2 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

I avsnitt 2.1 gjengis tall for husholdningenes disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnitt 2.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på lønnstakerhusholdninger, der en fokuserer spesielt på betydningen av ulik lønnsutvikling og skattesystemet. I avsnitt 2.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden.

2.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

• Klar økning i husholdningens disponible realinntekt i 1997. Lønnsinntektene ga det største positive bidraget til inntektsveksten. Disponibel realinntekt regnet per person gikk opp med om lag 3,5 prosent fra 1996 til 1997.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 1.1). Tabell 2.1 viser husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster for årene 1988-1997. I forhold til konvensjonene i nasjonalregnskapet er arbeidsgiveravgiften (inklusive arbeidsgivers pensjonspremier) trukket ut både på inntektssiden (lønnsinntekter) og utgiftssiden (direkte skatter og trygdepremier).

Beregningene viser en betydelig vekst i disponibel realinntekt for husholdningene de syv siste årene, etter moderat vekst gjennom de to forutgående årene. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall økte husholdningenes disponible realinntekter med i overkant av 4 prosent fra 1996 til 1997. Dette er om lag 1 prosentpoeng lavere enn veksten i 1996, men samtidig 1 prosentpoeng høyere enn veksten i 1995.

Tabell 2.2 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1989-1997. Til tross for at bidraget fra lønnsinntektene har steget markant gjennom perioden 1991-1997 har kjøpekraftsutviklingen for husholdningene vært nokså jevn. Bidragene fra offentlige stønader har nemlig gjennomgående blitt redusert i årene fra 1991 til 1997, mens de negative bidragene fra skatter har økt. Denne utviklingen har i stor grad sammenheng med de automatiske stabilisatorene i økonomien. Utformingen av den aktive finanspolitikken gjennom perioden har også bidratt til den jevne utviklingen i husholdningenes kjøpekraft.

Den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter fra 1996 til 1997 skyldes både en klar reallønnsvekst og vekst i sysselsettingen. Vekstbidraget fra lønnsinntektene var i 1997 på rundt 22 milliarder 1997-kroner som tilsvarer 4,2 prosentpoeng. Dette er noe mindre enn lønnsbidraget i 1996, men rundt 1,5 prosentpoeng mer enn bidraget i 1995. Med en nominell vekst i lønnsinntektene på 8 prosent og en vekst i nasjonalregnskapets deflator for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner på om lag 2,5 prosent var realveksten i samlet lønnsinntekt på om lag 5,5 prosent i 1997. Bak denne realveksten i lønnsinntektene ligger en oppgang i utførte timeverk på om lag 3 prosent og en reell oppgang i timelønnen 1 på 2,5 prosent.

Stønader fra det offentlige, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i perioden 1989-1997 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Det har gjennomgående vært en avtagende tendens i bidraget fra stønadsveksten i de senere årene. Nedgangen i antall arbeidsledige forklarer mye av denne utviklingen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser imidlertid at bidraget fra offentlige stønader tok seg markant opp i 1996, og var på høyde med bidragene i hvert av årene i perioden 1990-1992. Det forholdsvis sterke vekstbidraget i 1996 hang hovedsakelig sammen med en økning i utbetalinger av alderspensjon. For 1997 var vekstbidraget fra offentlige stønader i underkant av ett halvt prosentpoeng.

Bidraget fra direkte skatter og trygdepremier vil være negative selv med uendrede gjennomsnittlige skattesatser så lenge realinntektene øker. I forbindelse med skattelettelsen ved innføringen av det nye skattesystemet i 1992 bidro denne utgiftsposten med om lag 0,5 prosentpoeng til den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekter fra 1991 til 1992. De negative vekstbidragene for årene 1993-1997 har sammenheng med realinntektsveksten som har funnet sted i denne perioden. For 1997 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at direkte skatter og trygdepremier reduserte veksten i husholdningenes disponible realinntekter med 10 milliarder 1997-kroner. Dette tilsvarer om lag 2 prosentpoeng.

Med unntak for året 1990 hvor vekstbidraget fra netto renteutgifter var nær null, bidro denne utgiftsposten positivt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1990-1997. Denne utviklingen henger blant annet sammen med den sterke finansielle konsolideringen i husholdningene, med betydelig gjeldsnedbetaling eller økning av fordringer. Vekstbidraget fra husholdningenes netto renteutgifter var på i underkant av 1 prosentpoeng i 1997. Endringen i samlede renteinntekter kan dekomponeres i bidrag fra endring i fordringsrenter og endring i fordringsbeholdning. Tilsvarende kan endringen i samlede renteutgifter dekomponeres i endring i utlånsrenter og i gjeldsbeholdning. Norges Bank har foretatt en slik dekomponering (jfr. figurene 2.2 og 2.3).

Talloppgavene fra Norges Bank viser at de samlede renteinntektene i 1995 gikk opp som følge av oppgangen i fordringsbeholdningen gjennom året. Dette ble delvis motvirket av en svak nedgang i innskuddsrentene. De samlede renteutgiftene gikk derimot ned i 1995 på grunn av et sterkere bidrag fra rentenedgangen enn gjeldsoppbyggingen. I 1996 gikk både renteinntektene og renteutgiftene noe ned som følge av at nedgangen i det generelle rentenivået dominerte oppgangen i både fordrings- og gjeldsbeholdningen. Tallene fra Norges Bank viser at utviklingen i 1996 fortsatte gjennom 1997.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1. Norges Banks beregninger avviker fra Statistisk sentralbyrås, som en følge av ulike metoder og forskjeller i datamaterialet. Veksten i renteinntekter og renteutgifter i figurene 2.2 og 2.3 vil derfor ikke samsvare helt med de tilsvarende tallene i tabellene 2.1 og 2.2. Forholdet mellom de ulike bidragene vil likevel være omtrent de samme.

Kilde: Norges Bank

2.2 Beregnede endringer i inntekter for utvalgte lønnstakerhusholdninger

• Lønnstakere med gjennomsnittlig lønnsvekst hadde en økning i reallønn etter skatt på om lag 1,8 pst. fra 1996 til 1997.

Den totale inntektsutviklingen for ulike grupper lønnstakerhusholdninger avhenger bl.a. av den tariffmessige lønnsøkningen det forhandles om under lønnsoppgjøret og av virkningen av lønnsglidningen. I tillegg vil skatter og økning i priser bidra til at realverdien av den totale lønnsøkningen blir mindre enn økningen i det nominelle lønnstillegget. Det er derfor alminnelig interesse for beregninger som belyser hvordan skatter og priser påvirker reallønn etter skatt.

Utgangspunktet for beregningene i dette avsnittet er gjennomsnittlig årslønn for lønnstakere som har utført et fullt normalårsverk uten overtid. Avsnitt 2.1 gjengir som referansetall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. Mens veksten i husholdningenes disponible realinntekt regnet per person var om lag 3,5 pst. fra 1996 til 1997, var økningen i gjennomsnittlig reallønn etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) på om lag 1,8 pst. Den gjennomsnittlige inntektsveksten for husholdningene som gruppe ble påvirket av den sterke veksten i sysselsettingen og av økningen i utbetalinger av alderspensjon. Dette var viktige kilder til ulik inntektsvekst for de to inntektsbegrepene.

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 1995 til 1997

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon (som er et grunnbeløp (G) for enslige og 0,75 G for ektefeller), særtillegg og tilleggspensjon. Minste-pensjonen består av grunnbeløp (1 1/2 for ektepar) og særtillegg. Særtillegget kan oppfattes som en minimums tilleggspensjon.

Tabell 2.6 viser beregnet vekst i minstepensjon og vekst i disponibel realinntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue fra 1995 til 1997. Veksten i utbetalt minstepensjon på vel 4,7 pst. fra 1996 til 1997 må ses i sammenheng med at særtilleggssatsen ble økt fra 61,55 pst. av grunnbeløpet til 63,2 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai 1997.

Pensjonister har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. og betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis. Disponibel inntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue blir dermed lik minstepensjonen.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir endret 1. mai hvert år gjennom en økning av grunnbeløpet i folketrygden. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.93 til 1.5.98 fremgår av vedlegg 8, tabell 8.2. Det vises for øvrig til tabell 3.1 som bl.a. beskriver det gjennomsnittlige årslønnsnivået for noen hovedgrupper av lønnstakere.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i grunnbeløpet var om lag 4,0 pst. fra 1995 til 1996 og om lag 3,9 pst. fra 1996 til 1997. Dette bidro isolert sett til at realinntekten før skatt steg med om lag 2,7 pst. fra 1995 til 1996 og om lag 1,3 pst. fra 1996 til 1997.

Den gjennomsnittlige pensjonsinntekten for pensjonister som gruppe har reelt sett økt betydelig de siste årene. Beregnet nominell vekst i gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden var, i følge Sosial- og helsedepartementet, 5,4 prosent fra 1995 til 1996 og fra 1996 til 1997. Veksten i gjennomsnittlig alderspensjon har i perioden vært sterkere enn veksten både i grunnbeløpet og i minstepensjonene. Dette skyldes bl.a. at gjennomsnittlig poengopptjening blant alderspensjonistene har økt som følge av at en stadig større del av de nye alderspensjonistene mottar tilleggspensjon. Gjennomsnittlig tilleggspensjon øker dermed etter hvert som nye pensjonistkull kommer til, selv om ikke pensjonen for den enkelte pensjonist øker like mye som gjennomsnittspensjonen. For pensjonister med minstepensjon har også endringer i særtillegget påvirket utviklingen.

For utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist kan resultatet variere noe, avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold.

Kommentarene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.