8 Administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Innledning

Mandatet for dette utvalget var blant annet å fremme forslag til organisatoriske endringer i politi- og lensmannsetaten, herunder konkrete forslag om endringer i distriktsinndelingen med sikte på effektivisering og best mulig utnyttelse av ressurser til kriminalitetsbekjempelse og publikumsrettet virksomhet. Utvalget skulle også vurdere mulighetene for å bedre departementets politiske, faglige og administrative styring av politi- og lensmannsetaten. En vurdering av landsdelsordningen, og konsekvenser for administrative og politioperative fellesfunksjoner ved endring i distriktsinndelingen lå også innenfor mandatet.

8.2 Utvalgets forslag

Utvalget (her presenteres samlet både det utvalget er enige om og flertallets forslag) foreslår at antallet politidistrikter reduseres til 37/38, og at det gjennomføres andre endringer i politidistriktsinndelingen som vil få konsekvenser for 8 politidistrikter. Landsdelsordningen foreslås nedlagt. Utrykningspolitiet omorganiseres. Videre foreslår utvalget at departementet vurderer Politiets Materielltjeneste og Politiets Datatjeneste sammenslått og /eller samlokalisert. Utvalget fremmer også forslag om etablering av et politidirektorat med ansvar for den faglige og operative ledelse og styring av etaten.

8.2.1 Endringer i politidistriktsinndelingen

Utvalget (samlet og et flertall) foreslår at følgende politidistrikter slås sammen:

1. Halden, Sarpsborg og Fredrikstad

2. Hamar og Kongsvinger

3. Drammen og Kongsberg

4. Nord-Jarlsberg, Tønsberg, Sandefjord og Larvik

5. Notodden og Rjukan

6. Skien, Telemark og Kragerø

7. Romsdal og Nordmøre

8. Uttrøndelag og Trondheim

9. Inntrøndelag og Namdal (Et delt utvalg, halvparten)

10. Helgeland og Rana

11. Lofoten og Vesterålen, og Senja

12. Vardø, Vadsø og Sør-Varanger

Videre foreslås endringer i politidistriktsinndelingen med konsekvenser for følgende politidistrikter:

1. Moss

2. Haugesund

3. Hordaland

4. Hardanger

5. Bodø

6. Narvik

7. Tromsø

8. Vestfinnmark

Utvalget har gjort en skjematisk vurdering av gevinstene som kan forventes på personellsiden i administrativ enhet ved sammenslåing og endringer i politidistriktsinndelingen. Se tabell 8.1og 8.2. Utvalget har også sett på bemanningen av administrativ enhet i andre politidistrikter, se tabell 8.3, og anbefaler at departementet går gjennom bruken av administrative ressurser, også i de politidistrikter som ikke blir berørt av utvalgets forslag. I sin vurdering har utvalget her tatt utgangspunkt i politidistriktenes egne opplysninger om bemanningen i administrativ enhet. Størrelsen på administrativ enhet varierer, også mellom distrikter som synes relativt lik med hensyn til folkemengde. Noe kan sannsynligvis forklares med feil/mangler i de grunnlagsdata som utvalget har mottatt fra politidistriktene. En annen forklaring kan være at enkelte politidistrikter er tungt administrert i forhold til sammenlignbare distrikter.

Dagens bemanningssituasjon er vurdert opp mot en bemanning av administrativ enhet basert på 1 administrativt ansatt (inkludert politimester) pr. 8.000 innbyggere. Beregningsmodellen om 1 administrativt ansatt pr. 8 000 innbyggere er fastsatt ut fra utvalgets skjønnsmessige vurderinger basert på observasjoner av flere politidistrikter. Beregningsmodellen er imidlertid mindre egnet til å beregne bemanningen av administrativ enhet i de aller minste politidistriktene. For disse politidistriktene har utvalget lagt til grunn følgende minimumsbemanning: Politimester, administrasjonssjef, økonomimedarbeider, 2 årsverk for å betjene sentralbord, publikum, arkiv, skrivetjenester, 2 årsverk for å ivareta behovet for politi- og lensmannskompetanse og arbeid knyttet til HMS (helse, miljø og sikkerhet), 0,5 årsverk IT-kompetanse. I sum utgjør dette 7,5 årsverk.

Innenfor sammenslåtte politidistrikter vil enkelte sider av driftsutgiftene øke. Det bør blant annet påregnes at en utvidelse av politidistriktenes kontrollspenn og areal vil føre til lengre reisetid både i forhold til ledelsen av politidistrikt og ved rettsoppmøter og lignende. De samlede kostnadene vil allikevel være beskjedne, og utvalget har ikke sett behov for nærmere analyser av disse forholdene.

Mot en slik beregningsmodell kan det innvendes at den er vel skjematisk i sin utforming, selv om det er tatt utgangspunktet i gjennomsnittlige tall fremkommet ved en gjennomgang av flere politidistrikter. Imidlertid er utvalget av den oppfatning at det er rimelig å anta at det skal være et visst forhold mellom antall administrativt ansatte og antall innbyggere i den grad totalt antall stillinger gjenspeiler befolkningsgrunnlaget. Utvalget er derfor av den oppfatning at modellen gir et tilnærmet korrekt innsparingspotensiale, men anbefaler at det ved en eventuell gjennomføring av utvalgets forslag blir foretatt en nærmere gjennomgang av ressursbehovet i administrativ enhet og politivaktene som berøres av endringene.

Utvalget har også vurdert andre beregningsmodeller, hvor ny bemanning av administrativ enhet i sammenslått distrikt er basert på dagens bemanning fratrukket antall årsverk som blir overflødige ved sammenslåinger. Svakheten ved en slik beregning er at den legger til grunn at størrelsen på dagens bemanning er korrekt. Utvalget har derfor avvist denne beregningsmodellen.

Sammenslåing av politidistrikter vil også legge til rette for å frigjøre ressurser knyttet til enkelte operative fellestjenester. Utvalget har blant annet tenkt på felles betjening av nødtelefon, felles arrest der hvor forholdene ligger til rette for det, felles transport, opplæring, trening mv. Utvalget forutsetter at det ved sammenslåinger av to eller flere politidistrikter, foretas en grundig gjennomgang av de ressurser som brukes til operative fellestjenester med sikte på best mulig utnyttelse av ressurser til kriminalitetsbekjempelse og utadrettet virksomhet.

Endringer i politidistriktsinndelingen ved at driftsenhet(er) flyttes til annet politidistrikt vil få konsekvenser for de politidistriktene som blir berørt. Imidlertid bør disse mindre konsekvensene kunne løses ved overføring av ressurser mellom distriktene, uten konsekvenser for etatens samlede ressursbruk.

Jourtjenesten (vaktordning for politijuristene) kan i enkelte sammenslåtte politidistrikt reduseres. Dette vil kunne frigjøre ressurser. Utgiftene knyttet til jourtjenesten representerer i dag en årlig utgift på ca. 200.000,- pr. politidistrikt.

Utvalget har ikke tatt stilling til lokaliseringen av politidistriktsledelsen i de sammenslåtte distriktene, og har derfor ikke beregnet de økonomiske konsekvensene av endrede arealbehov for det enkelte politidistrikt. Antallet stillinger i etaten vil imidlertid ikke øke som følge av utvalgets forslag, men flere stillingshjemler vil etterhvert bli omgjort til operative stillinger. Operative stillinger knyttet til tjeneste på politivakt krever i hovedsak mindre areal enn administrative stillinger. En eventuell omplassering av stillinger vil for enkelte politidistrikter utløse endrede arealbehov, uten at det i nevneverdig grad vil påvirke etatens samlede arealbehov.

Innenfor IT-området vil færre politidistrikter medføre reduserte kostnader til implementering, drift og vedlikehold av politi-og lensmannsetatens EDB-løsninger.

8.2.2 Landsdelsordningen

Landsdelsordningen opphører i sin nåværende form ved at kgl.res. av 31. januar 1986 som ligger til grunn for etablering av landsdelsordningen blir opphevet. Oppgavene som er tillagt landsdelsordningen og personellressursene som landsdelspolitikamrene disponerer, overføres i første omgang til Politidirektoratet. Dette innebærer at en ressursmengde tilsvarende i alt 41,5 årsverk overføres i første omgang til Politidirektoratet, slik:

Fra landsdelspolitikammeret for Østlandet en ressursmengde tilsvarende 12 årsverk

Fra landsdelspolitikammeret for Agder/Rogaland en ressursmengde tilsvarende 7 årsverk

Fra landsdelspolitikammeret for Vestlandet en ressursmengde tilsvarende 8,5 årsverk

Fra landsdelspolitikammeret for Midt-Norge en ressursmengde tilsvarende 8 årsverk

Fra landsdelspolitikammeret for Nord-Norge en ressursmengde tilsvarende 6 årsverk

Opphør av landsdelsordningen vil frigjøre lokaler og materiell.

8.2.3 Etablering av Politidirektorat

Etablering av Politidirektorat forutsetter enkelte endringer i Politiloven. Utvalget foreslår videre at lederen av politidirektoratet - rikspolitisjefen - skal tildeles politimyndighet, men ikke påtalemyndighet. Politiloven § 20 bestemmer at embetsmenn og tjenestemenn med politigrader, lensmenn, lensmannsfullmektiger og lensmannsbetjenter har politimyndighet i kraft av sin stilling. Bestemmelser om grader og stillingsbetegnelser i politi- og lensmannsetaten gis av departementet. For å imøtekomme utvalgets anbefaling om at rikspolitisjefen skal ha politimyndighet, er det derfor en forutsetning at stillingen som rikspolitisjef defineres som en politigrad.

Politidirektoratet bør kunne etableres innenfor de ressurser som frigjøres i Justisdepartementet, Utrykningspolitiets stab og landsdelsordningen.

Utvalget har ikke tatt stilling til engangskostnader knyttet til etableringen av Politidirektorat. Kostnader til drift, herunder husleiekostnader må ses i forhold til frigjorte lokaler i Regjeringskvartalet i Oslo, landsdelene og Utrykningspolitiets stab.

Litteraturfortegnelse

Bøker:

Auglend, Ragnar m.fl., Politirett, Ad Notam Gyldendal 1998

Debes, Jan, I statens tjeneste, tjenestemannsrett, Tano 1989

Stortingsmeldinger, instrukser etc.:

Ot.prp.nr. 60 (1972-73) Om lov om politiet.

St.prp.nr. 108 (1974-75) Om bevilgning under kap. 400 i samband med omorganisering av den sentrale poilitiadministrasjon.

Innst.S.nr. 331 (1974-75) Innstilling fra Justiskomiteen om bevilgning under kap. 400 i samband med omorganisering av den sentrale politiadministrasjon.

Ot.prp.nr. 60 (1975-76) Om lov om endringer i lov av 13. mars 1936 nr.3 om politiet.

Instruks for landsdelpolitikamrene, 1986

St.meld.nr 23, 1991-1992 Om bekjempelse av kriminalitet.

Kgl.res. 10.10.97, Strukturutvalget for herreds- og byrettene, oppnevning, mandat og sammensetning.

Mål- og resultatstyring i politi- og lensmannsetaten, 1997.

Det kgl. Justis- og politidepartement, Vedlegg til rundskriv G-175/90; Alminnelig ordreinstruks for politiet.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-151/93; Overføring av det administrative ansvaret for lensmannsetaten fra fylkesmenn til politimestre.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-18/94; Rammemodell for politidistriktets organisering m.v.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-45/94, Stillingsbeskrivelse og betegnelser på nye lederstillinger i politidistriktet m.v.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-6/95; Rammemodell for politidistriktets organisering m.v. - supplerende retningslinjer.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-111/95; Fastsetting av ny organisasjonsstruktur i politidistriktene.

Det kgl. Justis- og politidepartement, G-27/96; Regulering av grenser mellom driftsenheter i politi- og lensmannsetaten.

Rundskriv fra Riksadvokaten, Del II-nr. 1/99, 14.01.99.

Administrasjonsdepartementet, Retningslinjer for styring og oppfølging av underliggende etater, mai 1995.

Administrasjonsdepartementet, Bruk av styrer i staten.

Utredninger:

Innstilling om den sentrale politiadministrasjon, avgitt 20.11.70. (Aulie-utvalget)

Innstilling om den sentrale politiledelses organisasjonsform, avgitt februar 1975. (Ekanger-utvalget)

NOU 1987:27, Politiets rolle i samfunnet.

Utredning om organisering av politiets sentrale ledelse, 1991.

NOU 1991:29, Lensmannsetatens oppgaver og omorganisering.

Utredning om overføring av det administrative ansvaret for lensmannsetaten fra fylkesmann til politimester, 17.03.93.

Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet, 18.02.97.

Utredning om landsdelsordningen for politiet - en evaluering, 25.02.97.

Utredning om regional statsforvaltning, inndelingshensyn, mai 1997.

NOU 1998:4, Politiets overvåkingstjeneste.

SOU 1998:74, Styrningen av polisen.

AUDIT COMMISION, Streetwise, Effective Police Patrol.

AUDIT COMMISION, Helping with enquiries: Tackling Crime Effetctively.