5 Forslag til en fremtidig politi- og lensmannsetat i Norge
5.1 Innledning
Utvalget har drøftet dagens politidistriktsinndeling, landsdelsordningen, de ulike regionale ordninger, de sentrale særorganer og politiets sentrale faglige og politiske ledelse i Justisdepartementet.
Det grunnleggende prinsipp om at norsk politi skal være desentralisert (nærpoliti/lokalpoliti) og under folkevalgt styring og kontroll, ligger fast. Politi- og lensmannsetaten ledes av Justisdepartementet med Justisministeren som konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget Desentralisering nødvendiggjør et relativt høyt antall tjenestesteder. Nærhet til og kontakt med innbyggerne er avgjørende for muligheten til god publikumsrettet virksomhet.
Dagens politidistriktsinndeling har sin opprinnelse i et samfunn som var forskjellig fra dagens samfunn. Med nye veier, tunneler og broer, bruk av bil og fly, samt dagens muligheter med ny kommunikasjonsteknologi, er mulighetene for styring og ledelse av politi- og lensmannsetaten blitt annerledes siden opprettelsen av de første politimesterembetene, og siden den struktur vi i dag har, ble etablert. Dagens politidistrikter er i og for seg velfungerende, men de vil kunne bli ytterligere forbedret om de i større utstrekning tilpasses dagens forhold.
Utvalget har drøftet en fylkespolitidistriktsmodell, som innebærer at et politidistrikt tilsvarer et fylke. Etter utvalgets vurdering vil dette, med noen få unntak, skape for store distrikter og svært forskjellige politidistrikter. En fylkespolitidistriktsmodell vil imidlertid gi et håndterbart kontrollspenn for Justisdepartementet. Utvalget har også drøftet innføring av et regionnivå, hvor landets politidistrikter inndeles i regioner med en regionledelse, som enten kun er administrativt koordinerende eller også er operativt utførende. Det vises til vedlegg 5 som inneholder en gjennomgang av regionforslaget. Utvalget har avvist en slik løsning fordi den innfører et nytt nivå i politiet, krever ytterligere samordning på et høyere nivå og vil bli svært ressurskrevende. Ressurser for å etablere en regionløsning ville trolig måtte hentes blant annet fra distriktsnivået, noe utvalget vil frarå.
Politi- og lensmannsetaten består av 10 000 ansatte, er organisert i 54 politidistrikter og 8 særorganer med til dels overlappende ansvarsområder. Det er etablert en landsdelsordning med 5 landsdelspolitimestre, samt flere forskjellige regionordninger. Etter utvalgets vurdering har etaten en uklar ledelsesstruktur, organisasjonen er komplisert og i tillegg behandles altfor mange enkeltsaker på for høyt nivå i organisasjonen. Det er utvalgets mål å forenkle organisasjonen, klargjøre ansvar og myndighet og skape en helhetlig operativ og faglig ledelse.
Utvalget foreslår en hovedstruktur med et noe redusert antall politidistrikter, ledet av et Politidirektorat. Utvalget forslår også sammenslåinger og justeringer av politidistriktene i overensstemmelse med dagens kommunikasjonsveier og kriminalitetsbilde. Dersom de politiske myndigheter ønsker å opprettholde dagens styring av politi- og lensmannsetaten direkte fra Justisdepartementet, er utvalget av den oppfatning at kontrollspennet bør reduseres.
Etter at de politiske myndigheter har tatt stilling til utvalgets forslag, vil det fortsatt være behov for gjennomgang av ulike ordninger med sikte på ytterligere forbedringer og forenklinger. Dette arbeidet bør kunne gjennomføres som en del av den ordinære virksomhet i etaten.
5.2 Politidistriktene - endringer og justeringer av grensene
5.2.1 Generelt utgangspunkt
Ved inndelingen av politidistrikter må det tas hensyn til målsettingen om at publikum skal gis trygghet, at kriminalitets-bekjempelsen skal være best mulig, at det skal gis god service og at den enkelte ansatte skal ha en trygg og god arbeidsplass.
I dette avsnittet redegjøres det for de forhold utvalget har lagt vekt på ved sine drøftinger. Den samlede vurdering hvor også særegenheter ved de enkelte distrikter vurderes, er utslagsgivende for utvalgets forslag. Utvalget har i noen forslag om sammenslåing av politidistrikter et flertall og et mindretall. Begrunnelsene fra flertallet/mindretallet er basert dels på prinsipielle vurderinger og dels på ulik vekting av kriteriene.
Utvalget har stor forståelse for at de kommuner som ikke lenger vil få en politimester i sin by, kan være uenig i forslaget og kan oppleve det som et tap for byen. Det er utvalgets oppgave å vurdere en bedre utnyttelse av de samlede ressurser i politi- og lensmannsetaten. Utvalget vil understreke at antallet politistasjoner og lensmannskontorer ikke berøres av utvalgets forslag. Utvalget fremmer ikke konkrete forslag med hensyn til den interne inndeling av politidistriktene i driftsenheter.
Utvalget har lagt vekt på følgende forhold:
arealmessig utstrekning og geografi;
kommunikasjonsteknologi og -struktur;
befolkningsgrunnlag og -struktur;
kriminalitetstyper, bevegelser og sammenhenger;
saksmengde;
politidistriktets organisering og størrelse,
politimesterens rolle og kontrollspenn,
påtalemyndighetens arbeid;
domstolenes plassering;
mulighet for å frigjøre ressurser.
Utvalget har lagt større vekt på disse forhold enn fylkesgrenser. Politidistriktsgrensene bør trekkes slik at de blir mest mulig hensiktsmessige for publikum, for den alminnelige kriminalitetsbekjempelse og for etaten selv. Utvalget anbefaler imidlertid bare distriktsinndelinger som bryter med fylkesgrenser i tilfeller hvor dette anses nødvendig for å oppnå en vesentlig bedre utnyttelse av ressursene til kriminalitetsbekjempelse og publikumsrettet virksomhet.
Arealmessig utstrekning og geografi
Dagens politidistrikter varierer fra 291 km2 til 24 423 km2. Størrelsen er i seg selv ikke et avgjørende kriterium, som regel er det få innbyggere og lav kriminalitet i de arealmessig store distriktene og mange innbyggere og høy kriminalitet i de arealmessig små distriktene. Fjell, daler, fjorder, innsjøer og klima påvirker i stor grad tilgjengelighet og har hatt innflytelse på utvalgets forslag. Det er imidlertid vanskelig å utforme klare målbare kriterier, ofte vil imidlertid reisetid være et uttrykk for dette.
Kommunikasjonsteknologi og -struktur
Nye kommunikasjonsårer, broer, veier, tunneler, flyplasser etc kan i enkelte distrikter begrunne endringer. I tillegg har kommunikasjonsteknologien økt mulighetene for kontakt, informasjonsutveksling, styring og oppfølging.
Det er utviklet nye IT-systemer som dels er tatt i bruk og som dels tas i bruk i de nærmeste årene; de viktigste er:
-BasisLøsninger (BL)
Et verktøy for elektronisk straffesaksbehandling der formålet er å etablere en felles mal, bedre oversikt og kontroll av straffesaksbehandlingen, basert på en edb-løsning som dekker et politidistrikt og som har kobling mot de sentrale edb-løsningene. -PolitiOperativt system (PO)
PO gir oversikt over politioperativ tjeneste i politidistriktet i sann tid og historikk. PO samler informasjon om hvem som gjør hva, når, hvor og hvordan i politidistriktet. PO understøtter riktige og raske politioperative beslutninger basert på politidistriktets historiske database og tilgang til aktuell informasjon fra andre sentrale edb-løsninger -Turnus-, Tjeneste- og Arbeidstidsreglement system (TTA)
De overordnede målene for TTA er å forenkle planlegging og produksjon av turnus- og tjenestelister, gjøre det enklere å administrere tjenestelister og personell, støtte budsjettoppfølgingen samt gi en enhetlig fortolkning av arbeidstidsreglementet.
I tillegg skal det tas i bruk økonomistyringssystemer m.v.
Befolkningsgrunnlag og -struktur
Dagens politidistrikter varierer fra 8300 til 226 000 innbyggere, i tillegg til Oslo som er det desidert største politidistrikt i Norge med 502 000 innbyggere. Utvalget legger stor vekt på innbyggertallet fordi dette også er et uttrykk for saksmengde. Utvalget foreslår at det bør tilstrebes at de nye politidistriktene får et befolkningsgrunnlag på normalt mellom 50 000 og 200 000 innbyggere.
Kriminalitetstyper, bevegelser og sammenhenger
Ved inndelingen av politidistrikter kan også kriminalitetstyper/-sammenhenger være relevante momenter. At geografiske områder har samme type kriminalitet eller i stor grad behandler det samme kriminelle klientell kan tale for at disse skal inngå i samme politidistrikt. Et visst saksomfang av samme type vil gi mulighet til oppbygning av spesialkompetanse på området, og derigjennom oppnå større rasjonalitet og effektivitet totalt sett i etaten.
Saksmengde og kvalitet i straffesaksbehandlingen
Saksmengden er et uttrykk for om politidistriktet har lav eller høy kriminalitet, men det sier ikke noe om hvilken type kriminalitet det dreier seg om eller om arbeidsmengden totalt sett.
Oppklaringsprosent angir saker som er påtalemessig avgjort ved dom, forelegg eller henleggelse mot person. Oppklaringsprosent benyttes som en av indikatorene på kvaliteten av straffesaksbehandlingen, men den gir for øvrig ikke et klart og entydig bilde av kvaliteten. Blant annet varierer oppklaringsprosenten betydelig mellom forbrytelsestypene, og kan således gi mer uttrykk for kriminalitetsammensetninger i det enkelte distrikt enn av kvaliteten på straffesaksbehandlingen.
Saksbehandlingstiden er i tillegg til oppklaringsprosent et viktig parameter ved vurdering av kvalitet i straffesaksbehandlingen.
Politidistriktenes organisering og størrelse
For at et politidistrikt skal kunne tilpasse seg endringer og nye utfordringer, er det viktig at politidistriktet ikke er for lite og at de samlede politiressurser kan disponeres fleksibelt på tvers av driftsenhetsgrenser. Som en grunnleggende forutsetning skal politidistrikter kunne håndtere alle oppgaver som etter lov eller sedvane påhviler politiet. Et prinsipp for norsk politi er at hovedandelen av tjenestemennene skal være generalister. Den enkelte driftsenhet har ikke, og trenger for øvrig heller ikke å inneha, kompetanse for å ivareta alle tenkelige oppgaver som kan oppstå. Politidistriktet bør derimot stort sett ha kompetanse til å behandle saker som kan betegnes som et resultat av det kriminalitetsbilde som er rådende i området. Ved inndelingen i politidistrikter må det således tas hensyn til at distriktet skal være så stort at det er mulig å bygge opp tilstrekkelig kompetanse.
Politimesterens kontrollspenn og rolle
Utvalget har under sitt arbeid sett hen til den interne avstand i distriktet. Med dette menes avstanden mellom distriktsledelsen og driftsenhetene. Denne avstanden påvirkes av arealmessige og geografiske forhold, samt antall driftsenheter. Antallet driftsenheter har betydning for muligheten for en effektiv og god ledelse. Kontrollspennet bør være håndterbart. En justering av antallet og overføring av driftsenheter mellom politidistrikter vil også, under hensyn til infrastrukturen, kunne gi bedre nærhet og tettere samarbeid innen politidistriktet. Reiseavstanden mellom driftsenheten og politimester bør på grunn av nødvendige møter heller ikke være for stor.
I dagens politidistrikter varierer kontrollspennet fra 2 til 22. Utvalget anser det som mest hensiktsmessig med et kontrollspenn på 8-15 for at det skal kunne utøves en god ledelse av politidistriktet. Det vil imidlertid være forslag som innebærer et større kontrollspenn, men som utvalget i de aktuelle tilfelle mener er forsvarlig. Når kontrollspennet som antydes, er såvidt bredt, skyldes dette at enhetene er svært forskjellige i størrelse og arbeidsmengde. Det finnes eksempler på politistasjoner eller lensmannskontorer som er større enn et politidistrikt, men det finnes også lensmannskontorer som ikke har politioppgaver, men kun sivile gjøremål.
Politimesteren har fullt operativt og administrativt ansvar og myndighet over de ressurser politidistriktet har til rådighet. Ved en kartlegging av distriktets kompetanse og definering av kompetansebehovet vil personellressursene kunne benyttes effektivt og fleksibelt i distriktet totalt sett. Det vil således være unødvendig å bygge opp konkurrerende spisskompetanse på flere steder i distriktet.
Politimesterens administrative ansvar er blitt mer fokusert de siste årene som følge av reformer i etats- og økonomistyringssystemer og nye krav til styrket kompetanseutvikling og utførelsen av personalfunksjonen. Politi- og lensmannsetaten har investert svært mye i nye IT-systemer og ny infrastruktur. For å kunne oppfylle kravene og utnytte systemene til effektiv drift må politidistriktene ha tilfredsstillende administrativ kompetanse. Likeledes må det legges til rette for at politimesteren kan utøve sin lederfunksjon som også innebærer å organisere arbeidet slik at etatens mål blir nådd. Et viktig element er å sikre at driftsenhetene ikke belastes unødig med administrative oppgaver som kan gå på bekostning av operativ polititjeneste. Utfordringen nå, og den blir ikke mindre framover, er å kunne rekruttere god kompetanse som kan støtte politimesteren i utøvelsen av de administrative funksjonene og ivareta administrative funksjoner for driftsenhetene.
Størrelsen på politidistriktene vil være en avgjørende faktor med hensyn til hvor mye ressurser distriktet kan avsette til administrative støttefunksjoner i forhold til de operative politioppgavene og forvaltningsoppgavene. Forholdstallet mellom ressurser til internt administrative- og eksternt rettede oppgaver må holdes på et minimum. Mulighetene for å kunne ha en større administrativ enhet vil også gjøre det mulig å tiltrekke seg spisskompetanse innenfor økonomi, IT, organisasjons- og personalutvikling samtidig som denne kan utnyttes bedre fordi det faglige miljøet blir større.
Større enheter vil også kunne minske sårbarheten og øke fleksibiliteten ved at flere kan fylle de samme funksjoner. Dette kan medvirke til bedre tilretteleggelse for kompetanseutviklingstiltak for de med politifaglige oppgaver.
Påtalemyndighetens arbeid
I de tilfeller hvor det foreslås sammenslåinger av politidistrikter, og det i de nye politidistriktene blir liggende flere byer, forutsetter utvalget at det vurderes om retts- og påtaleenheten fysisk må lokaliseres på ett og samme sted, eller om hensynet til en god og effektiv oppgaveløsning tilsier at noen av de ansatte ved politidistriktets retts- og påtaleenhet bør være stedsplassert ved flere av driftsenhetene.
Domstolenes plassering
Utvalget har i overensstemmelse med sitt mandat hatt kontakt med strukturutvalget for herreds- og byrettene i utvalgsperioden, og har så langt som mulig forsøkt å samordne sin innstilling med dette utvalget. For de enkelte politidistrikter vil det være domstolenes lokalisering i forhold til påtaleenhetens lokalisering som har størst betydning. I tillegg har plassering av arrest/fengsel nær domstol stor ressursmessig betydning for politidistriktene. Det vil for øvrig være hensiktsmessig/funksjonelt om domstolenes og politidistriktenes grenser er sammenfallende i så stor grad som mulig, slik at de enkelte politidistrikter ikke må forholde seg til et større antall domstoler enn nødvendig.
Frigjøring av ressurser
Utgifter til administrative oppgaver er også ett av flere momenter ved vurderingen av inndelingen av politidistriktene. Ved sammenslåinger vil antallet lederstillinger og antallet ansatte med administrative oppgaver reduseres. På den annen side vil tid til distriktsledelse og koordinering i sammenslåtte distrikter øke, reiseutgifter og -tid vil øke Ovenfor er allerede pekt på mulige besparinger ved at spisskompetanse kan oppbygges og brukes enda mer fleksibelt i de enkelte distrikt.
Ved sammenslåing av distrikter vil det kunne frigjøres ressurser ved å samordne operative oppgaver. Utvalget har her blant annet tenkt på operative fellestjenester som for eksempel felles betjening av politiets nødtelefon, felles arrest der hvor forholdene ligger til rette for det, felles transport, opplæring, trening mv.
Utvalget har lagt til grunn at besparinger må være over et visst minstemål for på selvstendig grunnlag å skulle kunne begrunne sammenslåinger.
Den administrative enhet og de administrative fellesfunksjoner har fått økt oppmerksomhet i politiet. Gode arbeidsrutiner mellom økonomiforvaltning, personellforvaltning og politioperativ planlegging er en forutsetning for en best mulig ressursutnyttelse. Spesialisering og størrelse på administrativ enhet må avveies opp mot de gevinster de tilfører i relasjon til politiets hovedoppgave. Særmerknad fra medlemmet Parnemann:
«Med erfaring i dagens noe varierende organisasjonsstruktur blant politidistriktene i landet, synes det ikke uten videre klart at relativt store politiorganisasjoner løser oppgavene bedre enn de noe mindre. Mye kan tvert i mot tyde på at når politiet med sine organisatoriske særpreg vokser seg forbi en bestemt størrelse, omkring cirka 100 tilsatte i samme enhet, oppstår det behov for en organisatorisk mer komplisert og byråkratisk modell, med forholdsmessig mindre frigjorte politioperative ressurser. En etablering av for store politienheter vil kunne gi mindre av ønsket og synbar effekt ute blant publikum. Medlemmet Parnemann vil videre fremheve betydningen av at distriktene ikke blir så store at politimesterens totalansvar blir illusorisk. Medlemmet frykter i disse tilfeller for at politimesterens nærhet til publikum blir vesentlig svekket, med den følge at dette også går ut over legalitetskontroll og beslutningers kvalitet i politidistriktet. Videre fryktes at sammenslåing medfører en svekkelse av hans kontakt med de styrende, lokale organer, den lokale kultur og lokalmedia, samt den lokale policy som kan være forskjellig mindre byer i mellom. «Stordriftspolicy» fryktes i stor grad å gå utover den betydning politimesteren i de sammenslåtte distrikter har hatt for lokalmiljøet og kriminalitetsbekjempelsen lokalt. Disse argumenter vil i sterkere grad gjøre seg gjeldende dersom det er lang fysisk avstand eller markerte kulturelle forskjelligheter mellom de sammenslåtte, «gamle» distrikter. Dersom store politidistrikter etableres som foreslått av utvalgsflertallet, vil flere større byer miste sin politimester. I disse byer bør politimesterens påtalefunksjon søkes bevart og videreført. Ikke minst vil dette være av avgjørende betydning for rask og effektiv straffesaksbehandling i de politidistrikter der påtalemyndigheten geografisk ikke flytter med til ny politimester i det nye sammenslåtte distriktet, men blir værende igjen i tilknytning til den største driftsenheten. På denne måten kan man bevare den kommunikasjon og nødvendige deltagelse på lokalt ledernivå som ellers vil gå tapt, samtidig som administrativ og operasjonell gevinst av sammenslåingen kan hentes ut ved overføring til ny, sentral distriktsledelse. I de nye sammenslåtte distrikter forutsettes videre at det hentes en ikke ubetydelig politioperativ gevinst ut ved sammenslåinger, slik som felles arrest, mulig operasjonssentral, felles opplæring, kurs, trening, felles UEH, hundetjeneste, verneombud, tillitsmannsordning etc.. På denne måten vil man kunne redusere tapet ved bortfall av politimesterfunksjonen, samtidig som gevinstpotensialet ved sammenslåtte enheter blir muliggjort. Sannsynligheten for å hente gevinst er større jo nærmere distriktene ligger hverandre i dag, og tilsvarende mindre dersom geografisk og kulturell avstand er markant.»
5.2.2 Politidistriktene
I dette kapittel vil samtlige politidistrikter bli behandlet og begrunnelse gitt for de forslag utvalget fremmer. Politidistriktene er behandlet og gruppert fylkesvis. Først gis en fakta-presentasjon av hvert enkelt distrikt basert på distriktenes innrapporteringer til Justisdepartementet i 1998, samt statistikk-opplysninger om innbyggertall og areal. Budsjettall gjelder 1999. Faktaopplysningene om antall anmeldelser i de enkelte politidistrikt i 1998 er hentet fra JUS 063. Opplysninger om antall anmeldelser i distriktene, samt oppklaringsprosent, er hentet fra JUS 310 og gjelder således påtaleavgjorte saker.
Det vises også til vedlegg 3, som gir en oversikt over antall anmeldelser i 1998, innbyggertall, areal, samt ansatte fordelt på de forskjellige politidistriktene.
Dernest presenteres, enten enkeltvis og/eller fylkesvis, utvalgets anbefalinger med hensyn til inndelinger av politidistriktene, samt utvalgets begrunnelse for sine standpunkter. Utvalget gir ikke konkrete anbefalinger med hensyn til lokalisering av politidistriktenes ledelse. Utvalget vil understreke at i et tilfelle har to av utvalgets medlemmer forutsatt en bestemt lokalisering, dette fremgår av forslaget. Ved sammenslåing av flere politidistrikt, må de politiske myndigheter fatte beslutning om lokalisering. Utvalget er kjent med at det pågår debatt om lokalisering av ledelsen i flere politidistrikter, utvalget har av samme grunn ikke uttalt seg om dette. Utvalget vil understreke at samarbeid med fylkesmannsetaten og fylkeskommunen ikke nødvendiggjør at politidistriktenes ledelse lokaliseres til samme by.
10 lensmannskontorer utfører utelukkende sivile oppgaver. Dette er lensmannen i Kråkerøy og Rolvsøy, Asker, Bærum, Kongsvinger, Tønsberg, Nøtterøy, Eigersund, Sandnes, Sola og Randaberg. Utvalget er kjent med at det er gjennomført en utredning om organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet. Utredningen går inn for at oppgavene som utføres av de sivile lensmannskontorene samordnes med den myndighet som har polititjenesten i kommunen, alternativt at de sivile oppgavene for de største kommunene blir overført en «underfogdordning» e.l. som administrativt rapporterer til Justisdepartementets domstolavdeling. Det er imidlertid foreløpig ikke tatt stilling til om, og eventuelt i hvilket omfang, utredningens tilrådinger skal følges opp av departementet.
Oslo
1. Oslo politidistrikt har et areal på 450 km, 502.113 innbyggere, 5 politistasjoner (Manglerud, Stovner, Sentrum, Majorstuen, Grønland), 0 lensmannskontorer, Distriktet har fellesfunksjonene; administrativ service og personalkontor, 3 fagavdelinger; orden, etterforskning og forvaltning. 1.986,5 stillinger, hvorav 1.445 tjenestemenn, 319 adm og 112 jurister. I 1998 var det registrert; 120.981 anmeldelser, hvorav 86.171 forbrytelser. Oppklaringsprosent i 1998 for hele Oslo for forbrytelser var 28, for Grønland 33,7 %, Manglerud 30,5 %, Stovner 28,1 %, Sentrum 27,3 % og Majorstua 20 %. Oslo politidistrikt har et budsjett i 1999 på 790,9 mill kr.
Oslo er landsdelspolitikammer for Østlandet (25 pd), har blant annet ansvar for beredskapstroppen som nyttes i alle politidistrikter og gir narkotikabistand til alle politidistrikter. Avhørspolitikammer i asylsaker. Utvalget foreslår ingen endringer når det gjelder Oslo politidistrikt. Det er utvalgets oppfatning at Oslo politidistrikt til tross for sin størrelse bør organiseres med utgangspunkt i de samme generelle kriterier som landets øvrige politidistrikter. Utvalget har vurdert om det bør opprettes flere politistasjoner i Oslo. De fem politistasjonene i distriktet har hver for seg en høy bemanning (fra 130 til 175 ansatte) Utvalget antar at ca 250 ansatte på hver stasjon bør være en øvre grense dersom man skal opprettholde preget av en lokalt tilpasset politimodell. Dette innebærer at en vesentlig økning av bemanningen i Oslo politidistrikt etter utvalgets mening bør medføre opprettelse av flere politistasjoner.
Østfold
2. Halden politidistrikt har et areal på 1.559 km og strekker seg over 4 kommuner (Halden, Aremark, Marker, Rømskog) med til sammen 31.848 innbyggere. En politistasjon (Halden), 2 lensmannskontorer (Aremark, Marker og Rømskog), 94,6 stillinger hvorav 72 tjenestemenn, 17,6 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 3.507 anmeldelser, herav 1.963 forbrytelser. Oppklaringsprosent i 1998 for forbrytelser var 41,8. Halden politidistrikt har et budsjett på 36,7 mill kr i 1999. Halden politidistrikt har grense mot Sverige og ansvar for grenseoverganger. De viktigste er ved Svinesund og Ørje.
3. Sarpsborg politidistrikt har et areal på 1.349 km og strekker seg over 5 kommuner (Sarpsborg, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Trøgstad), med til sammen 78.717 innbyggere, 2 politistasjoner (Sarpsborg og Askim) og 3 lensmannskontorer (Askim og Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad), 142,5 stillinger, hvorav 104 tjenestemenn, 29,5 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 7.366 anmeldelser, herav 4.655 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 38,5. Sarpsborg politidistrikt har et budsjett på 56,6 mill kr i 1999.
4. Fredrikstad politidistrikt har et areal på 586 km og strekker seg over 2 kommuner (Fredrikstad, Hvaler) med til sammen 70.586 innbyggere, 1 politistasjon (Fredrikstad) og 4 lensmannskontorer (Borge, Hvaler, Kråkerøy og Rolvsøy (sivilt), Onsøy), 133,5 stillinger, hvorav 101 tjenestemenn, 22,5 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 8.653 anmeldelser, herav 6.143 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 36,8 Fredrikstad politidistrikt har et budsjett på 54,8 mill kr i 1999. Sjøtjenesten for Østfold.
5. Moss politidistrikt har et areal på 882 km2 og strekker seg over 7 kommuner (Moss, Rygge, Råde, Våler, Skiptvet, Hobøl, Spydeberg) med til sammen 60.831 innbyggere, 1 politistasjon (Moss) og 6 lensmannskontorer (Hobøl, Rygge, Råde, Skiptvet, Spydeberg, Våler), 115,5 stillinger, hvorav 84 tjenestemenn, 24,5 adm og 7 jurister. I 1998 var det registrert 6.122 anmeldelser, herav 4.263 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 34,4. Moss politidistrikt har et budsjett på 44,0 mill kr i 1999. Et flertall i utvalget bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Høier, Killengreen, Stenbro, Sundby, Stærk og Ødegård går inn for en todeling av Østfold fylke:
Et politidistrikt i syd omfattende politidistriktene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg unntatt driftsenhetene Askim, Askim og Trøgstad, Eidsberg.
Et politidistrikt i nord omfattende politidistriktene Moss og Sarpsborg unntatt driftsenhetene Rakkestad og Sarpsborg.
Mindretallet ved Parnemann går inn for en tredeling av Østfold fylke, slik at Halden opprettholdes som eget politidistrikt. For Østfold fylke har utvalget spesielt vurdert følgende alternative forslag :
Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss politidistrikter slås sammen til ett politidistrikt.
Halden, Fredrikstad og Sarpsborg unntatt driftsenhetene Askim, Askim og Trøgstad, Eidsberg slås sammen. Disse enhetene overføres til Moss politidistrikt.
Som i dag; 4 politidistrikt.
Flertallet har lagt vekt på at Østfold fylke har ca. 240.000 innbyggere og betjenes fra 4 politidistrikter, som igjen er inndelt i 20 driftsenheter. Kontrollspennet for den enkelte politimester varierer mellom tre i Halden og syv i Moss. Sarpsborg og Fredrikstad er befolkningsmessig nesten sammenvokst og med svært kort avstand mellom de to politidistriktenes ledelse. Avstanden mellom Halden og Sarpsborg er ca. 29 km. Gode kommunikasjoner og et relativt begrenset areal peker i retning av en fylkespolitimestermodell, men antall innbyggere og driftsenheter peker i retning av en todeling som en funksjonell distriktsinndeling. Dette vil gi 10 driftsenheter i politidistriktet i sør, og 10 driftsenheter i politidistriktet i nord.
Halden politidistrikt har ansvaret for polititjenesten langs riksgrensen mot Sverige. En norsk implementering i Schengensamarbeidet forventes å få beskjedne konsekvenser for politidistrikter med «indre grense» mot Sverige. Med bakgrunn i den nordiske passunionen har ikke norsk politi drevet ordinær og regelmessig grensekontroll mot Sverige og Finland, og dette forventes ikke å endre seg vesentlig. Utvalget har vurdert en deling av Halden politidistrikt ved at Marker og Rømskog lensmannsdistrikt overføres til Moss politidistrikt. Utvalget er imidlertid av den mening at det er hensiktsmessig at tjenesten i tilknytning til riksgrensen tilligger samme politidistrikt. Særmerknad fra mindretallet Parnemann:
«Mindretallet Parnemann er enig i at det kan være hensiktsmessig å slå sammen Sarpsborg og Fredrikstad politidistrikter på grunn av sin spesielle geografiske nærhet. Halden politidistrikt har imidlertid som særmerke helt spesielle utfordringer i grensen mot Sverige. Landets to største grensepasseringssteder for landveis transport, samt hovedåre for utenlandsk jernbanetrafikk, medfører at mye av distriktets politiressurser er rettet mot utlendings- og annen polisiær forvaltningsvirksomhet i tilknytning til grenseproblematikk. Videre foreligger et særegent kriminalitetsbilde som avviker fra det øvrige i Østfold, på grunn av det store antall straffbare handlinger som springer ut av grensetrafikken fra Europa og det øvrige Norden. Det er betegnende at Halden politidistrikt som det tallmessig minste politidistrikt i Østfold, har det største antall varetektsfengslede personer i fylket. Norsk Schengenimplementering vil etter mindretallets oppfatning og erfaring gjort i andre Schengen-land, også medføre økte politioppgaver for det grensenære politi. Ved en svekket ytre nordisk grensekontroll etter Schengen, vil formentlig problemer og oppgavemengde ved norsk riksgrense mot nordiske naboland øke. Innen disse spesielle og nasjonale politioppgaver har Halden politidistrikt opparbeidet seg spesiell kompetanse i deg, samt at de også utøver et tett samarbeid til Sverige. En integrasjon med det øvrige kriminalitetsbildet i Østfold med naturlig vekt på Fredrikstad og Sarpsborg-regionen til fortrengsel for disse viktige lokal- og riksoppgaver, synes ikke vel fundert etter mindretallets syn. Ledelse, prioritering og kompetanse bør derfor fortsatt håndteres i eget distrikt med lokal politimester og hans apparat.»
Akerhus
6. Follopolitidistrikt har et areal på 581 km2 og strekker seg over 6 kommuner (Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski) med til sammen 100.377 innbyggere, 1 politistasjon (Ski) og 5 lensmannskontorer (Frogn, Nesodden, Oppegård, Ås, Vestby), 146,5 stillinger, hvorav 100 tjenestemenn, 34,5 adm. og 10 jurister. I 1998 var det registrert 10.111 anmeldelser, hvorav 6.570 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 28,8. Follo politidistrikt har et budsjett på 64,9 mill kr i 1999.
7. Romerike politidistrikt har et areal på 4.002 km2 og strekker seg over 14 kommuner (Enebakk, Lørenskog, Rælingen, Fet, Aurskog-Høland, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Sørum, Ullensaker, Nannestad, Nes, Eidsvoll, Hurdal) med til sammen 209.917 innbyggere, 2 politistasjoner (Lillestrøm, Gardermoen) og 10 lensmannskontorer (Aurskog og Høland, Eidsvoll og Hurdal, Enebakk, Fet og Rælingen, Lørenskog, Nes, Nittedal, Nannestad og Gjerdrum, Sørum, Ullensaker), 404 stillinger, hvorav 277 tjenestemenn, 104 adm og 21 jurister. Distriktet har 3 fagavdelinger; eterforskning, orden og forvaltning. I 1998 var det registrert 19.740 anmeldelser, hvorav 13.233 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 32,2. Romerike politidistrikt har et budsjett på 157,0 mill kr i 1999.
Romerike politidistrikt er regionsentral for POT. Oslo Lufthavn, Gardermoen åpnet i oktober 1998.
14. Asker og Bærum politidistrikt har et areal på 291 km2 og strekker seg over 2 kommuner (Asker, Bærum) med til sammen 149.015 innbyggere, 2 politistasjoner (Asker, Bærum) og 2 sivile lensmannskontorer (Asker, Bærum), 314 stillinger, hvorav 210 tjenestemenn, 80,5 adm og 21 jurister. Distriktet har 2 fagavdelinger; kriminalavdeling (m. integrert påtale) og forvaltningsavdeling. I 1998 var det registrert 18.786 anmeldelser, herav 12.480 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 29,8. Asker og Bærum politidistrikt har et budsjett på 127,9 mill kr i 1999.
Regionsentral POT. Avhørspolitikammer i asylsaker, og med riksdekkende ansvar for koordinering av vedtak om uttransportering, men med unntak for Oslo. Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Asker og Bærum, Romerike og Follo politidistrikter. Utvalget har vurdert sammenslåing mellom Follo og Moss politidistrikter, og en overføring av Enebakk lensmannsdistrikt fra Romerike politidistrikt. Ved reguleringene som er foreslått i Østfold fylke, vil Moss politidistrikt inngå som en del av Østfold nordre politidistrikt med 10 driftsenheter. En ytterligere utvidelse av Nordre politidistrikt til også å omfatte Follo politidistrikt, synes derved mindre hensiktsmessig. Utvalget har i sin vurdering av Asker og Bærum, Follo og Romerike politidistrikter også lagt vekt på de spesielle utfordringene disse distriktene står overfor som nabodistrikter til Oslo.
Romerike politidistrikt er arealmessig stort og har en befolkningsmengde som tilsier at distriktet ikke bør bli større. Politidistriktet er inndelt i 13 driftsenheter. Flere av driftsenhetene er relativt store. Enebakk lensmannsdistrikt er i dag underlagt politimesteren i Romerike, men er en del av Indre Follo domssogn. Enebakk kommune blir regnet som en del av Follo-regionen. Utvalget er enig i at politidistriktsgrensen mellom Romerike og Follo her bør være sammenfallende med domssognsgrensen, og dette bør derfor vurderes når strukturutvalget for herreds- og byrettene har lagt frem sin innstilling.
Asker og Bærum politidistrikt er i areal et lite distrikt, men har et høyt folketall. Utvalget har vurdert hel eller delvis sammenslåing med Oslo politidistrikt, men finner at en sammenslåing vil gi et politidistrikt med nærmere 650.000 innbyggere, noe som etter utvalgets oppfatning vil bli for stort. Asker og Bærum politidistrikt bør derfor opprettholdes.
Hedmark
8. Kongsvinger politidistrikt har et areal på 5.300 km2 og strekker seg over 7 kommuner (Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler) med til sammen 53.712 innbyggere, en politistasjon (Kongsvinger) og 7 lensmannskontorer (Eidskog, Grue, Kongsvinger (sivilt), Nord-Odal, Sør-Odal, Våler, Åsnes), 102,5 stillinger, hvorav 79 tjenestemenn, 18 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 4.380 anmeldelser, herav 2.666 forbrytelser Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 42,8. Kongsvinger politidistrikt har et budsjett på 42,1 mill kr i 1999. Politidistriktet har 160 km grense mot Sverige.
9. Hamar politidistrikt har et areal på 2.732 km2 og strekker seg over 4 kommuner (Hamar, Stange, Løten, Ringsaker) med til sammen 82.804 innbyggere, 1 politistasjon (Hamar) og 4 lensmannskontorer (Furnes, Løten, Ringsaker, Stange), 131,5 stillinger, hvorav 95 tjenestemenn, 28,5 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 7.323 anmeldelser, herav 5.122 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 41,8. Hamar politidistrikt har et budsjett på 50,9 mill kr i 1999.
10. Østerdal politidistrikt har et areal på 19.375 km2 og strekker seg over 11 kommuner (Elverum, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os) med til sammen 48.385 innbyggere, en politistasjon (Elverum) og 8 lensmannskontorer (Alvdal og Folldal, Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga og Os, Trysil, Tynset, Åmot), 101 stillinger, hvorav 72,5 tjenestemenn, 23,5 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 3.984 anmeldelser, 2.369 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 39,1. Østerdal politidistrikt har et budsjett på 42,2 mill kr i 1999. Politidistriktet har 180 km grense mot Sverige og med åtte grenseoverganger. Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Østerdal politidistrikt.
Et flertall bestående av Lande Hasle, Hoel, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby og Ødegård går inn for at Hamar og Kongsvinger slås sammen til ett politidistrikt. Mindretallet bestående av Bakke, Høier og Parnemann går inn for å opprettholde Hamar og Kongsvinger politidistrikt. Hedmark fylke er i dag inndelt i 3 politidistrikter med til sammen 186.300 innbyggere fordelt på 22 driftsenheter. Sett i forhold til areal, kontrollspenn og innbyggertall er flertallet i utvalget av den oppfatning at antallet politidistriktsadministrasjoner innenfor fylket bør vurderes.
Utvalget har i sitt arbeid også vurdert etablering av et nytt politidistrikt lokalisert til Røros, blant annet bestående av driftsenheter beliggende i den nordlige del av nåværende Østerdal politidistrikt. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at en nyetablering på Røros ikke kan forsvares hverken kriminalpolitisk eller økonomisk.
Østerdal politidistrikt er relativt langstrakt og med 9 driftsenheter. Innbyggertallet er relativt beskjedent i forhold til arealet, og bosettingen i store deler av distriktet er grissgrendt. Imidlertid er avstandene innenfor politidistriktet betydelige, og utvalget vil vise til at avstanden mellom Elverum og Tolga og Os lensmannsdistrikt er ca. 230 km. En eventuell utvidelse av politidistriktet enten sørover mot Kongsvinger, eller eventuelt vestover mot Hamar politidistrikt, ville gi et politidistrikt med store avstander. Avstanden mellom Kongsvinger og Os er ca. 327 km.
Hamar politidistrikt har få driftsenheter og er lite i geografisk utstrekning. I forhold til innbyggertall og antall driftsenheter kan det ligge til rette for en sammenslåing med Østerdal eller Kongsvinger. Imidlertid er avstandene innenfor Østerdal politidistrikt så vidt store at utvalget ikke anbefaler sammenslåing.
Med hensyn til Kongsvinger politidistrikt, vil utvalget vise til at antall driftsenheter og ansatte er forholdsvis lavt. Kongsvinger politidistrikt har 160 km grense mot Sverige og har derfor i noen grad de samme utfordringene som Halden politidistrikt. I forhold til de generelle utgangspunkter som utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid med distriktsinndelingene, vil det være naturlig å vurdere sammenslåing med nabodistrikt. Herunder har utvalget vurdert sammenslåing med Romerike politidistrikt som kommunikasjonsmessig har nærhet til Kongsvinger med gjennomgangstrafikk knyttet til grenseoverganger mot Sverige. Imidlertid vil en sammenslåing mellom de to politidistriktene gi et relativt stort kontrollspenn - i alt 21 driftsenheter.
En sammenslåing mellom Hamar og Kongsvinger vil gi et politidistrikt med 13 driftsenheter noe som utvalget anser for å være et hensiktsmessig kontrollspenn, også sett i forhold til innbyggertall og de geografiske avstandene innenfor politidistriktet. Arealmessig vil distriktet bli på samme størrelse som for eksempel Fjordane politidistrikt. Avstanden mellom Hamar og Kongsvinger er ca. 90 km.
Utvalget har videre vurdert en overføring av Våler lensmannsdistrikt til Østerdal politidistrikt fordi lensmannsdistriktet geografisk har kortere avstand til Elverum. Avstanden til Elverum er ca. 30 km, mens avstanden til Kongsvinger er nesten 70 km. Imidlertid vil utvalget anbefale at en beslutning bør utestå i påvente av strukturutvalget for herreds- og byrettenes arbeid, slik at en eventuell endring av politidistriktsgrensen blir å harmonere med domssognsgrensen.
Særmerknad fra mindretallet Høier og Parnemann:
«Med hensyn til Kongsvinger politidistrikt er antall driftsenheter og ansatte riktignok forholdsvis lav, men politidistriktet har en spesiell politimessig utfordring knyttet til grenselinjen mot Sverige og har for øvrig en hensiktsmessig arrondering med henblikk på en best mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse. Mindretallet vil anføre at det ikke har fremkommet opplysninger som tilsier klare sammenhenger i de kriminelle strømninger mellom Kongsvinger politidistrikt og de tilgrensende politidistrikter. Det foreligger ingen klare holdepunkter for distriktsovergripende felles kriminalitet mellom nabopolitidistriktene.»
Oppland
11. Gudbrandsdal politidistrikt har et areal på 15.500 km2 og strekker seg over 12 kommuner (Lillehammer, Gausdal, Øyer, Sør-Fron, Nord-Fron, Ringebu, Lom, Vågå, Sel, Skjåk, Lesja, Dovre) med til sammen 70.025 innbyggere, en politistasjon (Lillehammer) og 9 lensmannskontorer (Fron, Gausdal, Lesja, Lom, Ringebu, Sel, Skjåk, Vågå, Øyer), 117 stillinger, hvorav 90 tjenestemenn, 21 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 5.008 anmeldelser, herav 2.990 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 40,5. Gudbrandsdal politidistrikt har et budsjett på 47,1 mill kr i 1999.
12. Vestoppland politidistrikt har et areal på 10.000 km2 og strekker seg over 14 kommuner (Gjøvik, Lunner, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Vestre-Toten, Østre-Toten, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre-Slidre, Øystre-Slidre, Etnedal, Vang) med til sammen 112.317 innbyggere, en politistasjon (Gjøvik) og 15 lensmannskontorer (Biri, Etnedal, Gran, Jevnaker, Lunner, Nord-Aurdal, Nordre Land, Søndre Land, Sør-Aurdal, Vang, Vardal, Vestre Slidre, Vestre Toten, Østre Toten, Øystre Slidre). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Biri lensmannskontor og politistasjonen. Politidistriktet har totalt 163,3 stillinger, hvorav 120 tjenestemenn, 34,3 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 8.427 anmeldelser, herav 5.801 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 42,3. Vestoppland politidistrikt har et budsjett på 64,3 mill kr i 1999. Et samlet utvalg går inn for at Gudbrandsdal og Vestoppland politidistrikter opprettholdes. Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på at begge distriktene har et passende kontrollspenn og en arrondering av distriktet som er godt tilpasset de topografiske og geografiske forhold. En sammenslåing mellom de to politidistriktene ville gitt et kontrollspenn på 26 driftsenheter og et areal på 25.500 km2, noe som er i overkant av de prinsipper som utvalget har brukt som utgangspunkt for sine vurderinger. Utvalget kan heller ikke se at det av hensyn til nabopolitidistriktene er grunn til å foreslå endringer i distriktsinndelingen.
Buskerud
13. Ringerike politidistrikt har et areal på 9.322 km2 og strekker seg over 11 kommuner (Ringerike, Modum, Hole, Sigdal, Krødsherad, Flå, Nes, Hol, Ål, Gol, Hemsedal) med til sammen 70.963 innbyggere, en politistasjon (Ringerike) og 10 lensmannskontorer (Flå, Gol, Hole, Krødsherad, Modum, Nes, Sigdal, Ringerike, Ådal, Ål). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Ringerike lensmannskontor med politistasjonen, Ringerike lensmannskontor med Ådal lensmannskontor og Hole lensmannskontor med politistasjonen. Distriktet har totalt 133 stillinger, hvorav 98 tjenestemenn, 27 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 7.669 anmeldelser, herav 5.283 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 56,1. Ringerike politidistrikt har et budsjett på 51,5 mill kr i 1999.
15. Drammen politidistrikt har et areal på 835 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Drammen, Hurum, Røyken, Nedre Eiker, Lier) med til sammen 119.733 innbyggere, en politistasjon (Drammen) og 4 lensmannskontorer (Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken), 216,5 stillinger, hvorav 158 tjenestemenn, 42,5 adm og 16 jurister. I 1998 var det registrert 14.936 anmeldelser, hvorav 10.427 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 34,6. Drammen politidistrikt har et budsjett på 80,1 mill kr i 1999.
16. Kongsberg politidistrikt har et areal på 4.778 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Kongsberg) med til sammen 43.845 innbyggere, en politistasjon (Kongsberg) og 4 lensmannskontorer (Flesberg, Nore og Uvdal, Rollag, Øvre Eiker), 84 stillinger, hvorav 62 tjenestemenn, 16 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 4.538 anmeldelser, hvorav 3.054 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 45,1. Kongsberg politidistrikt har et budsjett på 35,1 mill kr i 1999. Et flertall bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby og Ødegård går inn for at Ringerike politidistrikt opprettholdes, dog slik at Nore og Uvdal lensmannsdistrikt overføres fra Kongsberg til Ringerike politidistrikt. Videre foreslår det samme flertallet at Kongsberg unntatt Nore og Uvdal lensmannsdistrikt, slås sammen med Drammen politidistrikt.
Et mindretall bestående av Høier og Parnemann ønsker å opprettholde dagens politidistriktsinndeling i Buskerud fylke. Utvalget har hatt flere delingsalternativer til vurdering, herunder en todeling av Buskerud, hvor et politidistrikt i syd omfatter Drammen politidistrikt og Kongsberg politidistrikt med unntak av Nore og Uvdal lensmannsdistrikt og et politidistrikt i nord som omfatter Ringerike politidistrikt og lensmannsdistriktet Nore og Uvdal.
Det har også vært vurdert som et alternativ at Kongsberg opprettholdes som i dag, eventuelt med en utvidelse mot Telemark/Notodden og/eller Buskerud politidistrikt, og endelig en sammenslåing mellom Drammen og Kongsberg politidistrikter innenfor dagens politidistriktsgrenser.
Ringerike politidistrikt har etter utvalgets oppfatning et passende kontrollspenn og en arrondering av distriktet som i hovedsak er godt tilpasset de geografiske forhold. For å bedre politiberedskapen i Finse-området, har utvalget vurdert grenseregulering mellom Ringerike og Hardanger politidistrikter. Imidlertid synes det lite hensiktsmessig å overføre hele Ulvik lensmannsdistrikt til Ringerike politidistrikt, blant annet av hensyn til at reiseavstanden mellom lensmannskontoret og politidistriktsledelsen i Ringerike ville bli vesentlig lengre. Utvalget antar at beredskapen i Finse-området kan ivaretas bedre ved at det etableres en samarbeidsordning mellom Ringerike og Hardanger politidistrikter, hvor politiberedskapen for Finse blir ivaretatt av Hol lensmannsdistrikt i Ringerike politidistrikt.
Utvalget la til grunn for sin drøfting at Kongsberg politidistrikt basert på befolkning og areal må vurderes sammenslått med nabodistrikt. Drammen politidistrikt er arealmessig lite, men med et relativt høyt innbyggertall. Avstanden mellom Drammen og Kongsberg er 41km. Kongsberg politidistrikt har et lavt innbyggertall og en relativt lav saksmengde. En svært betydelig del av saksmengden innenfor Kongsberg politidistrikt er knyttet til Øvre Eiker som geografisk ligger midt i mellom Drammen og Kongsberg politidistrikter. Det er imidlertid liten kriminalitetssammenheng mellom Drammen og den nordlige delen av Kongsberg politidistrikt (Nore og Uvdal lensmannsdistrikt). Virksomheten i disse områdene er i større grad relatert til natur- og miljøkriminalitet knyttet til blant annet Hardangervidda. Ved at Nore og Uvdal lensmannsdistrikt blir overført til Ringerike politidistrikt vil det ligge til rette for en bedre samordning og styrking av bekjempelsen av natur- og miljøkriminalitet i dette området. Antallet driftsenheter i Ringerike politidistrikt vil ved en slik regulering bli 14, med 74.597 innbyggere. Et sammenslått Drammen og Kongsberg politidistrikt (unntatt Nore og Uvdal lensmannsdistrikt) vil ved en eventuell sammenslåing bli 8, med 156.162 innbyggere. Begge politidistriktene vil etter utvalgets oppfatning få et hensiktsmessig kontrollspenn, og en hensiktsmessig arrondering både sett i forhold til kriminalitetsbildet i den nordlige delen av fylket, og den mer bymessige kriminaliteten som preger Kongsberg, Øvre Eiker og Drammen.
Særmerknad fra mindretallet Høier:
«Det foreligger ingen sikre holdepunkter for at den totale kriminalitetsbekjempelsen i regionen vil bli bedre og mer effektiv ved en sammenslåing av Kongsberg og Drammen politidistrikter. Det vil snarere kunne bli slik at politiinnsatsen forsterkes i Drammen by på bekostning av polititjenestetilbudet i Kongsberg med tilhørende kommuner.»
Særmerknad fra mindretallet Parnemann:
«Jeg slutter meg til formuleringer fra Ernst Høier på dette punkt, i tillegg vil jeg gjerne fremheve at dersom Kongsberg opprettholder distriktsdomstol i byen taler dette for å opprettholde dagens distriktsinndeling. I tillegg avviker det lokalkulturelle klima og kriminalitetsbildet for øvrig markert fra Drammen, og drar seg heller mot Numedal og Øst-Telemark. Det er dette mindretalls klare oppfatning at gevinstpotensialet ved en sammenslåing vil bli overskygget av de negative virkninger for lokalsamfunnet som denne sentralisering vil medføre., jf generelle særmerknader under pkt. 5.2.1.»
Vestfold
17. Nord-Jarlsberg politidistrikt har et areal på 764 km2 og strekker seg over 7 kommuner (Ramnes, Våle, Borre, Holmestrand, Hof, Sande, Svelvik) med til sammen 57.232 innbyggere, 2 politistasjoner (Holmestrand, Horten) og 4 lensmannskontorer (Hof, Sande, Svelvik, Våle og Ramnes), 114,5 stillinger, hvorav 83 tjenestemenn, 23,5 adm og 7 jurister. I 1998 var det registrert 5.779, hvorav 3.721 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 52,4. Nord-Jarlsberg politidistrikt har et budsjett på 47,0 mill kr i 1999.
18. Tønsberg politidistrikt har et areal på 322 km2 og strekker seg over 4 kommuner (Stokke, Nøtterøy, Tønsberg, Tjøme) med til sammen 67.569 innbyggere, en politistasjon (Tønsberg) og 4 lensmannskontorer (Nøtterøy (sivilt), Tønsberg (sivilt), Stokke, Tjøme), 134 stillinger, hvorav 100 tjenestemenn, 24 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 8.281 anmeldelser, hvorav 5.644 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 37,7. Tønsberg politidistrikt har et budsjett på 51,7 mill kr i 1999.
Sjøtjeneste.
19. Sandefjord politidistrikt har et areal på 306,8 km2 og strekker seg over 2 kommuner (Sandefjord, Andebu) med til sammen 43.328 innbyggere, en politistasjon (Sandefjord) og et lensmannskontor (Andebu), 91,5 stillinger, hvorav 71 tjenestemenn, 13,5 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 6.534 anmeldelser, hvorav 4.780 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1997 var 40,6. Sandefjord politidistrikt har et budsjett på 37,9 mill kr i 1999.
20. Larvik politidistrikt har et areal på 807 km2 og strekker seg over 2 kommuner (Larvik, Lardal) med til sammen 42.368 innbyggere, en politistasjon (Larvik) og 3 lensmannskontorer (Lardal, Larvik, Tjølling), 93 stillinger, hvorav 70 tjenestemenn, 17 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 5.657 anmeldelser, hvorav 3.954 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 32,7. Larvik politidistrikt har et budsjett på 37,7 mill kr i 1999. Et flertall bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Høier, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby og Ødegård går inn for at politidistriktene i Vestfold fylke slås sammen til ett politidistrikt. Mindretallet Parnemann ønsker opprettholdelse av dagens politidistriktsinndeling. Utvalget har spesielt vurdert alternativene:
Tønsberg, Nord-Jarlsberg, Sandefjord og Larvik politidistrikter slås sammen til ett politidistrikt, men med overføring av Sande og Svelvik til Drammen politidistrikt.
Tønsberg og Nord-Jarlsberg politidistrikter slås sammen til ett politidistrikt, men med overføring av Sande og Svelvik til Drammen politidistrikt, og Sandefjord og Larvik slås sammen til ett politidistrikt.
Som i dag; 4 politidistrikter.
Flertallet har lagt vekt på at Vestfold, i likhet med Østfold, er et lite fylke i geografisk utstrekning, men med relativt høyt folketall. Kommunikasjonene er svært gode og politidistriktene er arrondert langs en akse. Utvalgets flertall mener at et samlet politidistrikt i Vestfold vil gi et politidistrikt av håndterbar størrelse; med 17 driftsenheter (hvorav 2 sivile lensmannskontorer) og et areal på ca 2.200 km2. Det er også sett hen til at det på bakgrunn av de små avstander innad i fylket er stor kriminalitetssammenheng/overlapping i disse distriktene. En todeling er følgelig ikke ansett hensiktsmessig. I relasjon til todelingsalternativet har heller ikke Larvik og Sandefjord politidistrikter fremstått for flertallet som en naturlig enhet.
Flertallet vil peke på at Vestfold fylke er arealmessig lite, og at det i enkelte sammenhenger kan være mindre hensiktsmessig for andre myndigheter å måtte forholde seg til flere politidistrikter innenfor et så vidt begrenset område. E-18 har trase gjennom samtlige politidistrikter i Vestfold fylke, og som eksempel vil utvalget vise til at veimyndighetene i forbindelse med planlegging av ulykkesforebyggende tiltak langs E-18 må forholde seg samtlige politimestere.
Ved en sammenslåing til ett politidistrikt, vil antallet driftsenheter bli 17. Etter utvalgets oppfatning bør kontrollspennet blant annet ses i sammenheng med at to av lensmannsdistriktene i Tønsberg politidistrikt ikke har polititjeneste (sivile lensmannskontorer). Utvalget vil også vise til at Larvik politidistrikt ikke har gjennomført fase 2 i organisasjonsutviklingsprosessen (grensereguleringer på driftsenhetsnivå). I Larvik kommune er det i alt 3 geografiske driftsenheter (politistasjon og to lensmannskontorer). Utvalget er kjent med at det i forbindelse med fase 2 i organisasjonsutviklingsprosessen er gjennomført sammenslåinger i de fleste kommunene som tidligere ble betjent av flere driftsenheter. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 for 1998-99 hvor det bl a heter at «Det er fortsatt noen kommuner som blir betjent av flere driftsenheter. Blant annet av hensyn til politi- og lensmannsetatens samarbeid med andre myndigheter og ikke minst av hensyn til publikum, bør grensene for en driftsenhet være sammenfallende med grensene for en eller flere kommuner.» Dersom dette prinsippet blir gjennomført i Larvik politidistrikt, vil antallet driftsenheter blir redusert med to.
Under henvisning til utvalgets bemerkninger i tilknytning til foranstående drøftinger av politidistriktsinndelingen i Buskerud fylke, vil ikke utvalget følge opp forslaget om overføring av Sande og Svelvik lensmannsdistrikter til Drammen politidistrikt. Særmerknad fra mindretallet Parnemann:
«Mindretallet Parnemann begrunner sitt standpunkt med at Vestfold, til tross for sine korte avstander mellom byene, vil bli for stort som politidistrikt. Han viste til sine generelle særmerknader under pkt. 5.2.1., og fremhevet at disse i særlig grad passer på Vestfold. Polititjenesten i byene i Vestfold vil etter mindretallets oppfatning være best tjent med dagens ordning, med noen samarbeidende fellesfunksjoner politidistriktene imellom. Skulle imidlertid flertallets syn vinne frem, bør subsidiært politimesterens påtalefunksjon søkes bevart og videreført i de fire største byene i Vestfold, jfr. begrunnelse under pkt. 5.2.1.»
Telemark
21. Skien politidistrikt har et areal på 1.430 km2 og strekker seg over 3 kommuner (Nome, Skien, Siljan) med til sammen 58.290 innbyggere, en politistasjon (Skien) og 2 lensmannskontorer (Nome, Siljan), 126,6 stillinger, hvorav 97 tjenestemenn, 21,6 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 7.105 anmeldelser, hvorav 4.543 forbrytelser. Oppklaringsprosenten i 1998 for forbrytelser var 43,4. Skien politidistrikt har et budsjett på 52,4 mill kr i 1999.
22. Telemarkpolitidistrikt har et areal på 3.356 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Porsgrunn, Bamble) med til sammen 52.073 innbyggere, en politistasjon (Porsgrunn) og 4 lensmannskontorer (Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Bamble), 109,5 stillinger, hvorav 80 tjenestemenn, 20,5 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 6..6.71 anmeldelser, hvorav 4.414 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 39,6. Telemark politidistrikt har et budsjett på 44,6 mill kr i 1999.
23. Notodden politidistrikt har et areal på 3.016 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Notodden, Hjartdal, Seljord, Bø, Sauherad) med til sammen 26.286 innbyggere, en politistasjon (Notodden) og 4 lensmannskontorer (Bø, Hjartdal, Sauherad, Seljord). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Hjartdal lensmannskontor med politistasjonen. Politidistriktet har 66 stillinger, hvorav 49 tjenestemenn, 13 adm og 4 jurister. I 1998 var det registrert 3.098 anmeldelser, hvorav 1.965 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 40,7. Notodden politidistrikt har et budsjett på 25,6 mill kr i 1999.
24. Rjukan politidistrikt har et areal på 6.299 km2 og strekker seg over 3 kommuner (Tokke, Vinje, Tinn) med til sammen 13.047 innbyggere, en politistasjon (Rjukan) og 2 lensmannskontorer (Tokke, Vinje), 39 stillinger, hvorav 30 tjenestemenn, 7 adm og 2 jurister. I 1998 var det registrert 1.007 anmeldelser, hvorav 574 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 40,1. Rjukan politidistrikt har et budsjett på 16,9 mill kr i 1999.
25. Kragerø politidistrikt har et areal på 1.367 km2 og strekker seg over 2 kommuner (Kragerø, Drangedal) med til sammen 14.824 innbyggere, en politistasjon (Kragerø) og et lensmannskontor (Drangedal), 44,5 stillinger, hvorav 33 tjenestemenn, 8,5 adm og 3 jurister. I 1998 var det registrert 2.112 anmeldelser, 1.336 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 47,7. Kragerø politidistrikt har et budsjett på 17,0 mill kr i 1999. Et flertall bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Høier, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby, og Ødegård anbefaler en todeling av fylket:
Et nordre Telemark politidistrikt bestående av; Notodden og Rjukan politidistrikter med tillegg av Kviteseid og Nome lensmannsdistrikter.
Et søndre Telemark politidistrikt bestående av; Skien politidistrikt unntatt Nome lensmannsdistrikt, Telemark politidistrikt unntatt Kviteseid lensmannsdistrikt, samt Kragerø politidistrikt.
Mindretallet Parnemann foreslår en tredeling av fylket. I sin vurdering har flertallet i utvalget vist til at fylket i dag er inndelt i 5 politidistrikter med noen samarbeidsfunksjoner politidistriktene imellom. Flere av distriktene er svært små, både med hensyn til befolkning og antall driftsenheter. Rjukan er minst med 13.047 innbyggere Inndelingen bærer noe preg av at grensene er trukket under helt andre forutsetninger enn det som er tilfelle i dag. Herunder vil utvalget særlig peke på at Telemark politidistrikt er inndelt i to fysisk adskilte områder. Politimesteren i Telemark og politimesteren i Skien er lokalisert svært nært hverandre, henholdsvis i Porsgrunn og Skien, som befolkningsmessig er sammenvokst. Innenfor Telemark fylke er det både tunge industriområder, særlig i Grenlandsområdet, og store landdistrikter hvor primærnæringene er sentrale.
En todeling av fylket hvor Notodden og Rjukan politidistrikter med tillegg av Kviteseid og Nome lensmannsdistrikter utgjør nordre distrikt, og hvor Skien politidistrikt unntatt Nome lensmannsdistrikt, Telemark politidistrikt unntatt Kviteseid lensmannsdistrikt, samt Kragerø politidistrikt utgjør det søndre distrikt, vil gi henholdsvis 10 driftsenheter i nord og 8 driftsenheter i sør. En slik inndeling vil gi en bedre arrondering og et mer hensiktsmessig kontrollspenn.
Særmerknad fra mindretallet Parnemann:
«Mindretallet Parnemann slutter seg til flertallet for så vidt gjelder et Øvre Telemark politidistrikt, men bestående kun av Rjukan og Notodden politidistrikter samt Nome lensmannsdistrikt. Videre støttes et Nedre Telemark politidistrikt bestående av Skien og Telemark politidistrikter, med unntak av Fyresdal, Nissedal og Kviteseid lensmannsdistrikter som alle foreslås overført til Kragerø politidistrikt. Bamble lensmannsdistrikt kan vurderes overført tilsvarende. På denne måten oppnås et øvre politidistrikt med sitt særpreg, og et bymessig nedre distrikt med sterk sentralisering rundt Grenlandsproblematikken. Kragerø politidistrikt foreslås opprettholdt med de utvidelser som er nevnt ovenfor, i tillegg til at politidistriktet bør vurderes utvidet med Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon fra Arendal politidistrikt. På denne måten ville det fremstå som et hensiktsmessig politidistrikt med kyst- og innenlandsærpreg.»
Aust-Agder
26. Arendal politidistrikt har et areal på 4.000 km2 og strekker seg over 10 kommuner (Gjerstad, Åmli, Froland, Birkenes, Vegårshei, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand) med til sammen 93.383 innbyggere, tre politistasjoner (Arendal, Grimstad, Risør) og 8 lensmannskontorer (Birkenes, Froland, Gjerstad, Lillesand, Moland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli), 180,5 stillinger, hvorav 140 tjenestemenn, 30,5 adm og 10 jurister. I 1998 var det registrert 10.558 anmeldelser, herav 7.216 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 39,4. Arendal politidistrikt har et budsjett på 72,9 mill kr i 1999. Sjøtjeneste. Et samlet utvalg går inn for at Arendal politidistrikt opprettholdes som i dag, jf. dog mindretallet Parnemanns særmerknad over i forbindelse med Telemark. Utvalget har ikke ansett det som aktuelt å vurdere fylkespolitidistriktsmodellen i Aust-Agder. Det ville i tilfelle innebære at Arendal og Kristiansand politidistrikter ble slått sammen. Deler av Aust-Agder er under Kristiansand politidistrikt. For Arendal politidistrikts vedkommende er det lagt vekt på distriktets størrelse i forhold til areal og innbyggertall, samt den gode arrondering.
Vest-Agder
27. Kristiansand politidistrikt har et areal på 5.462 km2 og strekker seg over 9 kommuner (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygeland, Valle, Bykle) med til sammen 105.434 innbyggere, 3 politistasjoner (Sentrum, Randesund, Vågsbygd) og 5 lensmannskontorer (Bygland, Evje og Hornnes, Søgne og Songdalen, Valle og Bykle, Vennesla og Iveland), 240 stillinger, hvorav 175 tjenestemenn, 45 adm og 17 jurister. Distriktet har 2 fagavdelinger; etterforskning og forvaltning. I 1998 var det registrert 12.369 anmeldelser, hvorav 8.820 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 46,1. Kristiansand politidistrikt har et budsjett på 95,0 mill kr i 1999. Landsdelspolitikammer for Agder/Rogaland. Avhørspolitikammer i asylsaker.
28. Vest-Agder politidistrikt har et areal på 6.252 km2 og strekker seg over 11 kommuner (Mandal, Lindesnes, Farsund, Lyngdal, Marnardal, Audnedal, Hægebostad, Flekkefjord, Kvinesdal, Åseral, Sirdal) med til sammen 56.451 innbyggere, 2 politistasjoner (Mandal, Flekkefjord) og 9 lensmannskontorer (Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Marnardal og Audnedal, Sirdal, Åseral), 120 stillinger, hvorav 90 tjenestemenn, 23 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 4.907 anmeldelser, hvorav 2.944 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 48,2. Vest-Agder politidistrikt har et budsjett på 48,4 mill kr i 1999. Et samlet utvalg går inn for at Vest-Agder politidistrikt og Kristiansand politidistrikt opprettholdes. Utvalget er av den oppfatning at politidistriktene er av hensiktsmessig størrelse og har en arrondering som er godt tilpasset de geografiske forhold. Utvalget har også vurdert eventuelle reguleringer mot nabodistriktene, og vil peke på at Sirdal kommune kommunikasjonsmessig er nær knyttet til nabokommunene i Rogaland. Utvalget vil foreslå at det vurderes en overføring av Sirdal lensmannskontor til Rogaland politidistrikt.
Rogaland
29. Rogaland politidistrikt har et areal på 3.382 og strekker seg over 9 kommuner (Sandnes, Gjesdal, Bjerkreim, Lund, Sokndal, Eigersund, Hå, Time, Klepp) med til sammen 122.836 innbyggere, 2 politistasjoner (Sandnes, Eigersund) og 9 lensmannskontorer (Bjerkreim, Eigersund (sivilt), Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Sandnes (sivilt), Sokndal, Time), 201,5 stillinger, hvorav 149 tjenestemenn, 40,5 adm og 11 jurister. I 1998 var det registrert 12.320 anmeldelser, hvorav 8.764 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 38,2. Rogaland politidistrikt har et budsjett på 80,1 mill kr i 1999.
31. Stavanger politidistrikt har et areal på 2.605 og strekker seg over 9 kommuner (Hjelmeland, Forsand, Finnøy, Strand, Rennesøy, Randaberg, Kvitsøy, Sola, Stavanger) med til sammen 152.413 innbyggere, en administrativ enhet (Stavanger), 0 politistasjoner og 6 lensmannskontorer (Finnøy, Hjelmeland, Randaberg (sivilt), Rennesøy, Sola (sivilt), Strand og Forsand), 320 stillinger, hvorav 248 tjenestemenn, 48 adm og 17 jurister. Distriktet har 3 fagavdelinger; orden, etterforskning og forvaltning. I 1998 var det registrert; 16.902 anmeldelser hvorav13.366 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 25,6. Stavanger politidistrikt har et budsjett på 129,4 mill kr i 1999.
Hovedredningssentral. Kontinentalsokkelansvar. Avhørspolitikammer i asylsaker.
32. Haugesund politidistrikt har et areal på 3.522 km2 og strekker seg over 8 kommuner (Sauda, Suldal, Vindafjord, Tysvær, Bokn, Karmøy, Utsira, Haugesund) med til sammen 90.114 innbyggere, en politistasjon (Haugesund) og 6 lensmannskontorer (Avaldsnes, Sauda, Skudenes, Suldal, Tysvær, Vindafjord). Lokalt pågår drøftinger om sammenslåing av Skudenes og Avaldsnes lensmannskontorer i Karmøy kommune. Politidistriktet har totalt 144,5 stillinger, hvorav 108 tjenestemenn, 26,5 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 8.405 anmeldelser, hvorav 5.583 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 34,8. Haugesund politidistrikt har et budsjett på 58,4 mill kr i 1999. Et samlet utvalg går inn for at Stavanger og Rogaland politidistrikter opprettholdes som i dag. I sitt arbeid har utvalget vurdert sammenslåing mellom Stavanger og Rogaland politidistrikter. Avstanden mellom politidistriktsledelsen i Stavanger og i Rogaland som er lokalisert til Sandnes, er svært liten. Sandnes og Stavanger er befolkningsmessig tilnærmet sammenvokst, og isolert sett peker den korte avstanden mellom politidistriktene i retning av sammenslåing. Begge politidistriktene er imidlertid relativt folkerike, og Stavanger kommune alene har et folketall på 107.758 innbyggere. Politidistriktene er i dag inndelt i 20 funksjonelle og geografiske driftsenheter. To av lensmannsdistriktene (Sola og Randaberg) utfører kun sivile gjøremål, og utvalget viser i denne sammenheng til utredningen «Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet», avgitt 18.2.97, som har anbefalt endringer innenfor den sivile rettspleie på grunnplanet. Utvalget vil på et generelt grunnlag vise til at et høyt antall innbyggere alene ikke nødvendigvis behøver å tale mot sammenslåing. Imidlertid mener utvalget at det i sammenheng med en vurdering av politimesterens kontrollspenn i dette tilfellet også bør tillegges betydning at politimesteren i Stavanger er pålagt vesentlige oppgaver som leder av Hovedredningssentralen for Sør-Norge og kontinentalsokkelen sør for 62. breddegrad.
Utvalget vil ikke anbefale en sammenslåing av distriktene, men politidistriktene bør vurdere om et mer systematisk samarbeid innenfor både oppgaveløsning og bruk av felles tjenester, kan legge til rette for en bedre utnyttelse av ressursene. Et samlet utvalg går inn for at Haugesund politidistrikt opprettholdes og tilføres Sveio, Ølen og Etne fra Hordaland politidistrikt. Når «Trekantsambandet» er sluttført i 2001, bør Stord, Bømlo og Fitjar vurderes overført til Haugesund politidistrikt. Når det gjelder utvalgets drøftinger av Haugesund politidistrikt, vises det til omtalen knyttet til Hordaland politidistrikt.
Hordaland
33. Hardanger politidistrikt har et areal på 6.091 km2 og strekker seg over 7 kommuner (Granvin, Ulvik, Eidfjord, Kvam, Jondal, Ullensvang, Odda) med til sammen 24.438 innbyggere, en politistasjon (Odda) og 4 lensmannskontorer (Jondal, Kvam, Ullensvang, Ulvik), 55 stillinger, hvorav 42 tjenestemenn, 10 adm og 3 jurister. I 1998 var det registrert 1.552 anmeldelser, herav 889 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 47,7. Hardanger politidistrikt har et budsjett på 21,9 mill kr i 1999.
34. Hordaland politidistrikt har et areal på 8.816 km2 og strekker seg over 26 kommuner (Austrheim, Fedje, Radøy, Øygarden, Meland, Masfjorden, Lindås, Modalen, Vaksdal, Voss, Osterøy, Askøy, Fjell, Sund, Samnanger, Os, Fusa, Austvoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Kvinnherad, Etne, Ølen, Sveio) med til sammen 179.888 innbyggere, 1 funksjonell driftsenhet (bistandsenhet), 0 politistasjoner og 22 lensmannskontorer (Askøy, Austvoll, Austrheim og Fedje, Bømlo, Etne, Fitjar, Fjell og Sund, Fusa, Kvinnherad, Lindås og Meland, Masfjorden, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sveio, Tysnes, Vaksdal, Voss, Ølen, Øygarden), 205,5 stillinger, hvorav 149 tjenestemenn, 46,5 adm og 10 jurister. I 1998 var det registrert 10.101anmeldelser, hvorav 6.291 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 50. Hordaland politidistrikt har et budsjett på 84,3 mill kr i 1999.
35. Bergen politidistrikt har et areal på 465 km2 og strekker seg over en kommune (Bergen) med til sammen 226.860 innbyggere, 2 politistasjoner (Fyllingsdal, Nesttun) og 3 lensmannskontorer (Fana, Laksevåg, Åsane), 578,5 stillinger, hvorav 430 tjenestemenn, 94,5 adm og 28 jurister. Distriktet har 3 fagavdelinger; etterforskning, orden og forvaltning. I 1998 var det registrert 25.059 anmeldelser, hvorav 18.614 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 34,2. Bergen politidistrikt har et budsjett på 217,9 mill kr i 1999.
Landsdelspolitikammer. Regionsentral POT. Avhørspolitikammer i asylsaker. Utvalget har vurdert flere modeller for Hordaland fylke, herunder
overføre driftsenhetene i Bergens nærområder til Bergen politidistrikt, plassere Hordaland politidistrikts administrasjon på Voss og slå det sammen med Hardanger.
etablering av et indre og et ytre politidistrikt.
opprettholde de tre politidistriktene men med grensejusteringer.
Et samlet utvalg foreslår å opprettholde Bergen, Hordaland og Hardanger politidistrikter, men med en viss overføring fra Hordaland til nabodistriktet: Etne, Ølen og Sveio til Haugesund, og Kvinnherad lensmannsdistrikt til Hardanger når Folgefonntunnelen er ferdig i år 2000/2001. Når «Trekantsambandet» er ferdig i år 2001 bør det vurderes overføring av Bømlo, Stord og Fitjar til Haugesund politidistrikt En vurdering av en ny distriktsinndeling i Hordaland må nødvendigvis ta utgangspunkt i at fylket rent kommunikasjonsmessig er vanskelig på grunn av øyer, dype fjorder og fjellpartier. Befolkningen er spredt, men med særlig tyngde på de ytre områdene, herunder Bergen. Utvalget vil også vise til at politimesteren i Hordaland har et noe høyt kontrollspenn med 22 lensmannsdistrikter.
Utvalget har vurdert sammenslåing mellom Hordaland og Bergen politidistrikter, men etter en samlet vurdering har utvalget konkludert med at politidistriktene bør bestå med de reguleringer som det er redegjort for foran. Ved en eventuell sammenslåing, tatt hensyn til overføringene til Haugesund og Hardanger, ville politidistriktet få 24 driftsenheter og et folketall på 352.147. I utgangspunktet synes det ikke hensiktsmessig å ha to politidistriktsledelser i samme by, men på den annen side er utvalget av den oppfatning at 24 driftsenheter og 352.147 innbyggere er et noe for stort kontrollspenn, ikke minst sett i sammenheng med at flere av driftsenhetene er til dels store med hensyn til innbyggertall. Selv om utvalget går inn for å opprettholde både Bergen og Hordaland politidistrikter med begge politidistriktsledelsene lokalisert til Bergen by, mener utvalget at det av hensyn til en mest mulig effektiv ressursutnyttelse bør vurderes samarbeidsordninger knyttet til både den operative og administrative virksomheten.
I forhold til grensen mellom Haugesund og Hordaland politidistrikter bemerkes at Sveio, Ølen og Etne lensmannsdistrikter har en naturlig tilknytning/tilhørighet til Haugesund. Utvalget vil i denne forbindelse blant annet nevne at transporten fra Etne, Ølen og Sveio er kort og uproblematisk til Haugesund, i motsetning til Bergen. Eksempelvis bruker lensmannen i Ølen tre og en halv time i reisetid til Bergen. Reisetiden til Haugesund er ca. en time. Det har over noe tid vært etablert samarbeidsordninger med Haugesund politidistrikt, blant annet for bruk av arrestlokaler, bistand og vaktsamarbeid.
«Trekantsambandet» er planlagt sluttført i år 2001 og vil gi fastlandsforbindelse for øykommunene Stord, Fitjar og Bømlo. Disse områdene vil når «Trekantsambandet» er sluttført få vesentlig kortere reisetid til Haugesund enn til Bergen. Utvalget går derfor inn for at nevnte lensmannsdistrikter overføres til Haugesund fra det tidspunkt «Trekantsambandet» tas i bruk.
En utvidelse av Haugesund politidistrikt som utvalget har foreslått innebærer at Haugesund politidistrikt vil omfatte både deler av Hordaland og Rogaland fylker, men anser de praktiske fordelene ved denne reguleringen for svært tungtveiende. Utvalget legger vesentlig vekt på at det allerede er etablert samarbeidsordninger med Haugesund politidistrikt og at de lensmannsdistriktene som nå foreslås overført vil få vesentlig kortere reiseavstand til sin nye distriktsledelse i Haugesund.
Haugesund politidistrikt vil etter disse reguleringene få et kontrollspenn på 13 driftsenheter. Hordaland politidistrikt vil blir redusert til 16 driftsenheter, noe som utvalget anser for å være et fullt ut akseptabelt kontrollspenn.
I utgangspunktet er utvalget av den oppfatning at Hardanger politidistrikt er for lite til å opprettholdes i sin nåværende størrelse. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert sammenslåing med nabodistrikt, eller alternativt en utvidelse av politidistriktet. Politidistriktet har kun 24.438 innbyggere fordelt på 5 driftsenheter. Politimesterens kontrollspenn er beskjedent, både sett i forhold til antallet driftsenheter og befolkningen i distriktet. To av driftsenhetene er små; Jondal med 1.178 innbyggere og Ulvik med 2.276 innbyggere. Største driftsenhet i forhold til folketall er Kvam lensmannsdistrikt med 8.545 innbyggere.
Politimesteren i Hardanger er tillagt et særlig ansvar i forhold til Hardangervidda nasjonalpark. Utvalget er av den oppfatning at de fjellområder som i dag ligger i Hardanger politidistrikt, inkludert store deler av Hardangervidda nasjonalpark, bør ligge innenfor samme politidistrikt. Flere driftsenheter inngår i politisamarbeidet som Hardanger politidistrikt har i og rundt Hardangervidda hvor politimesteren i Hardanger har et koordineringsansvar i forhold til Rjukan, Ringerike og Kongsberg politidistrikter. Lensmannen i Ulvik har et samarbeid østover mot lensmannen i Hol (Ringerike politidistrikt) på grunn av mange lete- og redningsaksjoner i Finseområdet.
Kommunikasjonene i politidistriktet er relativt vanskelige på grunn av at veiforbindelsene i all hovedsak følger Hardangerfjorden. Folgefonntunnelen er planlagt sluttført i år 2001 og vil åpne for svært god veiforbindelse mellom Kvinnherad lensmannsdistrikt (Hordaland politidistrikt) og Odda. Sett i sammenheng med at reiseavstanden mellom Kvinnherad lensmannsdistrikt og politidistriktsledelsen i Hordaland i dag er ca. 3 timer, mener utvalget det ligger godt til rette for å overføre Kvinnherad til Hardanger politidistrikt.
Som vist til ovenfor er utvalget av den oppfatning at kontrollspennet for politimesteren i Hordaland er for stort slik distriktet i dag er organisert. Utvalget ser derfor ikke på sammenslåing mellom Hardanger og Hordaland politidistrikter som noen god løsning. Utvalget ser heller ikke andre nabodistrikter som det kan være aktuelt å sammenslå Hardanger med. Utvalget går inn for at Kvinnherad overføres til Hardanger politidistrikt når Folgefonntunnelen tas i bruk.
Sogn og Fjordane
36. Sogn politidistrikt har et areal på 10.623 km2 og strekker seg over 12 kommuner (Luster, Årdal, Lærdal, Aurland, Sogndal, Balestrand, Leikanger, Vik, Høyanger, Gulen, Hyllestad, Solund) med til sammen 38.020 innbyggere, en administrativ enhet (Hermansverk), 0 politistasjoner og 12 lensmannskontorer (Aurland, Balestrand, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Vik, Årdal), 71,5 stillinger, hvorav 53 tjenestemenn, 15,5 adm og 3 jurister. I 1998 var det registrert 1.946 anmeldelser, hvorav 1.095 forbrytelser (pr.3.kv.98; 845)og 784 forseelser (pr. 3.kv.98; 471). Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 48,4. Sogn politidistrikt har et budsjett på 29,6 mill kr i 1999.
37. Fjordane politidistrikt har et areal på 8.000 km2 og strekker seg over 14 kommuner (Selje, Vågsøy, Bremanger, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen, Flora, Naustdal, Jølster, Førde, Gaular, Fjaler, Askvoll) med til sammen 69.760 innbyggere, en politistasjon (Florø) og 12 lensmannskontorer (Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Førde og Naustdal, Gaular, Gloppen, Innvik, Jølster, Selje, Stryn og Hornindal, Vågsøy), 102 stillinger, hvorav 76 tjenestemenn, 21 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 3.980 anmeldelser, hvorav 2.347 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 53,2. Fjordane politidistrikt har et budsjett på 40,7 mill kr i 1999. Et samlet utvalg går inn for at Sogn og Fjordane politidistrikter opprettholdes. Utvalget har vurdert sammenslåing av Sogn og Fjordane politidistrikter. Politidistriktenes størrelse og kriminalitetsbevegelser tilsier sammenslåing Antall driftsenheter ved en eventuell sammenslåing vil bli 25, noe som sett i sammenheng med den geografiske utformingen av fylket, er i overkant av det kontrollspenn som bør tilligge ett politidistrikt. Utvalget vil imidlertid peke på at flere av driftsenhetene er svært små og at dette bør tillegges betydning i utvalgets vurdering av politimesterens kontrollspenn. Utvalget har også vurdert å endre politidistriktsgrensen mellom Sogn og Hordaland, men vil her vise til at antallet driftsenheter i Hordaland allerede er stort. Det synes heller ikke å ligge til rette for grensereguleringer mot andre tilstøtende politidistrikter.
Møre og Romsdal
38. Sunnmøre politidistrikt har et areal på 5.256 km2 og strekker seg over 17 kommuner (Haram, Ålesund, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Ørsta, Volda, Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Giske, Sula) med til sammen 125.670 innbyggere, en politistasjon (Ålesund) og 11 lensmannskontorer (Sula, Giske, Haram, Herøy og Sande, Stranda og Norddal, Sykkylven, Ulstein og Hareid, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta), 159 stillinger, hvorav 121 tjenestemenn, 30 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 6.316 anmeldelser, hvorav 3.612 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 43,6. Sunnmøre politidistrikt har et budsjett på 66,0 mill kr i 1999.
39. Romsdalpolitidistrikt har et areal på 3.800 km2 og strekker seg over 8 kommuner (Molde, Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund, Vestnes, Rauma, Nesset) med til sammen 56.342 innbyggere, en politistasjon (Molde) og 5 lensmannskontorer (Fræna, Nesset, Rauma, Sund, Vestnes), 95 stillinger, hvorav 72 tjenestemenn, 18 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 3.115 anmeldelser, hvorav1.971 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 41,6. Romsdal politidistrikt har et budsjett på 38,7 mill kr i 1999.
40. Nordmøre politidistrikt har et areal på 6.122 km2 og strekker seg over 12 kommuner (Kristiansund, Smøla, Aure, Tustna, Halsa, Frei, Tingvoll, Averøy, Eide, Gjemnes, Surnadal, Rindal) med til sammen 60.535 innbyggere, en politistasjon (Kristiansund) og 8 lensmannskontorer (Aure, Averøy og Frei, Gjemnes og Eide, Halsa og Tustna, Smøla, Sunndal, Surnadal og Rindal, Tingvoll), 109 stillinger, hvorav 84 tjenestemenn, 18 adm og 6 jurister. I 1998 var det registrert 3.242 anmeldelser, hvorav 1.967. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 54,6. Nordmøre politidistrikt har et budsjett på 47,5 mill kr i 1999.
Kontinentalsokkelansvar. Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Sunnmøre politidistrikt.
Et flertall i utvalget bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Høier, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby og Ødegård går inn for en sammenslåing av Romsdal og Nordmøre politidistrikter. Mindretallet Parnemann går inn for at politidistriktene i Møre og Romsdal opprettholdes. Sunnmøre politidistrikt har en hensiktsmessig arrondering og et akseptabelt kontrollspenn. Distriktsinndelingen i fylket for øvrig fremkaller heller ikke behov for større reguleringer av Sunnmøre politidistrikt. Utvalget har vurdert, men fremmer ikke her forslag, om Vestnes lensmannsdistrikt av geografiske og kommunikasjonsmessige årsaker bør innlemmes i Sunnmøre politidistrikt. Det er landfast forbindelse mellom Vestnes og Ålesund, mens kommunikasjonen mellom Vestnes lensmannsdistrikt og Molde foregår med ferje.
Videre har utvalget vurdert sammenslåing mellom Romsdal og Nordmøre politidistrikt, samt justering av grensene mot Uttrøndelag politidistrikt.. En eventuell grenseregulering mellom Nordmøre og Uttrøndelag politidistrikter er i noen grad avhengig av distriktsinndelingen i Sør-Trøndelag fylke. Som det fremgår av omtalen knyttet til Sør-Trøndelag går ikke utvalget inn for endringer av grensen mellom Uttrøndelag og Nordmøre politidistrikter. I omtalen nedenfor behandles derfor kun politidistriktsgrensen mellom Nordmøre og Romsdal.
Romsdal er et lite politidistrikt med 6 driftsenheter, Nordmøre er et middels stort politidistrikt med 9 driftsenheter. Avstanden mellom politidistriktsledelsen er ca. 70 km. med god veistandard. Rent bortsett fra politistasjonene i Molde og Kristiansund er driftsenhetene gjennomgående små i begge distriktene. Romsdal politidistrikt består av 6 driftsenheter med ca. 56.300 innbyggere, hvor Molde kommune alene utgjør ca. 23.000 innbyggere.
En sammenslåing mellom Romsdal og Nordmøre politidistrikter vil gi et politidistrikt med ca 116.900 innbyggere og et kontrollspenn på 14 driftsenheter. Kommunikasjonene innad i distriktene er gode. Det er etablert vaktsamarbeid på tvers av politidistriktsgrensene med nødtelefonen terminert til Molde. Enkelte av lensmannsdistriktene vil få lengre reiseavstand til politidistriktsledelsen, men allikevel ha en akseptabel reisetid.
Særmerknad fra mindretallet Parnemann:
«Mindretallet viser til de generelle særmerknader under pkt. 5.2.1., og fremhever at så vel Nordmøre som Romsdal fremtrer som meget velfungerende politidistrikter i dag med sin lokale politimester i sin lokale bykonsentrasjon. De fremviser begge gode resultater for så vidt gjelder oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og ser ut til å møte kriminalitetstruslene i sine lokale miljøer på en god måte. En sammenslåing fryktes å ville redusere dette gode inntrykk. Subsidiært mener mindretallet at en eventuell sammenslåing måtte utløse en reduksjon av antall driftsenheter, slik at kontrollspennet blir mindre for en sammenslått, sentralisert politimester og hans stab.»
Sør-Trøndelag
41. Uttrøndelag politidistrikt har et areal på 18.304 km2 og strekker seg over 23 kommuner (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Ørland, Agdenes, Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Skaun, Melhus, Meldal, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Tydal, Selbu, Malvik) med til sammen 108.764 innbyggere, 0 politistasjoner, 1 funksjonell driftsenhet (bistandsenhet) og 20 lensmannskontorer (Agdenes, Bjugn, Bjørnør, Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Holtålen, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Ørland, Åfjord). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Agdenes og Orkdal lensmannskontorer, og av Holtålen og Røros lensmannskontorer. Politidistriktet har 155,5 stillinger, hvorav 118 tjenestemenn, 29,5 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 6.327 anmeldelser, herav 3.631 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 40,3. Uttrøndelag politidistrikt har et budsjett på 62,9 mill kr i 1999.
42. Trondheim politidistrikt har et areal på 532 km2 og strekker seg over 2 kommuner (Trondheim, Klæbu) med til sammen 151.768 innbyggere. Distriktet har 2 politistasjoner (Trondheim og Heimdal) og ett lensmannskontor (Klæbu), 365,3 stillinger, hvorav 275 tjenestemenn, 56 adm og 21 jurister. I 1998 var det registrert 18.117 anmeldelser, hvorav 14.424 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 34,3. Trondheim politidistrikt har et budsjett på 140,7 mill kr i 1999.
Landsdelspolitikammer. Regionsentral POT. Avhørspolitikammer i asylsaker. Et samlet utvalg går inn for å slå sammen Uttrøndelag og Trondheim politidistrikter, dog slik at Bjørnør lensmannsdistrikt (Osen og Roan kommuner) overføres til Namdal politidistrikt. En sammenslåing mellom Uttrøndelag og Trondheim politidistrikter, og med en overføring av Bjørnør lensmannsdistrikt til Namdal politidistrikt, vil gi et kontrollspenn på 23 driftsenheter, herunder politistasjonen i Trondheim som sammen med Heimdal politistasjon betjener en befolkningsmengde på ca. 146.923. I de prinsipper som utvalget har lagt vekt på i vurderingen av distriktsinndelingen, er et kontrollspenn på 8 - 15 driftsenheter ansett for å være hensiktsmessig. Et sammenslått Uttrøndelag og Trondheim politidistrikt vil være større enn et slikt utgangspunkt, men utvalget mener det bør tillegges betydning at flere av driftsenhetene i Uttrøndelag politidistrikt er svært små. Utvalget er også kjent med at politimesteren i Uttrøndelag har tatt initiativ overfor departementet til å redusere antallet driftsenheter i distriktet. Det er foreløpig ikke tatt stilling til politimesterens forslag om sammenslåinger.
Distriktsledelsene for Trondheim og Uttrøndelag politidistrikter er begge lokalisert i Trondheim. Polititjenesten i Trondheim og Klæbu kommuner ivaretas av Trondheim politidistrikt. Resten av fylket betjenes av driftsenhetene i Uttrøndelag politidistrikt. Det har i en årrekke vært et konstruktivt samarbeide mellom politidistriktene, blant annet knyttet til felles nødtelefonbetjening og bruk av felles arrest. Utvalget har også lagt vekt på at det er en positiv holdning til et sammenslått politidistrikt blant mange av de tilsatte. Utvalget er også kjent med at departementet i tilknytning til planene for et nytt politihus i Trondheim, har besluttet en samlokalisering av politidistriktsadministrasjonene. Dette gir et spesielt godt utgangspunkt for sammenslåing av de to politidistriktene.
Utvalget har også lagt vekt på at det er en klar kriminalitetssammenheng mellom Trondheim og en del av lensmannsdistriktene i Uttrøndelag, spesielt nevnes; Orkdal, Melhus og Malvik.
Utvalget har under sitt arbeid vurdert alternative løsninger, i den hensikt å avlaste et sammenslått Trondheim og Uttrøndelag politidistrikt. Herunder har utvalget vurdert etablering av et politidistrikt med distriktsadministrasjonen lagt til Røros. En eventuell etablering av et Røros politidistrikt ville hatt konsekvenser for både Uttrøndelag og Østerdal politidistrikter, som begge i tilfelle måtte ha «avgitt» driftsenheter til det nye politidistriktet. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at en etablering av et Røros politidistrikt bare kan forsvares dersom det åpenbart ville legge forholdene til rette for en bedre kriminalitetsbekjempelse i regionen. Utvalget kan ikke se at det er tilfelle, og sett i forhold til de administrative og økonomiske konsekvensene mener utvalget at en slik nyetablering ikke bør gjennomføres. Utvalget har også vurdert en endring av distriktsgrensen mot Nordmøre politidistrikt, men har etter en samlet vurdering kommet fram til at driftsenhetene i Nordmøre, som grenser mot Uttrøndelag politidistrikt, ikke bør flytte tilhørighet. Imidlertid mener utvalget at Bjørnør lensmannsdistrikt bør flyttes til Namdal politidistrikt, blant annet under hensyn til at Roan og Osen kommuner har større tilhørighet til Nord-Trøndelag rent kommunikasjonsmessig. En overflytting vil også være hensiktsmessig i forhold til kontrollspennet innenfor et Sør-Trøndelag politidistrikt.
Nord-Trøndelag
43. Inntrøndelag politidistrikt har et areal på 10.561 km2 og strekker seg over 14 kommuner (Steinkjer, Snåsa, Namdalseid, Verran, Inderøy, Mosvik, Fosen, Leksvik, Frosta, Inderøy, Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker) med til sammen 91.507. innbyggere, en politistasjon (Steinkjer) og 10 lensmannskontorer (Frosta, Inderøy, Leksvik og Mosvik, Levanger, Meråker, Namdalseid, Snåsa, Stjørdal, Verdal, Verran), 178 stillinger, hvorav 127 tjenestemenn, 43 adm og 8 jurister. I 1998 var det registrert 6.324 anmeldelser, hvorav 4.160 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 38,3. Inntrøndelag politidistrikt har et budsjett på 69,5 mill kr i 1999.
44. Namdal politidistrikt har et areal på 13.242 km2 og strekker seg over 13 kommuner (Namsos, Flatanger, Overhalla, Grong, Fosnes, Høylandet, Nærøy, Vikna, Leka, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Bindal) med til sammen 37.203 innbyggere, en politistasjon (Namsos og Fosnes) og 8 lensmannskontorer (Flatanger, Grong, Leka, Lierne, Nærøy, Overhalla, Vikna, Bindal), 83 stillinger, hvorav 59 tjenestemenn, 20 adm og 4 jurister. I 1998 var det registrert 1.943 anmeldelser, herav 1.158 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 49,0. Namdal politidistrikt har et budsjett på 35,0 mill kr i 1999. Utvalget er delt i spørsmålet om politidistriktsinndelingen i Nord-Trøndelag. Lande Hasle, Bakke, Høier, Parnemann og Ødegård går inn for at politidistriktene Inntrøndelag og Namdal opprettholdes som i dag, og at Bjørnør lensmannsdistrikt overføres til Namdal politidistrikt. Hoel, Killengreen, Stenbro, Stærk og Sundby går inn for at Namdal og Inntrøndelag politidistrikter slås sammen, og at Bjørnør lensmannsdistrikt overføres fra Uttrøndelag politidistrikt. Namdal politidistrikt har 9 driftsenheter og betjener 37.300 innbyggere. Inntrøndelag er befolkningsmessig betydelig større. Ved en sammenslåing mellom politidistriktene i Nord-Trøndelag vil antallet driftsenheter bli 21 (inkludert Bjørnør lensmannsdistrikt).
Sett i sammenheng med at flere av driftsenhetene er svært små, mener Hoel, Killengreen, Stenbro, Stærk og Sundby at dette kan være et akseptabelt kontrollspenn. Kommunikasjonene i fylket er gode, men Namdal politidistrikt dekker et relativt stort areal.
Lande Hasle, Bakke, Høier, Parnemann og Ødegård mener at kontrollspennet i et sammenslått distrikt vil bli noe for stort sett i sammenheng med at et sammenslått distrikt vil dekke et geografiske areal på ca. 23.800 km2.
Når det gjelder spørsmålet om å overføre Bjørnør lensmannsdistrikt fra Uttrøndelag til Namdal, vises det omtalen vedrørende Uttrøndelag politidistrikt.
Nordland
45. Helgeland politidistrikt har et areal på 9.978 km2 og strekker seg over 11 kommuner (Vefsn, Leirfjord, Dønna, Herøy, Alstahaug, Vega, Vevelstad, Brønnøy, Hattfjelldal, Grane, Sømna) med til sammen 41.605 innbyggere, en politistasjon (Mosjøen) og 6 lensmannskontorer (Alstahaug og Leirfjord, Brønnøy og Vevelstad, Grane og Hattfjelldal, Herøy og Dønna, Sømna, Vega). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Sømna lensmannskontor med Brønnøy og Vevelstad lensmannskontor. Politidistriktet har 86 stillinger, hvorav 63 tjenestemenn, 19 adm og 4 jurister. I 1998 var det registrert 2.536 anmeldelser, hvorav 1.452 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 52. Helgeland politidistrikt har et budsjett på 35,8 mill kr i 1999.
Kontinentalsokkelansvar.
30. Rana politidistrikt har et areal på 6.555 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Rana, Hemnes, Træna, Lurøy, Nesna) med til sammen 34.383 innbyggere, en politistasjon (Rana) og 3 lensmannskontorer (Hemnes, Lurøy og Træna, Nesna), 88 stillinger, hvorav 69 tjenestemenn, 15 adm og 4 jurister. I 1998 var det registrert 2.912 anmeldelser, hvorav 1.823 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 48,2. Rana politidistrikt har et budsjett på 34,1 mill kr i 1999. Grenseovergang til Sverige.
46. Bodø politidistrikt har et areal på 11.000 km2 og strekker seg over 10 kommuner (Bodø, Sørfold, Steigen, Fauske, Skjerstad, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Rødøy) med til sammen 73.937 innbyggere, en politistasjon (Bodø) og 8 lensmannskontorer (Beiarn og Skjerstad, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Saltdal, Steigen, Sørfold). Det pågår lokale drøftinger om sammenslåing av Sørfold og Fauske lensmannskontorer, samt av Rødøy og Meløy lensmannskontorer. Politidistriktet har totalt 158 stillinger, hvorav 108 tjenestemenn, 38 adm og 9 jurister. I 1998 var det registrert 5.393 anmeldelser, hvorav 3.701 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 48,3. Bodø politidistrikt har et budsjett på 62,7 mill kr i 1999.
Hovedredningssentral. Regionsentral POT. Grenseovergang.
47. Narvik politidistrikt har et areal på 6.561 km2 og strekker seg over 7 kommuner (Narvik, Evenes, Tjeldsund, Lødingen, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy) med til sammen 31.377 innbyggere, en politistasjon (Narvik) og 6 lensmannskontorer (Ankenes, Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen og Tjeldsund, Tysfjord), 79 stillinger, hvorav 60 tjenestemenn, 15 adm og 4 jurister. I 1998 var det registrert 2.054 anmeldelser, hvorav 1.080 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 55,1. Narvik politidistrikt har et budsjett på kr 34,6 mill i 1999.
Grenseovergang.
48. Lofoten og Vesterålen politidistrikt har et areal på 3.595 km2 og strekker seg over 11 kommuner (Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes, Andøy, Sortland) med til sammen 55.688 innbyggere, en politistasjon (Svolvær) og 9 lensmannskontorer (Andøy, Bø, Flakstad og Moskenes, Hadsel, Sortland, Vestvågøy, Værøy og Røst, Vågan, Øksnes), 100,5 stillinger, hvorav 74 tjenestemenn, 21,5 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 3.016 anmeldelser, hvorav 1.801 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 56,4. Lofoten og Vesterålen politidistrikt har et budsjett på 40,6 mill kr i 1999. Et flertall i utvalget bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Killengreen, Stenbro, Stærk, Sundby og Ødegård foreslår sammenslåing av Helgeland og Rana politidistrikter. Mindretallet Høier og Parnemann, ønsker å opprettholde dagens distriktsinndeling. Flertallet begrunner sitt standpunkt med at begge distriktene totalt sett er forholdsvis små med hensyn til areal, innbyggertall og saksmengde. Utvalget er kjent med at Rana i 1984 ble utskilt som eget distrikt. Fram til ca. 1950 var Mosjøen (Vefsn kommune) det naturlige sentrum i Helgelandsregionen. Både næringsforhold og kommunikasjonsforhold bidro til dette. Mosjøen hadde den gang ca. 5.000 innbyggere, mens det i Rana bodde knapt 2.000. I løpet av 1950 og 60-årene ble både Norsk Jernverk og Koksverket bygget, og Rana vokste fram til 1983 til ca. 22.000 innbyggere. Rana har i dag 25.243 innbyggere og Vefsn 13.579. Denne utviklingen har også avspeilet seg i polititjenesten, og industriutviklingen i Rana kommune førte med seg et samfunn i vekst med mye til- og fraflytting, stor økonomisk aktivitet og påfølgende utfordringer for politiet med hensyn til betydelig voldskriminalitet, ordensforstyrrelser og annen kriminalitet. Vefsn-samfunnet gjennomgikk derimot en mer moderat vekst.
Da Rana politidistrikt ble etablert ved kgl. res. av 21. oktober 1983, hadde delingsspørsmålet vært diskutert i en årrekke. Spørsmålet ble første gang tatt opp av Mo kommune i 1957. Neste gang var i 1965, men heller ikke denne gang førte delingstanken fram. Imidlertid ble politi- og lensmannstjenesten i Rana og Vefsn kommuner omorganisert ved at lensmennene ble fritatt for politigjøremål i tettbebyggelsen omkring Mosjøen og Mo, samtidig som bemanningen ved politikammeret i Mosjøen og politistasjonen i Mo ble styrket. Saken ble aktualisert på nytt i 1976 ved at kommunestyret i Rana vedtok en anbefaling om deling. Etter at fylkesmannen i Nordland hadde utredet saken, ble det i februar 1979 etablert en prøveordning hvor politistasjonen i Mo ble styrket gjennom en ny omorganisering og delegasjon av oppgaver og myndighet fra politikammeret i Mosjøen.
I 1983 tok man skrittet fullt ut og besluttet etablering av Rana som eget politidistrikt. I argumentasjonen for deling ble det i det alt vesentlig lagt vekt på behovet for bedre politidekning i Rana kommune, og da særlig i tettstedet Mo. Konsekvensene for politidistriktet for øvrig ble lite vektlagt, ut over at det ble pekt på at publikum i Rana og omkringliggende kommuner ville kunne oppnå raskere behandling av forskjellige forvaltningssaker, og i noen grad også raskere straffesaksavvikling.
Trafikken over Korgenfjellet kan i enkelte perioder av vinterhalvåret være noe problematisk på grunn av vanskelige kjøreforhold. Overfor utvalget har også politidistriktene vist til at kommunikasjonen innad i politidistriktene er vanskelig blant annet på grunn av avhengighet til ferge og hurtigbåtsamband. Flertallet i utvalget er av den oppfatning at en eventuell sammenslåing ikke endrer reisemønsteret og at kommunikasjonsmulighetene først og fremst har relevans i forhold til politiberedskapen og annen reisevirksomhet knyttet til blant annet fremmøte under rettsforhandlinger. For øvrig har reiseavstander også noe betydning i forhold til den interne kommunikasjonen/ledelsen av distriktet. Flertallet i utvalget kan ikke se at kommunikasjonsforholdene i Rana og Helgeland politidistrikter er så vanskelige at de setter rammer for utvalgets forslag til ny distriktsinndeling. Flertallet i utvalget legger også vekt på at kommunikasjonsmulighetene, ikke minst ved innføringen av IT, er blitt vesentlig forbedret i løpet av de senere år.
Særmerknad fra mindretallet Høier og Parnemann:
«Mindretallet vil vise til at det ikke foreligger opplysninger som tilsier noen klar distriktsovergripende felles kriminalitet mellom de to politidistriktene. I tillegg kommer at den interne avstand mellom distriktsledelsen og driftsenhetene i et sammenslått politidistrikt vil bli for lang og vanskeliggjøre en god lokal styringsdialog og et tett og målrettet samarbeid innenfor politidistriktets grenser.»
Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Bodø politidistrikt, dog slik at Værøy og Røst lensmannsdistrikt overføres fra Lofoten og Vesterålen politidistrikt til Bodø politidistrikt. Værøy og Røst kommuner sokner tradisjonelt til øyriket Lofoten, men over noe tid har kommunikasjonen fra disse to øykommunene dreiet mot Bodø, med tilsvarende reduksjon i rutetilbudet til Lofoten. Røst har småflyplass og Værøy har helikopterlandingsplass, og det er daglig flere avganger til Bodø. Reiser til politidistriktsledelsen i Svolvær foregår enten med fly/helikopter via Bodø, alternativt flere timers båtreise til Lofoten og ca. 13 mils kjøreavstand til Svolvær. Utvalget anser dagens organisering som tungvint og kostbar, og anbefaler at lensmannsdistriktet blir overført til Bodø. Et flertall bestående av Lande Hasle, Bakke, Hoel, Killengreen, Parnemann, Stenbro, Sundby og Ødegård går inn for å opprettholde Narvik politidistrikt, som et «indre politidistrikt» og utvides med Skånland og Salangen fra Senja politidistrikt. Delen av Lødingen og Tjeldsund lensmannsdistrikt som omfattes av Lødingen kommune, overføres til Lofoten og Vesterålen politidistrikt. Fra Senja politidistrikt overføres Berg og Torsken, og Tranøy lensmannsdistrikter til Troms politidistrikt. Senja for øvrig slås sammen med Lofoten og Vesterålen politidistrikt til et «ytre politidistrikt». Et mindretall bestående av Stærk foreslår en annen inndeling, og det henvises til egen særmerknad under.
Høier deltok ikke under behandlingen av dette forslaget. Narvik politidistrikt er et lite politidistrikt med gjennomgående små driftsenheter, og det fremstår ikke for utvalget som et godt alternativ å opprettholde politidistriktet i sin nåværende form. Utvalget har drøftet ulike løsninger, herunder en deling av Narvik politidistrikt mellom Senja og Bodø, og i tillegg overføre noe til Lofoten og Vesterålen.
Narvik politidistrikt dekker i dag en vesentlig del av E6 i Nordland fylke. Politidistriktet har ca. 150 km. grense mot Sverige, og i tillegg til veiforbindelsen mot Sverige, har politidistriktet også andre utfordringer på utlendingsområdet, blant annet knyttet til skipstrafikk med forbindelser til utlandet Det er videre forventet en økning i togtrafikken til/fra Narvik i forbindelse med at det er planlagt etablert faste forbindelser mellom Narvik, Finland og Russland.
Det har i en årrekke vært etablert samarbeid på en rekke områder mellom kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland som alle geografisk er nært knyttet til Harstad/Narvik lufthavn Evenes. Utvalget anser det viktig med en god politidekning i tilknytning til lufthavna. Det bør derfor vurderes etablert samarbeidsordninger som kan styrke polititjenesten i dette området. Skånland lensmannsdistrikt vil være en naturlig samarbeidspartner og utvalget foreslår at lensmannsdistriktet overføres til Narvik politidistrikt.
Et flertall går derfor inn for at Narvik politidistrikt opprettholdes, men med de endringer som følger i forhold til politidistriktsgrensene mot Lofoten og Vesterålen, Senja og Bodø. Narvik politidistrikt vil etter disse grensejusteringene bestå av 9 driftsenheter forutsatt at Tjeldsund kommune (del av Lødingen og Tjeldsund lensmannsdistrikt) innlemmes i Evenes lensmannsdistrikt. Kontrollspennet i distriktet vil bli hensiktsmessig, samt at distriktet gis en bedre arrondering i forhold til politidistriktets noe spesielle utfordringer knyttet til blant annet riksgrensen, utenlandsk skipstrafikk, togforbindelser til utlandet og E-6.
Lofoten og Vesterålen politidistrikt har i dag et kontrollspenn på 10 driftsenheter. Som vist til under drøftingen av Bodø politidistrikt foreslår utvalget å overføre Værøy og Røst lensmannsdistrikt til Bodø. Utvalget er for øvrig av den oppfatning at Lofoten og Vesterålen politidistrikt kan utvides ved at blant annet Lødingen kommune (del av Lødingen og Tjeldsund lensmannsdistrikt) overføres til Lofoten og Vesterålen, og slås sammen med Sortland lensmannsdistrikt. Deler av Kvæfjord lensmannsdistrikt kan også enklere betjenes fra Sortland lensmannsdistrikt.
Som vist til under drøftingen av Narvik politidistrikt ønsker utvalget å utvide Narvik til å dekke indre deler av Nordland og deler av Troms. I denne forbindelse foreslår utvalget å overføre driftsenhetene Skånland og Salangen fra Senja til Narvik politidistrikt. Det vises for øvrig til utvalgets anbefalinger vedrørende Troms politidistrikt, hvor Berg og Torsken og Tranøy lensmannsdistrikter anbefales overført til Troms politidistrikt. Etter dette vil gjenværende del av Senja politidistrikt bestå av 4 driftsenheter (Harstad politistasjon og lensmannsdistriktene Ibestad, Kvæfjord og Bjarkøy.) Utvalget er av den oppfatning at Senja politidistrikt bør utvides, for at det skal kunne ligge til rette for en mer rasjonell drift. Narvik politidistrikt får gjennom utvidelsen en arrondering langs E-6 i indre deler av Nordland og Troms, og utvalget mener at det vil være hensiktsmessig og funksjonelt å samle Lofoten og Vesterålen, deler av Narvik og resterende del av Senja politidistrikter i ett politidistrikt. Det nye politidistriktet vil geografisk dekke de kystnære områdene av nordre del av Nordland og søndre del av Troms.
Et sammenslått Senja og Lofoten og Vesterålen som beskrevet ovenfor vil gi 14 driftsenheter, noe som utvalget anser for å være et hensiktsmessig kontrollspenn. Kommunikasjonene mellom Lofoten og fastlandet er fortsatt avhengig av fergeforbindelser. I denne forbindelse bør nevnes fergesambandet mellom Vågan og Hadsel kommuner. Imidlertid har Stortinget nylig vedtatt å bygge Lofotens fastlandsforbindelse, som er planlagt ferdigstilt i år 2007. Dette vil åpne for bedre kommunikasjon mellom Lofoten og Harstad, samt Vesterålsregionen.
Særmerknad fra mindretallet Stærk:
«Værøy og Røst lensmannsdistrikt overføres fra Lofoten og Vesterålen politidistrikt til Bodø politidistrikt. Hamarøy lensmannsdistrikt overføres fra Narvik politidistrikt til Bodø politidistrikt. Berg og Torsken og Tranøy lensmannsdistrikter overføres fra Senja politidistrikt til Troms politidistrikt. En sammenslåing av resten av politidistriktene Lofoten og Vesterålen, Senja og Narvik bør deretter vurderes. Det vil gi et politidistrikt med 121.000 innbyggere og 11.997 km2. Det vil gi 21 driftsenheter, men mange av dem er små. Ny og bedre kommunikasjon som både er gjennomført og vil bli gjennomført med det første gjør fremkommeligheten god. Utformingen av distriktet og avstanden ut til Lofoten kan imidlertid tale for at Lofoten og Vesterålen politidistrikt forblir et eget distrikt. Dersom det skal opprettholdes fire politidistrikter i Nordland og deler av Sør-Troms bør Narvik og Senja politidistrikter slås sammen med unntak av de foreslåtte overføringene fra Senja til Troms politidistrikt og fra Narvik til Bodø politidistrikt. Lofoten og Vesterålen politidistrikt med unntak av Værøy og Røst bør forbli eget politidistrikt fremfor Narvik. Narvik politidistrikt slik som beskrevet i flertallets forslag vil bli et meget lite distrikt med 40.000 innbyggere og et lavt saksantall. Opplysninger innhentet fra lokalt hold viser at de kommunikasjonsmessige forhold og kriminalitetsbildet tilsier en nær sammenheng mellom Narvik og Harstad, mens det ikke er tilfelle når det gjelder Harstad og Lofoten og Vesterålen. Å skille eksempelvis Skånland og Harstad i to forskjellige politidistrikter er lite i tråd med de premisser som ligger til grunn for vurderingene av politidistriktsgrensene.»
Troms
49. Senja politidistrikt har et areal på 4.614 km2 og strekker seg over 13 kommuner (Harstad, Kvæfjord, Skånland, Gratangen, Lavangen, Salangen, Dyrøy, Sørreisa, Bjarkøy, Tranøy, Torsken, Berg, Ibestad) med til sammen 45.326 innbyggere, en politistasjon (Harstad) og 7 lensmannskontorer (Berg og Torsken, Bjarkøy, Ibestad, Kvæfjord, Salangen, Skånland, Tranøy), 101 stillinger, hvorav 73 tjenestemenn, 23 adm og 5 jurister. I 1998 var det registrert 2.797 anmeldelser, hvorav 1.652 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 48,4. Senja politidistrikt har et budsjett på 42,3 mill kr i 1999.
50. Troms politidistrikt har et areal på 21.366 km2 og strekker seg over 12 kommuner (Bardu, Målselv, Storfjord, Balsfjord, Lenvik, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy) med til sammen 104.768 innbyggere, en politistasjon (Tromsø) og 8 lensmannskontorer (Balsfjord, Bardu, Karlsøy, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa og Kvænangen, Skjervøy), 215,5 stillinger, hvorav 147,5 tjenestemenn, 51 adm og 13 jurister. I 1998 var det registrert 10.275 anmeldelser, hvorav 7.181 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 37,9. Troms politidistrikt har et budsjett på 99,5 mill kr i 1999. Landsdelspolitikammer. Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Troms politidistrikt, og at Berg og Torsken og Tranøy lensmannsdistrikter overføres til Troms politidistrikt. Troms politidistrikt dekker et stort geografisk område, som er inndelt i ni driftsenheter. Flere av driftsenhetene er små, og utvalget mener politimesterens kontrollspenn kan utvides noe. Lensmannsdistriktene i Berg og Torsken, og Tranøy har kortere reiseavstand til politidistriktsledelsen i Troms enn til Senja politidistrikt. En samling av lensmannsdistriktene på øya Senja innenfor samme politidistrikt bør etter utvalgets oppfatning legge forholdene til rette for en mer aktiv tjenesteordning store deler av uken.
Finnmark
51. Vestfinnmark politidistrikt har et areal på 24.423 km2 og strekker seg over 9 kommuner (Porsanger, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp) med til sammen 42.069 innbyggere, en politistasjon (Hammerfest) og 8 lensmannskontorer (Alta, Hasvik, Kautokeino, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Porsanger, Sørøysund og Kvalsund). Lokalt pågår drøftinger om sammenslåing av Kvalsund og Sørøysund lensmannskontor med politistasjonen. Politidistriktet har totalt 121 stillinger, hvorav 88 tjenestemenn, 26 adm og 7 jurister. I 1998 var det registrert 4.341 anmeldelser, hvorav 2.577 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 42,0. Vestfinnmark politidistrikt har et budsjett på 46,9 mill kr i 1999.
52. Vardø politidistrikt har et areal på 4.573 km2 og strekker seg over 4 kommuner (Vardø, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord) med til sammen 7.847 innbyggere, 1 politistasjon (Vardø) 2 lensmannskontorer (Båtsfjord, og Berlevåg og Gamvik), 44 stillinger, hvorav 34 tjenestemenn, 8 adm og 2 jurister. I 1998 var det registrert 776 anmeldelser, hvorav 513 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 53,1. Vardø politidistrikt har et budsjett på 18,6 mill kr i 1999.
53. Vadsø politidistrikt har et areal på 16.500 km2 og strekker seg over 5 kommuner (Vadsø, Nesseby, Tana, Karasjok, Lebesby) med til sammen 14.677 innbyggere, en politistasjon (Vadsø) og 4 lensmannskontorer (Karasjok, Lebesby, Nesseby, Tana). Det pågår drøftinger lokalt om sammenslåing av Nesseby og Tana lensmannskontorer. Politidistriktet har 65,5 stillinger, hvorav 50 tjenestemenn, 12,5 adm og 3 jurister. I 1998 var det registrert 1.545 anmeldelser, hvorav 825 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 45,4. Vadsø politidistrikt har et budsjett på 26,6 mill kr i 1999.
54. Sør-Varanger politidistrikt har et areal på 3.970 km2 og strekker seg over en kommune (Sør-Varanger) med til sammen 9.702 innbyggere, en politistasjon og en funksjonell driftsenhet (POT/Utlending), 63 stillinger, hvorav 47 tjenestemenn, 9 adm og 4 jurister. Distriktet har operativ avdeling, samt administrasjons og forvaltningsavdeling. I 1998 var det registrert 1.142 anmeldelser, hvorav 515 forbrytelser. Oppklaringsprosenten for forbrytelser i 1998 var 61,3. Sør-Varanger politidistrikt har et budsjett på 22,6 mill kr i 1999.
Grense mot Russland. Regionsentral POT. Et samlet utvalg går inn for å opprettholde Vestfinnmark politidistrikt, dog slik at Karasjok lensmannsdistrikt overføres fra Vadsø politidistrikt.
Et samlet utvalg gå inn for at Sør-Varanger, Vardø og Vadsø (med unntak av Karasjok lensmannsdistrikt) politidistrikter slås sammen til ett distrikt, men Bakke og Parnemann forutsetter at politidistriktsledelsen for det sammenslåtte politidistriktet blir lokalisert til Vadsø. Utvalget har vurdert, men ikke funnet det hensiktsmessig med fylkespolitidistriktsmodellen i Finnmark. I sin vurdering har utvalget lagt vekt på at Finnmark rent arealmessig er landets største fylke, og at avstandene ved en sammenslåing i mange tilfeller blir svært store blant annet mellom driftsenhetene og politidistriktsledelsen. Ut i fra innbyggertall og saksmengde er fylket landets minste.
Utvalget er av den oppfatning at Vestfinnmark politidistrikt har en hensiktsmessig arrondering sett i forhold til det svært omfattende arealet distriktet dekker. Avstandene innen politidistriktet er i forhold til store deler av landet for øvrig svært store.
Kautokeino og Karasjok er de største reindriftskommunene i Finnmark. Innenfor dagens distriktsinndeling er lensmannsdistriktene i Kautokeino og Karasjok administrativt og faglig underlagt henholdsvis Vestfinnmark og Vadsø politidistrikter. Av hensyn til en best mulig ressursutnyttelse, særlig i relasjon til de utfordringer politi- og lensmannsetaten i fylket står overfor knyttet til naturoppsyn og reindriftsnæringen, foreslår utvalget at Karasjok og Kautokeino lensmannsdistrikt organiseres innenfor samme politidistrikt. På denne bakgrunn foreslår utvalget at Karasjok lensmannsdistrikt overføres til Vestfinnmark politidistrikt.. Utvalget legger også vekt på at det i tilknytning til trafikktjenesten er etablert samarbeid mellom Porsanger og Karasjok lensmannsdistrikter.
Vardø politidistrikt er et lite politidistrikt både med hensyn til folketall og areal. Politidistriktet har tre driftsenheter. Kommunikasjonene i distriktet er vanskelige, og utvalget vil særlig vise til at Ifjordfjellet er vinterstengt. All transport etter vei fra Berlevåg og Gamvik, og Båtsfjord lensmannsdistrikter til politidistriktsledelsen i Vardø, må foregår via Vadsø by. Dersom politidistriktsledelsen for et eventuelt sammenslått Vardø/Vadsø politidistrikt ble lagt til Vadsø, ville driftsenhetene i Berlevåg og Gamvik, og Båtsfjord oppnå 71 km kortere reiseavstand til politidistriktsledelsen. Til tross for et relativt begrenset areal er kommunikasjonene i perioder vanskelige innenfor politidistriktet, noe som medfører at avstanden til Hammerfest for store deler av distriktet er kortere enn til egen politidistriktsledelse.
Vadsø politidistrikt vil etter den foreslåtte overføring av Karasjok lensmannsdistrikt, bestå av fire driftsenheter.
Sør-Varanger politidistrikt er dimensjonert for å kunne ivareta politiets oppgaver knyttet til grensen mot Russland. Politidistriktet er én geografisk driftsenhet, og det samlede folketallet er 9.800.
Utvalget går inn for at det etableres et Østfinnmark politidistrikt, hvor Vardø, Vadsø og Sør-Varanger inngår. I sin vurdering har utvalget lagt vekt på at en ny distriktsinndeling må tilpasses de særlige utfordringene kommunikasjonene i fylket byr på. Løsningen som utvalget går inn for, vil for de fleste driftsenhetene i Østfinnmark, ikke medføre lengre reiseavstander til politidistriktsledelsen. Dette har sammenheng med at all veitrafikk foregår via Varangerbotn.
Grensen mot Russland medfører ekstra utfordringer for politiet i Østfinnmarkregionen, og gjennom en sammenslåing av politidistriktene vil hele regionen kunne dra nytte av og videreutvikle spisskompetansen knyttet til grenseproblematikk/utlendingslovgivningen.
Etter norsk inntreden i Schengensamarbeidet forventes noe økning i oppgavene på dette området. Det vises i denne forbindelse også til at Norge er eneste land som utfører konsulære tjenester i Murmansk. Forskjellige oppgaver i relasjon til grenseavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland er tillagt Grensekommissæren. Garnisonen i Sør-Varanger er en av de militære myndigheter pålagt å utføre og støtte Grensekommissæren i hans oppgaver med å overholde Grenseavtalen.
Særmerknad fra medlemmene Bakke og Parnemann.
«Utvalgsmedlemmene Bakke og Parnemann forutsetter for sitt standpunkt at politidistriktsledelsen blir lokalisert til Vadsø da dette vil gi det beste utgangspunkt for styring av polititjenesten i distriktet som helhet. Dette vil dessuten være mest rasjonelt sett hen til at fylkesadministrasjonen, fylkesberedskap m.v., domstol og fengsel er lokalisert til Vadsø. Dersom de politimessige gjøremål relatert til grensen mot Russland skulle bli ansett som så omfattende at hensynet til løsninger av disse medfører at politidistriktsledelsen legges til Kirkenes, er standpunktet til medlemmene Bakke og Parnemann at Vardø og Vadsø politidistrikter slås sammen, og at Sør-Varanger opprettholdes som eget politidistrikt.»
5.2.3 Avslutning
Utvalget har i 5.2.2. foreslått sammenslåinger og/eller grensejusteringer som totalt berører 37 politidistrikter. Hvis utvalgets samlede forslag og flertallsforslagene vedtas, vil antallet politidistrikter bli redusert til 37/38. Dette antallet i tillegg til 8 særorganer er etter utvalgets mening et for høyt kontrollspenn for departementets ledelse og styring av politi- og lensmannsetaten.
Dette er en av flere grunner for utvalget for å foreslå en ny hovedstruktur for etaten.
Utvalget foreslår at det etableres et politidirektorat med ansvar for å styre, samordne og bistå politidistriktene og særorganene, videreutvikle etaten både faglig, operativt og administrativt med særlig vekt på ledelse, kompetanseutvikling og effektiv bruk av ressurser. Videre skal direktoratet bistå departementet i den overordnete styring av etaten, og samarbeide med andre etater.
5.3 Den sentrale ledelse
Politiet i Norge er et rikspoliti som ledes av det departement som Kongen bestemmer, jf. politiloven § 15. Som omtalt i kap. 3 er Justisministeren og Justisdepartementet politi- og lensmannsetatens politiske, faglige, operative og administrative ledelse.
I de to høringsrunder utvalget har hatt med etaten er det fremkommet klar kritikk av departementets styring av etaten. I forarbeidene for opprettelse av utvalget omtaler Justisdepartementet også behovet for avlasting.
Som det fremgår av 5.2.2. foreslår utvalget en reduksjon av antallet politidistrikter. Dersom utvalgets samlede forslag og flertallsforslagene vedtas, vil det utgjøre 37/38 politidistrikter i tillegg til 8 særorganer. Dette er etter utvalgets mening et for høyt kontrollspenn for departementets ledelse og styring av etaten.
Utvalget har også vurdert departementets organisasjon og arbeidsform som uhensiktsmessig og uegnet for å lede en av Norges største virksomheter, Politi- og lensmannsetaten er en etat med hele landet som virkeområde hele døgnet og med motstridende oppgaver og strenge prioriteringer. Politiet er en etat med legitim utøvelse av tvangsmakt, derfor må det stilles strenge krav til demokratisk styring og kontroll i tillegg til etatsstyring. Etter utvalgets vurdering er det behov for at ansvarsforholdene blir tydeligere og ryddigere enn dagens situasjon.
Behovet for fortsatt mange politidistrikter, behovet for bedre styring og for tydeligere og ryddigere ansvarsforhold har vært avgjørende for utvalgets forslag om etablering av et Politidirektorat.
Dersom de politiske myndigheter ønsker å opprettholde dagens styring av politi- og lensmannsetaten direkte fra Justisdepartementet, er utvalget av den oppfatning at kontrollspennet bør reduseres ytterligere.
Historikk
Politiets sentrale ledelse har siden 1947 vært samlet i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Avdelingen har flere ganger vært omorganisert, og det har vært utredet flere forslag om etablering av et politidirektorat, på bakgrunn av at det har vært reist spørsmål om departementets organisasjon og arbeidsform har vært egnet til å lede politiet- og lensmannsetaten.
Det har en rekke ganger vært drøftet å opprette en sentral ledelse av politiet utenfor departementet. Allerede i 1912 ble spørsmålet tatt opp av politilovkomitéen og i 1934 av Politikomitéen. Regjering og Storting fryktet forøvrig at et direktorat ville øke utgiftene til politiet, men også at det ved en direktoratsordning ville bli problemer med å fastlegge kompetanseforholdet mellom departement, direktorat og påtalemyndighet. Spørsmålet om direktorat var også så vidt oppe i forbindelse med at Rikspolitisjefstillingen, som var opprettet av London-regjeringen, skulle bringes til opphør, men like etter krigen var ikke opprettelse av et politidirektorat et særlig aktuelt alternativ.
Debatten om opprettelse av en sentral ledelse av politiet utenfor departementet ble tatt opp igjen i forbindelse med at Rasjonaliseringsdirektoratet i 1964 fremla et diskusjonsgrunnlag og forslag til omorganisering av den sentrale politiledelse. Forslaget fra Rasjonaliseringsdirektoratet ble aldri undergitt politisk behandling. Departementet fant at saken måtte undergis nærmere utredning på grunn av at vesentlige sider av den sentrale ledelse ikke var behandlet i forslaget. Det var forøvrig ikke uenighet om at det var behov for omorganisering av den sentrale ledelse.
I 1966 ble det ved kgl.res. nedsatt et offentlig utvalg; Aulieutvalget, som avga sin innstilling i 1970. Utvalget konkluderte med at det var grunnleggende svakheter ved den daværende ordning ved at det mer langsiktige planleggings- og organisasjonsarbeide ikke i tilstrekkelig grad var ivaretatt, at man manglet en faglig sentral ledelse på det operative plan, spesielt når det gjaldt koordinerings- og prioriteringsoppgaver, samt at den nødvendige inspeksjons- og instruksjonsvirksomhet i sterk grad var neglisjert. Utvalget foreslo ut i fra dette nedleggelse av departementets politiavdeling og opprettelse av et frittstående direktorat, og med en direktoratssjef som skulle rapportere direkte til politisk ledelse. Forslaget ble sendt til en rekke høringsinstanser, og de fleste av instansene sluttet seg til forslaget. Spesielt nevnes at Riksadvokaten ga sin uforbeholdne tilslutning og samtlige fylkesmenn ga også sin tilslutning, med unntak av fylkesmannen i Vest-Agder som foretrakk et såkalt blandet direktorat. Av embets- og tjenestemannsorganisasjonene innen politi- og lensmannsetaten var det bare Norges Lensmannslag som gikk i mot forslaget.
Forslaget om opprettelse av et frittstående direktorat ble fremlagt for Stortinget ved Ot.prp.nr. 60 (1972-73) og det var i utgangspunktet antatt at forslaget ville få støtte av et flertall i Stortinget. Fremleggelsen skjedde på slutten av stortingsperioden, og Odelstinget fattet den 25. mai 1973 vedtak om at proposisjonen ikke skulle tas under behandling av det da sittende Storting. Valget samme år førte til et regjeringsskifte (Bratteli-regjering nr 2), og det ble derfor denne regjerings oppgave å fremme forslaget på nytt. Departementet fattet imidlertid vedtak om å ikke fremme forslaget om direktoratsmodell for Stortinget igjen, men oppnevnte isteden en intern arbeidsgruppe for å se på saken på nytt.
Det var i Aulie-utvalgets utredning, i likhet med i tidligere utredninger, fokusert hovedsakelig på politifaglige fordeler ved en direktoratløsning. De politiske styringsmessige konsekvenser ble i liten grad drøftet, og likeledes hvordan departementet skulle ivareta ledelsen av direktoratet. Bakgrunnen for beslutningen om ikke å fremme Aulie-utvalgets forslag, var at regjeringen var i tvil om hensiktsmessigheten av den foreslåtte organisasjonsform. Regjeringen ønsket en ny behandling av spørsmålet om organiseringen av den sentrale politiledelse, og i den forbindelse en nærmere klargjøring og drøfting av hvilke samfunnsmessige oppgaver politiet har og bør ha i fremtiden.
Arbeidsgruppen; Ekanger-utvalget, sluttet seg til Aulie-utvalget og Rasjonaliseringsdirektoratet med hensyn til at det var svakheter ved daværende ordning, men mente at dette kunne løses ved annet enn direktorat. De anførte at det var mulig å oppnå fleksibilitet innenfor en departementsavdeling dersom det gis dispensasjoner fra departementets organisering av saksbehandlingen. Ved St.prp.nr. 108 (1974-75) ble Ekanger-utvalgets omorganiseringforslag fremmet som et bevilgningsforslag om nye stillinger til departementet. Forslaget ble vedtatt og politiavdelingen ble omorganisert i to avdelinger; 1. og 2. politiavdeling fra 1. januar l976. De forutsetninger som i utredningen var lagt til grunn for «Ekanger-modellen» ble for øvrig ikke innfridd, og den nye organiseringen fungerte ikke som ønsket.
Etter hvert ble arbeidsdelingen mellom avdelingene oppfattet som lite entydig, det oppsto samarbeidsproblemer og i l980 ble det opprettet en intern styringsgruppe med departementsråden som leder, for å stå for organisasjonsanalysen av politiavdelingene. Organisasjonsanalysen ble avsluttet i l981 og konkluderte blant annet med at «den fremtidige politiledelse i departementet blir organisert i en avdeling, under ledelse av en ekspedisjonssjef». Sammenslåing av de to politiavdelingene ble gjennomført fra 1. januar l983.
Våren 1991 ble det nedsatt en styringsgruppe av justisministeren, med målsetting å vurdere organiseringen av politiets sentrale ledelse. Også denne gruppen konkluderte med at det var svakheter ved daværende ordning, og anbefalte opprettelse av PSF-modellen (politiets sentrale forvaltning), som i realiteten var en direktoratsmodell. Dette forslaget ble aldri undergitt politisk behandling, men dannet grunnlaget for nok en omorganisering av politiavdelingen i departementet, hvor avdelingen fikk dagens utforming.
I forbindelse med debatten i de senere år om opprettelse av et politidirektorat, har et av motargumentene vært erfaringene fra krigsårene. Det er for øvrig verdt å merke seg at vi i Norge aldri har hatt et politidirektorat. Av okkupasjonsmakten under krigen ble Justisdepartementet delt i to departementer; Politidepartementet og Justisdepartementet. Det ble oppnevnt to rådgivende ministre for departementet, og Jonas Lie ble oppnevnt som politiminister. Den norske regjering i London opprettet derimot en form for direktorat. Ved kgl.res. 26.2.1943 ble det i London besluttet
«at så lenge Norge er i krig, og så lang tid deretter som Kongen bestemmer, skal ledelsen av rikets politi ligge hos en Rikspolitisjef som hører direkte under Justisdepartementet».
Rikspolitisjefen var leder for både politidirektoratet og Justisdepartementets politiavdeling i London. Stillingen ble besluttet nedlagt i desember 1946, og opphørte sommeren 1947.
Videre er det i debatten pekt på nødvendigheten i et demokrati av parlamentarisk styring med et maktapparat som politiet. Ved etablering av et direktorat vil de politiske styringsmulighetene være fullt ut til stede.
Den sentrale ledelse bør omorganiseres
Når utvalget har kommet til at etatens sentrale ledelse bør omorganiseres, er dette fordi et departements organisasjon og arbeidsform er uhensiktsmessig og uegnet for å lede en av Norges største virksomheter. Som det fremgår av ovennevnte har departementet på forskjellig vis i 50 år drøftet, utredet og forsøkt å reorganisere politiets sentrale ledelse uten at dette har ført til avgjørende bedring.
I tillegg til å være en stor etat med hele landet som virkeområde hele døgnet, med motstridende oppgaver og strenge prioriteringer, er politiet en etat med legitim utøvelse av tvangsmakt. Derfor må det stilles strenge krav til demokratisk kontroll og styring i tillegg til ordinær etatsstyring.
Problemene ved at den daglige ledelse er organisert i departementet er tydeliggjort siste del av 90-tallet. Som kjent er statsråden både konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for all den myndighet som utøves i departementet. Dette gjelder enten avgjørelsene treffes av statsråden selv eller av embets- og tjenestemenn og -kvinner i departementet. Alle avgjørelser tas etter fullmakt fra statsråden. All informasjon som er gitt til departementets ansatte er i prinsippet gitt statsråden, og omfattes for eksempel av statsrådens informasjonsplikt til Stortinget. Dette problemet ble allerede tatt opp i Aulieutvalgets innstilling:
«Departementets myndighetsutøvelse foregår i statsrådens navn. Det kan være spørsmål om dette er en heldig ordning hvis sentralledelsens oppgaver skal utvides til å omfatte en faglig ledelse med koordinering og prioritering av løpende politioppgaver. Det vil her i meget kunne bli spørsmål om oppgaver som krever rask behandling, og hvor det departementale beslutningsapparat synes mindre hensiktsmessig. Den etat som skal administreres er på forhånd stor, og den vil vokse. Det kan også reises tvil om det er en gunstig ordning at den faglige og rent operative ledelse av politiet skal være undergitt statsrådens direkte konstitusjonelle og parlamentariske ansvar. Dette vil måtte innvirke på behandlingsmåten og omfanget av departementets myndighetsutøvelse på dette felt,....»
Etter utvalgets vurdering har de samfunnsproblemer og -oppgaver politi- og lensmannsetaten skal løse, økt vesentlig. Den store samfunnsmessige betydning politiet har, innebærer at den politiske interesse og medias opptatthet av politiets arbeidsform og resultater også har økt. Presset på så vel politisk som administrativ ledelse er svært stort, dermed øker mulighetene for mangelfull informasjon og feilaktige prioriteringer. Dagens krav om altfor mange detaljer gjør det vanskelig å beholde fokus på de riktige og viktigste beslutninger. Dette kan føre til at ledelsen ikke har den nødvendige styring og kontroll av etaten.
Utvalget vil foreslå at den operative ledelse av politi- og lensmannsetat skilles ut fra departementet og legges til et nytt forvaltningsorgan, Politidirektoratet. Videre foreslår utvalget at behandling av en rekke enkeltsaker delegeres til det foreslåtte direktoratet.
Statsråden vil fortsatt ha konstitusjonelt og politisk ansvar for kontroll av politi- og lensmannsetaten, men vil kunne ha en mer overordnet og helhetlig ledelse og oppfølging av etaten enn i dagens situasjon.
Utvalget vil foreslå at statsråden har full instruksjonsmyndighet og full adgang til omgjøring av vedtak fattet av Politidirektoratet. Statsrådens vedtak av operativ art, gjennomføring av styring og kontroll med Politidirektoratets virksomhet og vedtak om å gripe inn i direktoratets avgjørelser vil kunne kontrolleres av Stortinget. På denne måten vil ansvarsforholdene bli tydeligere og ryddigere enn dagens situasjon.
Utvalget vil understreke at det bør legges betydelig vekt på styrket ledelse og samordning på alle nivå i politi- og lensmannsetaten.
Særmerknad fra medlemmet Stærk:
«En forbedring av politiets sentrale ledelse er nødvendig. Tjenesteutførelsen ute i politidistriktene hemmes av byråkratiske og tidkrevende beslutningsprosesser og et unødvendig detaljeringsnivå i Justisdepartementet. En gjennomgang av de forsøk som har vært gjort de siste tiårene viser at det har vært vanskelig å endre dette ved omorganiseringer i departementet. Politiets arbeidsoppgaver og myndighet - herunder legal maktutøvelse - betinger en god politisk og derved demokratisk kontroll. Denne kontrollen må være organisert og fungere på en slik måte at publikum til en hver tid har tillit til at politiet styres av de rette myndigheter. Organiseringen av den sentrale ledelsen må derfor fullt ut ivareta dette hensynet. Politidistriktsutvalgets korte tidsfrist har medført at motsetningene mellom disse to hensyn ikke i stor nok grad har vært gjennomgått. Den politiske motstanden mot et politidirektorat som gjennom tiden er registrert viser at den politiske og demokratiske kontrollen som er nødvendig, kan bli et hinder for de «frittstående» beslutninger som må tas i et direktorat for at den sentrale ledelsen skal bli mer handlekraftig enn i dag. Det hadde derfor vært ønskelig med en bedre gjennomgang av hvorvidt det er mulig å legge nødvendige fullmakter og riktige beslutningsprosesser i et politidirektorat slik at opprettelsen av det ikke bare fører til flytting av problemene over i en ny organisering. Det er videre ikke foretatt en grundig nok vurdering av om det gjennom større bevisstgjøring av politimestrenes overordnede distriktsansvar bør kunne åpnes for mer delegering av oppgaver ut fra departementet istedet for etablering av et nytt nivå mellom departementet og politimestrene. Det henvises spesielt til følgende avsnitt i utredningens pkt. 5.3: «Det var i Aulieutvalgets utredning, i likhet med tidligere utredninger, fokusert hovedsakelig på politifaglige fordeler ved en direktoratsløsning. De politiske styringsmessige konsekvenser ble i liten grad drøftet, og likeledes hvordan departementet skulle ivareta ledelsen av direktoratet. Bakgrunnen for beslutningen om å ikke fremme Aulie-utvalgets forslag, var at regjeringen var i tvil om hensiktsmessigheten av den foreslåtte organiseringsform.» Det fremgår dessuten at Ekanger-utvalget sluttet seg til tidligere utredninger med hensyn til svakheter ved daværende ordning, men mente at dette kunne løses på en annen måte enn ved et direktorat. At de omorganiseringene som er foretatt i Justisdepartementet de siste tiårene ikke har gitt god nok sentral ledelse av politiet kan være et uttrykk for at det av hensyn til politisk kontroll - uansett organisering - ikke er mulig i nødvendig grad å delegere fullmakter når det gjelder politiets virksomhet. Til tross for dette - og med bakgrunn i de forsøk på omorganiseringer i Justisdepartementet som ikke har ført fram - støttes forslaget om opprettelse av et politidirektorat.»
5.3.1 Den nye politiavdelingen i Justisdepartementet
Politiets sentrale ledelse har siden l947 vært samlet i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Avdelingen har flere ganger vært omorganisert, og det har vært utredet flere forslag om etablering av politidirektoratsmodell på bakgrunn av at det vært reist spørsmål om departementets organisasjon og arbeidsform har vært egnet til å lede politi- og lensmannsetaten. Det har også vært påpekt at departementet har et svært stort kontrollspenn med 54 politidistrikter og 8 særorganer som alle rapporterer direkte til departementet. I tillegg behandles svært mange klagesaker i departementet.
Dagens politiavdeling er omtalt under punkt 3.3. Som omtalt der er flere oppgaver overført til andre avdelinger i Justisdepartementet, Utlendingsavdelingen, Rednings- og beredskapsavdelingen og Sivilavdelingen. Utvalget har ikke gjennomgått arbeidsoppgavene til disse avdelingene, men vil foreslå at det foretas en slik gjennomgang med sikte på om enkelte oppgaver skal tilbakeføres til Politiavdelingen eventuelt overføres det foreslåtte Politidirektoratet. Utvalget vil anta at dette særlig gjelder Rednings- og beredskapsavdelingen.
Utvalget vil understreke, som en absolutt forutsetning, at en deling av arbeidsoppgavene mellom Politiavdelingen og direktoratet må gjennomføres slik at unødvendig dobbeltarbeid unngås. Det innebærer at departementet må overføre en rekke saker til Politidirektoratet. For å kunne ivareta funksjonen som sekretariat for politisk ledelse og for å kunne utøve styring og kontroll av Politidirektoratet, må imidlertid politiavdelingen i tillegg til vanlig departementskompetanse også beholde nødvendig kompetanse på det politifaglige området. Utvalget legger til grunn at politifaglige oppgaver av operativ art som i dag er tillagt andre avdelinger i Justisdepartementet, vurderes overført Politidirektoratet. Det vil åpne muligheter for sammenslåing av avdelinger internt i departementet.
Utvalget vil anta at avdelingen, ledet av en ekspedisjonssjef vil bestå av to seksjoner, en politifaglig og en økonomisk administrativ seksjon. Utvalget har ikke foretatt en nøyaktig beregning og vurdering av arbeidsoppgavene med hensyn til hvor stor avdelingen bør være, men utvalget vil anbefale at avdelingen blir en oversiktlig avdeling. Avdelingen forutsettes å skulle ha ansvaret for å utforme den overordnete langsiktige strategi og gi retningslinjer for etaten, og skal primært være sekretariat for politisk ledelse. Den bør derfor gis en nøktern bemanning, slik at den ikke får en overkapasitet som medfører at den også utfører/griper inn i oppgaver som ønskes lagt til direktoratet. I «Rapport om organisering av politiets sentrale ledelse» avgitt 12.12.91 anslås at den nye politiavdelingen bør bestå av 15-20 stillinger. De stillinger som frigjøres bør danne kjernen i det foreslåtte Politidirektoratet.
5.3.2 Politidirektoratet
Poltidirektoratet foreslås etablert som et selvstendig forvaltningsorgan hvor direktoratet er direkte underlagt Justisdepartementet (Justisministeren) og lederen rapporterer til og er ansvarlig overfor Justisdepartementet. Utvalget vil ikke foreslå at det opprettes et eget styre for direktoratet, det vil kunne forstyrre og skape uklarhet i statsrådens styring og kontroll med etaten. (Jfr AAD, Bruk av styrer i staten.)
Alle politidistriktene og alle særorganene, med unntak av SI, foreslås å rapportere til sjefen for Politidirektoratet med unntak av påtalemessige spørsmål, som er Riksadvokatens ansvar. For Politiets overvåkingstjeneste gjelder egne rapporteringsrutiner til politisk ledelse, utvalget foreslår ingen endringer her, men forutsetter at POT i administrative spørsmål rapporterer til sjefen for Politidirektoratet og ellers deltar som en del av politiet. På denne måten vil Politidirektoratet ha full oversikt over både den generelle polititjeneste og den spesielle polititjeneste som i hovedsak skal bistå politidistriktene i deres arbeid.
Politidirektoratet vil få ansvar for tilrettelegging og bruk av tildelte ressurser for å nå de mål som Justisdepartementet fastsetter i sitt årlige tildelingsbrev. Det vil i løpt av året være behov for regelmessig rapportering, gjensidig informasjonsutveksling og drøfting av langsiktige planer og aktuelle spørsmål. Det kan være aktuelt med møter for å drøfte spesielle tema av internasjonal eller nasjonal betydning.
Lederen av Politidirektoratet bør ha en tittel som gjør det lett å identifisere, og det bør fremgå at vedkommende er sjef for en riksinstitusjon på samme måte som Riksadvokaten. I norsk politi- og lensmannsetat brukes «politimester» og «...sjef» i forvaltningen er «direktør» som regel brukt. I Sverige og Danmark brukes tittelen «rikspolitisjef».
Utvalget vil foreslå at Norge følger de andre nordiske land med tilsvarende ordninger og forslår at sjefen for Politidirektoratet får tittelen rikspolitisjef. Stillingen bør tilsettes på åremål og utnevnes i statsråd. Rikspolitisjefen bør ha politimyndighet, men ikke påtalemyndighet.
Politidirektoratet bør organiseres slik at politidistriktene får en god støtte i sitt arbeid.
Det foreslås etablert både generelle avdelinger som er organisert regionvis, og spesialavdeling med ansvar for særorganene og deres virksomhet (Kripos, POT, Økokrim, PD, PMT UP og PHS) i tillegg til en avdeling med ansvar for administrasjon og organisasjonsutvikling..
Avdelingene foreslås ledet av direktører (politidirektører). I direktoratets interne organisering foreslås lederne for avdelingene (politidirektørene) tilsatt på åremål, utnevnt i statsråd. Det vil sikre politisk ledelse styring med rekruttering i viktige stillinger i direktoratet. Stillingene bør tilsettes på åremål fordi de politiske myndigheter bør kunne påvirke tilsetting av ledelsen i direktoratet. Politidirektørene for de generelle og spesielle avdelingene bør ha kompetanse tilsvarende politimesternivå, dog uten påtalekompetanse.
Det bør etableres samarbeidsordninger mellom Riksadvokat og Rikspolitisjef.
Som nevnt ovenfor foreslås ressurser som tilsvarer frigjorte stillinger i Justisdepartementet og et visst antall innbeordret personell å danne kjernen i det nye direktoratet. Under punkt 5.5 foreslås i første omgang landsdelsordningen nedlagt i sin nåværende form og de frigjorte stillingene, foreslås overført til direktoratet. Under punkt 5.4 foreslås Utrykningspolitiet omorganisert slik at deler av det sentrale arbeidet inkorporeres i Politidirektoratet.
5.4 Særorganene
Utvalget vil foreslå konkrete endringer når det gjelder Utrykningspolitiet. Videre foreslår utvalget at det vurderes sammenslåing og/eller samlokalisering mellom Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste, og at samlokalisering med det foreslåtte Politidirektoratet vurderes.
Kriminalpolitisentralen er omtalt under punkt 3.5.1. Utvalget vil foreslå at sjefen for Kripos rapporterer til Rikspolitisjefen. Det foreslås ingen endringer i KRIPOS' ansvarsområde, men det vil være behov for en grenseoppgang i forhold til de øvrige særorganene og politidistriktene når den nye organisasjonsstrukturen er etablert.
Politiets overvåkingstjeneste er omtalt under punkt 3.5.2. Et offentlig utvalg har levert sin innstilling som er under behandling i Justisdepartementet. Utvalget vil påpeke betydningen av at POT organiseres som en del av norsk politi og at organisering av det nye POT vurderes i forhold til utvalgets forslag til organisering av politi- og lensmannsetaten. Sjefen for overvåkingstjenesten skal etter regelverk og instruks rapportere til Justisminister i fastsatte saker. Med unntak i påtalemessige spørsmål foreslår utvalget at overvåkingssjefen rapporterer til Rikspolitisjefen.
Utrykningspolitiet er omtalt under punkt 3.5.3. Utvalget vil foreslå at den faste staben på 30 stillingshjemler integreres i Politidirektoratet, for å følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i politidistriktene. De innbeordrede 253 polititjenestemenn/kvinner fra politidistriktene og 40 fra lensmannskontorene, tilbakeføres til distriktene med oppgave å utføre politiets trafikksikkerhetsoppgaver minst tilsvarende dagens nivå. Det er utvalgets oppfatning at arbeidet med trafikksikkerhet må videreføres på et høyt ambisjonsnivå og det er viktig å finne frem til ordninger som sikrer dette. I tillegg er utvalget opptatt av den fleksibilitet som UP i dag representerer. Dette bør kunne opprettholdes ved at de 293 stillingene kan beordres til spesielle oppgaver på samme måte som i dag. UP's rolle som beredskapsenhet utredes nærmere.
Økokrimer omtalt under punkt 3.5.4. Utvalget vil foreslå at sjefen for Økokrim rapporterer til Rikspolitisjefen med unntak av i påtalemessige spørsmål. Det foreslås ingen endringer i Økokrims ansvarsområde, men det vil være behov for en grenseoppgang i forhold til de øvrige særorganene og politidistriktene når den nye organisasjonsstrukturen er etablert.
Politiets datatjeneste er omtalt under punkt 3.5.5. Den teknologiske utviklingen tilsier at grensene mellom PD og PMT flyter sammen. Utvalget har imidlertid ikke hatt anledning til å gå inn i dette, men vil foreslå at det vurderes en sammenslåing eller minimum samlokalisering med PMT. Det kan også være aktuelt å vurdere en samlokalisering med det foreslåtte Politidirektoratet.
Politihøgskolen er omtalt under punkt 3.5.6. Utvalget vil ikke foreslå konkrete endringer i Politihøgskolens ansvarsområdet. Utvalget er imidlertid opptatt av det økende behov for kompetanseutvikling politi- og lensmannsetaten står overfor i årene som kommer. Det innebærer at det vil være behov for et nært samarbeid mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen i årene som kommer.
Politiets materielltjeneste er omtalt under punkt 3.5.7. Utvalget har ikke hatt anledning til å gå inn i ressursbruk og organisering av politiets materielltjeneste, men vil foreslå at det igangsettes en vurdering av sammenslåing eller minimum samlokalisering med Politiets datatjeneste. Det kan også være aktuelt å vurdere en samlokalisering med det foreslåtte Politidirektoratet.
Utvalget vil også foreslå at det vurderes en overføring av investeringsbudsjettet til politidistriktene der hvor distriktene har et driftsansvar. Dette gjelder for eksempel bilkjøp som er en viktig investering og stor driftsutgift. Når kjøp og drift holdes atskilt, er det grunn til å tro at den samlede bruk av midler ikke blir effektiv. PMTs rolle bør i så fall utvikles videre når det gjelder generelle innkjøpsavtaler som tas i bruk lokalt. Utvalget vil understreke at det ikke har vært anledning til å gå inn i denne problematikken, og at forslaget må utredes grundig.
Statens innkrevingssentral er omtalt under punkt 3.5.8. Utvalget vil ikke foreslå endringer i SIs oppgaver og ansvar. SI bør etter utvalgets vurdering rapportere til Justisdepartementet.
5.5 Landsdelsordningen og ulike regioner
Landsdelsordningen har etter manges oppfatning ikke fungert etter forventningene. Denne oppfatning ble også bekreftet i analyse som Riksrevisjonen foretok basert på aktivitet/drift av landsdelene i 1991, samt i evalueringsrapport avgitt 25.02.97 vedrørende landsdelsordningen. Hovedinnvendingen synes å være at det ikke har vært politisk vilje til å gjennomføre landsdelsordningen fullt ut. Den forutsatte avlasting for og delegasjon fra departementet og særorgan har uteblitt. Landsdelsordningen er ikke blitt tilført den myndighet, bemanning eller budsjettmidler som er nødvendig for å kunne utføre sine funksjoner i henhold til intensjonen.
Utvalget vil foreslå at landsdelsordningen nedlegges i sin nåværende form og at ressursene tilføres i første omgang til Politidirektoratet.
Som redegjort for i 5.3.2 foreslås at de generelle avdelingene i Politidirektoratet organiseres i forhold til regioner. Alle oppgaver som er regionalisert, jfr. 3.7, foreslås tilpasset disse regionene. Dette gjelder: dagens landsdelsordning, beredskapsinndeling, overvåkingstjenesten, trafikktjenesten, hundetjenesten, miljøkriminalitet/naturoppsyn, hovedredningssentraler og Sivilforsvaret. Det utpekes politimestre innen hver region med ansvar for ulike oppgaver, slik som det praktiseres til dels i dag. Ressurser for å gjennomføre oppgavene tildeles de respektive politimestre slik at bistand normalt ikke skal belastes politidistriktene.
Det bør utvikles en fast mal for tildeling av ressurser.