11 Tilrådinger om utbygging av samisk lærerutdanning

På grunnlag av den gjennomgangen utvalget har gjort av det samiske utdanningssystemet og samisk lærerutdanning i de foregående kapitlene, foreslår det følgende tiltak og ordninger med tanke på å styrke samisk lærerutdanning og det samiske utdanningssystemet.

Våre forskjellige tilrådinger er gjerne etterfulgt av en forklaring. Den skal tjene til å utdype, og delvis begrunne, selve tilrådingen.

Den egentlige begrunnelsen for våre forskjellige tilrådinger, er å finne i Grunnloven, § 110 a, og i Grunnskolelova, § 40 a, når de begge leses i sammenheng med den språklige og kulturelle situasjonen, slik den er beskrevet i kapitlene 3, 4 og 5, og kanskje særlig i tre deler av kapittel 5: 5.2, 5.3 og 5.4.

Noen av våre tilrådinger krever økonomiske uttellinger. Andre krever endringer i forvaltningen.

Hver enkelt tilråding er omgitt av tekst både før og etter selve tilrådingen. For at det skal være lett å få øye på de enkelte tilrådingene, er de både markert med tall og satt med fete typer.

11.1 Samisk førskolelærerutdanning

Førskolelærerutdanningen er en treårig utdanning som kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage, med 6-åringer i grunnskolen og med barn på tilsvarende utviklingstrinn i andre institusjoner og i skolefritidsordninger. Rammeplan for førskolelærerutdanning av 1995 angir mål og innhold i utdanningen.

Med ett års videreutdanning innrettet mot arbeid med barn i alderen 6-9 år, kan førskolelærere tilsettes for arbeid på hele småskoletrinnet i grunnskolen.

Rammeplanen fikk i 1998 et nytt kapittel 1, som bl.a. sier om samisk førskolelærerutdanning at den i hovedsak er oppbygget som annen førskolelærerutdanning, men har stor vekt på samisk språk og kultur.

Målet er å utdanne førskolelærere for det samiske samfunnet, førskolelærere som har kompetanse til å bidra til at samiske barn skal kunne bevare og videreutvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samtidig skal utdanningen kvalifisere for arbeid i storsamfunnet.

Disse retningslinjene i rammeplanen innebærer at fagplaner for samisk og norsk førskolelærerutdanning kan bygge på en felles rammeplan. Det kan imidlertid settes spørsmålstegn ved om nåværende rammeplan i tilstrekkelig grad ivaretar kompetansebehovet for barnehager med samiske barn. Planen konkretiserer riktignok i enkelte målformuleringer, hovedemner og delemner utdanningsinstitusjonenes forpliktelse til å sørge for at førskolelærerstudenter får kunnskap om samisk historie, kultur, levekår osv. Eksempler på dette er:

• bruk av samenes rike fortellertradisjon (drama)

• kjennskap til samenes forhold til natur, kropp, bevegelse og lek (fysisk fostring)

• samiske musikktradisjoner (musikk)

• samisk naturtradisjon (naturfag)

• samisk fortellertradisjon og litteratur (norsk)

• spørsmål som omhandler samisk religion og kultur (religion og etikk)

• forståelse for urbefolkningers livssituasjon (samfunnsfag)

Slike innslag i de ulike fagstudiene kan riktignok gi studentene kjennskap til samiske emner og problemstillinger, men er ikke tilstrekkelig til å kunne kalles samisk førskolelærerutdanning. Faget samisk mangler, samt det samiske perspektivet i både pedagogikk og fagenes didaktikk.

Rammeplan for førskolelærerutdanning har heller ikke tatt hensyn til barnehagelovens bestemmelse i § 7: «Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur», og heller ikke kapittel 6 i rammeplan for barnehagen, «Samisk språk og kultur».

Tilråding:

1. Utvalget tilrår at det utvikles en samisk rammeplan for førskolelærerutdanningen.

Forklaring:

Selv om rammeplan for førskolelærerutdanning og rammeplan for barnehagen inneholder bestemmelser om samiske komponenter i utdanningen og gir rom for tilpasning til de lokale fagplaner, sikrer ikke dette i tilstrekkelig grad en helhetlig og fullstendig samisk førskolelærerutdanning for alle samiskspråklige områder. I dag danner den generelle rammeplanen for førskolelærerutdanningen utgangspunkt for fagplaner som Samisk høgskole har utviklet for denne utdanningen. En felles samisk rammeplan gir mulighet for samarbeid i nettverk og lar høgskolene gjøre nødvendige lokale tilpasninger i sine rammeplaner.

En slik felles samisk rammeplan bør angi omfanget av de faglige komponentene som er nødvendige for å sikre førskolelærernes kvalifikasjoner for å arbeide både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet. Nåværende modell gir ikke rom for både en valgt fordypningsenhet på 10 vekttall i tredje studieår i tillegg til fagene samisk språk og norsk.

11.2 Samisk allmennlærerutdanning

Den nye rammeplanen for 4-årig allmennlærerutdanning som ble tatt i bruk fra studieåret 1998-99, har en obligatorisk del på 60 vekttall som skal sikre de kunnskaper og ferdigheter som skal være felles for alle allmennlærere. Den obligatoriske delen er lagt til de tre første studieårene. 20 vekttall er valgfrie og er lagt til det fjerde studieåret, men det dreier seg om et styrt valg. Studentene må velge enten to 10-vekttallsenheter eller en 20-vekttallsenhet. Velger studentene to 10-vekttallsenheter, er det ene valget bundet. På grunnlag av aktuelle behov i grunnskolen skal departementet til enhver tid kunne fastsette hvilket fag valget skal være bundet til. For tiden er det bundne valget knyttet til engelsk.

Dersom samisk lærerutdanning skal følge modellen til den nye allmennutdanningen, vil det umuliggjøre en samisk lærerutdanning som inneholder 10 eller 20 vekttall samisk. Den nye rammeplanen opererer med styrt valg i fjerde studieår.

De samiske skolene og det samiske samfunnet trenger lærere med variasjon i fagbakgrunn, slik at samiske elever kan få undervisning i sentrale grunnskolefag av lærere som både har fagutdanning og samiskspråklig kompetanse.

11.2.1 Føringer for en ny studiemodell for samisk allmennlærerutdanning

For å få plass til samisk i allmennlærerutdanningen er valgfriheten mht. fag svært begrenset ved Samisk høgskole. Det oppleves som et problem av mange studenter fordi de i mindre grad enn norske lærerstudenter får anledning til å velge fag ut fra egne interesser og behov. I det lange løp kan dette bli et problem også for de samiske skolene og det samiske samfunnet. Når alle de samiske lærerkandidatene som uteksamineres fra Samisk høgskole har identisk fagsammensetning, fører det med tiden til at en rekke sentrale fag i grunnskolen må undervises av lærere som ikke har fagene i sin fagkrets, eller at fagene må undervises av lærere som mangler samiskspråklig kompetanse og kompetanse i undervisning av samiske elever.

11.2.2 Engelsk eller matematikk som styrt valg i samisk allmennlærerutdanning

I dag tilbyr ikke Samisk høgskole engelsk som fag i allmennlærerutdanningen. Det er problematisk på grunn av følgende forhold:

• En undersøkelse fra grunnskolen i Finnmark viser at Finnmark har litt dårligere resultater i engelsk enn de andre fylkene. I engelsk og matematikk er ikke indre Finnmark mye etter fylkesgjennomsnittet i standpunktkarakterer, men eksamenskarakterene tyder på at lærerne i indre Finnmark lettere enn ellers i fylket setter gode standpunktkarakterer. Undersøkelsen viser altså at karakternivået blant elevene i indre Finnmark er lavere enn fylkesgjennomsnittet, og at nivået er lavere spesielt i engelsk og matematikk.

• Engelskundervisningen for samisktalende elever i grunnskolen dekkes enten av samisktalende lærere som ikke har engelsk i sin fagkrets eller av norsktalende lærere som ikke behersker samisk. Begge deler er like galt. Det er innlysende at en lærer som selv ikke har kompetanse i engelsk utover grunnkurset i videregående skole og som ikke har fremmedspråksdidaktikk, ikke kan undervise i engelsk. Vanskeligere er det kanskje å forstå at en norsktalende lærer med formell kompetanse i engelsk ikke er en god engelsklærer for samisktalende elever. Fremmedspråksundervisning må skje via elevenes førstespråk.

• Internasjonalisering er et viktig satsingsområde for norsk skole. De samiske videregående skolene har som mål at elevene skal kunne bo og fungere både i det samiske, det norske og det internasjonale samfunnet. Det er rimelig at også grunnskolen og lærerutdanningen har dette i mente. Internasjonalt samarbeid i grunnskolen er dessuten ikke mulig dersom lærerne ikke behersker engelsk.

• I dag er matematikk et obligatorisk fag i samisk lærerutdanning. Det er i seg selv bra, men alle kan ikke undervise i matematikk selv om de har 10 vekttall i faget. Matematikk er et problemfag i grunnskolen i Indre Finnmark og bør undervises av lærere med både kompetanse i faget og interesse for faget. Samiske lærerstudenters ønske om større valgfrihet kan til en viss grad innfris ved å la dem velge mellom matematikk og engelsk.

Tilråding:

2. Utvalget tilrår at det legges opp til valg mellom 10 vekttall i matematikk og 10 vekttall i engelsk i samisk lærerutdanning. Alle studentene må velge enten matematikk eller engelsk.

11.2.3 Allmenn- og førskolelærerutdanning ved norske høgskoler

Studenter fra samiske områder har mulighet til å ta allmenn- og førskolelærerutdanning ved andre høgskoler i Norge. Disse høgskolene vil i ulik grad ha tilbud om valgfag, etter- og videreutdanning som svarer til behovet i den samiske skolen. Men alle høgskoler er gjennom den nye rammeplanen for allmennlærerutdanningen forpliktet til å gi sine studenter grunnlag for å undervise etter den nasjonale læreplanens samiske stolper.

Ved enkelte høgskoler, som f.eks. høgskolene i Bodø, Nesna og Nord-Trøndelag, finnes det tilbud om studieenheter innenfor samisk språk og kultur. Disse studieenhetene kan tilpasses den valgfrie delen av profesjonsutdanningen.

Høgskolen i Tromsø valgte i 1998 å gjennomføre en temauke om samiske forhold for hele institusjonen. Temauka hadde innslag over et bredt spekter, med et spenn fra forelesninger om aktuelle samfunnsspørsmål til utstillinger av samisk kunst og duodji.

Følgende sitat fra den nye rammeplanen for allmennlærerutdanningen forteller om siktemålet for opplæring av elever som ikke undervises etter samisk læreplan:

»...Andre elever skal få innføring i samisk kultur og samfunnsliv som en del av fedrelandets kultur. Samisk språk, kultur, historie og samfunnsliv er lagt inn som en del av lærestoffet i læreplaner for fag i grunnskolen. Samisk litteratur inngår i norskfaget for alle elever i videregående opplæring.»

For å oppnå denne målsettingen er kjennskap til samiske emner og problemstillinger tilknyttet etnisitet, minoriteter, urbefolkninger osv. implementert i rammeplanene i de enkelte studieenhetene. Eksempler på dette er rammeplanene for fagene pedagogikk og samfunnsfag.

Norges grunnlov pålegger myndighetene et ansvar for å tilrettelegge for at samene skal få bevare og videreutvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Som følge av dette må utdanningssystemet på alle nivå legge til rette for at alle som tar utdanning får kunnskaper om det samiske samfunnet. Lærerutdanningsinstitusjonene har et spesielt ansvar for slik tilrettelegging. Det samiske innholdet i læreplanverket for grunnskolen (L97) er styrket, noe som tilsier at alle som underviser i grunnskolen bør ha kunnskaper om samer og samiske samfunnsforhold. I og med læreplanverkene (L97 og L97 Samisk) har status som forskrift, er det ikke opp til den enkelte lærer å bestemme om man vil gi opplæring om samer og samiske forhold. De samiske emnene er en forpliktende del av innholdet i læreplanverkene.

Tilråding:

3. Alle lærerutdanningsinstitusjonene skal aktivisere seg i kompetanseutvikling om samiske emner knyttet til opplæringsreformene og ny rammeplan for barnehagen. Dette gjelder alle institusjoner som har lærerutdanning, førskolelærerutdanning eller etter- og videreutdanning innenfor sitt ansvarsområde.

Dette innebærer at:

• Institusjonene sørger for at eget personale får nødvendig etterutdanning om samiske samfunnsforhold.

• Institusjonene sørger for at ansatte følger opp det som står i rammeplanen om samiske emner.

• Institusjonene tar et særlig ansvar for å løfte det samiske innholdet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, i samarbeid med skoleeier.

• Etterutdanningstilbud for førskolelærere og lærere ivaretar behovet for kompetanseheving om samiske samfunnsforhold.

• Gi tilbud i samiske fag.

Forklaring:

Utvalget vil særlig understreke at det er viktig for både barnehagen og skolen og for ulike lærerutdanningsinstitusjoner at det skjer en kompetanseutvikling om samer og samiske samfunnsforhold. Da disse emnene er nedfelt i læreplanverkene og rammeplanene for barnehager i tillegg til at Norges grunnlov pålegger et ansvar for å tilrettelegge for at samene skal få bevare og videreutvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, er dette emner som ikke kan utelates i en fremtidig lærerutdanning. En slik tilrettelegging innebærer ikke at bare samer skal lære om egen kultur og samfunnsliv. Det innebærer også at alle i det ganske land tilegner seg et minimum av kunnskaper. Utdanningsansvarlige på alle nivåer må legge forholdene til rette for at alle som tar utdanning får kunnskaper om samer og det samiske samfunnet.

Lærerutdanningsinstitusjonene har et spesielt ansvar for slik tilrettelegging fordi det samiske innholdet i læreplanverket for grunnskolen (L97) er styrket, noe som tilsier at alle som underviser i grunnskolen må ha kunnskaper om samer og samiske samfunnsforhold. Som følge av at læreplanverkene for grunnskolen (L97 og L97 Samisk) har status som forskrift, er de samiske emnene en forpliktende del av innholdet i læreplanverkene.

11.3 Samisk faglærerutdanning

Faglærerutdanning er en 3-årig utdanning som kvalifiserer for arbeid i grunnskole og i videregående skole. Departementet har fastsatt rammeplaner for 6 typer faglærerutdanning:

• faglærerutdanning i ernæring, helse- og miljøfag

• faglærerutdanning i forming og formingsfag

• faglærerutdanning i kroppsøving

• faglærerutdanning i musikk

• faglærerutdanning i naturfag med matematikk

• faglærerutdanning i økonomisk-administrative fag

Disse studiene omfatter både fagstudier med fagdidaktikk og pedagogisk teori og praksis.

I NOU 1996:22 er det foreslått at tre av faglærerutdanningene ikke videreføres fordi tilsvarende utdanning kan oppnås på andre måter, evt. gjennom andre studier. Etter utvalgets vurdering er det ikke behov for opprettelse av egen faglærerutdanning for undervisning i samiske fag.

Utvalget ser det ikke hensiktsmessig å opprette en samisk faglærerutdanning. Utvalget har derimot lagt vekt på å opprette en samisk praktisk-pedagogisk utdanning. I en slik utdanning skal det også være rom for å gi tilbud til de som har tatt en norsk fagutdanning.

11.4 Samisk yrkesfaglærerutdanning

Det finnes i dag to kategorier av yrkesfaglærere:

• Yrkesfaglærere med

  • fagbrev, svennebrev eller maritimt sertifikat

  • relevant yrkespraksis med omfang på minst 4 år

  • yrkesteoretisk og/eller annen relevant faglig utdanning med omfang på minst 2 år

  • praktisk-pedagogisk utdanning, 20 vekttall

Denne utdanningen kvalifiserer primært for arbeid på yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring.

• Yrkesfaglærere med

  • 3-årig profesjonsutdanning

  • to års praksis

  • praktisk-pedagogisk utdanning

Også denne utdanningen kvalifiserer for arbeid på yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring, fortrinnsvis i yrkesteori.

I NOU 1996:22 er det foreslått en ny hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning. Opptakskravene skal være:

• fag-/svennebrev (etter Reform 94) eller annen 3-årig fullført yrkesutdanning

• to års relevant yrkespraksis

• generell studiekompetanse

Den foreslåtte yrkesfaglærerutdanningen skal omfatte:

• basis (bl.a. pedagogikk, generell didaktikk, verdispørsmål og yrkesetikk - 10 vekttall)

• bredde (fag som grenser inn mot studentenes eget yrkesfag og som er knyttet opp mot den enkelte grunnkursplan - 30 vekttall)

• dybde (rettet mot opplæringsvirksomhet i studentens eget yrkesfagområde - 20 vekttall)

• pedagogisk praksis på minst 12-14 uker

I NOU 1996: 22 «Lærerutdanning; - mellom krav og ideal» tas det til orde for at det bør vurderes opprettet yrkesfaglærerutdanning i duodji. Forslaget er begrunnet med at det i videregående opplæring er mulig å ta fagbrev i duodji, men det finnes ikke en mulighet til å ta yrkesfaglærerutdanning. Det blir videre foreslått at det bør vurderes opprettet lærerutdanning i andre samiskrelaterte fag.

Tilråding:

4A. Det etableres en egen modell for samisk yrkesfaglærerutdanning ut fra behovene i det samiske samfunnet. Den samiske yrkesfaglærerutdanningen skal være et 3-årig studium bestående av:

• samisk språk, 10 vekttall

• yrkesteori og -praksis, 30 vekttall

• praktisk-pedagogisk utdanning, 20 vekttall

De to første årene av utdanningen må være fulltidsutdanning mens den praktisk- pedagogiske utdanningen kan tas som deltidsstudium.

4B. Det etableres to fagretninger i den samiske yrkesfaglærerutdanningen: duodji og reindrift.

Forklaring:

Utvalget foreslår en egen samisk yrkesfaglærerutdanning fordi det er behov for lærere med fagkompetanse i reindrift og duodji i grunnskolen, men særlig i videregående skole. Fordi reindrift og duodji også tilbys som fag i videregående opplæring i Finland og Russland vil det også være mulig å rekruttere studenter derfra.

Både duodji og reindrift er mer enn bare næringer. De er også viktige kulturbærende elementer. En samisk yrkesfaglærerutdanning innenfor duodji og reindrift vil derfor være av stor betydning for utvikling av samisk språk, kultur og næringsliv.

Utvalget har stor forståelse for argumentene i NOU 1996:22 som angår yrkesutdanningens helhet og sammenheng. Integreringen av fagutdanning, pedagogisk teori og pedagogisk praksis er avgjørende viktig også i den samiske sammenhengen. Utvalget foreslår likevel at praktisk-pedagogisk utdanning skal utgjøre de siste 20 vekttallene av den samiske yrkesfaglærerutdanningen og at denne delen kan tas som deltidsstudium etter at lærerkandidatene har fått tilsetting i lærerstilling. Begrunnelsen for dette er fleksibilitet og et ønske om bedre utnyttelse av kapasiteten ved Samisk høgskole. Det vil ikke være så stort rekrutteringsgrunnlag til yrkesfaglærerutdanningene i duodji og reindrift.

Opptak av studenter til yrkesfaglærerutdanningen kan ikke skje hvert år. For å øke rekrutteringsgrunnlaget og samtidig bidra til utvikling av de mer marginale samiske områdene bør yrkesfaglærerutdanningen ikke tilbys utelukkende i Kautokeino. Den må desentraliseres til andre områder. Tilbys studiet i lulesamisk eller sørsamisk område, må det selvfølgelig omfatte sørsamisk eller lulesamisk språk og også ellers gjenspeile de kulturelle og næringsmessige forholdene i regionen.

Utvalget foreslår at samisk språk med et omfang på 10 vekttall inngår i yrkesfaglærerutdanningen. Utvalgets begrunnelse for forslaget er at yrkesfaglærere i duodji og reindrift må beherske samisk språk både muntlig og skriftlig. Utøvelse av duodji og reindrift er uløselig knyttet til samisk språk og terminologi. Fagtermene er på samisk. Dessuten er muntlige og skriftlige ferdigheter i samisk en viktig forutsetning for at læreren kan undervise på samisk.

11.4.1 Kulturforståelse og tradisjonskunnskap

Det samiske læreplanverket for grunnskolen omtaler samisk allmenndannelse i læreplanens prinsipielle del. Her gjennomgås også de grunnleggende prinsippene for opplæring etter det samiske læreplanverket (L97S). Læreplanen slår fast at samiske emner skal ha en sentral plass i skolen, samtidig som hele opplæringen skal preges av den samiske kulturarven. Elevene skal altså lære å forstå sitt eget samfunn og sin kulturbakgrunn samtidig som de skal lære å fungere i et norsk samfunn. Dette utgangspunktet er formulert i det samiske læreplanverket på følgende måte:

«Opplæringen skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskap, levendegjør kulturarven, stimulerer til å ta lokalkulturen i bruk og inspirerer barn og unge til å være aktive og skapende i de samiske og det norske samfunn.»

Det samiske barnets og den samiske elevens livsverden er det sentrale utgangspunkt for lærere i samisk skole. Lærerne står overfor mange utfordringer med hensyn til det å knytte denne verden sammen til et hele. De skal bidra til å skape mening og til å bygge bro mellom ulike kunnskapssystem. De skal også gripe variasjonen og mangfoldet i det samiske samfunnet. Læreren skal veilede elevene til å kunne møte, forstå og delta i en verden utenfor den samiske - både nasjonalt og internasjonalt.

Gjennom utdanningen bør lærerstudentene få ulike typer av analytiske og didaktiske redskaper til å kunne gjøre nettopp dette. Samisk lærerutdanning bør derfor ha kulturforståelse integrert i de fleste fag i utdanningen. På samme måte bør orienteringskunnskap og metoder for å kunne innhente slik kunnskap være integrert i de ulike fagene i samisk lærerutdanning. Orienteringskunnskap er kunnskap om oppvekstvilkår, barneoppdragelse, normer, verdier og regler for samhandling, kjønnsrollemønster, politikk, religion og historie i det samiske samfunnet. Slik kunnskap er nyttig for å kunne orientere seg kunnskapsmessig, sosialt og kulturelt i samfunnet. Denne kunnskapen vil variere i forhold til region, kjønn, alder etc.

Tilrådinger:

5A. Utvalget tilrår at relevante områder av samisk orienteringskunnskap, kulturforståelse og tradisjonskunnskap inngår i alle fag i samisk lærerutdanning.

5B. For lærere i samisk skole som ikke har samisk lærerutdanning, bør det utvikles et studium i kulturforståelse, samisk orienteringskunnskap og pedagogikk. Dette studiet bør organiseres som et fleksibelt, modulbasert studium. Det bør være mulighet til å ta det som etterutdanning eller videreutdanning. Videreutdanningstilbudet bør være på 10 vekttall.

Lærere i den samiske skolen må ta utgangspunkt i det samiske samfunnet og lære seg til å bruke lokalsamfunnet som ressurs. På den måten stilles de ovenfor store utfordringer. Lokale ressurspersoner med kompetanse i samisk språk og kultur er tiltenkt en sentral plass i det samiske opplæringssystemet. Dermed får samiske lærere en helt ny gruppe å forholde seg til gjennom samarbeidet med personer uten formell undervisningskompetanse. Samtidig må de faste lærerne ha kjennskap til samisk tradisjonskunnskap for å finne fram til og kunne anvende slike ressurspersoner uten formell kompetanse. Håndteringen av slike utfordringer krever at lærerne selv må ha en solid språk- og kulturkompetanse.

Det er i dag stor mangel på kvalifiserte lærere både i grunnskolen og i videregående skole. Dette skaper to typer problemer i samisk skole: Det første viser seg i form av generell mangel på lærere. Dette innebærer at samisk skole må benytte lærere som mangler formell pedagogisk utdanning. Når en slik situasjon er vedvarende, representerer det en ond sirkel for samisk skole. De pedagogene som har formell utdanning utsettes for ekstraslitasje gjennom den merbelastning veiledning av lærere uten formell utdanning krever.

Den andre formen for lærermangel består i at lærere med formell utdanning mangler de eksplisitte og særegne kvalifikasjoner som kreves for å arbeide i samisk skole. Det kan være at noen mangler kompetanse i samisk språk eller ikke har kunnskaper om samisk kultur. De fleste lærere som jobber i samiske skoler, har tatt sin lærerutdanning i en norsk lærerutdanningsinstitusjon. Den kompetansen de har tilegnet seg der har selvfølgelig en overføringsverdi til den samiske skolen, men den er ikke tilstrekkelig for å kunne fungere som lærer og oppdrager i et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. Faginnholdet i en norsk lærerutdanning er lite knyttet opp mot samiske forhold. En lærer med utdanning i norsk historie kan ikke uten videre undervise i samisk historie. Det samme gjelder fag som geografi, religion og samfunnsfag. Mangelen på litteratur, læremidler og lærerveiledninger innrettet for samiske kulturforhold gjør ikke saken bedre. Innenfor mange fagområder mangler det begrep og termer som dekker samiske forhold. Bare de lærerne som selv har intimt kjennskap til samiske kultur- og samfunnsforhold er i posisjon til å konvertere samiske begrep fra andre virksomhetsfelt til undervisningssituasjonen i skolen. Resultatet blir ofte at læreren følger den norske læreboka og oversetter deler av den til samisk. Det skaper problemer i forhold til intensjonene i de samiske læreplanene.

Forklaring:

I NOU 1996:22 «Om lærerutdanning» er tradisjonskunnskap foreslått som et eget teoretisk metodefag. Dette er det vanskelig å få plass til i dagens samiske lærerutdanning. Utvalget foreslår at et slikt studietilbud utformes som et tilbud i kulturfag med hovedvekt på tradisjonskunnskap. Det bygges opp i moduler med til sammen 5 vt innenfor kunnskapsfelt med sterk forankring i samisk tradisjon. Tilbudet bør utvikles ved Samisk høgskole. I tillegg til å være en del av både allmennlærerutdanningen og førskolelærerutdanningen, kan deler av faget tilbys som etterutdanning/videreutdanning. For å sikre lærerkvalifikasjoner i tråd med L97 Samisk bør faget være obligatorisk for lærere som ønsker å kvalifisere seg for samisk skole, men som ikke har gjennomgått samisk lærerutdanning. På den måten vil faget bidra til utviklingen av en felles plattform for lærere i samiske skoler.

11.4.2 Samisk praktisk pedagogisk utdanning

For å styrke samisk undervisningskompetanse generelt, er det viktig å sørge for bredde og allsidighet i samisk lærerutdanning. I tillegg til samisk allmennlærerutdanning og samisk førskolelærerutdanning er det derfor av stor betydning å bygge opp fag-spesifikk undervisningskompetanse. Slik kompetanse må i stor utstrekning skaffes til veie gjennom rekruttering av lærere til det samiske utdanningssystemet som følger de tradisjonelle universitetsstudiene. Problemet med kandidatene fra universitetene er at de mangler de spesifikke samiske kvalifikasjonene. Slike kvalifikasjoner må derfor tilbys studenter fra universitet og høgskoler gjennom en praktisk-pedagogisk utdanning som særlig sikter mot å kvalifisere for undervisningsoppgaver i det samiske utdanningssystemet. En slik praktisk-pedagogisk utdanning vil også representere en mulighet for studenter med universitetsutdanning til å vende tilbake til det samiske samfunnet. Her er det viktig å understreke at et stort antall ungdommer som tar høgskole- og universitetsutdanning i alle fall reiser bort fra det samiske samfunnet og tar utdanning ved norske eller utenlandske utdanningsinstitusjoner. En praktisk-pedagogisk utdanning av den typen utvalget her tar til orde for kan således gjøre det enklere å vende tilbake til det samiske samfunnet etter endt høgre utdanning.

Samisk høgskole ønsker å etablere praktisk-pedagogisk utdanning for duodjiutøvere og kunstnere. I først omgang har høgskolen etablert et kurs med omfang av 10 vekttall i samarbeid med Sameslöjdstiftelsen i Sverige - desentralisert til Jokkmokk.

Denne utdanningen tar utgangspunkt i ny felles rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning. Studiet er i første rekke rettet mot utøverne av duodji og folk med lang duodji-faglig arbeidspraksis. Etter gjennomgang av en slik praktisk-pedagogisk utdanning vil studentene kunne arbeide som lærere i videregående skole og voksenopplæring. De vil også kunne ha ansvar for kurs eller være veiledere og praksisveiledere ved høgskoler.

Som følge av den nye modellen for praktisk-pedagogisk utdanning vil utvalget understreke betydningen av å få etablert en praktisk-pedagogisk utdanning som er tilpasset behovene i samisk utdanningssektor. Utdanningen må kvalifisere for læreryrket på alle nivå i dagens og morgendagens samiske skole. En slik utdanning må i særlig grad være innrettet mot videregående skole samt grunnskolens ungdomstrinn og voksenopplæring. Den må være felles for studenter med allmennfaglig og yrkesfaglig utdanning.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

6. Det utvikles en egen modulbasert rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning med utgangspunkt i behovene i den samiske skolen. En slik samisk praktisk-pedagogisk utdanning må ha et omfang på 25 vekttall.

Utdanningen kan bestå av følgende deler (moduler):

• pedagogisk teori og praksis med vekt på opplæring av samiske elever (10 vekttall)

• samisk kulturkunnskap (5 vekttall)

• fag/yrkesdidaktikk (5 vekttall)

• pedagogisk praksis knyttes til alle deler av studiet

En samisk praktisk-pedagogisk utdanning bør også kunne utgjøre en del av yrkesfaglærerutdanningene i duodji og reindrift. De enkelte delene (modulene) av en slik praktisk-pedagogisk utdanning må kunne tas som etter- eller videreutdanning

Forklaring:

For å få plass til samisk kulturkunnskap, må omfanget av fag/yrkesdidaktikken reduseres fra 10 til 5 vekttall i forhold til tilrådingen i NOU 1996:22. Dette er ingen god løsning. Det kan eventuelt vurderes å utvide den samiske praktisk-pedagogiske utdanning til 25 vekttall.

De 5 vekttallene som utgjør samisk kulturkunnskap vil kunne gis som selvstendige tilbud. Dermed blir det ikke nødvendig å gi egne etter- og videreutdanningstilbud innenfor dette feltet. Man får dermed også en bedre utnytting av kapasiteten. Utvalget foreslår at en samisk praktisk-pedagogisk utdanning må utvikles og gjennomføres i regi av Samisk høgskole. Deler av tilbudet kan foregå desentralisert - lokalisert til en egnet institusjon i alle tre språkområdene.

11.4.3 Etter- og videreutdanning for lærere i grunnskolen

Behovet for etter- og videreutdanning må vurderes i forhold til flere nivå i det samiske utdanningssystemet. For det første kan man vurdere behovet på et mer generelt samfunnsnivå; i forhold til de generelle utdanningspolitiske målsettinger. Her er to hensyn relevante: Det norske storsamfunnets behov og det samiske samfunnets egne behov. Målsettingen om funksjonell tospråklighet for samiske elever er et område hvor det norske og det samiske samfunnets behov tangerer hverandre.

Todal og Øzerk argumenterer i rapporten «Vegar til ein tospråkleg skule» (1996) for at en målsetting om funksjonell tospråklighet blant elevene gir behov for tospråklig undervisning. Dette lar seg enklest gjennomføre dersom alle lærere er tospråklige. Om man tar utgangspunkt i en slik målsetting for alle elevene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, vil det være behov for etterutdanning i samisk språk på forskjellige nivå for ca. 150 lærere i grunnskolen.

Under punkt 11.4.1 Samisk kulturkunnskap har utvalget gjort rede for noen av de utfordringer lærerne i den samiske skolen møter. Samiske lærere har et særlig behov for kompetanse og dermed etter- og videreutdanning i emner som gir god innsikt i samiske samfunnsforhold, samiske skoleforhold, samisk skolehistorie samt flerkulturell- og tospråklighetspedagogikk.

Målgruppene for etterutdanning i grunnskolen er:

• Samiske lærere med samisk allmennlærerutdanning

• Samiske lærere med norsk allmennlærerutdanning

• Samiske lærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning

• Samiske førskolelærere med samisk førskolelærerutdanning

• Samiske førskolelærere med norsk førskolelærerutdanning

• Norske lærere med norsk allmennlærerutdanning

• Norske lærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning

• Norske førskolelærere med norsk førskolelærerutdanning.

11.4.4 Etterutdanning for lærere i samisk videregående opplæring

Innenfor samisk videregående opplæring er det et omfattende behov for etterutdanning. Det gjelder først og fremst etterutdanningstilbud i samisk som førstespråk, samisk som andrespråk, samisk som B- og C-språk, norsk for elever med samisk og i viktige identitetsskapende fag som samfunnskunnskap, historie, geografi, religion, duodji og musikk.

Oppbyggingen av en helhetlig samisk utdanning betinger også kompetanse i samiske skoleforhold, f.eks. i samisk skolehistorie, flerkulturell pedagogikk og tospråklighetspedagogikk. Reform 94 med sine krav om nye arbeidsmåter og endret lærerrolle åpner også for nye behov for etterutdanning. Etter- og videreutdanningstilbudene bør være læreplanrelaterte ved sitt faglige innhold. Samtidig må de ivareta det læreplanene understreker som viktig for å styrke en samisk allmenndanning, samisk kulturforståelse og ferdigheter i samiske fag. Etterutdanningen må også rette søkelyset på skoleutvikling og samfunnsutvikling i de samiske samfunn. På den måten styrker skolen sin posisjon i forhold til de oppgaver reformene forutsetter den skal ha som bidragsyter i forhold til utforming av samfunnet.

Lærernes behov for etterutdanning er langt på vei avhengig av deres utdanningsbakgrunn.

Deres egen oppfatning av behovet for etter- og videreutdanning har ofte sammenheng med hva slags type utdanning de har. Det er således en strukturell forskjell på lærere med utdanning fra lærerhøgskolene og lærere med utdanning fra universitetene. Grovt sett kan den forskjellen beskrives slik: Lærere med allmennlærerutdanning er trenet i å planlegge og gjennomføre undervisning på elevenes premisser med utgangspunkt i elevenes evner og forutsetninger. Lærere med universitetsutdanning er ofte mest opptatt av fag. Dette kan være i ferd med å endre seg på grunn av endringene i organiseringen av praktisk-pedagogisk utdanning som bl.a. innebærer utvidelsen fra 10 til 20 vekttall. Foreløpig vil disse to gruppene imidlertid ha ulike behov for etterutdanning.

Målgruppene for etterutdanning i videregående opplæring er i første rekke:

• Samiske lærere med samisk allmennlærerutdanning og tilleggsfag

• Samiske lærere med norsk allmennlærerutdanning og tilleggsfag

• Samiske lærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning

• Norske lærere med norsk allmennlærerutdanning og tilleggsfag

• Norske lærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning

Selv om disse gruppene har ulike behov når det gjelder etterutdanning, betyr det ikke at det må utvikles egne etterutdanningskurs for alle gruppene. Stikkordene er systematikk, inndeling av utdanningen i enheter (moduler) og fleksibilitet. For å oppnå slik systematikk bør det defineres klarere hvilke krav som må stilles til lærere ved samiske skoler. Dermed blir det også lettere for de samiske skolene å lage planer for kompetanseoppbygging for det pedagogiske personalet og for Samisk høgskole til å planlegge disse tilbudene.

Etterutdanning er et sterkt virkemiddel når det gjelder endring av praksis i skolen. Alle skoler og alle lærere har erfart at når bare én lærer eller noen få lærere sendes på kurs er mulighetene for utvikling og endring av praksis sterkt redusert. En viktig forutsetning for endring av praksis er at alle deltar i endringsprosessen. Endring av arbeidsmåter krever at flere har vilje og evne til å forandre eksisterende praksis. Ett eksempel er prosjektarbeid som ofte involverer flere lærere fordi elevene må jobbe tverrfaglig. Organiseringen av læringsarbeidet (f.eks. en timeplan) viser seg ofte å være noe av det vanskeligste å endre.

Den raske samfunnsutviklingen fører til at kunnskap blir fort gammel. Derfor er det viktig for enkeltindividet å lære å lære. Det gjelder selvfølgelig både for elevene og lærerne. Realisering av målene i en læreplan betinger ofte ikke bare at den enkelte lærer lærer å lære, men at hele organisasjonen lærer det. I sin tur er dette en forutsetning for utvikling i organisasjonen selv. En organisasjon som ikke lærer, er ikke fleksibel.

Selv om disse betraktningene både er selvfølgelige og generelle, er de av vital betydning for utviklingen av samisk skole. Ikke bare skal samisk skole følge generell moderne norsk skoleutvikling. Den skal også utvikle sin særart og sin egen identitet.

På bakgrunn av dette hadde etterutdanningskurs som involverer flest mulig av lærerne i den samiske skolen, vært de mest effektive. Samisk høgskole blir en svært viktig aktør i samisk skoleutvikling, både som initiativtaker til ulike etter- og videreutdanningskurs og som ansvarlig utformer og utøver av kurs. Det bør derfor være tett og intim kontakt mellom Samisk høgskole og de samiske skolene om etterutdanningsbehovene.

Tilråding:

Utvalget foreslår at

7. Samisk høgskole får ansvar for etterutdanning av lærere i samisk videregående opplæring. Gjeldende ordning med at Samisk utdanningsråd og Samisk høgskole har ansvar for etterutdanning av lærere i samisk grunnskole videreføres.

Høgskolen må særlig ta sikte på å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som gir lærere med universitetsutdanning kompetanse i å håndtere de spesifikt samiske utfordringer i videregående skole. Bredt anlagte kurs i institusjons- og skoleutvikling vil være av særlig betydning for den framtidige utviklingen både i samisk skole og i det samiske samfunnet generelt.

Samisk høgskole bør utvikle rammeplaner for videreutdanningsenheter og tilby enkeltemner (moduler) som etterutdanning for lærere i videregående skole

Forklaring:

Det er en vanlig oppfatning at institusjoner som gir grunnutdanning for lærere, også bør ha et hovedansvar for å utvikle etterutdanningstilbud for de utdanninger de gir grunnutdanning i. Selv om lærerhøgskolene primært tilbyr etterutdanning for lærere i grunnskolen, bør Samisk høgskole også tilby etterutdanning for lærere ved de samiske videregående skolene og for lærere som underviser samiske elever ved de fylkeskommunale videregående skolene. Utvalget begrunner i første rekke dette med at ingen andre institusjoner tilbyr etterutdanning eksplisitt rettet mot undervisning i samiske skoler.

Etter- og videreutdanning kan sees i sammenheng selv om det er en stor prinsipiell forskjell på dem. Videreutdanning gir kompetanse ut over selve grunnkompetansen og gir i motsetning til etterutdanning formell kompetanse. For å imøtekomme kravet om fleksibilitet i organiseringen av de ulike etter- og videreutdanningstilbud bør alle videreutdanningsenheter deles inn i enheter (moduler) med bestemte vekttall der dette er mulig.

11.4.5 Et samisk utdanningsnettverk

At den samiske folkegruppen er liten, er i seg selv en begrensende faktor i forhold til utvikling av nye utdanningstilbud. Dette bør medføre større kreativitet i utnyttelsen av den samlede kompetansen det samiske samfunnet rår over. Samtidig må det innebære utradisjonelle løsninger og nye samarbeidsformer mellom de ulike utdanningsinstitusjoner. Dette gjelder ikke bare utdanningsinstitusjoner som gir utdanningstilbud på samme nivå, men også mellom utdanningsinstitusjoner som gir tilbud på ulikt nivå. Det bør derfor bygges opp et eget samisk utdanningsnettverk, som ivaretar de ulike behov i de samiske samfunn. Nye utdanningstilbud og utdanningsnettverk må bygge på tenkning og forståelse som er av allsamisk karakter. I dagens samiske samfunn synes det å være en tendens til at de ulike språkområdene definerer sine behov slik at de også krever spesielle løsninger innenfor en region eller et bestemt geografisk område. Det synes ofte å være vanskelig å nyttiggjøre seg den kunnskap som finnes i ett samisk område i et annet. Dette svekker ikke bare det samiske fellesskapet. Mangelen på fellessamiske eller allsamiske løsninger blir slik ofte et hinder for å utnytte de ressurser det samiske samfunnet samlet rår over.

En forutsetning for utviklingen av en allsamisk lærerutdanning er at sentrale institusjoner i det samiske samfunnet bindes sammen i et slikt nettverk. Dersom en styrking av Samisk høgskole skal få betydning for hele det samiske samfunnet må språksentrene, de samiske museene og kultursentrene bindes sammen i et slikt samisk nettverk.

Utviklingen i de samiske regionene utenfor det kjernesamiske området i indre Finnmark må hente betydelig hjelp og støtte fra de områder der i første rekke samisk språk og de samiske kulturtradisjoner er bevart. Samisk høgskole har en av sine sentrale målsettinger knyttet til forskning og utvikling av samisk språk og kultur. Høgskolens innsats på dette feltet må komme hele det samiske samfunnet til gode. Samisk høgskole må derfor også ha ansvar for å drive forsknings- og utviklingsarbeid i alle samiske regioner og bidra i utviklingsarbeid i disse regionene.

Selv om det er behov for forskning i de ulike samiske regionene, må forskningen og kunnskap forskningen utvikles akkumuleres i et felles samisk rom.

Samarbeid på ulike utdanningsnivå vil uten tvil styrke det samiske fellesskapet samtidig som det øker det samlede tilbud for utdanning for hele den samiske folkegruppen. Eksempler som kunne nevnes er mange. Økt samarbeid mellom de samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino vil kunne innebære desentralisert duodjiopplæring i lule- og sørsamisk område. Dermed vil flere kunne ta fagbrev i duodji. I sin tur vil dette innebære større rekruttering til yrkesfaglærerutdanningene.

Også på høgskolenivå må det i større grad kunne legges opp til samarbeid. Samisk høgskole bør kunne gi desentraliserte etter- og videreutdanningstilbud i duodji. Et samisk utdanningsnettverk bør også omfatte institusjoner på ulike nivå. Ulike skolenivå bør i større utstrekning enn i dag kunne nyttiggjøre seg den samme lærerkompetansen. På den måten kan det samlede utdanningstilbud til den samiske befolkning økes, uten vesentlige merkostnader.

Det samiske området er stort. For mange ungdommer er det uoverkommelig å reise til Kautokeino for å ta videreutdanning eller etterutdanning. Skal Samisk høgskole bli en viktig premissleverandør for samisk skoleutvikling og dermed også samfunnsutvikling, må den nå flere lærere enn den gjør i dag. I de marginale samiske områdene kan tilgjengeligheten på utdanningstilbud og kurs med samisk innhold få en avgjørende betydning for bevaringen av samisk språk og kultur.

For å nå flere bør moderne datateknologi tas i bruk i atskillig større utstrekning enn i dag. Systematisk bruk av såkalte elektroniske klasserom kan og bør utgjøre et hovedelement i et moderne samisk utdanningsnettverk. Det vil åpne for en helt ny situasjon for samarbeid og utdanningstilbud i hele det samiske samfunnet.

Tilråding:

Utvalget tilrår at:

8. Det bør være én modell for samisk lærerutdanning. Selve bærebjelken må være at undervisningen foregår på samisk - med de språklige tilrettelegginger som er nødvendige i forhold til de tre samiske språkområdene i Norge. Det må også legges til rette for å imøtekomme de språklige variasjoner som finnes i de svenske, finske og russiske rekrutteringsområdene.

Utvalget vil understreke betydningen av en samiskspråklig lærerutdanning. En samiskspråklig lærerutdanning vil være av uvurderlig betydning for det samiske samfunnet både på kort og på lang sikt. Både skolepolitikken og den rent kulturpolitiske utviklingen i det samiske samfunnet vil være intimt forbundet med en slik utdanning. Dette har i første rekke sammenheng med at utdanningssystemet generelt og lærerutdanningen spesielt kanskje er en av de sentrale språk- og kulturbevarende institusjoner i det samiske samfunnet. Det er viktig at det samiske språket brukes i de kunnskaps- og sosialiseringsprosesser som foregår i det samiske utdanningssystemet. Dette kan tenkes å bli av avgjørende betydning for samisk språkanvendelse i arbeids- og yrkesliv - især i nye virksomheter som gror fram i det moderne samfunnet.

Elevene må få anledning til å møte de idé- og kulturstrømninger som kommer utenfra i et fellesskap av språklig bearbeiding. De bør også få anledning til å fordype seg i de utfordringer som samisk kultur- og kunnskapstradisjon byr på i sitt eget språk. Dersom elevene skal ha gode forutsetninger for dette, må de undervises av lærere som kan vise vei og som selv har solid fortrolighet med samisk språk- og kulturtradisjon.

Tilrådinger:

Utvalget tilrår at

9. Det etableres et IKT-nettverk for samisk utdanning med Samisk høgskole som faglig koordinator. Nettverket bør omfatte alle samiske institusjoner som er del av samisk utdanning - også samiske språksentre og kulturinstitusjoner.

Forklaring:

Det er nødvendig at samiske skoler og sentra fra alle de samiske språkområdene og fra alle fire land knyttes til dette nettverket. Det samiske fellesskap rekker (minst) så langt som det samiske språk rekker, og det har alltid vært nære forbindelser mellom samer på tvers av landegrensene. Slik er det også i vår egen tid.

Siden Samisk høgskole er den samiske institusjonen som samler mest av kompetanse i og erfaring med samiske skolespørsmål, vil det være naturlig at Samisk høgskole står som faglig koordinator i dette nettverket.

11.5 Nettverk i samisk lærerutdanning

Utvalget har i flere sammenhenger i innstillingen understreket betydningen av en samisk-språklig lærerutdanning. Det langsiktige bidrag en slik lærerutdanning representerer i det samiske samfunnet kan neppe overvurderes. Utvalget har også understreket betydningen av at forskningen foregår på samisk. Ikke bare gir dette forskningen selv en egenart. Det er også et solid bidrag til at det samiske språket utvikles og blir del av den beredskapen utvalget velger å kalle 'kulturell dømmekraft'. Både samiskspråklig forskning og utviklingen av det samiske språket gjennom slik forskning er en viktig del av det grunnlaget den samiske kulturen trenger for å foreta selvstendige og kritiske vurderinger av seg selv.

Samisk høgskole er foreløpig den eneste institusjon som gjennomfører all undervisning og betydelige deler av sin forskning på samisk. I denne forstand er Samisk høgskole unik ikke bare i norsk og nordisk sammenheng. Også internasjonalt - spesielt blant verdens urfolk - har Samisk høgskole tiltrukket seg berettiget oppmerksomhet. Det skyldes nok både selve dens eksistens som et urfolks egen høgskole og det at lærerne - forskerne ved Samisk høgskole har publisert vesentlige arbeider på engelsk.

Utvalget kan med en viss stolthet konstatere at Norge gjennom opprettelsen av denne institusjonen har plassert seg i fremste rekke internasjonalt når det gjelder spørsmålet om opplæringssituasjonen for sin eneste folkegruppe med urfolksstatus. Utvalget vil imidlertid understreke at den innsats som er lagt ned i Samisk høgskole både fra norske myndigheters side og fra de fagfolk og politikere som har kjempet fram institusjonen i det samiske samfunnet, er å anse som en begynnelse på et omfattende arbeid. Bestrebelsene på å utvikle en samisk lærerutdanning vil kreve systematisk arbeid i mange år framover.

Den faglige aktiviteten ved Samisk høgskole er basert på det nordsamiske språket. Det er grunnleggende nødvendig å føre dette arbeidet videre. Målet for samisk lærerutdanning må være å omfatte det lule- og sørsamiske området. Utvalget har pekt på at språksituasjonen i det lule- og sørsamiske området er vanskelig. Det må være en statlig oppgave å redde det lule- og sørsamiske språket fra å dø ut. Norge har en høy internasjonal profil når det gjelder støtte til utslåtte og undertrykte samfunn og folkegrupper. En slik holdning må også omfatte den samiske befolkningen i Norge. For å hindre at samisk dør ut, er det helt avgjørende at myndighetene legger til rette for utdanning av lærere med den nødvendige kompetanse i lule- og sørsamiske språk- og kulturforhold. Utvalget ser få alternativ til at dette gjøres etter den modellen som er utviklet ved Samisk høgskole. Det langsiktige målet må derfor være å utvikle en samiskspråklig lærerutdanning som i all overveiende grad foregår på lulesamisk og sørsamisk.

De tilbud som gis, innenfor dagens lærerutdanning, ved høgskolene i Nord-Trøndelag, Nesna og Bodø, må regnes som nødløsninger. Det lærerstudentene tilbys der er 10-vekttalls-enheter i samisk språk, samfunnsfag og duodji som kan innpasses i en norsk allmennlærerutdanning.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

10A. Det etableres en allsamisk lærerutdanning som er felles for de tre språkområdene.

Slik det er nå, er det nordsamisk språk og kultur som preger lærerutdanningen ved Samisk høgskole. Men det lulesamiske og sørsamiske området trenger lærere, særlig i førskolen og i grunnskolen, med kompetanse til å undervise i og på lulesamisk eller sørsamisk, og som har kompetanse på lulesamisk eller sørsamisk kultur og samfunn.

En slik kompetanse er i liten grad til stede i dag, men det er gode muligheter for å bygge den opp.

Tilråding:

Utvalget tilrår derfor at

10B. Det etableres 3 stipendiatstillinger i lulesamisk språk og 3 stipendiatstillinger i lulesamiske samfunns- og kulturstudier. Disse stillingene må bidra til å virkeliggjøre intensjonen om en felles samisk lærerutdanning.

Stipendiatstillingene kan tildeles som hovedfagsstipender eller som doktorgradsstipender.

Tilråding:

10C. Det etableres 3 stipendiatstillinger i sørsamisk språk og 3 stipendiatstillinger i sørsamiske samfunns- og kulturstudier. Disse stillingene må også bidra til å realisere en felles samisk lærerutdanning.

Stipendiatstillingene kan tildeles som hovedfagsstipender eller som doktorgradsstipender.

Det vil være naturlig å knytte stipendiatstillingene under 10B og 10C til Universitetet i Tromsø, siden det er der vi finner det best utbygde universitetsmiljø for studier i samisk språk, kultur, historie og næringsliv.

Det er neppe mulig å virkeliggjøre 10A uten at 10B og 10C også virkeliggjøres.

Og det er neppe mulig å virkeliggjøre 10A uten et nært samarbeid mellom Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Alle institusjonene som deltar i IKT-nettverket, se tilråding 9, bør betraktes som medarbeidere i den felles samiske lærerutdanning.

Siden det er Samisk høgskole som allerede har kompetanse i og erfaring med samisk lærerutdanning, bør arbeidet med å virkeliggjøre en felles samisk lærerutdanning ledes fra Samisk høgskole. Etter at den lulesamiske og sørsamiske kompetansen er bygget opp, er det fremdeles naturlig at Samisk høgskole fungerer som koordinator.

Tilråding:

10D. Samisk høgskole får ansvar for arbeidet med å virkeliggjøre 10A.

Nå har Samisk høgskole allerede for mange oppgaver å arbeide med. Det er derfor ikke mulig å gi Samisk høgskole ansvar for oppbyggingen av en felles samisk lærerutdanning uten samtidig å styrke Samisk høgskoles stab med nye personer og ny kompetanse.

Tilråding:

10E. Samisk høgskole tildeles 6 stipendiatstillinger, alle med det sikte å sette Samisk høgskole i stand til å virkeliggjøre 10A: en felles samisk lærerutdanning.

Stipendiatstillingene kan tildeles som hovedfagsstipender eller som doktorgradsstipender.

Forklaring:

De personene som kan være aktuelle til stipendiatstillinger i de lule- og sørsamiske områdene er samtidig viktige og sentrale ressurspersoner i de lokalsamfunn de rekrutteres fra. Den grunnleggende idéen bak forslaget om opprettingen av stipendiatstillingene i lule- og sørsamisk språk og samfunns-/kulturstudier, er at stipendiatene i størst mulig grad må virke nært de områdene deres forskning skal bidra til å styrke. Stipendiatene må delta i et storstilt prosjekt om å berge og konsolidere språk- og kultursituasjonen i de lule- og sørsamiske områdene. Derfor bør de i den grad det er mulig bidra med sin kompetanse i de samfunn der språk- og kultursituasjonen er vanskelig. Stipendene bør være nært knyttet til de sentrale utfordringene i det språkområdet de skal bidra til å styrke - for eks. Árran i Tysfjord og Saemien Sijte i Snåsa.

Utvalget finner det naturlig å foreslå at Universitetet i Tromsø - i fellesskap med Samisk høgskole - etablerer en særlig ordning - en særordning - for disse stipendiatene. De bør inngå i én felles gruppe og få anledning til å utvikle sin forskning i et fagmiljø sterkt preget av samisk tenking. Det er viktig at språkforskere og samfunns-/kulturforskere arbeider tett sammen. Stipendiatene må selvsagt forholde seg til aktuelle fag på universitetet. Men universitetets fagstruktur må ikke være avgjørende for utformingen av det enkelte forskningsprosjekt. Universitetet bør få en egen veileder- og koordinatorstilling som får et hovedansvar for disse stipendiatene. I denne gruppen bør også andre 'samiske' stipendiater kunne ha adgang. Emneområdene for stipendene bør ha en klar profil og orientering mot språk- og samfunnsfaglige forhold som i særlig grad vedrører samisk lærerutdanning. Stipendene bør være 4-årige slik at 25% pliktarbeid kan inngå som faglige bidrag i den foreslåtte allsamiske lærerutdanningen.

Tilråding:

11. Universitetet i Tromsø tildeles en veileder- og koordinatorstilling med ansvar for stipendiatene under 10B, 10C og 10E - samt eventuelt andre stipendiater som har faglig tilknytning til denne stipendiatgruppen.

At Universitetet i Tromsø får et særlig ansvar for disse stipendiatene innebærer ikke at stipendiatene bør være bundet til denne institusjonen. Andre nordiske eller internasjonale forskningsmiljø i språk, samfunnsvitenskap eller kulturforskning bør i høyeste grad være aktuelle for stipendiatene.

En allsamisk lærerutdanning bør være en regionalisert utdanning. Dette vil helt klart bidra til å øke rekrutteringen fordi en stor del av de samiskspråklige studentene ofte ikke er mobile. Noen er allerede i viktig virksomhet i de samiske områdene - i skoler, barnehager, institusjoner etc. Eller de har stiftet familie og bosatt seg i områder der barna har adgang til et samiskspråklig miljø gjennom eldre slektninger.

De samiske kultur- og språksentrene har vist seg å være en vitaliserende kraft i mange samiske samfunn utenfor det kjernesamiske området i indre Finnmark. Disse sentrene inngår allerede i samiske nettverk. De bør derfor benyttes som ressursinstitusjoner i framtidig samisk lærerutdanning - for eks. som praksisinstitusjoner. Språksentrene bør også være aktuelle feltarbeidsstasjoner for stipendiatene utvalget tar til orde for. På denne måten kan språksentrene også bli en samlende kraft og studentene og stipendiatene ressurspersoner som bruker sin kompetanse til å styrke de lokale nettverkene.

Samisk høgskole bør inneha en koordinerende funksjon i utviklingen og gjennomføringen av en allsamisk lærerutdanning. De sentrale pedagogiske grunnforskningsoppgavene samisk lærerutdanning må basere seg på bør i all hovedsak utføres ved denne institusjonen. Samisk høgskole må derfor få de nødvendige ressurser til å kunne påta seg både disse oppgavene og være den sentrale veiledende institusjonen for å utvikle samisk lærerutdanning ved høgskolene i Nord-Trøndelag, på Nesna og i Bodø. Moderne IKT med sin toveis lyd-bilde teknologi og 'elektroniske klasserom' bør inngå i det daglige virke i arbeidet med å bygge opp og utvikle en allsamisk lærerutdanning i det foreslåtte nettverket.

Det er viktig at den faglige aktiviteten ved Samisk høgskole ikke spises opp av de oppgavene som vil være knyttet til selve nettverksoppgavene. Derfor bør høgskolen få en egen IKT-avdeling som betjener nettverket.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

12. Det etableres en egen IKT-avdeling ved Samisk høgskole, for å betjene nettverkene som er foreslått ovenfor.

Forklaring:

En slik avdeling bør drives slik tilsvarende avdelinger ved andre høyere læresteder drives. UNIKOM ved Universitetet i Tromsø er eksempel på en slik avdeling som i utstrakt grad arbeider med desentralisering av fagtilbud som finnes ved universitetet og andre læresteder. En IKT-avdeling ved Samisk høgskole bør også være en formidler av forskning og faglig virksomhet som foregår ved andre institusjoner som driver samisk forskning og fagutvikling - for eks. Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino, eller tilsvarende forskning og fagutvikling på Grønland, i Canada, etc. Den foreslåtte IKT-avdelingen bør også fungere som sekretariat og koordinator for det nettverk som har ansvar for samisk lærerutdanning.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

13A. Det opprettes et Råd for en felles samisk lærerutdanning, med representanter fra de samarbeidende høgskolene, fra Universitetet i Tromsø og fra Sametinget.

13B. IKT-nettverket for samisk lærerutdanning bygges ut mellom Samisk høgskole, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nesna og Universitetet i Tromsø.

13C. Samiske skoler og sentra i Sverige, Finland og Russland bør etter hvert kobles til det samme IKT-nettverket.

11.6 Forvaltning av samisk lærerutdanning

I oktober 1993 la et utvalg oppnevnt av Sametinget fram en utredning om organisering av den samiske utdanningssektoren (Balto-utvalget). Utvalget beskriver dagens funksjons- og ansvarsforhold i den samiske utdanningssektoren som komplekse, uoversiktlige og uklare. Utvalget viser til at de vitale ansvarsforhold er fordelt på mange instanser med liten kompetanse i samiske spørsmål. Den delen av lærerutdanningen som retter seg mot samiske områder utenfor indre Finnmark er preget av en uklar arbeidsfordeling mellom de ulike høgskolene.

Samarbeidet mellom norske universitet og mellom høgskolene er regulert i Norgesnettet. Tanken er at institusjonene sammen skal danne et nasjonalt mønster av innbyrdes kompletterende fagprofiler. Dette har hittil medført at Samisk høgskole er blitt tildelt et nasjonalt ansvar innen høgere utdanning i det samiske samfunnet. Videre har Samisk høgskole en spesiell knutepunktfunksjon innen samisk lærerutdanning. Ingen andre høgskoler har et slikt spesielt ansvar for samisk høyere utdanning eller samisk lærerutdanning.

Dagens nasjonale styring av profesjonsstudier foregår gjennom rammeplaner som fastsettes av departementet (KUF). Målsettingen er samsvar mellom rammeplanene for lærerutdanningene og de ulike læreplanverkene for førskole, grunnskole og videregående skole. Rammeplanene tar også sikte på å sørge for nødvendige endringer og utvikling på de ulike nivåene i skoleverket - særlig med tanke på framtidig utvikling i skolen.

Rammeplanene er forpliktende dokumenter for institusjonene. Departementet presiserer mål og rammer for de ulike utdanninger. Et særpreg ved de nye rammeplanene for lærerutdanning er at de er målstyrte, og at de således fokuserer på den sluttkompetansen studentene forventes å ha når utdanningen er avsluttet.

Institusjonene skal gjennom fagplaner konkretisere de virkemidler som er nødvendige for å realisere målene i rammeplanene.

Samisk lærerutdanning har til nå foregått innenfor nasjonal rammeplan. Den nye rammeplanen for allmennlærerutdanning gir begrenset handlingsrom for den enkelte høgskole og den enkelte student. I hvilken utstrekning det er rom for å utvikle en allsamisk lærerutdanning slik utvalget foreslår krever en bred prinsipiell debatt.

Ifølge den nye nasjonale rammeplanen for allmennlærerutdanning er mulighetene for valgfag begrenset til det siste studieårets 20 vekttall. Når studenter ved samisk lærerutdanning i tillegg til andre obligatoriske fag også har samisk (10+10 vekttall) som obligatorisk fag, blir det i realiteten ikke rom for valgfag. En viktig konsekvens av dette er at kandidater fra samisk lærerutdanning blir veldig «like». Fordypning i fag som engelsk, matematikk etc. - fag like viktige i den samiske skolen som i den norske - blir svake fag i samisk skole. Dette kan i sin tur få viktige langtidskonsekvenser for samisk skole og samiske elever som selvsagt er helt uakseptable. En samisk skole uten lærere som dekker alle fag og oppgaver som inngår i grunnskolens arbeidsområde er en skole den samiske folkegruppen ikke kan akseptere.

Denne rammeplanen kan ha en generell del som er felles med de nasjonale rammeplanene. Det må avklares om denne rammeplanen skal omfatte bare enkelte «samiske» fag, som samisk språk og duodji, eller om det bør utvikles egne samiske rammeplaner i alle fag i lærerutdanningen.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

14. Det utarbeides en rammeplan for samisk lærerutdanning.

15. Sametinget gis avgjørende innflytelse på innholdet i og utformingen av en rammeplan for samisk lærerutdanning.

Sametinget kan være den siste instansen i godkjenningen av en samisk rammeplan, eller Sametinget kan være den nest siste instansen, med Stortinget som siste instans.

Dette vil være et viktig ledd i å sikre kvaliteten på de enkelte fagene, samtidig med at ansvaret for tilbudene i et arbeidsdelt nettverk vil bli enklere å håndtere. Dette vil også forenkle arbeidet med en harmonisering av betegnelser og fagtilbud.

11.7 Rekruttering til samisk lærerutdanning

Desentralisering av profesjonsutdanningene er en måte å nå nye studentgrupper på. Større regularitet i studietilbudene ved Samisk høgskole bør sikres ved kontinuerlig å lå lærerutdanningen foregå desentralisert. Det er likevel nødvendig å ha opptak til allmennlærerutdanningen i Kautokeino hvert år. Høgskolens desentraliserte utdanning i Kåfjord og Tana bør evalueres, for å finne fram til ordninger som fungerer optimalt. Høgskolen bør også forsøke å la deler av det ordinære studieprogrammet foregå desentralisert.

Rekrutteringen til dagens samiske lærerutdanning er ikke god nok. Samtidig er behovet for samiske lærere stort. For å dekke behovene i den samiske skolen må det iverksettes ulike typer av etterutdanningstiltak innen samisk språk for de lærerne som allerede arbeider i den samiske skolen.

En viktig side ved rekrutteringen av studenter til samisk lærerutdanning er arbeidsforholdene for lærere i samiske skoler. Stabiliteten blant samiske lærere er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er ikke urimelig å anta at slitasjeproblemet blant samiske lærere er stort. En grundig gjennomgang av samiske læreres arbeidsforhold er nødvendig. Det gjelder også det samiske utdanningssystemet som helhet. Samiske lærere skal realisere samiske idealer innenfor rammen av en norsk realitet. Dette er en utfordrende oppgave både for samiske lærere og det samiske utdanningssystemet som helhet. Samiske lærere arbeider innenfor trange faglige rammer. Dette er i seg selv et problem.

Økt bredde i studietilbudet ved Samisk høgskole vil gjøre høgskolen attraktiv for nye søkere, og skape et rikere fag- og studentmiljø. Økt bredde vil uten tvil også gi økte muligheter for nye valgfagstilbud for studentene i profesjonsutdanningene, og nye etter- og videreutdanningstilbud til lærere. Dette vil samlet sett øke den faglige bredden i samisk skole og gi et mer allsidig lærerkorps til den samiske skolen.

Mulighetene for å øke den faglige bredden i tilbudene ved Samisk høgskole er i noen grad betinget av økt rekruttering. Derfor er økt rekruttering til samisk lærerutdanning også nøkkelen til kompetanse i fagtilbudene i skoleverket - som i sin tur har vesentlig betydning for rekrutteringen til høgskolen. Rekrutteringssituasjonen til høgskolen er således del av en ond sirkel.

Samiske elever som har hatt samisk som førstespråk i grunnskolen kan ved overgang til videregående skole fritt velge hvorvidt de vil fortsette med samiskundervisning. På de samiske videregående skolene er samisk obligatorisk, men elevene har frihet til å velge nivå selv. Derfor velger enkelte elever som har hatt førstespråksundervisning i samisk i grunnskolen, samisk som andrespråk. Et slikt skifte på høyere nivå i samisk til et lavere kan også skje ved overgangen fra grunnkurs til videregående kurs 1. Dette er gjerne flinke elever som ønsker et godt karaktersnitt for å være konkurransedyktige ved opptak til videre studier. På denne måten har de muligheten til å få bedre karakter i samisk samtidig som de frigjør tid til å jobbe grundigere med andre fag.

Tilrådinger:

16. Det bør - på prinsipielt grunnlag - vurderes å gi tilleggspoeng til elever som har lest samisk som førstespråk på videregående skole ved opptak til høyere utdanning.

17. Det etableres en stipendordning for studenter som ønsker å ta samisk lærerutdanning.

Stipendene bør være av en slik størrelsesorden at de er reelt motiverende, og knyttes opp mot bindingstid til undervisning av samiske elever. En storstilt satsing på stipend bør tilbys over en periode på ti år. Det bør avsettes et visst antall stipend til hvert språkområde. Utvalget ønsker å antyde at antallet stipend bør være ca. 15 pr. år.

18. Det etableres en ordning med nedskriving av studielån for lærere som underviser i eller på samisk, og i de deler av Norge som ikke omfattes av Statens lånekasses ordning for Finnmark og Nord-Troms.

Forklaring:

Det er åpenbart at det må settes i verk ekstraordinære rekrutteringstiltak om man noen gang skal ha håp om å fylle behovene for samiskspråklige lærere i den samiske skolen. Samisk høgskole har over en tiårsperiode uteksaminert 120 lærere - 84 allmennlærere og 36 førskolelærere. Dette nivået er verken tilstrekkelig eller akseptabelt for å dekke de kortsiktige eller de langsiktige behov for samiske lærere

Stipendordningen vil motivere flere unge til å søke lærerutdanning. Den vil også bidra til å rekruttere fra grupper som i utgangspunktet mangler det økonomiske grunnlaget for å ta lærerutdanning.

En ordning med nedskriving av studielån vil bare være en utvidelse av eksisterende tiltak. Dette vil ikke bare bidra til økt rekruttering til samisk lærerutdanning. Enda viktigere er kanskje at en slik ordning kan rekruttere og knytte allerede utdannende lærere til arbeid i samiske skoler. Blant samiske lærere er det som nevnt av ulike årsaker lavere stabilitet enn blant andre lærere. Det er viktig å etablere tiltak som oppmuntrer lærerne til å bruke sin kompetanse i skoler med samiske elever.

11.8 Sverige, Finland og Russland som rekrutteringsområde

Samisk høgskole har som målsetting å rekruttere studenter fra Sverige, Finland og Russland. Tilfanget av studenter fra disse landene har vært varierende i de ti årene høgskolen har eksistert. Dette kan ha sammenheng med den begrensede muligheten de ferdige kandidatene har for å praktisere sin utdanning i hjemlandet. Som vi tidligere har vært inne på, har ikke et studieløp basert på norske rammeplaner og modeller alltid blitt akseptert som fullverdig i de landene vi her snakker om. Den eneste formelle godkjenningen av utdanning fra Samisk høgskole i et annet nordisk land, ble gjort av det finske utdanningsdepartementet som godkjente samisk allmennlærerutdanning i 1992. Man har ikke lykkes å oppnå en lignende godkjenning fra svenske myndigheter, til tross for en nordisk avtale om gjensidige godkjenninger av slik utdanning. For førskolelærerutdanningen er det ikke oppnådd noen avtale om godkjenning.

Man kan argumentere med at de formelle godkjenningene har liten betydning i et arbeidsmarked der behovet for samiske lærere er stort. Det viser seg også at kandidatene fra Samisk høgskole rekrutteres til undervisningsstillinger, også uten å ha fullført sin utdanning. Likevel kan man ikke se bort fra at usikkerheten knyttet til en slik godkjenning av utdanning ved Samisk høgskole kan være en avgjørende faktor for rekruttering fra samiske områder utenfor Norge. Behovet for en oppfølgning av denne saken fra norske myndigheters side er derfor svært viktig.

Samisk høgskole har begrensede ressurser til å drive et aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid. Skal et slikt arbeid drives effektivt på flere språk og i et svært stort geografisk område må det en målrettet satsning til. Fraværet av et aktivt rekrutteringsarbeid innebærer at høgskolens faktiske rekrutteringsområde i dag er svært lite, også i Norge. En organisert og systematisk strategi for rekruttering av nye studentgrupper bør omfatte både Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk høgskole bør få bistand fra norske myndigheter til å gjennomføre et systematisk rekrutteringsarbeid.

Tilråding:

19. De rette norske myndigheter sørger for de nødvendige avtaler mellom Norge og Sverige, Norge og Finland og Norge og Russland om at Sverige, Finland og Russland godkjenner Norges Samisk lærerutdanning som gyldig i eget land.

Rekruttering av studenter fra Sverige vil også gi Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag et bredere rekrutteringsgrunnlag til sine tilbud innenfor lulesamisk og sørsamisk språk.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

20. Studieadministrasjonen ved Samisk høgskole tildeles en stilling knyttet til rekrutterings- og informasjonsarbeid.

Det bør utarbeides en egen plan for rekrutterings- og informasjonsarbeid ved høgskolen. Dette arbeidet bør skje i nært samarbeid med samiske og norske myndigheter. Et slikt arbeid bør tildeles øremerkede midler i høgskolens budsjett. Slikt arbeid over riksgrenser, språk- og dialektskiller samt store geografiske områder med til dels dårlige kommunikasjoner innebærer høyt ressursbruk.

Statens lånekasse for utdanning har en ordning med kvotestudenter, som gir den enkelte høgskole kvoterte studieplasser til utenlandske studenter, med rett til støtte fra lånekassen.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

21. Samisk høgskole får en fast ordning med kvotestudenter - særlig med tanke på rekruttering til samisk lærerutdanning fra Russland.

Andre tiltak:

Tidligere studenter er ofte de beste informasjons- og rekrutteringsarbeiderne. Derfor er alt arbeid knyttet til studiekvalitet, læringsmiljø og studentvelferd indirekte rekrutteringsarbeid. Samisk høgskole er en liten institusjon. Forholdene er relativt oversiktlige og studentene har derfor færre kontaktpersoner å forholde seg til. Det arbeidet man har lagt i kvalitetssikring av studiene vil derfor være en god investering med tanke på rekruttering.

Studentmiljøet er viktig for trivselen blant studentene. I en tid da desentralisering av studier gjerne er nøkkelordet for rekruttering, må man ikke glemme at betydningen av dette. Møteplasser som kantine og studentrom er uhyre viktige. Velferdstilbudet for studentene likeså. Det trengs rutiner for å fange opp studenter som av ulike årsaker faller gjennom i studiene.

Tilråding:

Utvalget tilrår at

22. Studentene ved Samisk høgskole får sitt eget helse- og velferdstilbud, knyttet opp mot Studentsamskipnaden i indre Finnmark.

Det kan tenkes at studenter fra Russland har større behov en andre studenter for oppfølging for å finne seg til rette i studiemiljøet ved Samisk høgskole. Det bør vurderes et eget introduksjonsprogram for disse. En kan for eks. se for seg et introduksjonsprogram i samarbeid med Samisk videregående skoler, et «forkurs» til studier ved Samisk høgskole.

Tilråding:

23. Det utarbeides et eget introduksjonsprogram for studenter fra Russland.

Rekruttering til samisk lærerutdanning er tett knyttet sammen med rekruttering til lærerutdanning generelt. Utvalget er kjent med at regjeringen legger fram en stortingsmelding om rekruttering til læreryrket med det første. Utvalget forutsetter at denne problematiserer forhold som er med på å svekke eller styrke rekrutteringen til læreryrket i samiske samfunn.