge er antatt å bidra til at sysselsettingen øker med rundt 2,5 prosent i år, som er noe lavere enn i fjor. Arbeidsledigheten forventes likevel å gå ytterligere ned i år.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 1998

Utvalget regnet i sin januarrapport i år med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2½ prosent fra 1997 til 1998. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i konsumprisindeksen til og med mai i år, en prognose utarbeidet av Konkurransetilsynet og beregninger med kvartalsmodellen KVARTS. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Det foreligger nå registrerte tall for konsumprisindeksen fram til og med mai 1998. Målt som vekst over 12 måneder har veksten i konsumprisindeksen hittil i år variert mellom 2,0 og 2,5 prosent med et gjennomsnitt på 2,2 prosent, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Alt i alt er prisstigningen hittil i år noe lavere enn i utvalgets beregninger til januarrapporten.

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer. Dette materialet indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra juni til desember i år vil være om lag 2,5 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget.

Prisene på elektrisitet til husholdningene økte betydelig gjennom 1996 og inn i 1997. I 1997 ble elektrisitetsprisene klart redusert de første tre kvartalene, men økte noe i fjerde kvartal 1997 og i januar i år. Etter dette har elektrisitetsprisene blitt ytterligere redusert og er nå om lag på nivå med elektrisitetsprisene første halvår 1996. Utvalget legger til grunn at elektrisitetsprisene reduseres moderat før de øker noe i fjerde kvartal i år som en følge av at vinterprisene på elektrisitet antas å ligge noe høyere enn sommerprisene.

Modellberegningen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene på 2,5 prosent fra 1997 til 1998. Beregningene som nå er gjennomført viser imidlertid en tiltakende prisstigning utover året, jf. figur 6.1.

Nedgangen i elektrisitetsprisene i tredje kvartal i fjor som en ikke venter gjentar seg like sterkt i år samt at den økningen i fjerde kvartal i år forutsettes å bli noe større enn i fjor, bidrar til en sterkere prisstigning i andre halvår enn i første. I tillegg bidrar forutsetningen om sterkere lønnsvekst i år til å øke prisstigningstakten i andre halvår. Også økte importpriser bidrar til tiltakende stigning i konsumprisene.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 2,5 prosent fra 1997 til 1998.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.