Kapittel 1. Fordringshaverens rett til gebyrmessig erstatning.

§ 1-1. Innledning

En fordringshaver som etter inkassoloven §§ 17 og 18 har krav på erstatning av en skyldner, kan kreve erstatning i samsvar med §§ 1-2 til 1-4 uten hensyn til de faktiske kostnader.

En fordringshaver som har hatt faktiske kostnader som ikke dekkes av den erstatning vedkommende kan kreve etter §§ 1-2 til 1-4, kan i stedet kreve sine faktiske kostnader erstattet så langt inkassoloven §§ 17 og 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

§ 1-2. Gebyrmessig erstatning for varsler 1

For skriftlig purring som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av rettsgebyret.

For inkassovarsel etter inkassoloven § 9 som er sendt tidligst 14 dager etter kravets forfall, kan fordringshaveren kreve et beløp lik en tidel av rettsgebyret.

For betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og som fordringshaveren selv har sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i purring eller inkassovarsel, kan fordringshaveren kreve et beløp lik tre tideler av rettsgebyret. En betaling anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdrag er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.

Med rettsgebyret menes rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Ved beregningen av erstatningen anvendes rettsgebyret på det tidspunktet varselet sendes.

§ 1-3. Flere varsler

I tilknytning til samme pengekrav kan fordringshaveren bare kreve gebyrmessig erstatning enten for to purringer og en etterfølgende betalingsoppfordring eller for en purring, et etterfølgende inkassovarsel og en etterfølgende betalingsoppfordring. Erstatning for to purringer eller for både en purring og et etterfølgende inkassovarsel kan likevel bare kreves dersom skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i den første purringen. § 1-2 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden avsendelsen av siste varsel det kreves gebyrmessig erstatning for, kan fordringshaveren kreve gebyrmessig erstatning for nye varsler etter reglene i kapitlet her så langt inkassoloven §§ 17 og 18 og kapittel 2 i forskriften her gir rett til det.

§ 1-4. Gebyrmessig erstatning ved inndriving av egne pengekrav ved advokat

Når en advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, har den faglige ledelsen av inndrivingen, kan en fordringshaver som erstatning for kostnadene ved å drive inn kravet selv kreve gebyrmessig erstatning som nevnt i annet ledd, forutsatt at:

• (a) fordringshaveren ikke samtidig krever gebyrmessig erstatning for varsler etter § 1-2 jf § 1-3, og

• (b) skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring som fordringshaveren selv har sendt, jf tredje ledd, med mer enn 14 dager.

Gebyrmessig erstatning kan bare kreves dersom betalingsoppfordringen nevnt i første ledd bokstav b tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

Med krav menes i annet ledd hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn.

Med rettsgebyret menes rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Ved beregningen av erstatningen anvendes rettsgebyret på det tidspunkt hovedkravet dekkes.

Kapittel 2. Skyldnerens maksimale erstatningsplikt for utenrettslige inndrivingskostnader.

§ 2-1. Innledning

En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning av skyldneren for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av §§ 2-2 til 2-5.

§ 2-2. Maksimalsatser for enkle saker

Med krav menes hovedkravet med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader. Avtales det et nytt og senere forfallstidspunkt, legges det nye forfallstidspunktet til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter som er påløpt etter at fordringshaveren har engasjert en inkassator til å drive inn kravet.

Med rettsgebyret menes rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i rettsgebyrloven § 1. Ved beregningen av maksimalsatsene anvendes rettsgebyret på det tidspunktet hovedkravet dekkes.

§ 2-3. Maksimalsatser for tyngre saker

Maksimalsatsene etter første ledd kommer bare til anvendelse dersom betalingsoppfordringen tilfredsstiller kravene i inkassoloven § 10 og er sendt etter at skyldneren har oversittet en betalingsfrist på minst 14 dager fastsatt i en purring som er sendt etter forfall og som angir kravets størrelse og hva kravet gjelder, eller i et inkassovarsel etter inkassoloven § 9. En betaling anses å ha skjedd den dag betalingsoppdrag ble innlevert til post eller bank.

§ 2-2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 2-4. Forhøyelse av maksimalsatsene i enkelte tilfeller

Maksimalsatsene etter §§ 2-2 og 2-3 forhøyes med 1,5 ganger rettsgebyret når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag eller det utstedes eksigibelt gjeldsbrev. Dette gjelder likevel ikke dersom fordringshaveren bringer saken inn for forliksråd eller herreds- eller byrett.

Maksimalsatsene i §§ 2-2 og 2-3 forhøyes med gebyret til det offentlige ved forkynnelse av konkursvarsel etter konkursloven § 63.

§ 2-5. Erstatning for faktiske kostnader

Har fordringshaveren hatt utenrettslige inndrivingskostnader som overstiger det fordringshaveren kan kreve etter §§ 2-2 til 2-4, kan fordringshaveren i særlige tilfeller i rimelig utstrekning kreve dekket sine faktiske kostnader uavhengig av begrensningene i §§ 2-2 til 2-4 så langt inkassoloven §§ 17 og 18 gir rett til det.

Ved vurderingen av om faktiske kostnader skal kunne kreves erstattet etter første ledd, skal det legges vekt på hvor påkrevde og høye kostnadene var, om skyldneren kan klandres for at kostnadene påløp og ble så høye, og om skyldneren ved den fremgangsmåten fordringshaveren har valgt, er blitt spart for andre kostnader.

Erstatningskrav utover §§ 2-2 til 2-3 etter paragrafen her må begrunnes skriftlig overfor skyldneren.

Kapittel 3. Inkassatorers sikkerhetstillelse.

§ 3-1. Innledning

Inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven § 5, skal før virksomheten settes i gang og så lenge den pågår sørge for at sikkerhet er stilt i samsvar med §§ 3-2 til 3-5.

§ 3-2. Sikkerhetens form

Sikkerheten stilles ved at det hos Kredittilsynet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller et annet norsk foretak som nevnt i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 1-4 første ledd nr. 1 til 3, eller fra et tilsvarende foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (sikkerhetstilleren). I erklæringen skal sikkerhetstilleren påta seg å innestå for oppfyllelse av inkassatorens ansvar som nevnt i § 3-3 innenfor rammen av et nærmere angitt beløp som oppfyller kravene i § 3-4, på vilkår som nevnt i § 3-5. I stedet for et nærmere beløp kan det i erklæringen angis at sikkerhetstilleren innestår for ansvaret innenfor den ramme som til enhver tid følger av § 3-4, eventuelt begrenset oppad til et nærmere angitt beløp.

Kredittilsynet kan nekte å godta erklæringen dersom det er tvil om den oppfyller kravene i første ledd.

§ 3-3. Hva sikkerheten dekker

Sikkerheten dekker ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten i den perioden sikkerheten gjelder for.

§ 3-4. Sikkerhetens størrelse

For ethvert tidspunkt den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving rapporteres til Kredittilsynet etter bestemmelse gitt i medhold av kredittilsynsloven, skal sikkerheten minst være lik 1/40 av fordringsmassen og minst lik det dobbelte av summen av innkasserte, ikke utbetalte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler). Sikkerheten skal likevel alltid minst være lik 2.500.000 kroner. Kredittilsynet kan i enkelttilfeller bestemme at det skal stilles høyere sikkerhet enn det som kreves etter første og annet punktum.

Dersom sikkerheten for et rapporteringstidspunkt ikke er minst lik 1/40 av den fordringsmasse inkassatoren har til inndriving, og minst lik det dobbelte av summen av klientmidler, må sikkerheten bringes i samsvar med kravene i første ledd innen to måneder regnet fra rapporteringstidspunktet. Kredittilsynet kan i enkelttilfeller fastsette kortere frist.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom utbetaling fra sikkerhetstilleren medfører at sikkerheten ikke lenger oppfyller kravene i første ledd.

§ 3-5. Nærmere krav til sikkerheten

Skadelidte fordringshavere og skyldnere kan kreve dekning direkte fra sikkerhetstilleren uten først å rette krav mot inkassatoren.

Sikkerhetstilleren kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser mot krav fra skadelidte enn de innsigelser inkassatoren selv har i forholdet til skadelidte.

Oppsigelse av sikkerheten eller bortfall av sikkerheten på annen måte er ikke virksomt i forhold til skadelidte før to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt melding om bortfallet.

Sikkerhetstilleren kan overfor skadelidte ikke påberope at det er foretatt utbetalinger under sikkerheten med mindre Kredittilsynet er varslet om utbetalingen senest samtidig med at utbetalingen fant sted.

Påberoper sikkerhetstilleren sikkerhetens størrelse overfor flere skadelidte, gjelder det høyeste sikkerhetsbeløp overfor alle skadelidte.

Kapittel 4. Behandling av klientmidler og renter av klientmidler

§ 4-1. Inkassators behandling av klientmidler

En inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, skal holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter (klientmidler), adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal settes inn på en bank- eller postgirokonto for klientmidler.

Konto for klientmidler kan bare opprettes i bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne i kontoen med krav som banken måtte ha mot inkassatoren. Tilsvarende gjelder for postgirokonto for klientmidler.

Felles konto for klienter skal opprettes i inkassatorens navn og skal betegnes ”klientkonto”. Opprettes det særskilt konto for en enkelt klient, skal kontoens betegnelse i tillegg inneholde klientens navn.

En klientkonto kan bare disponeres av den eller de inkassobevillingshavere som har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten, eller etter skriftlig fullmakt fra en bevillingshaver. En fullmakt faller bort når bevillingshaveren ikke lenger har den faglige ledelsen av inkassovirksomheten. Dersom ingen er berettiget til å disponere kontoen, kan foretaket etter samtykke fra Kredittilsynet gi én eller flere bestemte personer fullmakt til å disponere kontoen.

Uttak fra klientkonto kan bare foretas for beløp som utbetales til en klient eller for en klients regning, for inkassatorens krav på vederlag fra klienten der det er adgang til motregning, og for beløp som er satt inn på kontoen som følge av en feil.

Beløp som tas ut fra klientkonto for utbetaling til en klient eller for en klients regning, skal ikke overstige vedkommende klients innestående på kontoen.

Paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

§ 4-2. Renter av klientmidler

Hvis ikke noe annet er avtalt, skal renter som er opptjent på en klientkonto for en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling, tilfalle klientene. Inkassatoren plikter likevel ikke å utbetale rentebeløp som for den enkelte klient i samme sak ikke overstiger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Paragrafen her kan fravikes ved avtale mellom klienten og inkassatoren.

§ 4-3. Inkassovirksomhet i medhold av advokatbevilling

Om behandlingen av klientmidler og om renter av klientmidler ved inkassovirksomhet som drives i medhold av advokatbevilling, gjelder forskrift 18. desember 1992 nr. 1091 om advokaters behandling av betrodde midler og om tilsyn med advokaters virksomhet m v §§ 5 til 9.

Kapittel 5. Gebyr for inkassobevilling.

§ 5-1. Bevillingsgebyr

For tildeling av inkassobevilling etter inkassoloven § 5 betales et saksbehandlingsgebyr på fire ganger rettsgebyret, jf rettsgebyrloven § 1.

Kapittel 6. Ikrafttredelse.

§ 6-1. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. oktober 1989.