5 Banklovkommisjonens øvrige utredninger

Nedenfor gis det en kort status for behandlingen av de fire utredningene som Banklovkommisjonen har lagt frem. Videre omtales enkelte av de berøringspunkter som denne utredningen har med kommisjonens tidligere avgitte utredninger.

NOU 1994:19 Finansavtaler og finansoppdrag

NOU 1994:19 Finansavtaler og finansoppdrag (Utredning nr. 1) ble avgitt til Justisdepartementet 15. desember 1994. Utredningen foreslår regler som regulerer sentrale kontraktstyper som finansinstitusjoner og andre lignende foretak, herunder statsbanker, tilbyr publikum. Lovforslaget har regler om innskuddskonto, betalingsoppdrag, kredittkontrakter (lån), privatkausjoner, megler-, agent- og rådgivningsoppdrag på finanssektorens område.

Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) ble vedtatt 25. juni 1999. Loven trer i kraft 1. juli 2000 med unntak av § 9 tredje ledd om betalingsoppdrag til og fra utlandet og § 94 nr. 6 om endringer i husleieloven, som trådte i kraft straks. Loven følger i all hovedsak opp de forslag kommisjonen fremmet i Utredning nr. 1.

Banklovkommisjonen foreslo ingen begrensninger i långivers adgang til å overdra fordringer, men kommisjonen foreslo bestemmelser som skulle sikre at låntakeren ikke skulle komme i noen dårligere stilling som følge av overdragelsen. Dersom overdragelse skjer, foreslo kommisjonen å lovfeste at erververen skulle overta overdragerens rettigheter og forpliktelser overfor låntaker. Som redegjort for under kapittel 1.3 foreslo imidlertid Justisdepartementet i Ot prp nr 41 (1998-99) at långiver bare kunne overdra fordringer til andre enn finansinstitusjoner dersom låntaker samtykket til dette. Justiskomiteen sluttet seg til Justisdepartementets forslag. Komiteen pekte på at en låntaker som har tatt opp lån hos en finansinstitusjon må kunne forvente å forholde seg til en lignende institusjon gjennom hele låneforholdet. Justiskomiteens flertall ønsket i tillegg å beskytte låntakeren ytterligere ved å gi låntakeren anledning til å kjøpe fordringen på ham selv når den framsettes for salg av långiveren. Flertallet ga videre utrykk for at regelen om forkjøpsrett i lovteksten bør begrenses til forbrukerforhold.

I Justiskomiteens innstilling og under Odelstingets behandling av finansavtaleloven § 45 foreslo Høyre og Fremskrittspartiet at finansavtaleloven § 45 første ledd skulle få følgende ordlyd:

”(1) Uten særskilt samtykke fra låntakeren kan långiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd bokstav a, d, e, f eller g. Långiveren skal varsle låntakeren om overdragelsen. Ved overdragelse skal låntaker som er forbruker ha forkjøpsrett på fordringen til en pris som er i samsvar med det som er avtalt mellom långiver og den fordringen blir overdratt til.”

Det var ikke flertall for forslaget og finansavtaleloven § 45 ble vedtatt med følgende ordlyd:

”(1) Uten særskilt samtykke fra låntakeren kan långiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende institusjon som nevnt i § 1 annet ledd bokstav a, d ,e, f eller g.

(2) Når långiverens fordring overdras, gjelder bestemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mellom låntakeren og den som fordringen blir overdratt til, når ikke annet er fastsatt i lov. Långiveren skal varsle låntakeren om overdragelsen.”

Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med forslag som åpner for at låntakeren får forkjøpsrett når fordringen overdras.”

I henhold til Stortingets forretningsorden ble Arbeiderpartiets forslag i Odelstinget oversendt Stortinget til behandling, og forslaget ble av Stortinget enstemmig vedtatt. Som nevnt presiserte flertallet, uten at dette er reflektert i selve vedtaket, at forkjøpsretten skulle gjelde for forbrukere. Det vises ellers nærmere til bakgrunnen som fremgår av kapittel 1.3 foran.

NOU 1995:25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner

NOU 1995:25 Sikringsordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (Utredning nr. 2) ble avgitt til Finansdepartementet 28. november 1995. I utredningen foreslås regler om betaling og soliditetssvikt i finansinstitusjoner samt om offentlig administrasjon av banker og forsikringsselskaper m.v.

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner ble vedtatt 6. desember 1996 (banksikringsloven) og trådte i kraft 1. januar 1997.

NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v

NOU 1996:24 Betalingssystemer m.v. (Utredning nr. 3) ble avgitt til Finansdepartementet 11. november 1996. Utredningen har vært på høring og departementet har fremmet lovforslag i Ot prp nr 96 (1998-99) Om lov om betalingssystemer m.v. Lovforslaget omhandler systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør og overføring av betalinger mellom banker. Videre omhandler lovforslaget de systemer som ligger til grunn for de enkelte betalingstjenester som institusjonene tilbyr kundene når overføringen bygger på betalingskort eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon.

NOU 1998:14 Finansforetak m.v.

NOU 1998:14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4) ble avgitt til Finansdepartementet 18. august 1998. Utredningen har vært på høring og er til behandling i departementet.

Utredningen inneholder forslag til ny felles lovgivning for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. I utredningen har kommisjonenforeslått å erstatte begrepet finansinstitusjoner med finansforetak.

Det foreslås regler om etablering, konsesjonsbehandling, organisering m.v. av finansforetak og finanskonsern, samt eier- og kapitalforhold.

Gjeldende lovbestemmelser om finansinstitusjoner er nedfelt i fire lover; sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og forsikringsvirksomhetsloven.

Banklovkommisjonens lovforslag innebærer en stor grad av samordning og forenkling av disse lovene, som gjør lovverket lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. Kommisjonen har i tillegg samordnet regelverket med den nye aksjelovgivningen og lovforslaget oppfyller de krav som EØS-regelverket på finansområdet stiller. De regler som omhandler selve virksomheten til en finansinstitusjon/finansforetak vil bli behandlet i Utredning nr. 6 som forventes avgitt i 2000.

Som redegjort for under kapittel 1.3 har kommisjonen i Utredning nr. 4 sondret mellom erverv av forfalte lån og ikke-forfalte lån. Kjøp av ikke-forfalte utlån fra en bank, anses som finansieringsvirksomhet. Kommisjonen mener videre at overtakelse av forfalte fordringer ikke skal anses som finansieringsvirksomhet, da slik virksomhet må anses å være inkassovirksomhet. Det kan derfor være grunn til å vurdere om slik virksomhet bør følge de reglene som gjelder for inkasso.