5 Status for arbeidet med Kompetansereformen
Målet for kompetansereformen er å legge til rette for å møte voksnes behov for faglig og personlig utvikling og behovene for kompetanseutvikling og fleksibilitet i arbeidsstyrken. St meld nr 42 (1997-98) slår fast at reformen vil være en prosess hvor både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige må bidra til økt kompetanseutvikling. En moderat pris- og lønnsutvikling er et viktig element og vil påvirke myndighetenes mulighet til å bidra til kompetansereformen.
Oppdatert kunnskap og kompetanse er avgjørende for økt produktivitet og for en positiv utvikling i arbeidslivet og samfunnet generelt. Bakgrunnen er bl a den tiltakende globaliseringen av økonomien, internasjonaliseringen, den teknologiske utviklingen og kravene til økt omstilling av produksjon og organisasjon i arbeidslivet og den enkelte virksomhet.
Utbyggingen av utdanningssystemet i Norge over flere tiår har ført til at den formelle kompetansen i befolkningen har økt kraftig, og utdanningsnivået er høyt sammenlignet med mange andre land. Både når det gjelder andelen personer som har fullført videregående opplæring og høyere utdanning ligger Norge høyt på statistikken blant OECD-landene. Samtidig mangler noen voksne grunnskolekunnskaper som er vesentlig for å kunne fungere optimalt i arbeids- og samfunnsliv. Så mange som en million voksne kan ha mangelfull eller ingen formell videregående opplæring.
I norsk arbeidsliv, både i privat og offentlig sektor, investeres det store summer i kompetanseutvikling for de ansatte. I Buerutvalgets innstilling ble det anslått at etter- og videreutdanning svarer til 15-20 milliarder kroner på årsbasis. En nyere undersøkelse viser at 90 prosent av virksomhetene i privat sektor drev etter- og videreutdanning i større eller mindre grad i 1996. (Karen M. Olsen og Hege Torp (1998) Fleksibilitet i norsk arbeidsliv. Rapport 98:2 Oslo: Institutt for samfunnsforskning).
Deltakelse i kompetanseutvikling avhenger av utdanningsbakgrunn og stillingsnivå. Generelt kan en si at de som har mye utdanning fra før, også får mest opplæring i arbeidslivet.
På den ene siden er Norge i en gunstig situasjon når det gjelder utdanning og kompetanse. På den annen side står vi overfor store utfordringer bl a fordi kompetansetilførselen gjennom unge nyutdannede ikke er stor nok til å dekke et stadig økende behov for ny og oppdatert kompetanse. Det er derfor viktig å systematisere og styrke kompetanseutviklingen i arbeidslivet og i den voksne befolkningen generelt for å holde tritt med utviklingen.
Kompetansereformen skal ha et livslang læring-perspektiv. Begrepet livslang læring er ikke av ny dato, men har fått ny aktualitet gjennom økt fokusering og politiske vedtak de siste årene.
I forbindelse med behandlingen av Innst S nr 133 (1995-96) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen fattet Stortinget 29. februar 1996 følgende enstemmige vedtak:
«Stortinget ber Regjeringa om å leggje fram ei stortingsmelding om ei livslang læringsreform i løpet av våren 1997. Målet for meldinga bør vere å skape grunnlag for ein nasjonal handlingsplan for etter- og vidareutdanning og vaksenopplæring. Meldinga bør m.a. vurdere spørsmål knytte til lovfesta rett til etter- og vidareutdanning, tilrettelegging av utdanningsinstitusjonane, vaksenopplæringsorganisasjonane sin plass, partane i arbeidslivet si rolle, og finansiering og kostnader ved ei reform for livslang læring.»
I stortingsmeldingen om Langtidsprogrammet 1998-2001 informerte daværende regjering om at denne meldingen ville bli lagt frem våren 1998. Stortinget hadde ingen merknader til dette.
Buerutvalget
Som en oppfølging av Stortingets vedtak nedsatte daværende regjering ved kongelig resolusjon 27. september 1996 et utvalg (Buerutvalget) for å utrede blant annet de spørsmålene Stortinget ba om. Utvalget var bredt sammensatt og hadde et omfattende mandat. Buerutvalget la 1. oktober 1997 frem sin innstilling NOU 1997: 25 Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Utvalget foreslo bl a at:
«rettigheter til utdanningspermisjon lovfestes for å sikre likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Loven må inneholde bestemmelser om utdanningsformål. Videre skal det fastsettes begrensninger i bruk av rettighetene slik at arbeidsgivers muligheter til å planlegge produksjon, og personaldisponeringer sikres. Nærmere regler avtales mellom partene i arbeidslivet.»
«det etableres systemer for dokumentasjon av realkompetanse slik at intensjonene i lov om voksenopplæring § 3 blir oppfylt. Arbeidslivets organisasjoner og utdanningssektoren må samarbeide om utvikling og utprøving av konkrete dokumentasjonsordninger til bruk i arbeidslivet og som grunnlag for fastsetting av realkompetanse i det offentlige utdanningssystemet. Dette bør defineres som et eget prosjekt, hvor det settes av særskilte midler til formålet.»
«voksne som ikke omfattes av Reform 94, skal få et tilbud basert på søkerens realkompetanse og tilpasset den enkeltes situasjon mht når, hvor og hvordan undervisningen er tilrettelagt. For å få en tilstrekkelig bredde og fleksibilitet i tilbudene foreslår utvalget at staten dekker kostnadene gjenom finansieringsordninger basert på innsats og aktivitet. Satsingen som iverksettes for å gi voksne en ny mulighet til å ta videregående opplæring, er ekstraordinær og bør derfor innføres gradvis og slik at behovet kan dekkes over en tiårsperiode.»
«det foretas en generell gjennomgang av regelverket for Statens Lånekasse med sikte på bedre tilpasning til etter- og videreutdanningsstudenter. Spesielt vil det være relevant å vurdere forsørgertillegget og avkortingsregelene. Lånekassens regelverk må sikre likeverdige ordninger for alle studenter med forsørgerbyrde.»
«Utvalget forutsetter at partene i arbeidslivet må prioritere ordninger som gjør det mulig for alle arbeidstakere å delta på etter- og videreutdanning, og at det gjennom tariffoppgjørene settes av midler til etter- og viderutdanningstiltak.»
NOU 1997: 25 ble sendt på høring 2. oktober 1997. Det kom inn 253 høringsuttalelser.
Kontakt mellom myndighetene og partene i arbeidslivet
I forkant av lønnsoppgjøret våren 1998 var det tett kontakt mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. I brev av 26. mars 1998 fra Statsministeren til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Kommunenes Sentralforbund (KS), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Norsk Lærerlag, Akademikernes fellesorganisasjon (AF), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), står det blant annet:
«Myndighetenes bidrag til å finansiere økt innsats for etter- og videreutdanning vil være konsentrert om tilrettelegging av utdanningstilbudet og utdanningsfinansiering gjennom Statens lånekasse for utdanning. Dette vil kunne medføre betydelige statlige merutgifter i årene framover. Disse utgiftene må tilpasses den økonomiske situasjonen, hvor en moderat pris- og lønnsutvikling fortsatt vil være et viktig element og påvirke myndighetenes mulighet til å bidra til en etter- og videreutdanningsreform.
(...) Regjeringen er innstilt på å legge opp til lovgivning som gir rett til permisjon til etter- og videreutdanning hvor målsettingen med reguleringen må være å få til en god balanse mellom arbeidstakers behov for permisjon og de ulempene slike permisjoner kan skape for arbeidsgiver. Regjeringen er derfor innstilt på, sammen med representanter for organisasjonene i arbeidslivet og juridisk ekspertise, å utarbeide forslag til lovbestemmelser.
(...) Regjeringen legger vekt på at det offentlige utdanningssystemet skal ha en sentral rolle i å tilby undervisning som imøtekommer kompetansebehovene i arbeidslivet. (...) Regelverket for institusjoner innenfor høyere utdanning bør mykes opp, slik at de bedre kan tilby utdanning rettet inn mot behovene i arbeidsmarkedet. Organisasjonene i arbeidslivet vil være naturlige kontakter i dette arbeidet.
(...) Regjeringen vil legge til rette for at voksne som i dag ikke har fullført grunnskole eller videregående utdanning, skal kunne få tilbud om dette.
(...) Regjeringen legger vekt på at offentlig utdanningsfinansiering baseres på en likebehandling av ulike grupper. Offentlig finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning og ved fullføring av grunnskole og videregående utdanning for vokse bør derfor baseres på etablerte finansieringsordninger i Statens lånekasse for utdanning. (...) De generelle reglene i studiefinansieringsordningen bør imidlertid gjennomgås, med sikte på å tilpasse disse bedre til etter- og videreutdanningsstudenter. (...) Regjeringen legger til grunn at dersom partene ønsker å etablere særskilte ordninger for finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning, utover studiefinansiering, er dette et ansvar for partene.»
I et nytt brev til LO og NHO 14. april 1998 presiserer Statsministeren bl a at:
«Regjeringen er innstilt på å fremme lovforslag om individuell rett til permisjon på visse vilkår. Slike lovregler vil bli gjort gjeldende for hele arbeidslivet. I mitt brev av 26. mars 1998 pekte jeg på de hensyn man også i denne sammenheng må ta i forhold til bedriftene. For LO/NHO-områdets vedkommende, er jeg klar over at dette også er utdypet i Handlingsplan for LO-NHO om etter- og videreutdanningsreformen.
En proposisjon om permisjonsrett vil inneholde forslag til et gjennomføringstidspunkt. Proposisjonen vil bli fremmet når Stortinget har behandlet stortingsmeldingen og det praktiske lovarbeidet er gjort, ventelig våren 1999. Gjennomføringstidspunkt vil måtte bli i rimelig tid etter dette.»
St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen
Regjeringen la 28. mai 1998 frem St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen. Meldingen bygger bl a på NOU 1997:25 Ny Kompetanse. Målet for reformen er å legge til rette for å møte alle voksnes behov for faglig og personlig utvikling og behovet for kompetanseutvikling og fleksibilitet i arbeidsstyrken.
I meldingen foreslår Regjeringen en rekke tiltak for å møte fremtidige kompetanseutfordringer, bl a
individuell rett til utdanningspermisjon
gjennomgang av reglene i Statens lånekasse for utdanning for å tilpasse disse bedre til voksnes livssituasjon
et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse som har legitimitet både i arbeidslivet og i utdanningssystemet
at voksne som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring skal få tilbud om dette. På grunnskoleområdet foreslår Regjeringen å sette i gang et større treårig forsøksprosjekt for å få bedre kunnskap om omfang, opplæringsbehov og kostnader. Det foreslås at fylkeskommunene får en lovfestet plikt til å gi tilbud om videregående opplæring for voksne som ikke har det fra før.
omstilling av det offentlige utdanningssystemet for å sette det bedre i stand til lå imøtekomme kompetansebehovene i arbeidslivet
fleksible opplæringstilbud og økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringen, brukertilpassede undervisningstilbud og voksenpedagogiske metoder
bedre informasjon om opplæringstilbud og –muligheter.
Utvalg/arbeidsgrupper
Som en foreløpig oppfølging av stortingsmeldingen ble det nedsatt tre partssammensatte utvalg/arbeidsgrupper:
Ved kongelig resolusjon av 21. august 1998 nedsatte Regjeringen et offentlig utvalg som fikk i mandat å fremme forslag til regler om individuell utdanningspermisjon for arbeidstakere. Utvalget la fram sin innstilling 7. desember 1998 (NOU 1998:20 Utdanningspermisjon).
Utvalget foreslår bl a at alle arbeidstakere skal ha rett til permisjon fra sitt arbeid i inntil 3 år for å ta videre utdanning. Arbeidstaker må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og ha vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år. Det kan tas ut permisjon for å delta i organiserte utdanningstilbud som gir en dokumentert kompetanse. Arbeidstakere som ikke har fullført grunnskole eller ikke har tatt eller fullført en videregående opplæring, skal ha rett til permisjon for å ta slik utdanning. Utdanning utover dette må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Det foreslås at en rett til utdanningspermisjon lovfestes i arbeidsmiljøloven.
NOU 1998:20 ble sendt på høring med brev fra Kommunal- og regionaldepartementet 18. desember 1998. Høringsfristen var 19. februar 1999.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte 11. august 1998 et utvalg for å utrede hvordan livsopphold under etter- og videreutdanning kan finansieres. Utvalget leverte sin rapport (Leve og lære i voksen alder) 23. november 1998.
Utvalget foreslår bl a å endre avkortingsreglene ved å likestille all inntekt som legges til grunn for fradrag i støtten fra Lånekassen. Samtidig blir det foreslått å øke fribeløpet, også for deltidsstudenter, men utvalget er delt i synet på størrelsen av fribeløpet og fradragsprosenten for inntekt ut over fribeløpet. Utvalget er også delt i synet på reglene for forsørgertillegg. Halvparten av utvalget ønsker at Lånekassen skal gi et stipend til voksne i grunnskole og videregående opplæring, relatert til søkernes lønn og stillingsprosent – maksimalt ca. kr 81000 per år. Utvalget foreslår også at kravet om opphold på lærestedet modereres, og at nye etter- og videreutdanningskurs skal omfattes av støtteordningen. Det skal kunne gis fornyet støtte til etter- og videreutdanning etter en karensperiode etter avsluttet grunnutdanning.
Forslagene fra utvalget vil bli sett i sammenheng med innstillingen fra Aamodt-utvalget som vurderer utdanningsfinansieringen i Lånekassen på bred basis i lys av de utfordringer som støttesystemet står overfor. Aamodt-utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. november 1999.
Det ble videre etablert en arbeidsgruppe til å utrede hvordan arbeidsmarkedsetatens kompetanse kan benyttes i gjennomføringen av kompetansereformen. Arbeidsgruppens rapport ble oversendt Arbeids- og administrasjonsdepartementet med brev 5. november 1998.
Arbeidsgruppen anser at arbeidsmarkedsetaten kan gi fire vesentlige bidrag til å operasjonalisere etterutdanningsreformen:
Informasjon og veiledning av arbeidsgivere som skal styrke de ansattes kompetanse
Informasjon og veiledning av arbeidstakere som søker etterutdanning
Bistå arbeidsgivere i planlegging og gjennomføring av etterutdanning
Dekke vikarbehov i kjølvannet av reformen
Skatteregler for arbeidsgiverfinansiert utdanning
I Ot prp nr 1 Skatteopplegget 1999 foreslo Regjeringen å endre skattereglene for arbeidsgiverfinansiert utdanning. I forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget at helt eller delvis fri utdanning i arbeidsforhold skal være skattefri etter nærmere regler gitt av Finansdepartementet. Utkast til forskrifter er sendt på høring med frist 18. mai 1999.
Stortingets behandling av Kompetansereformen
Stortinget behandlet 19. januar 1999 Kompetansereformen på bakgrunn av st meld nr 42 (1997-98) og Innst. S nr 78 (1998-99). Stortinget sluttet seg i hovedsak til Regjeringens forslag og gjorde følgene vedtak:
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om individuell rett for voksne til grunnskoleopplæring.
Stortinget forutsetter at kommunenes ekstrautgifter ved en individuell rett for voksne til grunnskoleopplæring dekkes av staten.
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om individuell rett til utdanningspermisjon.
Stortinget ber Regjeringen legge opp til at en større andel av de ulike tilskudds- og støtteordninger forvaltet av SND blir rettet inn mot kompetanseheving i små og mellomstore bedrifter.
Stortinget ber Regjeringen etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger.
Når det gjelder videregående opplæring for voksne var det ikke flertall på Stortinget for Regjeringens forslag om at fylkeskommunene får en lovfestet plikt til å gi tilbud til voksne som ikke har videregående opplæring fra før. Det var heller ikke flertall for forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om en individuell rett for voksne til videregående opplæring. Det ble derfor ikke gjort noe vedtak på dette området. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet i en stortingsmelding om videregående opplæring som blir lagt fram før påske.
Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse
Videregående opplæring
Buerutvalgets innstilling viste at det er mange voksne som mangler videregående opplæring, og som kan tenke seg å gå i gang med slik utdanning. Et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, dvs. den kunnskap, innsikt og erfaring den enkelte har, vil gi mulighet for å «fase inn» deltakerne på riktig nivå i utdanningen. Regjeringen vi derfor satse spesielt på dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående opplæring. Det er lagt inn 10 millioner kroner i budsjettet for 1999 som i hovedsak vil bli benyttet til dette satsingsområdet.
I rundskriv F-120-98 av 22.12.98 ber KUF om at fylkeskommunene må ta inn voksne til eksamensrettet videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse.
KUF har videre bedt Statens utdanningskontor i Oppland og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter om å gjennomføre et prosjekt med det mål å utarbeide et hensiktsmessig system for dokumentasjon og verdsetting av voksnes realkompetanse. KUF vil ha det sentrale prosjektansvar. Dokumentasjonssystemet må ha legitimitet både i arbeidslivet og utdanningssystemet og vil derfor bli utviklet gjennom et tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Høgre utdanning
Det ble i statsråd 30. april 1998 oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede høgre utdanning her i landet etter år 2000 (Mjøsutvalget). Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 1.april 2000.
I brev fra KUF av 12.10.98 fikk Mjøsutvalget et tilleggsmandat hvor de bl a blir bedt om å «vurdere hvordan man skal definere og dokumentere realkompetanse likeverdig med generell studiekompetanse ved ordinært opptak til universiteter og høgskoler». Utvalget blir også bedt om å vurdere hvordan det kan etableres en ordning med en rådgivende instans for fastsetting av realkompetanse i høgre utdanning. Utvalget skal avgi en delinnstilling om disse spørsmål innen 1. april 1999.
Forum for kompetanseutvikling
Kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun sendte 25. januar 1999 et brev til en rekke departementer, institusjoner og organisasjoner med invitasjon til å delta i «Forum for kompetanseutvikling». Statsråden skal selv lede Forumet og medlemmene vil bli oppnevnt i statsråd. Forumet skal normalt møtes to ganger i året og skal ha en funksjonstid på 2 år.
Forumet skal være en arena der politiske myndigheter, partene i arbeidslivet og utdanningstilbydere drøfter faglige og politiske spørsmål i tilknytning til kompetanseutvikling. Det vil bli etablert et sekretariat for Forumet og for Kompetansereformen med forankring i KUF. I tilknytning til sekretariatet vil det også bli opprettet en «Kontaktgruppe for kompetansereformen».