6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Foretak som oppretter ordning med innskuddssikret alderspensjon etter lov om foretakspensjon, forplikter seg til å opprette et regelverk for ordningen, herunder en innskuddspremieplan, og til å foreta årlige premiebetalinger iht denne planen. Alt annet likt vil således opprettelsen av ordningen øke foretakets samlede godtgjørelser til arbeidsstyrken, og således bidra til økte kostnader i foretaket. Imidlertid er det helt sentralt i denne sammenheng at beslutningen om å opprette ordning med innskuddssikret alderspensjon er frivillig, og må fattes av det enkelte foretak. På denne bakgrunn virker det rimelig å legge til grunn at de foretak som oppretter ordning med innskuddssikret alderspensjon, gjør dette ut fra vurderinger av hva foretaket er tjent med. Det virker derfor rimelig å anta at foretak som oppretter ordning med innskuddssikret alderspensjon, antar at de kostnader som derved påføres enten fortrenger andre kostnader, f. eks. direkte lønnsutbetalinger, eller gir bedre uttelling enn alternative avlønningsmetoder, f. eks. fordi de ansattes lojalitet til foretaket styrkes.

For arbeidstakere i foretak som oppretter ordning med innskuddssikret alderspensjon, og som tidligere ikke har hatt noen annen tjenestepensjonsordning, vil innskuddspremien isolert sett komme i tillegg til annen godtgjørelse, og derfor framstå som økt samlet godtgjørelse for arbeidsinnsats. Innskuddspremien kan imidlertid helt eller delvis komme til erstatning for annen godtgjørelse. Det kan derfor ikke trekkes noen slutning om virkningen på foretakets samlede godtgjørelse til arbeidstakerne.

At innskuddspremien benyttes til årlig kjøp av alderspensjonsforsikring, uten adgang til gjenkjøp eller omplassering til sparekontrakt uten dødelighetsarv, innebærer videre at bare de medlemmene som lever fram til pensjonsalder mottar ytelser. Dernest er det ikke åpenbart at alternativet, om ordningen ikke hadde vært opprettet, for det enkelte medlem hadde vært en tilsvarende lønnsutbetaling. Ordningen kan f.eks. innebære en omfordeling av inntekt mellom eldre og yngre, kvinner og menn, høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper mv. Det vises i denne sammenheng bl.a. til at det følger av § 5-2 fjerde ledd visse begrensninger på premieprofilen ift. lønn, og at innskuddene kan settes høyere for kvinner enn for menn.

Dersom ordningen erstatter tidligere ordning, og ordningen tar sikte på om lag samme ytelse, er det grunn til å anta at medlemmene i gjennomsnitt og over tid kommer ut med om lag likeverdige ytelser uavhengig av hvilken ordning som er valgt. Fordi opptjeningsprinsippene og opptjeningsprofilene er ulike i ordningene, vil det imidlertid kunne være slik at ulike grupper i ulik grad er tjent med en overgang. Bl.a. kan eldre arbeidstakere med få år igjen til pensjonsalder være lite tjent med overgang fra en ytelsesbasert til en innskuddssikret pensjonsordning, forutsatt en viss lønnsvekst. For nærmere omtale av reglene i tilknytning til omdanning vises til avsnitt 4.5. Omdanningen vil for øvrig også bl.a. innebære endrede risikoforhold knyttet til framtidig pensjon, noe som er særlig framtredende dersom en ytelsesordning omdannes til innskuddssikret pensjon med individuelt investeringsvalg.

Ikke bare foretak og arbeidstakere, men også finansnæringen vil kunne påvirkes av foretakenes adgang til å opprette innskuddssikret alderspensjon. Store deler av forsikringsselskapenes forvaltningskapital tilhører eller stammer fra ordninger som er gitt spesielle skattemessige begunstigelser. For disse selskapene, og også for ulike rådgivere og underleverandører, vil foretakenes adgang til å opprette innskuddssikret alderspensjon, innebære nye markedsmuligheter. Kreditt- og risikovurderinger knyttet til evt. sekundært ansvar for porteføljeverdier, jf. utkastet § 11-1 fjerde ledd, vil også være en utfordring.

Staten vil bli berørt av utkastet til regler om innskuddssikret alderspensjon først og fremst gjennom de provenymessige følgene ordningene vil ha. Fordi skattereglene er foreslått tilsvarende for ytelsesbaserte- og for innskuddsbaserte ordninger og for innskuddspensjon, vil overganger mellom disse ordningene i liten grad påvirke statens skatteinntekter, forutsatt at ordningene "fradragsmessig" og "ytelsesmessig" er på samme nivå. Dersom utkastet derimot resulterer i at det totalt sett opprettes flere tjenestepensjonsordninger, vil statens skatteproveny bli påvirket negativt fordi det hvert år framover vil betales innskuddspremie til ordningene, og fordi det vil ta lang tid før de skattepliktige utbetalingene fra de nye ordningene vil få noe omfang. Det vises i denne sammenheng til at provenytapet dersom 290 000 ansatte ble medlem i en innskuddspensjonsordning i NOU 1999: 32 side 114 ble anslått å utgjøre om lag 1,9 mrd. kroner årlig, under nærmere forutsetninger. Det ble i denne sammenheng understreket at statens endelige provenytap ville bli lavere enn dette, som følge av skatteplikten knyttet til utbetalingene. For en nærmere vurdering av hvilke økonomiske virkninger innføringen av ordningen kan ha for myndighetene vises til avsnitt 6.4 i NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

Regler om innskuddssikret alderspensjon vil dessuten medføre noe økt ressursbruk i Finansdepartementet og skatte- og tilsynsmyndighetene, bl.a. ut fra behovet for å opparbeide og vedlikeholde kompetanse på ordningene, og for å utarbeide nødvendige forskrifter og rundskriv mv.