1 Innspill fra Kommunenes Sentralforbund

Med forbehold om avklaring av rammene for årets tariffoppgjør og statens medvirkning i forbindelse med innpassing av etter- og videreutdanning har KS utarbeidet en foreløpig skisse til organisering og finansiering av reformen, basert på den disposisjon som foreløpig er lagt for utvalgets arbeid.

1.1 Med virkning fra 1.1.2000 iverksettes kompetansereformen.

1.2 «Ny sjanse»

(Tilbud t.o.m. v.g.skole for de som ikke har hatt slik rett, dvs. de som ikke har fullført grunnskole, eller de som har utdanning under v.g.skolenivå):

1. Individuell permisjonsrett

   Jf lovforslag fra utvalg med KS’ merknader.

2. Dimensjonering av skoletilbud

   Dette må sikres både på v.g. skole- og grunnskolenivå. Det vises her til både Reform 94 og Reform 97, som allerede presser kommuners og fylkeskommuners muligheter. Nødvendige investeringer og behov for nye lærerkrefter forutsettes finansiert, samtidig som for eksempel eksamensforberedende tilbud, prøvenemnder og lignende, kan bli flaskehalser i dette.

3. Finansiering av skoletilbud

   Dersom en forventer at kommuner og fylkeskommuner skal klare dette i sammenheng med alle andre oppgaver, vil det kreves en statlig finansieringsforpliktelse. Alternativet er at dette nedprioriteres i forhold til andre reformer som eldreomsorg, psykiatri og andre helsereformer.

   KS mener spesielt at dagens rammefinansiering og omfangsforskrift ikke fungerer godt nok vedr. skoletilbud for voksne på v.g.skolenivå, og må sikres bedre enn i dag.

4. Finansiering av livsopphold

   Statens lånekasse, jf forslag fra arbeidsgruppe.

   Virksomhetens finansiering av kompetanseheving.

   Arbeidsmarkedsetatens midler til kompetanseheving.

1.3 «Ny kompetanse»

1. Individuell permisjonsrett

   Jf lovforslag fra utvalg med KS’ merknader.

2. Kostnader ved undervisningstilbud

   Utvikling og drift av kompetansegivende utdanningstilbud på v.g.skolenivå i regi av fylkeskommunene må sikres gjennom statlig finansiering.

   Høyskoler og universitet må utvikle kompetansegivende tilleggs- og spesialutdanningstilbud som i kvalitet samsvarer best mulig med arbeidsmarkedets framtidige behov for spesialisering og tilleggskompetanse. Kostnader ved dette må nødvendigvis finansieres over statsbudsjettet, men det må her innarbeides metoder og løsninger tilpasset dagens teknologiske muligheter.

   Det bør kunne legges til rette for kompetansepakker innen bransjer/sektorer som samfinansieres mellom for eksempel undervisningsinstitusjoner, Arbeidsmarkedsetatens fond for kompetanseheving, virksomheters fond for kompetanseheving og andre aktører som for eksempel SND.

3. Kostnader og finansiering av livsopphold

   Statens lånekasse, jf arbeidsgruppes forslag.

   Virksomhetens finansiering av kompetanseheving.

   Arbeidsmarkedsetatens midler til kompetanseheving.

Dersom det skulle komme til å bli aktuelt med fondsordninger, kan dette eksempelvis beskrives som følger:

I enhver virksomhet i Norge bør det avsettes en fast, lovfestet andel av lønn fra arbeidstakere/arbeidsgiver i virksomheten til kompetanseformål knyttet til utdanningspermisjon, der midlene disponeres lokalt.

Det avsettes videre midler til et nasjonalt fond, Arbeidsmarkedsetatens fond for kompetanseheving, som benyttes til samarbeidsprosjekter for kompetanseheving etter nærmere avtale med arbeidsmarkedsetaten. Et slikt fond skal ha et nasjonalt styre med representasjon fra partene i arbeidslivet. Arbeidsmarkedsetatens bruk av fondsmidler fastsettes i vedtekter av departementet etter innstilling fra fondsstyret.

Bruk av midler til den enkelte fra virksomhetens fond for kompetanseheving fastsettes i så fall i standardvedtekter, med adgang til avvik ved enighet mellom arbeidsgiver/arbeidstakere i den enkelte virksomhet.

Det opprettes et fondsstyre med representasjon mellom arbeidsgiver og representanter for alle arbeidstakere i virksomheten.

Standardvedtektene regulerer rettigheter til midler, søknadsprosedyrer i virksomheten mv. knyttet til permisjonsretten.

Rettighetene bør avspeile ansettelsestid i virksomheten, permisjonens lengde og bør videre være fordelaktige der virksomhetens og den enkeltes behov er samsvarende.

Standardvedtektene bør i så fall inneholde ufravikelige bestemmelser som regulerer forholdene for den enkelte ved jobbskifte, slik at fleksibiliteten i arbeidsmarkedet ikke svekkes.

For små bedrifter, enmannsbedrifter, «frie yrker» og lignende, kan for eksempel fondsavsetning skattefavoriseres, slik at uttak av midler til andre formål beskattes i sin helhet.

Ved opphør av virksomhet (konkurs o.l.) tilfaller fondets midler Arbeidsmarkedsetatens fond for kompetanseheving.

Ved virksomhetsoverdragelse overtar ny eier(e) fondet. Ved delvis overdragelse følger en forholdsmessig andel av fondet basert på den forholdsmessige andel av lønnsmassen som går over til den nye virksomheten.