1 Sammendrag

NOU 1999: 32 utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold omhandler alderspensjon som i oppsparingsperioden er alderspensjonsprodukter uten såkalt dødelighetsarv. Dette lovutvalget foreslo at Finansdepartementet også utarbeidet motsvarende utkast til endringer i lov om foretakspensjon, slik at den gir adgang til at årlige pensjonsinnskudd kan brukes til kjøp av forsikringer. Dette vil innebære at de forsikringsbaserte løsninger med dødelighetsarv samles i denne loven.

Arbeidsgruppen har utarbeidet utkast til lovregler om årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjonsforsikring for innarbeiding i lov om foretakspensjon, jf. nærmere omtale av mandatet i kapittel 2. Arbeidsgruppen har kalt dette innskuddssikret alderspensjon. Det karakteristiske for innskuddssikret alderspensjon vil dels være at den finansieres av foretaket ved forhåndsbestemte årlige innskuddspremier, som løpende benyttes til å tegne pensjonsforsikring for arbeidstakerne, og dels at pensjonsytelsen ved nådd pensjonsalder vil utgjøre summen av de ytelser som hvert år er sikret arbeidstakerne på grunnlag av de årlige innskuddspremiene samt eventuell avkastning tilført medlemmene. Innskuddssikret alderspensjon kan etter utkastet suppleres med pensjon for barn og livsledsager dersom medlemmet dør samt uførepensjon etter de vedtatte regler i lov om foretakspensjon. I tillegg til å utarbeide utkast til lovregler om innskuddssikret alderspensjon, har arbeidsgruppen også utarbeidet utkast til endringer i foretakspensjon slik at tradisjonell ytelsesbasert foretakspensjon kan opprettes med investeringsvalg for foretaket.

Ved utarbeidelsen av utkastet har arbeidsgruppen tilstrebet et helhetlig regelverk for kollektive pensjonsordninger i Norge. Lov om foretakspensjon er nylig vedtatt i Stortinget, og i NOU 1999: 32 er det utarbeidet utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Hovedlinjene ved disse to pensjonsordningene gjennomgås i kapittel 3. Utkastet til innskuddssikret alderspensjon representerer et tredje alternativ for foretak som ønsker å opprette en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte. Avslutningsvis i kapittel 3 redegjøres det for bakgrunnen for arbeidsgruppens utkast til regler om investeringsvalg for ytelsesbasert foretakspensjon.

De alminnelige merknadene til utkastet er samlet i kapittel 4, hvor spørsmål knyttet til utformingen av pensjonsordningen, innskuddspremie, investeringsvalg, avkastning og risiko er særlig vektlagt. I utkastet foreslås at ordning med innskuddssikret pensjon skal ha en innskuddspremieplan, hvor innskuddene kan fastsettes enten som et fast årlig beløp pr. medlem eller som en andel av medlemmets lønn eller lønnsgrunnlag. Planen skal for øvrig fastsettes i tråd med bestemmelsene om innskuddsplan i utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, kapittel 5. Arbeidsgruppen går videre inn for at innskuddssikret pensjonsordning skal kunne opprettes med investeringsvalg. Investeringsvalget kan omfatte premiereserven for alderspensjon og ordningens premiefond. Investeringsvalget for premiefondet vil i tilfelle være tillagt foretaket, jf. egne regler i utkastet § 11-3. Investeringsvalget for premiereserven for alderspensjon i en innskuddssikret pensjonsordning skal kunne være tillagt enten foretaket eller det enkelte medlem. Dersom medlemmet selv foretar investeringsvalget for egen pensjonskonto, hefter medlemmet etter utkastet selv for de tap som kan oppstå, dog slik at medlemmet for å sikre premiereserven for opptjent pensjon kan tegne en avkastningsgaranti i institusjonen. Arbeidsgruppen foreslår at medlemmets opptjente pensjon skal være garantert av institusjonen og at tilhørende premiereserve skal være sikret dersom investeringsvalget tillegges foretaket, enten gjennom at foretaket kjøper en avkastningsgaranti fra institusjonen, eller ved at foretaket selv står ansvarlig for de tap som kan oppstå som følge av investeringsvalget. Fordeling av avkastning på midlene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vil ifølge utkastet avhenge av den nærmere utforming av ordningen, jf. utkastet kapittel 11. I ytelsesbasert pensjonsordning med investeringsvalg vil foretaket eller institusjonen fullt ut måtte garantere for en opptjent pensjon etter pensjonsplanen, som er helt uavhengige av avkastningen på midlene. I slike ordninger vil derfor alle gevinster knyttet til investeringsvalget tilfalle foretaket.

Arbeidsgruppen går inn for at retten til opptjent pensjon ved opphør av medlemskap i innskuddssikret pensjonsordning baseres på reglene i vedtatte lov om foretakspensjon, jf. avsnitt 4.4, og at omdanning fra ytelsesbasert- til innskuddssikret foretakspensjonsordning eller omvendt regnes som regelverksendring i pensjonsordningen, jf. omtale i avsnitt 4.5. Omdanningen mellom innskuddssikret foretakspensjonsordning og innskuddspensjon i arbeidsforhold er regulert i kapittel 14 i utkast til lov om innskuddspensjon.

I kapittel 5 og 6 gjennomgås de skattemessige, økonomiske og administrative sidene av utkastet. Kapittel 7 og 8 inneholder spesialmerknader og utkast til endring i lov om foretakspensjon. Kapittel 9 inneholder utkast til endring i skatteloven.