4 Regler for god advokatskikk¹⁾

4.1 Innledning 1

4.1.1 Reglenes formål

Regler for god advokatskikk hviler på en frivillig aksept fra advokatstandens side for å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.

4.1.2 Advokatens oppgave

En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett.

Advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Det skal skje uten tanke på personlig fordel eller risiko, politisk oppfatning, rase, religion eller utenforliggende hensyn.

Advokaten bør ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med de standpunkter han forfekter for sin klient og de interesser klienten har.

Advokaten plikter både å være rådgiver og talsmann for sin klient.

Advokaten avgjør selv om han vil påta seg et oppdrag.

4.1.3 Advokatens opptreden

En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.

4.2 Alminnelige prinsipper

4.2.1 Uavhengighet

4.2.1.1

For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra.

4.2.1.2

En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.

En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten.

Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis - plikter å gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.

4.2.2 Tillitsforhold

I sin virksomhet er advokaten avhengig av tillit som bare kan oppnås når advokatens hederlighet og integritet er hevet over tvil.

4.2.3 Taushetsplikt – diskresjonsplikt

En advokat er overensstemmende med lovgivningens bestemmelser pliktig til å iaktta taushet om forhold som er betrodd advokaten.

Opplysninger advokaten får i sitt virke som advokat skal behandles med diskresjon også når de ikke omfattes av hans rettslige taushetsplikt. Diskresjonsplikten er ikke tidsbegrenset.

Samme plikt skal innskjerpes overfor kompanjonger, personale og enhver person som er engasjert av advokaten i forbindelse med hans advokatvirksomhet.

4.2.4 Advokaters reklame og forhold til media

4.2.4.1

En advokats reklame skal i form og innhold være saklig og korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende eller villedende. Advokatens reklame må hverken i form eller innhold være egnet til å skade advokatstandens omdømme, og den må ikke inneholde noe som kan gi det inntrykk at vedkommende advokat kan utføre oppdrag bedre enn andre advokater.

Det er tillatt å fremheve en eller flere grener av advokatvirksomheten under forutsetning av at advokaten har særskilt innsikt og erfaring innen vedkommende felt.

Advokatene bør medvirke til å fremme objektiv informasjon om sitt yrke på en slik måte at dette kommer advokatstanden og det rettssøkende publikum til gode.

4.2.4.2

En advokat plikter ved enhver omtale av rettssaker å ta tilbørlig hensyn til partenes interesser og domstolens verdighet, herunder hindre faren for påvirkning av dommere, lagrette og vitner. Advokaten skal vise særskilt tilbakeholdenhet når det gjelder mediaomtale av forestående eller verserende rettssaker der han selv er eller har vært engasjert.

I ethvert tilfelle der en advokat uttaler seg i en sak der han har eller har hatt oppdrag, må det gjøres uttrykkelig oppmerksom på dette.

4.3 Forholdet til klienten

4.3.1 Aksept og avslutning av oppdrag

4.3.1.1

En advokat må ikke påta seg oppdrag uten etter anmodning direkte fra klienten, fra en annen advokat på en klients vegne eller fra et kompetent organ.

4.3.1.2

En advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten er personlig ansvarlig for å utføre de oppgaver han påtar seg. Han skal holde klienten underrettet om sakens gang.

4.3.1.3

En advokat skal søke å oppnå minnelige ordninger i den utstrekning klientens interesser tilsier det.

4.3.1.4

En advokat bør ikke påta seg et oppdrag når han vet eller bør vite at han mangler den nødvendige kompetanse dersom han ikke kan samrå seg med en kvalifisert kollega.

En advokat bør ikke påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.

4.3.1.5

Hvis omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette. Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens samtykke innhentes.

4.3.1.6

En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:

• at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger

• at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken

• at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger

• at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse, eller

• at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.

Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.

4.3.1.7  

En advokat har rett til å nekte å utlevere dokumenter som han har fått i sin besittelse i forbindelse med et oppdrag så lenge klienten ikke har dekket advokatens tilgodehavende for utlegg og salær i vedkommende sak. Det gjelder dog ikke når og så langt som tilbakeholdelsen vil medføre rettstap. Er tilgodehavendet omtvistet kan Advokatforeningens generalsekretær eller den han oppnevner, bestemme hvor meget av tilgodehavendet som skal dekkes, og at resten kan deponeres eller sikres på de betingelser vedkommende fastsetter.

4.3.2 Interessekonflikter

4.3.2.1

En advokat skal avstå fra å påta seg oppdrag hvis det dermed oppstår risiko for brudd på advokatens lojalitets- og diskresjonsplikt eller uavhengighet.

4.3.2.2 (Dobbeltrepresentasjon)

I samme sak må ikke en advokat rådgi, representere eller handle på vegne av to eller flere klienter hvis klientene har motstridende interesser i saken eller det er en klar risiko for dette.

Advokaten kan likevel ta felles oppdrag for to eller flere klienter med motstridende interesser i en og samme sak med henblikk på å finne en løsning. Dersom han har representert eller representerer en eller flere av klientene, skal det opplyses om det. Før advokaten påtar seg et oppdrag av denne art, skal klientene på forhånd orienteres om de foreliggende konfliktmuligheter. Dersom fellesoppdraget ikke fører til at saken blir løst, kan advokaten ved sakens videre behandling, ikke representere noen av partene.

4.3.2.3 (Klientkollisjon)

Utenfor samme sak kan en advokat bare ta oppdrag for en klient mot en av advokatens øvrige klienter dersom sistnevnte ikke motsetter seg det, eller det må anses klart ubetenkelig p.g.a. oppdragenes forskjellige art eller type klient. Advokaten skal underrette begge parter om forholdet.

4.3.2.4 (Oppdrag mot tidligere klient)

En advokat skal være varsom med å ta oppdrag mot en tidligere klient.

Advokaten skal avstå fra å påta seg oppdrag hvis advokatens kjennskap til tidligere klients forhold vil kunne brukes til urettmessig fordel for den nye klient eller medføre skade for den tidligere klient.

4.3.2.5

Når advokaten driver advokatvirksomhet i selskap eller kontorfellesskap gjelder reglene om interessekonflikt for fellesskapet og dets deltagere.

4.3.3 Salærberegning

4.3.3.1

Klienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten.

4.3.3.2

En advokat må ikke inngå avtale med klienter eller andre om at han skal motta et salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til sakens resultat eller gjenstand enten dette gjelder et pengebeløp eller annen form for vederlag.

Unntak fra denne regel kan bare finne sted i de tilfeller der lovgivningen eller offentlige forskrifter hjemler slik adgang.

Hvis en advokat krever à konto betaling av salær og/eller utlegg, må slik betaling ikke overstige det beløpet som etter rimelig skjønn vil kunne medgå til å dekke salær og utlegg.

4.3.4 Rettshjelpsordningen

En advokat plikter å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.

4.3.5 Klientmidler

4.3.5.1

Klientmidler skal behandles i henhold til Justisdepartementets forskrift om behandling av betrodde midler.

4.3.5.2

Alle klientmidler skal være disponible for utbetaling til klienten ved påkrav eller med det varsel som på forhånd er fastsatt av klienten. Klienten kan til en hver tid kreve utskrift av advokatens bokføring av vedkommende klients betrodde midler.

4.3.5.3

Klientmidler skal bare utbetales til andre enn klienten med dennes samtykke. Uttak til dekning av advokaters tilgodehavende, herunder salær, er regulert i forskriften.

4.3.5.4

Klientmidler skal bare utbetales til andre enn klienten med dennes samtykke. Dog kan advokaten ta dekning for sitt tilgodehavende av klienten med mindre annet er avtalt eller forutsatt. Gjelder beløpet advokatens salær, skal klienten samtidig underrettes.

4.3.6 Ansvarsforsikring for advokaten

4.3.6.1

Advokaten skal til en hver tid være ansvarsforsikret mot erstatningskrav som retter seg mot hans yrkesutøvelse under hensyn til hans virksomhets art og omfang.

4.4 Advokatens forhold til domstolene og offentlige myndigheter

4.4.1

En advokat skal opptre korrekt i forhold til prosesslovgivningen og vise respekt for retten og domstolene. Innenfor disse rammer bør advokaten vise en frimodig og selvstendig holdning overfor retten. Advokaten har således både rett og plikt til å utøve nødvendig kritikk av retten i en sømmelig form.

4.4.2

Enhver sak skal opplyses ved åpen og saklig bevisførsel og ved prosedyre for den samlede rett. Advokaten må ikke på noen måte søke å påvirke rettens medlemmer underhånden.

4.4.3

4.4.3.1

Som prosessfullmektig eller i annen egenskap plikter en advokat å sette seg ordentlig inn i saken og drive denne med den omsorg og det tempo som god prosesskikk tilsier. Forespørsler og henstillinger fra retten skal besvares uten unødig opphold.

4.4.3.2

Advokaten bør påse at hans oppdragsmengde ikke kommer i motstrid til hensynet til å oppfylle et rimelig krav til tempo under saksforberedelse, eller til å kunne ta berammelse av rettsmøter i løpende saker.

4.4.4

En advokat må i en prosess ikke uten motpartens samtykke påberope seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat, eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken. Dette gjelder enten motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold eller ikke.

Advokat har alltid adgang til å påberope seg forlikstilbud som han selv har fremsatt, hvis det ikke er sluttet avtale om noe annet. Forutsetningen er dog at egne forlikstilbud fremsettes i en slik form at eventuelle forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat ikke røpes.

4.4.5

En advokat har adgang til å henvende seg til enhver tredjemann som kan tenkes å ha opplysninger å gi av betydning for en sak, uansett om vedkommende allerede er oppgitt av motparten som vitne. Gjelder det vitner som har særlig tilknytning til motparten, bør henvendelse ikke skje uten at motpartens advokat er varslet på forhånd.

I tvistemål bør henvendelse til oppnevnt sakkyndig skje gjennom retten. Direkte henvendelse kan dog skje hvis det etter forholdene er ubetenkelig og en henvendelse gjennom retten byr på vanskeligheter. Retten og motparten må i så fall samtidig underrettes om henvendelsen og må også meddeles svaret.

4.4.6

En advokat bør vise varsomhet med å motta verv som prosessfullmektig i en sak hvor det på forhånd må ansees sannsynlig at han vil kunne bli ført som vitne i saken.

4.4.7

Reglene om advokatenes forhold til retten og domstolene fra 4.1 til 4.5 gjelder tilsvarende så langt det passer i sak for voldgiftsrett, andre konfliktløsende organer og overfor forvaltningen og myndighetene.

4.5 Forholdet mellom advokater

4.5.1

Kollegial tillit og samarbeid mellom advokater er nødvendig så vel i klientenes interesse som for å unngå unødige tvister.

Overfor kolleger skal en advokat alltid opptre med den hensynsfullhet og imøtekommenhet som er forenlig med klientens interesse.

4.5.2

En advokat må hverken av advokater eller andre kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en klient. Advokaten må heller ikke betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist en klient til seg.

4.5.3

En advokat må ikke henvende seg direkte til motparten når denne er representert ved advokat i det spørsmål henvendelsen gjelder, uten at sterke grunner taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten som snarest orienteres om henvendelsen og grunnen for den.

4.5.4

Hvis en advokat finner at en kollega har handlet i strid med regler for god advokatskikk, skal han gjøre kollegaen oppmerksom på dette. Kritikk av kollegers arbeid må være saklig og nøktern. Tvister mellom advokater bør søkes løst i minnelighet. Rettssak overfor norsk eller utenlandsk kollega bør ikke innledes før de respektive advokatorganisasjonene er blitt orientert og har hatt mulighet for å bidra til en løsning av tvisten.

4.5.5

En advokat må ikke reise spørsmål om ansvar for en kollega, for derved å søke å influere på hans forsvarlige ivaretakelse av en klients tarv.

4.5.6

For å opprettholde og styrke advokatstandens faglige og etiske standard plikter en advokat å sørge for at hans ansatte medhjelpere får nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter.

4.5.7

Mellom advokat og fullmektig uten egen advokatbevilling skal det være et reelt ansettelsesforhold. Fullmektigen skal arbeide på prinsipalens kontor. Det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold hvor fullmektigen bl.a. sikres en fast rimelig avlønning. Prinsipalen må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet, og sørge for at han får en forsvarlig veiledning i sitt arbeid.