4 Alminnelige merknader

4.1 Rammer for lovarbeidet

4.1.1 Hovedspørsmål

Som nevnt foran i kapittel 3.1, vil lovregler om innskuddssikret foretakspensjon utgjøre det tredje og siste ledd i den nye lovgivningen for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold i privat sektor, basert på lovene om foretakspensjon og om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Disse lovene reflekterer de samme pensjonspolitiske hovedhensyn, og regelverkene på de områder som er felles for de to pensjonsordninger er utformet i hovedsak på samme måte. De ulikheter som foreligger, har i hovedsak sammenheng med særtrekkene ved henholdsvis ytelsesbasert foretakspensjon og innskuddspensjon.

Det lovutkastet arbeidsgruppen er bedt om å utarbeide, skal gjelde kollektive pensjonsordninger som, på samme måte som ytelsesbasert foretakspensjon, er basert på pensjonsforsikring, men samtidig ikke innebærer slik usikkerhet når det gjelder fremtidige premieinnbetalinger som ofte forbindes med ytelsesbasert foretakspensjon. Det er foran i avsnitt 3.4 redegjort for de hovedområder som, etter arbeidsgruppens oppfatning, bør særreguleres dersom slike kollektivordninger skal kunne opprettes etter lov om foretakspensjon. Dette gjelder først og fremst forhold hvor ulikhetene mellom ytelsesbasert og innskuddssikret foretakspensjon hva angår ytelses- og premienivået vil måtte tillegges vekt ved regelutformingen. Det er således behov for særregler på tre områder:

• det må gis regler som åpner for at pensjonsplanen kan fastsette pensjonsytelsene som summen av de pensjonsytelser som hvert år sikres medlemmene ved innbetaling av årlig innskuddspremie, og regler om beregning av opptjent pensjon til enhver tid,

• det må gis regler om at pensjonsplan for innskuddssikret alderspensjon også skal inneholde en innskuddspremieplan med regler om beregning av størrelsen av de årlige innskuddspremier. Arbeidsgruppens hovedsynspunkt er her at innskuddspremieplanen bør utarbeides etter samme retningslinjer som for innskuddsplan etter lov om innskuddspensjon,

• det må gis regler som sikrer at en viss del av avkastningen ved forvaltningen av pensjonsordningens midler årlig blir tilført de midler som blir bestemmende for pensjonsytelsenes størrelse ved nådd pensjonsalder.

I forhold til de øvrige deler av lov om foretakspensjon vil foretakspensjon med innskuddssikret alderspensjon prinsipielt ikke reise særlige problemer. Det vil likevel være behov for en del rent lovtekniske endringer i lov om foretakspensjon. Dette skyldes at loven først og fremst er utformet med henblikk på ytelsesbasert foretakspensjon. Loven inneholder derfor en del regler som omhandler forhold som er særegne for slike pensjonsordninger, og som ikke passer for innskuddssikret foretakspensjon.

Mange av disse bestemmelsene er utformet slik at det fremgår av selve ordlyden at de ikke vil komme til anvendelse på innskuddssikret foretakspensjon, ganske enkelt fordi spørsmålene som reguleres ikke oppstår i forhold til slike pensjonsordninger. Dette gjelder f.eks. regler som knytter ulike rettsvirkninger til faktisk tjenestetid.

4.1.2 Investeringsvalg

Det fremgår av arbeidsgruppens mandat at den skal vurdere hvorvidt midler knyttet til foretakspensjon med innskuddssikret alderspensjon skal kunne forvaltes som en investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket eller for den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgruppen mener at det – på samme måte som ved innskuddspensjon – vil være ønskelig å åpne adgang for investeringsvalg ved denne form for foretakspensjon, og også at reglene bør utformes etter de samme retningslinjer som i utkastet til lov om innskuddspensjon i NOU 1999: 32.

Under Stortingets behandling av lov om foretakspensjon ble det fra flertallet i finanskomiteen gitt uttrykk for at ”det er mye som taler for å gi adgang til investeringsvalg i ytelsesbaserte ordninger”, og at flertallet ”stiller seg positiv til en slik adgang”. Det ble derfor bedt om at spørsmålet ble vurdert i forbindelse med proposisjonen til lov om innskuddspensjon. I samråd med departementet har arbeidsgruppen derfor utformet utkast til regler om investeringsvalg beregnet på både innskuddssikret og ytelsesbasert foretakspensjon. Som det fremgår av avsnitt 3.5 foran, vil imidlertid spørsmålet om investeringsvalg ved ytelsesbasert foretakspensjon kun være et spørsmål om det skal åpnes adgang for en ordning med investeringsvalg for foretaket.

Arbeidsgruppen foreslår i samsvar med dette at reglene om investeringsvalg tas inn i et eget kapittel i lov om foretakspensjon. Gruppen foreslår videre at reglene om pensjonsregulering i lov om foretakspensjon blir flyttet uten realitetsendring til slutten av kapittel lovens kapittel 5, hvor det allerede er inntatt enkelte bestemmelser om endring av pensjonsytelser. Reglene om investeringsvalg kan dermed plasseres i kapittel 11 i nær tilknytning til de bestemmelser som for øvrig gjelder pensjonsordningens midler og forvaltning av midlene.

Dersom det inntas generelle regler om investeringsvalg i lov om foretakspensjon, vil det samtidig være nødvendig å foreta visse lovtekniske endringer i enkelte av lovens øvrige bestemmelser. Arbeidsgruppens utkast til slike endringer omtales i særmerknadene til de enkelte bestemmelser i lovutkastet, jf. kapittel 7 nedenfor.

Etter gjeldende regler kan livsforsikringer med investeringsvalg bare tegnes i såkalte fondsforsikringsselskaper. Arbeidsgruppen legger dette til grunn. Spørsmålet om tegning av livsforsikring med investeringsvalg i vanlige livsforsikringsselskaper omfattes ikke av arbeidsgruppens mandat.

4.2 Innskuddssikret foretakspensjon

4.2.1 Utformingen av pensjonsordningen

Innskuddssikret foretakspensjon vil være en pensjonsordning undergitt de alminnelige regler om opprettelse av foretakspensjonsordning i lov om foretakspensjon. Det sentrale element vil være den alderspensjon som skal sikres arbeidstakerne i det foretak som oppretter ordningen. Ordningen vil adskille seg fra ytelsesbasert alderspensjon ved at de innskuddspremier foretaket innbetaler til livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen etter hvert benyttes til kjøp av ferdig betalt alderspensjonsforsikring. De pensjonsytelser en arbeidstaker vil få utbetalt ved nådd pensjonsalder vil således utgjøre summen av de ytelser som er sikret på denne måten.

Hvilke ytelser innskuddssikret alderspensjonsordning vil gi, beror i første rekke på størrelsen av de innbetalte innskudd og det beregningsgrunnlag institusjonen benytter ved fastsettelsen av hvilke ytelser som innskuddspremiene skal gi rett til. Det følger av gjeldende regler om forsikringsteknisk beregningsgrunnlag at det i denne sammenheng ikke kan benyttes en beregningsrente når det gjelder forventet fremtidig avkastning av forvaltede midler som er høyere enn 3 prosent. For øvrig vil ytelsene bli fastsatt ut fra vanlig beregning av overlevelsesrisiko og såkalt dødsarv som knytter seg til pensjonsforsikring generelt.

Lengden av yrkesaktiv periode (faktisk tjenestetid) vil være bestemmende for hvor mange år foretaket skal innbetale innskuddspremie for en arbeidstaker. Dette innebærer også at lengden av yrkesaktiv periode vil få en mer direkte innvirkning på størrelsen av alderspensjonsytelsene enn ved ytelsesbasert foretakspensjon, hvor rett til fulle ytelser er betinget av at minstekravet til tjenestetid i ordningen ved nådd pensjonsalder er oppfylt. Dette minstekravet kan ifølge loven ikke være lavere enn 30 år, og kan ikke overstige 40 år.

Ved innskuddssikret foretakspensjon vil foretakets plikter overfor arbeidstakerne først og fremst være å betale årlig innskuddspremie av en viss størrelse. Pensjonsplanen for en slik pensjonsordning vil derfor måtte inneholde en innskuddspremieplan, se utkastet § 2-3 første ledd. Innskuddspremieplanen fastlegger innskuddspremienivået, og skal også angi hvorvidt forsikringsoverskudd (jf. lov om forsikringsvirksomhet § 8-1 med tilhørende forskrift) skal tilføres de forsikrede og gi grunnlag for økning av ytelsene, eller overføres til foretakets premiefond, se utkastet § 5-2 fjerde ledd. I motsetning til ved ytelsesbasert alderspensjon vil avkastningen av forvaltede midler kunne få stor betydning for størrelsen av de pensjonsytelser de forsikrede vil motta. De nærmere regler om utforming av innskuddspremieplanen drøftes nedenfor i avsnitt 4.2.2.

Ved innskuddssikret alderspensjon blir de innbetalte innskuddspremier og i tilfelle tilført overskudd i de år en arbeidstaker har arbeidet i foretaket, avgjørende for de samlede pensjonsytelser ved nådd pensjonsalder. Opptjent pensjon vil til enhver tid utgjøre summen av de pensjonsytelser som er sikret arbeidstakeren på grunnlag av de årlig innbetalte innskuddspremier med tillegg av de ytelser som er sikret som følge av årlig tilført overskudd, se utkastet § 4-3 annet ledd.

Selv om det sentrale element i innskuddssikret foretakspensjon er alderspensjonsforsikring, mener arbeidsgruppen at en på samme måte som ved ytelsesbasert foretakspensjon bør kunne utvide pensjonsordningen til også å omfatte etterlatte- og uføreytelser, herunder premiefritak under uførhet. Dette fremgår av utkastet § 2-1 annet ledd. Det vil være opp til foretaket å avgjøre om og i hvilket omfang slike uføre- og etterlattedekninger skal inngå i ordningen. Dersom slike ytelser skal inngå, vil reglene om uføreytelser og pensjon til etterlatte i lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 komme til anvendelse, og regelverkets bestemmelser om slike ytelser må være i samsvar med disse bestemmelser, se utkastet § 2-1 fjerde ledd.

De uføre- og etterlattedekninger som bygges inn i en innskuddssikret foretakspensjonsordning, vil i livsforsikringssammenheng være risikoprodukter, knyttet til risiko for uførhet og risiko for at medlemmet dør forut for eller etter nådd pensjonsalder. Det beregnes derfor en risikopremie for uføre- og etterlattedekningene, se lov om foretakspensjon § 9-2 første ledd, jf. § 9-3 annet og tredje ledd. Dette vil også måtte bli tilfellet ved innskuddssikret foretakspensjonsordning, se utkastet § 9-6 annet ledd, hvorav det fremgår at årets risikopremier må innbetales i tillegg til og uavhengig av de innskuddspremier som etter innskuddsplanen skal betales til sikring av alderspensjonen. Innskuddspremieplanen knytter seg således alene til nivået på den alderspensjon som foretaket skal sikre arbeidstakerne.

Det bør i denne sammenheng påpekes at de forpliktelser institusjonen har i forhold til uføre- og etterlattedekninger i meget liten utstrekning medfører krav til forsikringstekniske avsetninger så lenge risiko som omfattes ikke har materialisert seg ved inntrådt uførhet eller død. De avsetninger som knytter seg til pensjonsordningen vil således i alt vesentlig bestå av premiereserve for alderspensjonforsikringer. Dette vil en måtte ta i betraktning ved utformingen av regler om kapitalforvaltning basert på investeringsvalg. Det følger av kapitalforvaltningsforskriften § 15 første ledd at midler knyttet til risikoavsetninger ikke kan omfattes av investeringsvalg.

4.2.2 Innskuddspremieplanen

Etter arbeidsgruppens vurdering er det nødvendig å fastsette regler om beregning av innskuddspremie for innskuddssikret alderspensjon omlag tilsvarende det som gjelder i en innskuddspensjonsordning. Innskuddspremieplanen vil være en viktig del av pensjonsplanen, som også vil regulere andre forhold av betydning for retten til pensjon, jf. utkastet § 2-3.

Etter utkast til lov om innskuddspensjon fastsettes premien mer eller mindre direkte i ordningens innskuddsplan, jf. utkast til lov kapittel 5 (NOU 1999: 32 side 145). Innskuddsplanen er en del av ordningens regelverk som fastsettes av foretaket. Innskuddsplanen bestemmer foretakets årlige innskudd til medlemmene, og kan endres etter de regler som gjelder for endring av regelverket for øvrig. Foretakets innskuddsplan skal bygge på et forholdsmessighetsprinsipp, bl.a. slik at pensjonsinnskuddene ikke kan utgjøre en stigende andel av lønn, likevel med enkelte begrensede unntak. Innskudd for det enkelte medlem kan fastsettes som:

• et bestemt beløp pr. medlem uavhengig av lønn,

• en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag, eller

• et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønn i forhold til G.

Kongen er videre etter utkastet til lov gitt hjemmel til å fastsette maksimale innskuddsgrenser. For nærmere omtale vises til NOU 1999: 32 side 61.

Arbeidsgruppen foreslår i utkast til ny § 5-2 fjerde ledd at en pensjonsordning med innskuddssikret alderspensjon skal utforme en innskuddspremieplan i samsvar med reglene gitt i lov innskuddspensjon kapittel 5.

Arbeidsgruppens utkast innebærer at et foretak må foreta de samme vurderinger ved utforming av foretakets bidrag til pensjon, hva enten det skal utforme en innskuddspremieplan eller en innskuddsplan etter henholdsvis lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Etter arbeidsgruppens vurdering vil dette bidra til å sikre at de samme hensyn blir ivaretatt i de ulike ordningene, herunder bl.a. forholdsmessighetsprinsippet. At ordningene ellers er vesentlig forskjellig, bl.a. at innskuddspremie skal benyttes til å sikre alderspensjon ved pensjonsforsikring tilknyttet overlevelsesrisiko og ”dødsarv”, er i denne sammenheng ikke av avgjørende betydning. Arbeidsgruppen finner likevel grunn til å peke på at det permanente innslaget av dødelighetsarv i innskuddssikret alderspensjon, vil innebære at et og samme innskuddsnivå vil kunne gi noe høyere årlig alderspensjon for medlemmer som overlever fram til pensjonsalder. Arbeidsgruppen legger derfor til grunn at det kan fastsettes andre øvre innbetalingsgrenser for innskuddssikret alderspensjon enn for innskuddspensjon.

Spørsmålet om kvinner og menn likebehandles i pensjonsordninger, eller om ordningen favoriserer kvinner eller menn som gruppe, eller enkelte kvinner og enkelte menn, er komplisert, bl.a. fordi sammenligningen kan foretas ut fra ytelsesnivå eller fra innskuddsnivå. Fundamentalt sett innebærer en pensjonsordning at deler av den samlede godtgjørelsen for arbeidsinnsats "fryses" for senere å komme til utbetaling, og da på visse vilkår. De vilkår som kreves for utbetaling avhenger av hvilken ytelse det er snakk om.

Arbeidsgruppen foreslår nye regler om alderspensjon. Betraktet fra innbetalingstidspunktet vil en mann og en kvinne med samme alder og som det betales inn en like stor premie for, kunne forvente å få utbetalt like mye i samlet alderspensjon. Vilkåret for utbetaling av alderspensjon i den innskuddssikrede ordningen er imidlertid at rettighetshaveren er i live i pensjonsårene. Siden menn statistisk sett har en høyere dødelighet enn kvinner, vil færre menn få utbetalt pensjonen, og mannen får forventningsmessig utbetalt alderspensjonen over færre år. Dette hensyntas i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen slik at en mann som faktisk overlever fram til et gitt utbetalingsår får en noe høyere pensjon dette året enn en tilsvarende kvinne. Dette forutsetter imidlertid at det er betalt inn samme premie for de menn og kvinner som sammenlignes. Arbeidsgruppen viser i denne sammenheng til at innskuddspremieplanen i foretaket etter utkastet skal fastsettes i samsvar med reglene i lov om innskuddspensjon kapittel 5. Det følger av dette at det ved fastsetting av innskuddspremien bør kunne tas hensyn til bl.a. at kvinner som regel har lengre levealder enn menn. For nærmere omtale vise det til NOU 1999: 32, særlig avsnittene 2.3.5 og 4.5.5.

Denne forskjellen i dødsrisiko slår imidlertid ut motsatt for etterlattepensjon, fordi premien betalt for en mann vanligvis dekker utbetaling til en kvinne og vice versa, også forsterket av at mannen ofte er den eldre i ekteskaps- og samboerforhold. Premien for et mannlig medlem i pensjonsordningen er derfor høyere enn for et kvinnelig i slike forsikringer, fordi det i større grad er kvinner enn menn som får utbetalt slik pensjon. Også uførepensjon har ulik premie for kvinner og menn.

4.3 Forvaltning av pensjonskapitalen. Investeringsvalg.

4.3.1 Avkastning og risiko. Innledende betraktninger.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at alderspensjon skal være obligatorisk for foretak som oppretter pensjonsordning, og at alderspensjon kan suppleres med enkelte risikoytelser. Dette gjelder pensjon til medlemmet dersom vedkommende blir ufør, samt fortsatt premiebetaling ved uførhet (premiefritak). I tillegg kan ordningen omfatte pensjon til barn, ektefelle, partner eller samboer, som utløses ved medlemmets død. Disse pensjonene skal være ytelsesbaserte, og kan ikke opprettes f. eks. med investeringsvalg for foretak eller medlem. Dersom premiereserven for alderspensjon opprettes med investeringsvalg, kan dette formelt innebære at foretaket oppretter de to deler av pensjonsordningen i ulike institusjoner, én for alderspensjon og én for risikoytelsene. Arbeidsgruppens utkast til § 2-1 annet ledd åpner for dette.

Fordeling av risiko og avkastning mellom kunde og forsikringsselskap følger i hovedsak av forsikringsvirksomhetsreglene og de beregningsgrunnlag som blir benyttet. Hovedprinsippene her er at kunden innenfor ordinær forsikring har rett til å få tildelt et overskudd dersom selskapet genererer slikt overskudd eller innenfor livsforsikring med investeringsvalg, har rett til den ytelse som kan utbetales på bakgrunn av markedsverdien på premiereserven. Kollektive pensjonsordninger består imidlertid av tre parter. Foretaket oppretter ordningen og betaler premien, institusjonen mottar premien og transformerer premien til ytelser og medlemmene mottar ytelsene. I slike ordninger er det derfor i utgangspunktet ikke opplagt om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som skal ha rett til avkastningen, og hvem som eventuelt skal avgjøre i spørsmål om forvaltningen av midlene. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at de konkrete beslutningene om forvaltningen av midlene kan fattes av institusjonen (ordning uten investeringsvalg), foretaket eller det enkelte medlem.

I utkastet til innskuddssikret alderspensjon følger ikke fordelingen av avkastning mellom medlem og foretak av selve opptjeningssystemet for alderspensjon, og det er derfor behov for å fastsette nærmere bestemmelser om dette enten i regelverket, i loven eller i forskrifter til loven. Arbeidsgruppen har i denne sammenheng lagt opp til at foretaket skal fastsette prinsippene for fordeling av avkastning ut over beregningsrenten, likevel bl.a. slik at:

• den som foretar investeringsvalget også skal bære risikoen knyttet til dette, og at

• Kongen gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om fordeling av avkastning mellom foretak og medlem, bl.a. slik at opptjent pensjon kan beholde en viss kjøpekraft dersom avkastningen gir grunnlag for det.

For en nærmere gjennomgang av utkastet til regler om fordeling av avkastning i innskuddssikret pensjonsordning vises til omtale i avsnitt 4.3.2.

I en ytelsesbasert pensjonsordning er det helt sentralt at medlemmenes rett til opptjent pensjon etter pensjonsplanen er uavhengig av hvilken avkastning/overskudd det er på ordningens midler. Fordeling av overskudd/avkastning og risiko på midlene er i slike ordninger utelukkende et forhold mellom foretak og institusjon. Er pensjonsordningen opprettet i et ordinært livsforsikringsselskap eller pensjonskasse slik kravet tradisjonelt har vært for TPES, garanterer institusjonen på bakgrunn av en den betalte premie for at opptjent pensjon vil bli utbetalt. Ved foretakspensjon med investeringsvalg oppstår imidlertid spørsmålet om hvordan den pensjon som institusjonen skal utbetale til enhver tid, best kan frikobles fra mulige endringer i markedsverdien på de eiendeler som inngår i den tilhørende investeringsporteføljen.

Når arbeidsgruppen har utarbeidet utkast til regler som innebærer at ytelsesbasert pensjon skal kunne opprettes i livsforsikringsselskap med investeringsvalg, har et viktig hensyn vært å utforme reglene på en slik måte at medlemmene beholder sikkerheten for opptjent pensjon uavhengig av verdiutviklingen på de eiendelene som inngår i investeringsporteføljen. Arbeidsgruppen har i denne sammenheng kommet fram til at det sentrale kravet i denne sammenheng er at ordningen til enhver tid skal være betryggende fondert, og at dette forutsetter avsetninger i forsikringsselskapet for å sikre forpliktelsene overfor arbeidstakerne som ikke er lempeligere enn det som gjelder for tilsvarende ordning uten investeringsvalg 1. Dette innebærer at enten foretaket eller institusjonen til enhver tid må bære risikoen for tap av midlene i porteføljen.

4.3.2 Innskuddssikret foretakspensjon

Innledning

Arbeidsgruppen legger til grunn at en ved utarbeidelse av ordning med opptjening gjennom "årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjonsforsikring" (jf. mandatet) skal ta utgangspunkt i at det her dreier seg om et pensjonsforsikringsprodukt slik at det vil være dødelighetsarv knyttet til alderspensjonskapitalen. Arbeidsgruppen foreslår at ordning med innskuddssikret alderspensjon skal kunne opprettes i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, eller som pensjonsforsikring med investeringsvalg i unit link selskap, og hvor investeringsvalget er tillagt enten foretaket eller det enkelte medlem, se foran i avsnitt 3.4 hvor det fremgår at reglene på dette området bør være like for innskuddspensjon og innskuddssikret foretakspensjon.

Arbeidsgruppen foreslår at foretakets forpliktelse begrenses til å betale årlig innskuddspremie. Hvilken pensjon innskuddspremien gir grunnlag for vil, i motsetning til i en ytelsesbasert pensjonsordning, i utgangspunktet være uten betydning for foretakets forpliktelser i ordningen. Som ved ytelsesbasert foretakspensjon skal imidlertid opptjente rettigheter være sikret i pensjonsinnretningen. Sikringen kan imidlertid ha en annen karakter i en innskuddssikret pensjonsordning i en ytelsesbasert ordning. Kapitalforvaltningsordningen ved innskuddssikret foretakspensjon vil videre, i motsetning til en ytelsesbasert ordning, kunne være av stor betydning for medlemmene fordi tilført avkastning (overskudd) i yrkesaktiv periode vil ha direkte betydning for opptjent pensjon ved nådd pensjonsalder, se foran i avsnitt 3.4.

Ordning uten investeringsvalg

Arbeidsgruppen foreslår at ordning uten investeringsvalg skal kunne opprettes i ordinært livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, i hovedsak ved at gjeldende regler i lov om foretakspensjon gjøres gjeldende for innskuddssikret alderspensjon uten investeringsvalg. Det er innskuddspremien og hvordan den skal benyttes til årlig kjøp av pensjonsytelse, og ikke sluttytelsen, som da skal fastsettes i regelverket. I ordning uten investeringsvalg vil allerede opptjent pensjon likevel være garantert av pensjonsinnretningen, ved at årets innskuddspremie er benyttet til kjøp av en forsikringskontrakt med en pålydende pensjon. Prinsipielt vil medlemmet på denne måten hvert år erverve rett til pensjon av en viss størrelse, og summen av rettighetene vil være opptjent pensjon, se utkastet § 4-3 (2). Pensjonen utbetales fra oppnådd pensjonsalder og så lenge utbetalingsperioden varer, dvs. minimum i 10 år.

Det overskudd pensjonsinnretningen genererer ved sin kapitalforvaltning skal fordeles også til kundene, jf. forsvl. § 8-1. Det er i denne sammenheng et særlig spørsmål om overskuddet skal tildeles medlemmene eller foretaket, og på hvilken måte dette skal skje, jf. avsnitt 4.3.1.

Dersom overskuddet i sin helhet tilføres foretaket vil medlemmets allerede opptjente pensjon være gitt som et nominelt beløp "en gang for alle" beregnet ut fra innbetalte innskudd og avkastning i samsvar med beregningsgrunnlaget. Allerede opptjent pensjon vil da ikke vise noe utvikling, mens det normalt vil være en generell lønns- og prisvekst i samfunnet. Dette vil over tid kunne virke uheldig. Bl.a. for å bøte på dette foreslår arbeidsgruppen tatt inn hjemmel i § 9-7 om at Kongen kan fastsette at en bestemt andel av det overskuddet som tilføres pensjonsordningen skal tillegges premiereserven og brukes til kjøp av pensjonsforsikring. Ut over eventuelle regler fastsatt etter denne hjemmelen vil det i ordning uten investeringsvalg etter utkastet være opp til regelverket om overskudd på premiereserven skal benyttes til kjøp av ytterligere pensjonsrettigheter, dvs. tilføres premiereserven på samme måte som systemet er for fripoliser, eller overføres til premiefondet. De nærmere regler om fordeling av avkastning mellom medlemmer og foretak skal imidlertid framgå av ordningens innskuddspremieplan, jf. utkastet § 5-2 fjerde ledd siste setning. Det vises i denne sammenheng også til definisjonen av opptjent alderspensjon i utkastet § 4-3 annet ledd.

Ordning med investeringsvalg

Alderspensjon etter utkast til lov om innskuddspensjon bygges opp gjennom innskudd og avkastning tilført pensjonskapitalen. Foretakets plikt til innskudd er fastsatt i innskuddsplanen og beregnes særskilt for hvert år. Dette kan lette foretakets evne til å anslå framtidig bruttokostnad til pensjonsordningen. Foretakets nettokostnad avhenger av de nærmere reglene om fordeling mellom medlemmer og foretak av avkastning ved forvaltning av pensjonskapitalen.

I en innskuddsordning kan pensjonskapitalen etter utkastet til lov forvaltes etter tre ulike modeller:

1. Alminnelig kapitalforvaltningi samsvar med de regler for kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen hvor ordningen er opprettet. Innskudd i bank og forsikring i tradisjonelt livsforsikringsselskap eller pensjonskasse vil falle inn under alminnelig kapitalforvaltning. Det er de institusjonene som forestår forvaltningen.

2. Som en ordning med kollektivt investeringsvalg. Innskudd i verdipapirfond og i livsforsikringsselskap med investeringsvalg vil falle inn under denne modellen, forutsatt at investeringsvalget er tillagt foretaket. Foretaket skal i så fall svare for at markedsverdien av pensjonskapitalen ikke reduseres fra et år til et annet.

3. Som en ordning med investeringsvalg for egen pensjonskonto. Innskudd i verdipapirfond og i livsforsikringsselskap med investeringsvalg vil falle inn under denne modellen, forutsatt at investeringsvalget er tillagt det enkelte medlem. Medlemmet må da selv bære risikoen ved kapitalforvaltningen, når annet ikke avtales.

Utvalget som utarbeidet utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold foreslo ulike løsninger for fordeling av avkastning mellom foretak og medlem, avhengig av hvem som foretar investeringsvalget. Bakgrunnen var at oppnådd avkastning i yrkesaktiv periode er avgjørende for pensjonskapitalens størrelse ved pensjonsalderen og dermed for ytelsesnivået, se foran i avsnitt 3.3.

I ordning med investeringsvalg for egen pensjonskonto (modell c) skal all avkastning tilføres pensjonskapitalen, men medlemmet tar også eventuelle tap. Her er det således medlemmet som fullt ut bærer den finansielle risikoen. I ordning med kollektivt investeringsvalg (modell b) er Kongen gitt hjemmel til å bestemme hvor stor del av oppnådd avkastning som etter regelverket kan overføres til foretaket ved innskuddsfondet. Øvrig avkastning skal tillegges pensjonskapitalen. Det er foreslått tilsvarende hjemmel for ordning med alminnelig kapitalforvaltning (modell a), bl.a. fordi det avkastningsnivå (beregningsrente) som ligger til grunn for avtalen mellom foretaket og institusjonen ikke automatisk bør være avgjørende i forholdet mellom foretaket og medlemmene.

Den finansielle avkastningen ved forvaltningen av midlene i modell a og b, dvs. i ordning hvor medlemmet selv ikke har direkte og vesentlig innflytelse på forvaltningen av midlene, kan således være delt mellom foretak og medlem. I slike ordninger vil medlemmets pensjonskapital også være beskyttet mot finansielle tap.

Generelt om investeringsportefølje

Med livsforsikring med investeringsvalg menes forsikring som nevnt i forskrift 18. september 1995 nr. 797 om inndeling i forsikringsklasser som grunnlag for konsesjonstildeling § 1 III. Slik forsikring skal etter gjeldende regler tilbys av egne livsforsikringsselskaper, ofte kalt fondsforsikringsselskaper eller Unit-link selskaper. Nærmere regler om slik forsikringsvirksomhet er bl.a. gitt i forskrift 23. april 1997 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning (kapitalforvaltningsforskriften).

Etter forskriften skal den enkelte forsikringskontrakt tilordnes spesifiserte eiendeler som forsikringsselskapet eier, jf. kapitalforvaltningsforskriften § 15. Dette kan være:

• andeler i verdipapirfond

• andeler i investeringsportefølje

• bankinnskudd, kontanter og andre likvider.

Videre skal forsikringstaker ha rett til å kreve endring av sammensetningen av eiendeler som kontrakten er tilordnet. Ved slik endring skal markedsverdi av eiendelene legges til grunn.

I en forsikring med investeringsvalg vil premiereserven avhenge av verdiutviklingen på de spesifiserte eiendeler for så vidt annet ikke er avtalt. Etter kapitalforvaltningsforskriften § 18 skal institusjonen når det tegnes livsforsikring med investeringsvalg, gi forsikringstakeren tilstrekkelige opplysninger om forsikringskontrakten slik at forsikringstakeren skal kunne foreta en velfundert vurdering av avtalen. Det skal gis opplysninger om de eiendeler som kontrakten tilordnes. Videre skal det på en tydelig måte fremgå av forsikringsavtalen at forsikringens ytelser avhenger av verdi og avkastning på de tilordnede eiendelene, om risiko på den valgte investeringen, samt provisjoner og andre kostnader som påløper ved etablering, forvaltning, flytting og eventuelt gjenkjøp av forsikringsmidlene. Minst hvert halvår skal selskapet informere om forsikringskontraktens verdiutvikling. Disse reglene passer ikke uten videre ved kollektivforsikring hvor foretaket er forsikringstaker og arbeidstakerne de forsikrede. Kapitalforvaltningsforskriften bør derfor gjennomgås med henblikk på lovteknisk tilpasning.

Etter kapitalforvaltningsforskriften § 14 kan privat tjenestepensjon etter skatteloven (TPES) ikke inngås som livsforsikring med investeringsvalg. Når arbeidsgruppen foreslår at foretakspensjon skal kunne tilbys med investeringsvalg, innebærer dette at denne bestemmelsen foreslås opphevet. Reglene vil i stedet fremgå av lovgivningen om foretakspensjon og innskuddspensjon.

I utkast til lov om innskuddspensjon er det regler om sammensetningen av en investeringsportefølje. Investeringsporteføljen kan bestå av andeler i verdipapirfond, andeler i en særskilt investeringsportefølje samt kontanter og tilsvarende likvider. En særskilt investeringsportefølje sammensettes etter retningslinjer fastsatt av institusjonen, og verdipapirfondloven §§ 4-4 til 4-7 gjelder så langt de passer. I praksis innebærer kravene at en investeringsportefølje, dersom den skal bestå av risikofylte investeringsalternativer (dvs. ikke bare av kontanter og tilsvarende likvider), må ha en viss diversifisering. Arbeidsgruppen foreslår for øvrig tilsvarende regler om sammensetning av investeringsportefølje i utkastet § 11-4. Kravene er tilnærmet identisk med de kravene som er stilt opp i kapitalforvaltningsforskriften § 15, jf. ovenfor. Arbeidsgruppen foreslår likevel inntatt reglene i loven, bl.a. fordi dette sikrer en hensiktsmessig spredning av risiko for opptjent pensjon også i ordninger som er tegnet i filialer av utenlandske selskaper, og fordi de viktigste regler om pensjonsordningen bør fremgå av pensjonslovgivningen.

Investeringsvalg i kollektivordninger

Arbeidsgruppen foreslår at ordning med innskuddssikret alderspensjon skal kunne opprettes med kollektivt investeringsvalg. Pensjonskapitalen i ordningen vil da forvaltes samlet av den institusjon hvor ordningen er opprettet, men etter retningslinjer gitt av foretaket. Det er foreslått nærmere regler om dette i utkastet § 11-1.

I en forsikringskontrakt som innebærer investeringsvalg er det i utgangspunktet ikke avtalt eller garantert noe bestemt ytelsesnivå. Et slikt ytelsesnivå vil imidlertid følge implisitt av en gitt premiereserve dersom det er et krav om vedvarende avkastningsgaranti til forsikringen 2.

I en ordning med kollektivt investeringsvalg er det verken institusjonen eller de som er berettiget til ytelsene, men foretaket, som velger sammensetningen av de eiendelene kapitalen investeres i. Både ved ytelsesbasert og innskuddssikret foretakspensjon vil forholdet være at medlemmenes opptjente rettigheter skal være garantert av institusjonen. Dette reiser særlige problemstillinger i tilknytning til fordeling av avkastning og risiko mellom institusjon og foretak. Arbeidsgruppen mener at den som foretar investeringsvalget må bære den finansielle risikoen ved kapitalforvaltningen når annet ikke avtales med institusjonen. Medlemmenes allerede opptjente rettigheter og tilhørende premiereserve bør derfor etter arbeidsgruppens vurdering skjermes mot de negative utfall foretakets disposisjoner kan resultere i, og som de selv har begrensede muligheter til å påvirke. Arbeidsgruppen foreslår derfor at medlemmets opptjente rettigheter og tilhørende premiereserve i en ordning med kollektivt investeringsvalg ikke skal kunne reduseres. Det er foreslått regler om dette i utkastet § 11-1 fjerde ledd.

Premiereserven kan sikres som foreslått gjennom en avkastningsgaranti avgitt av institusjonen etter avtale med foretaket. En avkastningsgaranti gitt av institusjonen må i tilfelle betales som et særskilt tillegg til ordinær premie, jf. utkastet § 11-4 femte ledd. Tilsvarende krav er for øvrig også nedfelt i forskrift 23. april 1997 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning § 17. En slik finansiell garanti vil eksponere institusjonen på noenlunde samme måte som grunnlagsrenten i ordinær forsikring, og kan maksimalt settes til 3 prosent p.a. i nye kontrakter.

Arbeidsgruppen foreslår videre at foretaket skal kunne sikre premiereserven gjennom primært å benytte premiefondet og for øvrig foretakets midler som buffer. Dette samsvarer med prinsippene for tilsvarende ordning i utkastet om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Dette opplegget innebærer at foretaket som har investeringsvalget, også har det primære ansvar for å dekke opp manglende premiereserve. Institusjonen får i slike tilfeller et sekundært ansvar for å dekke opp eventuelt udekket verdireduksjon, jf. § 11-1 fjerde ledd. Avsetningsplikten vedrørende medlemmenes opptjente rettigheter reduseres ikke som følge av foretakets investeringsvalg.

Det er vanligvis bare ved årsskifte og i forbindelse med fremleggelse av årsregnskap og årsberetning, at institusjonen foretar en full forsikringsteknisk gjennomgang. Dersom institusjonen avgir en avkastningsgaranti er det således ved årsskiftet at avsetningskravet fullt ut blir beregnet, og manglende avsetninger blir fylt opp.

Arbeidsgruppen har vurdert om foretakets forpliktelser til å fylle opp manglende premiereserve bør kunne knyttes til et lengre tidsrom enn det som er praksis for tilsvarende garantier i forsikringsselskaper og pensjonskasser. Dette ville være ensbetydende med at det i kortere eller lengre tid var avsatt premiereserve i selskapet som er for liten i forhold til medlemmenes opptjente rettigheter. På den annen side vil det i mange tilfeller kunne være slik at negativ avkastning i ett år vil kunne dekkes opp av positiv avkastning i etterfølgende år (dersom foretaket har rett til denne). I ettertid vil en i slike tilfeller da kunne konstatere at underdekningen kunne vært oppfylt med foretakets avkastning fra ordningen, og uten at foretaket i mellomtiden har trukket på premiefondet eller på annen måte overført manglende midler. En har imidlertid ingen sikkerhet for at verdipapirmarkedet utvikler seg slik at dette er mulig. Tvert i mot kan underdekningen forverres. Arbeidsgruppen har derfor lagt avgjørende vekt på at periodevis underdekning ville medføre usikkerhet om ordningens finansielle soliditet, og ville bryte med prinsippet om at ordningen til enhver tid skal være fullt ut fondert ved avsetninger i forsikringsfondet. Det er videre grunn til å peke på at den faktiske avsatte premiereserven på et gitt tidspunkt vil kunne ha direkte betydning i forhold til medlemmene, se bl.a. lov om foretakspensjon §§ 4-7 og 5-8. Arbeidsgruppen foreslår derfor at foretakets forpliktelse til å fylle opp eventuelt manglende premiereserve skal gjelde på årsbasis slik som en avkastningsgaranti gitt av institusjonen, jf. utkastet § 11-4.

Arbeidsgruppen ser det som rimelig at foretaket, når dette har investeringsvalget, også kan ta del i den finansielle avkastningen som oppnås, og foreslår at nærmere regler om dette skal fastsettes i ordningens regelverk. Arbeidsgruppen viser imidlertid til at Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av overskudd mellom medlemmene og foretak ved innskuddssikret foretakspensjon, jf. utkastet § 9-7 3. Arbeidsgruppen legger til grunn at denne hjemmelen skal kunne benyttes også for fordeling av finansiell avkastning, selv om det ikke er vanlig å betegne slik finansiell avkastning som "overskudd" i selskap som tilbyr investeringsvalg.

Individuell investeringsportefølje

Arbeidsgruppen foreslår at ordning med innskuddssikret foretakspensjon skal kunne opprettes med egen investeringsportefølje, jf. utkastet § 11-2. Dette må fremgå av regelverket. Arbeidsgruppen legger for øvrig også til grunn at den forsikrede, på samme måte som i ordning med kollektivt investeringsvalg eller i ordning med alminnelig forvaltning, alltid skal godskrives avkastning etter beregningsgrunnlaget 4. Arbeidsgruppen anbefaler for øvrig at det i ordning med individuelt investeringsvalg er den som foretar investeringsvalget, dvs. medlemmet, som uavkortet skal ha rett til avkastningen. Denne benyttes til tilleggsytelser og legges til medlemmets premiereserve. Slik avkastning ut over beregningsgrunnlaget vil gi grunnlag for høyere pensjon. Dette er for øvrig de samme prinsipper som er lagt til grunn for ordning med eget investeringsvalg i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Den forsikrede vil for øvrig ha adgang til å tegne en avkastningsgaranti på forsikringen, for å redusere risikoen ved forvaltningen. Utvalget foreslår videre at foretaket i regelverket skal kunne fastsette at premiereserven skal forvaltes med avkastningsgaranti.

Premiefond med investeringsportefølje

Arbeidsgruppen foreslår at ordningens premiefond skal kunne forvaltes med investeringsvalg, uavhengig av om alderspensjonen er ytelsesbasert eller innskuddssikret, og om alderspensjonen er opprettet med investeringsvalg, jf. utkastet § 11-3. Det er i så fall foretaket som foretar investeringsvalget, og i den grad risikoen ikke er avdekket gjennom en avkastningsgaranti, må ta de finansielle konsekvensene av at premiefondet eventuelt reduseres i verdi. Fordi premiefondet, både i innskuddssikret og ytelsesbasert pensjonsordning, er uten direkte betydning for opptjente rettigheter, foreslås imidlertid ingen plikt til å fylle opp eventuelt tapt verdi på premiefondet.

4.3.3 Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg

Arbeidsgruppen har ikke avgrenset reglene om investeringsvalg i lovutkastet kapittel 11 spesielt til innskuddssikret pensjon, se avsnitt 3.5. Gruppen har med dette ment at reglene så langt de passer også skal kunne anvendes for ytelsesbasert foretakspensjon. Det vil i så fall være utkastet § 11-1 om kollektiv investeringsportefølje som kommer til anvendelse, i det resultatet av kapitalforvaltningen ikke har betydning for hvilke ytelser medlemmene tilkommer ved ytelsesbasert foretakspensjon, se avsnitt 3.5. Reglene om individuelle investeringsporteføljer i utkastet § 11-2 passer derfor ikke i slike ordninger.

Etter arbeidsgruppens vurdering vil § 11-1 kunne anvendes ved ytelsesbaserte foretakspensjoner. Ved anvendelse av bestemmelsen vil foretakets premiefond, siden pensjonen er ytelsesbasert, fullt ut bli tilført den finansielle avkastning (overskudd) som investeringsvalget medfører. Dette skyldes at ytelsene i den ytelsesbaserte ordningen er fastsatt i ytelsesplanen og garantert av institusjonene. Ytelsene er i det hele uavhengige av resultatet av forvaltningen, og kravet til premiereserven vil således være entydig gitt som en funksjon av ytelsene. Av samme årsak vil foretaket i forhold til pensjonsinnretningen fullt ut også måtte bære den finansielle risikoen ved investeringsvalget, likevel slik at foretaket kan redusere eller eliminere denne risikoen gjennom å tegne en avkastningsgaranti i institusjonen. Er dette ikke gjort, vil det i forholdet mellom foretak og institusjon være foretakets ansvar å sørge for tilskudd for å dekke tap ved den valgte kapitalforvaltning.

Etter arbeidsgruppens vurdering vil utkastet § 11-1 gi de forsikrede som er lovet en definert ytelse, en sikkerhet for opptjent pensjon som i utgangspunktet ikke står tilbake for tilsvarende sikkerhet i ordning uten investeringsvalg. Dette skyldes at institusjonen gjennom sin garanti av ytelsesplanen og sitt sekundæransvar i utkastet § 11-1 fjerde ledd vil måtte sikre opptjent pensjon i den utstrekning foretaket selv ikke er i stand til å møte sin forpliktelse om å dekke tap ved kapitalforvaltningen. Kravet til institusjonens avsetninger bestemmes av forpliktelsene overfor de forsikrede, ikke av hvordan rettsforholdet mellom institusjonen og foretaket er ordnet. Det vises imidlertid igjen til at foretaket på forhånd kan fri seg fra slike forpliktelser gjennom å tegne en avkastningsgaranti i institusjonen. Det er imidlertid grunn til å anta at institusjonen, for å være villig til å ta denne risikoen, vil kunne begrense egen risiko ved å legge føringer på foretakets investeringsvalg. Det er derfor ikke åpenbart i hvilken grad foretak ved å benytte § 11-1 faktisk vil øke risikoeksponeringen på midler knyttet til ytelsesbaserte pensjoner. Dette vil avgjøres av den pris (risikojustert avkastningkrav) foretaket eller eventuelt institusjonen krever for den risiko som følger av porteføljevalget. På den annen side vil foretak som ikke liker usikkerhet om framtidige pensjonskostnader, gjennom å kombinere avkastningsgaranti med forsiktige porteføljevalg, kunne redusere usikkerheten om nettokostnaden til pensjonsordningen, også i forhold til om ordningen var opprettet i livsforsikringsselskap uten investeringsvalg.

4.4 Opphør av medlemskap og sammenslåing av pensjonsrettigheter

Lov om foretakspensjon kapittel 4 del II omhandler opphør av medlemskap og fripolise. De viktigste bestemmelsene er at medlem som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, skal beholde sin rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve gjennom utstedelse av fripolise, med mindre tjenestetiden er kortere enn 12 måneder. Dersom fripolisen utstedes av et livsforsikringsselskap, hvilket skal være tilfelle med mindre Kredittilsynet samtykker i at pensjonskassen selv utsteder fripolisen, skal dette selskapets beregningsgrunnlag legges til grunn ved beregning av premiereserven. Premiereserven bestemmes således av den pensjon som er opptjent.

Fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom den som har mottatt denne og det livsforsikringsselskap eller den pensjonskasse som har utstedt fripolisen. Verdien av fripolisen kan ikke utbetales til medlemmet, men er selskapets reserve for den pensjon som skal utbetales etter avtalen. Medlemmet har rett til å tegne fortsettelsesforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 19-7 for ytterligere opptjening av pensjon.

Etter lov om innskuddspensjon skal det utstedes pensjonskapitalbevis for medlem som slutter i foretaket, hovedsakelig etter de samme regler som for fripolise.

Arbeidsgruppen foreslår at reglene om opphør av medlemskap og retten til opptjent pensjon og premiereserve i innskuddssikret ordning, baseres på reglene i lov om foretakspensjon.

Dersom opptjent pensjon er definert som en minste pensjonsytelse, hvilket vil være tilfelle dersom ordningen er tegnet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse uten investeringsvalg for det enkelte medlem, legger arbeidsgruppen til grunn at fripolisen skal beregnes etter de retningslinjer som gjelder for ytelsesbasert pensjon. Dersom opptjent pensjon ikke er definert som en minste pensjonsytelse, f.eks. fordi det medlem som fratrer har eget investeringsvalg knyttet til sine pensjonsrettigheter, og derfor følger av premiereserven skal fripolisen utferdiges på grunnlag av denne premiereserven. I tillegg kommer i alle tilfelle rettigheter vedrørende uføre- og etterlattedekningen. Etter arbeidsgruppens vurdering sikrer lovens §§ 4-6 annet ledd og 4-8 første ledd forannevnte, og gruppen kan derfor ikke se at innføringen av innskuddssikret pensjon foranlediger behov for endringer i loven på dette punkt. Fripolisen vil også her utgjøre et eget rettsforhold mellom innehaveren og selskapet.

Arbeidsgruppen mener at det bør åpnes adgang til sammenslåing av fripoliser fra ytelsesbaserte og innskuddssikrede pensjonsordninger. Det dreier seg – etter at fripolisene er utstedt – om likeartede forsikringsprodukter. Reglene i lov om foretakspensjon § 4-15 vil i tilfelle gjelde og ta hensyn til ulikheten vedrørende pensjonsalder, pensjonen i fripolisen 5, hvem som er berettiget til ytelsene og vilkårene for utbetaling 6.

4.5 Omdanning av innskuddssikret foretakspensjon

Arbeidsgruppen foreslår at et foretak som har innskuddssikret pensjon etter loven her skal kunne omdanne denne til ytelsesbasert foretakspensjon eller til pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon. Tilsvarende skal et foretak som har innskuddspensjonsordning kunne omdanne denne til innskuddssikret foretakspensjon. Slik omdanning vil også kunne være aktuelt ved sammenslåing av foretak med ulike pensjonsordninger eller ved endringer i konserntilknytning.

Arbeidsgruppen antar at reglene om omdanning i utkastet til lov om innskuddspensjon kan anvendes også i forhold til innskuddssikret foretakspensjon. Omdannelse fra ytelsesbasert til innskuddssikret foretakspensjon, eller omvendt, vil kunne foretas ved regelverksendring, jf. lov om foretakspensjon § 2-4. Arbeidsgruppen ser ikke behov for ytterligere lovregler om omdanning.

Omdanning av pensjonsordning skal etter arbeidsgruppens forslag ikke ha innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt alderspensjon, uføre- eller etterlattpensjon. Dette innebærer at rettighetene til medlemmer som har slike ytelser på tidspunktet for omdanningen, ikke skal berøres av omdanningen.