8 Sentrale institusjoner i samisk lærerutdanning i Norge

8.1 Samisk høgskole

8.1.1 Høgskolens egenart og særlige ansvar

I Norgesnettet er Samisk høgskole en ordinær høgskole blant de 26 statlige høgskoler. Høgskolen er egenartet: Den er den yngste, den minste og den eneste av høgskolene som har hele det samiske området i Norden og Nordvest-Russland som rekrutteringsområde. Med sin spesielle samiske profilering står den i en særstilling blant norske høgskoler. For det samiske samfunnet representerer Samisk høgskole den eneste samiskspråklige høyere utdanningsinstitusjon. En betydelig del av forskningen ved institusjonen foregår også på samisk. Mens Norge har 38 høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner (medregnet de vitenskapelige høgskolene og universitetene) som skal fremme norsk språk og kultur (jfr. Lov om universiteter og høgskoler, § 2, pkt. 7), har samene bare denne ene institusjonen som ivaretar lovens § 2 på vegne av det samiske samfunnet. Samisk høgskole har de samme oppgavene og den samme betydning for det samiske samfunnet som de 38 høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene har for det norske. Det er viktig å understreke at Samisk høgskole alene har ansvaret for å buke samisk språk i høyere utdanning og forskning. Dette er riktignok ikke nedfelt i universitets- og høgskoleloven. Samisk høgskole har fra starten hatt det samiske samfunnets behov for høyere utdanning og forskning som sin primære oppgave.

Samisk høgskole har et meget begrenset utvalg av studietilbud. I løpet av de ti årene den har eksistert har den faglige innsatsen vært konsentrert om å utvikle en allmenn- og førskolelærerutdanning på samisk. Høgskolen har lagt ned et stort arbeid i å tilpasse innholdet og organiseringen av disse utdanningene til det samiske samfunnets behov. Det har vært nødvendig å utnytte mulighetene til å gi utdanningen et samisk perspektiv og fundament innenfor det eksisterende rammeverk. Mange samiske studenter studerer ved norske høgskoler og universitet. Dette er viktig og nødvendig for å forsyne det samiske samfunnet med akademisk arbeidskraft. Samtidig er det viktig å understreke at ingen utdanningstilbud ved norske høgskoler og universitet er stramt profilert mot det samiske samfunnet og dets kunnskaps- og kulturtradisjon.

Samisk høgskole er en av de få institusjonene hvor studenter og ansatte daglig kan oppleve at det er «normalt» å være samisk. Studentenes eksistensielle og kulturelle forankring i det samiske samfunnet er ikke et avvik fra det norske, svenske, finske eller russiske samfunnet. Å være same - med alt det innebærer - er det vanlige. Å være samisk og la det samiske få et naturlig uttrykk preger både studentenes og lærernes arbeidssituasjon ved Samisk høgskole. Det er viktig å forstå dybden i hva dette innebærer for å forstå betydningen av en høyere forsknings- og utdanningsinstitusjon hvor studenter og ansatte kan føle seg trygge i sin samiske være- og tenkemåte. I studietiden ved høgskolen får de samiske studentene styrket sin identitet. Høgskolen er også et møtested for studenter fra ulike samiske samfunn. For miljøet på høgskolen er det selvsagt uvurderlig viktig å slippe å bruke mye tid og krefter på å forklare og legitimere det samiske - og kunne ta for gitt en innforstått fortrolighet med samiske forhold. Dette gir ro til å kunne prioritere de store oppgavene som høgskolen står overfor. At man i det daglige slipper å bruke krefter på konflikter som gjerne oppstår i situasjoner der samer uttrykker og tar for gitt sine egne perspektiver og rettigheter, bidrar på en positiv måte til å gjøre utdanningssituasjonen selv til en skapende kraft.

En av begrunnelsene for å legge Samisk høgskole til Kautokeino var at høgskolen skulle virke i et samisk miljø og et samisk-språklig miljø. Ved å plassere høgskolen i ett av de få samfunn der samisk språk blir brukt til daglig blant folk flest, var høgskolen samtidig sikret et levende samisk miljø. For de som vil styrke sitt samiske språk, eller styrke sine barns samiske språk, er det å studere eller arbeide i et slikt miljø av grunnleggende betydning.

Virksomheten ved Samisk høgskole preges av de store samfunnsmessige utfordringer som er knyttet til å reparere skadene etter fornorskingsprosessen - å bygge opp og fornye samisk kunnskap, ferdigheter og forståelse. Dette arbeidet startet i grunnskolen for noen tiår siden. Høgskolen har så vidt kommet i gang med dette på sitt nivå. Det kan hevdes med tyngde at høgskolens arbeid på dette feltet kom alt for sent i gang. Det haster i alle fall med å intensivere dette arbeidet. Dagens voksengenerasjon har i majoritetssamfunnets skoler ikke fått kunnskaper om sin egen kultur, sin historie, sine samiske verdier, samisk tenkning - grunnleggende forhold ved samisk livsverden. Mange har mistet sin forankring i samisk tradisjon. Store samiske grupper har blitt frarøvet sitt eget språk. Dette gjelder spesielt på kysten i de nordsamiske, de lulesamiske og de sørsamiske områdene. Dette har også skjedd i mange samiske samfunn i indre Finnmark. En god del samer, spesielt eldre mennesker, kan snakke samisk, men de har aldri lært å lese og å skrive. Det er et fåtall samer som kan skrive og lese sitt morsmål. Denne språksituasjonen forteller noe om hvilket pionerarbeid som kreves for å stable et samisk utdanningssystem på beina.

Samisk høgskole står overfor gedigne samfunnsoppgaver. Mange har synspunkter på virksomheten - både innenfor og utenfor det samiske samfunnet. Høgskolen er ofte gjenstand for moderne kritisk journalistikk. Mediene setter sjelden forholdene de beskriver inn i en større sammenheng. Dermed skapes det ofte bilder av høgskolens virksomhet som er svært fortegnet.

Utvalget ønsker å utdype dette med et eksempel: I avisa Nordlys kunne man 21.06.99 lese at Samisk høgskole «tvinger» studenter til å ta samisk og «ekskluderer» dermed norsktalende samer fra å lese duodji på høgskolen. Samiske studenter som ikke snakker samisk føler seg diskriminerte av Samisk høgskole fordi høgskolen ikke tilbyr duodji-faget på norsk for denne gruppen. Det hender ikke sjelden at de skader som fornorskingen har forvoldt mange samer bidrar til at de retter sin kritikk og sin frustrasjon mot samiske institusjoner - også Samisk høgskole. Duodjitilbudet er utelukkende på samisk fordi aktiviteten er så nært knyttet til språket og begrepene på samisk. Det handler ikke bare om å bruke samisk termer og samiske ord, men det dreier seg også om å formidle den tradisjonelle tenkningen i faget. Det handler bl.a. om forholdet til naturen, om måten å hente råmateriale på, om duodji som del av mytologien osv. Alt dette er forankret i språket. Et annet argument for å tilby det bare på samisk er at duodji trenger beskyttelse og vern mot utenforstående. Det er mange som vil utnytte duodji i kommersiell sammenheng, de vil ta i bruk mønstre og ornamentikk og gjøre det om til fabrikkvare i storstil. Språket kan fungere som et skjold mot den slags.

Journalisten i Nordlys kunne valgt å være grundigere i forhold til det helhetsbildet saken tilhører. Journalisten kunne for eks. ha valgt å bringe fram for den leserkrets som ikke vet det at Samisk høgskole faktisk har undervisning på samisk som sin nasjonale oppgave. I stedet for å sette saken inn i sin større prinsipielle sammenheng framstilles Samisk høgskole som en institusjon som ekskluderer samer som ikke kan samisk - et bilde av Samisk høgskole som unektelig fortoner seg som meget lite sympatisk for en leser som ikke kjenner de språklige retningslinjene for Samisk høgskole. Allmennheten kunne også blitt opplyst om at samisk og norsk ifølge Sameloven er likeverdige språk. Mange avislesere vet det ikke. De vet heller ikke hva det innebærer i praksis. Det er verdt å merke seg at den motsatte situasjon - at samiske studenter ikke får undervisning på samisk på norske høgskoler og universitet - ikke er tema i avisspaltene. I norske avisredaksjoner og andre medieredaksjoner er det sparsomt med kunnskap om samiske forhold. Derfor blir de journalistiske bildene om samiske samfunnsforhold ofte belyst fra nokså hjelpeløse innfallsvinkler.

Samisk høgskoles samiskspråklige prinsipper om undervisning på samisk inngår i en nasjonal strategi. Også overordnede organer som Sametinget og departementene må ta sin del av ansvaret for medienes omgang med Samisk høgskoles samiskspråklige profil. Samisk høgskole må ikke alene svare for dette. Utvalget vil i et senere avsnitt foreslå at bruken av samisk på Samisk høgskole blir lovfestet. For Samisk høgskole og for Norge som nasjon er høgskolens undervisning på samisk avgjørende for språksituasjonen i det samiske samfunnet. Mye av den moderne kulturutvikling i det samiske samfunnet vil stå eller falle med en samiskspråklig lærerutdanning.

8.1.2 Høgskolens strategier

Høgskolens faglige profil må i første rekke styrkes ved å heve den vitenskapelige kompetansen. Det er viktig å få tilsatt professorer innenfor de tre hovedsatsingsområdene. Disse er:

1. Samisk språk og språkutvikling

2. Bærekraftig utvikling og forvaltning av miljø og ressurser i det samiske samfunnet

3. Samisk utdanning og forståelse.

Samisk høgskole har nasjonalt ansvar innen høyere samisk utdanning. Det er også bestemt at høgskolen skal ha en spesiell knutepunktfunksjon innen samisk lærerutdanning. Utviklingen av generell vitenskapelig kompetanse har stor betydning for lærerutdanningene.

Høgskolen har allerede én professor innenfor området språk og språkutvikling og ett professorat i samisk kunnskap og forståelse. Ansettelsen i det siste vil skje i løpet av år 2000. Høgskolen har søkt departementet om å få opprette et professorat i natur- og miljøforvaltning. I tillegg har høgskolen 3 professor II-stillinger til veiledning innenfor institusjonens øvrige utdanninger - samt til veiledning av stipendiater i ulike emner. Ved samiskseksjonen har høgskolen nå to tilsatte med doktorgrad. En tredje har levert sin avhandling til bedømmelse, og en fjerde vil levere sitt doktorgradsarbeid i løpet av år 2000. Høgskolen vil dermed få et meget solid fagmiljø i samisk språk og ønsker å gi hovedfagstilbud i samisk.

Det er viktig for Samisk høgskole at bredden i utdanningstilbudene øker. Det vil øke studentrekrutteringen og være i tråd med samefolkets rett til egne utdanningsprogrammer (jfr. ILO-konvensjonen nr. 169, art. 27). Samisk høgskole må få utvikle og oppgradere seg både faglig og ressursmessig slik at den blir bedre i stand til å ivareta ansvaret for samisk høyere utdanning. Sammen med ulike profesjons- og fagmiljø har høgskolen utviklet utdanningstilbud for journalistikk, teater, kunst, naturbruk og ressursforvaltning. Disse nye utdanningene vil bidra til å styrke fagmiljøet ved institusjonen og utvide variasjonen også på de studier man tilbyr i lærerutdanningene - både i grunnutdanningene og i videreutdanningene. Samisk høgskole søker KUF om å få starte journalistutdanningen høsten 2000. De andre utdanningene vil man søke å starte som enheter med færre vekttall. Høgskolen har utviklet et 10 vt. kurs i joik og fortellerkunst. Dette tilbudet kan bli en forløper for samisk teaterutdanning.

Når det gjelder lærerutdanningene vil høgskolen satse på å styrke og å forbedre dem. Det skal bl.a. gjøres ved å tilby flere fag slik at bredden blir større, utvikle læremiddelpedagogikk som et nytt fag og styrke de «små» fagene. Høgskolen startet studieåret 1998/99 et kurs i høgskolepedagogikk for alle fagansatte.

Samisk høgskole er lokalisert i forsvarets gamle bygninger. Disse bygningene egner seg ikke spesielt godt for de behov en høgskole har. I dagens bygg og arealer mangler høgskolen spesialarealer/-rom til fagene 'myk' og 'hard' duodji og forming, natur- og miljøfag, musikk, drama, svømming, kroppsøving samt IKT-verksted for den planlagte journalistutdanningen og utdanningen i læremiddelproduksjon. Høgskolen mangler også et større auditorium til undervisnings- og seminar-/konferanseformål. Samtlige klasserom er for små til større grupper. Større seminarer og konferanser må legges til leide lokaler. Derfor har høgskolen sammen med andre samiske institusjoner og fagmiljø satt i gang et planleggingsarbeid for samlokalisering i et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Høgskolen søker KUF om å få komme på prioritert plass blant søkere til nye høgskolebygg i år 2000.

8.1.3 Kandidatproduksjon

Høgskolen skal rekruttere studenter fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Studieåret 1998/99 var det ca. 240 studenter på ulike studier ved Samisk høgskole. Av disse var 76% kvinner. Omtrent 60% av studentene kom fra kommunene Kautokeino og Karasjok, 32% fra andre kommuner i Finnmark, Troms og Nordland. 8% av studentene kom fra Sverige og Finland. Litt under halvparten av studentene tar i inneværende studieår utdanning ved høgskolens desentraliserte utdanningstilbud i Alta, Vadsø, Karasjok, Jokkmokk og Kåfjord.

Det er svært ressurskrevende for høgskolen å gjennomføre desentraliserte studier. Det krever stor innsats i form av planlegging og oppfølging. Studenter på desentraliserte studier krever tett oppfølging. De geografiske avstandene er i seg selv ressurskrevende. De positive sidene ved desentraliserte studier er viktige. De bidrar til å øke studenttallet og kan skape et fremtidig grunnlag for rekruttering av studenter til høgskolens øvrige utdanningstilbud. Framfor alt bidrar de desentraliserte studiene til kvalifiserte lærere i de samiske områdene. På den annen side er det også slik at denne typen studier sammen med deltidsstudiene svekker studenttilgangen og dermed også studentmiljøet ved hovedinstitusjonen i Kautokeino.

Ved opptak til kandidat- og grunnutdanningstilbudene og de fleste andre studietilbud, kreves det samiskspråklig kompetanse i tillegg til generell studiekompetanse. Etter avsluttet grunnutdanning er studentene kvalifiserte som lærere både i det samiske samfunnet og det norske samfunnet. Noen få studier ved Samisk høgskole har norsk som undervisningsspråk.

I perioden august 1989 - juni 1999 har studentantallet på de ulike studietilbudene vært som vist i tabell 8.1

8.1.4 Kompetansebygging og FOU-arbeid

I den forutgående utredningen om samisk lærerutdanning (Hoëm II) var en viktig forutsetning at den samiske høgskolen skulle etableres som en vitenskapelig høgskole. Denne intensjonen har bidratt sterkt til at høgskolen har satset mye på kompetansebygging. Samisk høgskole har i liten grad rekruttert ferdigutdannede fagfolk direkte fra universitetene. Den særegne kompetansen høgskolen trenger, har den selv i samarbeid med universiteter i Norge, Finland eller Sverige vært nødt til å utvikle. Høgskolen har selv ikke hatt anledning til å tilby utdanning på hovedfags- eller doktorgradsnivå. I tillegg til den kompetansen høgskolen har utviklet på særlig viktige områder, har den satset mye på å bygge opp samiskspråklig kompetanse. I disse bestrebelsene inngår et annet viktig element - samiskspråklig ferdighet i vitenskapelig virksomhet.

Høgskolen startet sin samiske lærerutdanning i 1989 på de samme vilkår som lærerutdanningen i Norge generelt hadde. Samisk høgskole valgte allerede fra starten av å prioritere forskningen og å bygge opp egen vitenskapelig kompetanse. Gjennom Forskningsrådet fikk høgskolen midler til å engasjere en forskerveileder i en professor-II stilling. Vedkommende fikk ansvaret for å veilede så vel institusjonen i forsknings- og fagspørsmål som den enkelte fagansatte. Høgskolen har holdt fast ved denne ordningen. I perioder har det vært tre forskningsveiledere fra ulike universiteter ansatt i slike bistillinger. I dag har høgskolen selv en professor i samisk språk. Fire av de ansatte i mellomstillinger har doktorgrad. I tillegg til forskerveilederen bidrar også de som har doktorgrad med veiledning av fagpersonale - et arbeid de bruker 10% av sin arbeidsplikt til.

Høgskolen praktiserer en ordning med systematisk oppfølging av fagansatte bl.a. i form av halvårlige samtaler om deres FOU-arbeid. Her legger høgskolens lærere fram sine planer, viser sin progresjon i igangværende arbeider og resultater av sin forsknings- og fagaktivitet. I disse samtalene deltar forskerveileder, direktør og rektor. Høgskolen bruker i dag egne midler til å finansiere ordningen med forskerveileder. Ansatte med vitenskapelig kompetanse gir også veiledning til hovedfags- og doktorgradskandidater på andre høgskoler og universitet.

I 1996 utviklet høgskolen en egen forskningsplan hvor status, rammer og virkemidler for forskningsvirksomheten ble beskrevet. I denne planen ble strategiene for de urbefolkningspolitiske og samepolitiske målsettingene med forskningen formulert. Rapporten behandler også FOU-prosjektenes organisering, prioriteringer av forskningsoppgaver og områder, veiledning og språk.

For å belyse noen av de vilkårene den faglige virksomheten har i oppbyggingsfasen kan pedagogikkfaget tjene som eksempel. I 1989 hadde høgskolen - i tillegg til daværende rektor - én lektor i pedagogikk. Vedkommende var ikke samisktalende, men lærte etterhvert samisk. I 1990 ansatte Samisk høgskole to samisktalende høgskolelærere i pedagogikk. Begge startet på hovedfag i pedagogikk og ble ferdige etter tre år. I dag holder to ansatte på med sine doktorgrader - en tredje har nylig avlagt sin doktorgrad. En fjerde ansatt kvalifiserer seg for førstestilling i faget. Når doktorarbeidene er ferdige, vil høgskolen ha solid kompetanse i pedagogikkfaget. Dette vil merkes på en grunnleggende måte - ikke bare i lærerutdanning, men i det samiske utdanningssystemet som helhet.

I kvalifiseringsperioden har imidlertid pedagogikkfaget ved høgskolen vanskelige kår fordi de best kvalifiserte er opptatt med sine doktorarbeider. Bare i beskjeden grad kan de bidra med undervisning eller andre løpende aktiviteter innenfor de ulike fagene. Samisk høgskole har derfor sett seg nødt til å engasjere norsktalende pedagoger, timelærere, gjesteforelesere og samiske øvingslærere for å holde undervisning og andre løpende faglige oppgaver i lærerutdanningene i gang. Utstrakt bruk av timelærere og forelesere i et fag over tid innebærer også at det ikke avsettes FOU-ressurs til fagets utvikling. Norsktalende lærere gjør det dessuten nødvendig med tolking i timene fordi studenter fra finsk side ikke behersker norsk. Samtidig har norsktalende lærere som er ansatt på høgskolen og som ønsker å lære samisk, fått mulighet for det så langt det praktisk har latt seg gjøre. Både tolking og samiskopplæring spiser uforholdsmessig mye av det begrensede budsjettet som høgskolen har til disposisjon.

Vilkårene for FOU-arbeid påvirkes først og fremst av den ressursen som hver enkelt fagansatt tildeles innenfor den normerte arbeidstid. Ifølge retningslinjene for ressursfordeling mellom ulike oppgaver for fagansatte ved Samisk høgskole tildeles en lektor i hel stilling ca. 20-25% av sin arbeidsressurs til FOU-arbeid. For høgskolelærere innebærer ordningen at inntil 10% kan avsettes til FOU-arbeid. For førsteamanuenser og professorer utgjør denne andelen ca. 40%. Man har altså valgt å fordele FOU-ressursen slik at alle får noe. Høgskolen har også praktisert en ordning hvor det gjøres avtaler med ansatte om at de ett år får bruke hele sin tid til undervisning, for så senere å ta ut FOU-delen mer konsentrert. FOU-ressursen ved Samisk høgskole er ikke stor. Legger man sammen den tiden alle de fagansatte har til FOU-arbeid, utgjør den for 1999 til sammen ca. to og en halv forskerstilling.

Ser man denne lille ressursen i sammenheng med de grunnleggende oppgavene høgskolen er pålagt, er det et betydelig misforhold mellom tildelte ressurser og arbeidsoppgavene. Det må ikke minst understrekes at mange fagansatte må bruke til dels mye av sin tildelte FOU-tid til arbeid med utvikling og revidering av (nye) studie- og fagplaner, til utvikling av begreper og fagtermer på samisk og dessuten til oppdragsvirksomhet som høgskolen er pålagt. I tillegg kommer at fagansatte innen flere av fagene selv må utarbeide nødvendige læremidler i form av egenproduserte kompendier og kortfattede faglige presentasjoner for internt bruk. Spesielt har dette vært tilfelle innen fagene samisk og kristendom/livssyn, hvor de ansatte i årenes løp til sammen har produserte nærmere 20 slike «interne» kompendier. Resultatet av at mye FOU-tid må benyttes til denne typen arbeid, er at utpreget forskningsarbeid i praksis blir en restkategori når alle andre presserende oppgaver er løst.

Utover den ressursen hver enkelt fagansatt har til FOU-arbeid, har høgskolen fått tildelt tre doktorgradsstipend fra KUF. I tillegg har to ansatte fått doktorgradsstipend gjennom Norges forskningsråd. Samisk høgskole har også - av egne midler - prioritert å få kandidatene ferdige med sine avhandlinger. Samisk høgskole har søkt KUF om å få disponere stipendier til hovedfag på områder hvor det i dag er et særlig behov.

I tillegg har Samisk høgskole, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Narvik (avd. Alta) en særskilt rekrutteringsordning som går ut på at fagansatte i full stilling opptjener to måneder pr. år til forskning. Ansatte kan få del i denne ordningen med særskilt permisjon dersom de har hatt et sammenhengende tilsettingsforhold i minst tre år. Det betyr at de etter 3 år har opptjent retten til 6 måneders permisjon med lønn. Mange sparer opptjent tid slik at de kan få lengre permisjoner. Noen bruker disse permisjonene til forskning, til kompetansebygging i samisk eller til et utenlandsopphold ved et universitet. Forutsetningen for å få beholde denne ordningen er at permisjonstiden dekkes innenfor høgskolens budsjettramme. Permisjonsordningen kan sammenlignes med den rett universitetsansatte har til forskningsfri og den ordningen som noen høgskoler har valgt å prioritere over eget budsjett. For Samisk høgskole er det både økonomisk og personalmessige vanskelig å få avviklet denne retten til særskilt permisjon eller forskningsfri. I dag er det samlet opp til sammen 13 årsverk til slik forskningspermisjon ved høgskolen. En må regne med at 1-2 fagansatte pr. år framover må få forskningsfri. Samisk høgskole har i flere år søkt KUF om å få en øremerket tildeling for å få avviklet de «oppsamlede» permisjonene. Samisk høgskole har så langt ikke fått noe svar på henvendelsen. Samisk høgskole har i likhet med andre høgskoler en vikarstipendordning som ansatte kan søke om midler fra. Det har imidlertid ikke vært mulig å tildele noe stipend i inneværende år på grunn av høgskolens anstrengte budsjettramme.

Samisk høgskole krever samiskspråklige ferdigheter hos sine ansatte. Høgskolens fagfolk med både vitenskapelig kompetanse og høy flerspråklig kompetanse er etterspurt arbeidskraft på alle samfunnsområder. Det er således behov for den type kompetanse høgskolen utvikler hos sine ansatte på et større arbeidsmarked. Samisk høgskole har for eks. ikke fagfolk til å fylle de oppgaver som skal utføres i forbindelse med utvikling og innføring av det nye samiske læreplanverket (L 97S). Høgskolen har heller ikke kapasitet til å utvikle og gjennomføre alle de etterutdanningskurs som den samiske læreplanen forutsetter og som skolesamfunnet etterspør. Høgskolens oppdragsvirksomhet fordrer at fagansatte engasjerer seg i utrednings-, utviklings- og forskningsoppgaver på ulike samfunnsområder også utover det som direkte inngår i fagene på høgskolen.

8.1.5 Resultater av kompetansebyggingen

Kompetansebyggingen for den enkelte fagansatte er ikke bare et privat anliggende. Den skjer i tråd med høgskolens særegne faglige profil og prioriteringer. Den innhentingen, utviklingen og systematiseringen av kunnskap som foregår i forbindelse med de ansattes individuelle kompetanse, regnes som en viktig del av det samiske samfunnets kunnskapsproduksjon. Den inngår dessuten som en viktig del av det forskningsbaserte innholdet i undervisningen.

Siden høgskolen ble opprettet har totalt 20 fagansatte hevet sin faglige kompetanse i form av hovedfag, doktorgrad eller opprykk til førstestilling. Dette betyr ikke at alle har hatt forskningsfri i kvalifiseringstiden. Noen har klart seg med en liten tidsressurs, mens andre har vært fritatt både for undervisning og andre oppgaver. De fleste har imidlertid fått hjelp og veiledning fra høgskolens forskerveiledere. Pr. juni 1999 er det totalt 12 ansatte som holder på med enten hovedfag eller doktorgrad, fordelt på følgende fagområder, se tabell 8.2.

For å kunne vurdere omfanget på kompetansebyggingen, må den ses i sammenheng med antallet fagansatte ved høgskolen i den første tiårsperioden, se tabell 8.3.

Høgskolen startet i 1989 med 10 fagstillinger og andelen har økt gjennomsnittlig med en stilling pr. år slik at det i år er 20 fagstillinger. Det betyr ikke at alle disse stillingene er besatt, men at høgskolen har hjemler for disse. Eksempelvis er situasjonen pr. i dag slik at av de totalt 20 fagstillingene er 13 undervisnings- og forskningsstillinger - rektor, prorektor og dekan inkludert. Faglig ledelse (rektor, prorektor, dekan) utgjør 1 3/4 stilling. Blant de 13 er 6 i midlertidige stillinger og vikariater. De andre 7 (av de 20) er i stipendiatstillinger - på oppdrag eller i andre permisjoner. Til sammen er det da 7 personer som er i faste stillinger og som skal dekke undervisning og bl.a. de vervene som et høgskoledemokrati krever. Da høgskolen valgte ny prorektor i vår viste det seg at det bare var 5 valgbare personer til det faglige vervet (to personer var opptatt som henholdsvis rektor og dekan).

Av oversiktene ovenfor går det fram at samtidig som antallet fagansatte ved høgskolen har vokst jamt og trutt, har også en stor andel av det vitenskapelige personalet hevet sin kompetanse betydelig over relativt kort tid. Denne kompetansehevingen har flere viktige uttrykk og konsekvenser. En av dem er endringer i de ansattes publisering. Mens de ansattes FOU-arbeid de første årene først og fremst resulterte i kompendier til intern undervisningsbruk, er det nå stadig flere av dem som publiserer sine arbeider i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og konferansepublikasjoner. Generelt synes det å være en tendens til at de ansatte publiserer oftere i takt med stigende kompetanse. Det er likevel store individuelle forskjeller med hensyn til omfang og form for publisering, noe som nok delvis kan tilskrives typen prosjekter som det jobbes med og delvis varierende vilkår for den enkelte til å drive FOU-arbeid. Uansett kan det slås fast at høgskolens kompetansehevingsprosess ikke bare har ført til økt kunnskapsproduksjon. Den har også bidratt til former for publisering som gjør at denne kunnskapen når ut til flere.

Selv om den utstrakte satsingen på kompetansebygging ved høgskolen har vært både viktig og nødvendig - i tillegg til at den har vært vellykket - har kompetansehevingen også sin bakside. Dette forholdet har mange uttrykk: Noen ansatte har måttet ta på seg alt for mange verv i styrer, råd og utvalg for å «frede» de som arbeider med å kvalifisere seg. For selv om høgskolen er liten, skal den likevel fylle de verv og funksjoner som alle andre høgskoler må fylle.

Opplæring og veiledning av mange midlertidig ansatte belaster noen få personer. De ansatte har for liten kapasitet til å delta i debatter i mediene og i andre offentlige rom. Utadrettet informasjons- og formidlingsarbeid har hatt dårlige vilkår. Dette er en oppgave Samisk høgskole spesielt bør ivareta. Kompetanse til samtidsdebatt er en oppgave forskere må bidra til i alle samfunn - også i det samiske. Samisk høgskole har behov for en egen informasjonsmedarbeider som kan formidle informasjon mellom høgskolens ansatte og det samiske samfunnet. En slik ordning praktiseres ved våre universiteter. Siden det samiske samfunnet har et særlig behov for at deres egne forskere kommenterer samtidssituasjonen, bør det vurderes en egen seksjon ved høgskolen som håndterer dette behovet - på forskningens egne premisser.

Dette tiåret har vært preget av stor idealisme og pågangsmot hos de ansatte ved høgskolen. Man må ta i betraktning at etableringsfasen var en begrenset periode der aktiviteten kunne baseres på noen ildsjeler. En slik situasjon kan verken forventes eller kreves. Høgskolen har vist seg i stand til å utvikle høy kompetanse hos sine ansatte. I tiden framover må forholdene legges til rette for at hver enkelt av de vitenskapelig ansatte får økt sin tidsressurs til forskning. Idealismen kan man ikke strekke ytterligere uten at det går på bekostning av trivsel og helse hos de ansatte.

Det er samtidig verdt å merke seg at det hittil ikke har vært stor gjennomtrekk av fagfolk ved høgskolen. Bare fire fagansatte har sluttet i løpet av ti år. Disse arbeider ved andre samiske institusjoner og er viktige samarbeidspartnere for høgskolen.

8.1.6 Nettverk og samarbeid

Samisk høgskole satser på å vinne erfaringer, kunnskaper og kompetanse gjennom etablering av kontakter med samarbeidspartnere på nordisk-samisk, samisk, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. I samarbeid med andre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner må Samisk høgskole også opptre som informant i samiske spørsmål. Av og til er det også nødvendig å peke på at Samisk høgskole er en institusjon etablert for å ivareta den samiske befolkningens behov for utdanning på høyt nivå i Norge. Urbefolkningen har krav på vern og en viss grad av kontroll over sine tradisjonelle kunnskaper og verdier. For mange samarbeidsaktører krever dette perspektivet ny erkjennelse. Samisk høgskole bruker tid og krefter på å etablere og opprettholde samiske perspektiv i de nettverk virksomheten inngår i.

Høgskolen er en del av Norgesnettet som består av alle de statlige, vitenskapelige og kunsthøgskolene samt de 4 universitetene i Norge. For å styrke det nordlige perspektiv er høgskolen også med i et eget nordnorsk høgskolenettverk. Ellers samarbeider man spesielt med Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Bodø om forhold som angår det lulesamiske miljøet og Høgskolen i Nord-Trøndelag om forhold som angår sørsamene. Samisk høgskole samarbeider med Høgskolen i Finnmark om en sykepleierutdanning som foregår delvis på samisk - desentralisert til Samisk høgskole. Samisk høgskole har også etablert et samarbeid med Høgskolen i Oslo om hovedfag i duodji. Høgskolen har i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Nordisk Samisk Institutt fått midler fra Norges forskningsråd til å drive et nettverkssamarbeid om urfolksforskning. I forbindelse med opprettingen av faget 'flerkulturell forståelse' er Samisk høgskole tilknyttet et felles nasjonalt prosjekt sammen med høgskolene i Stavanger, Oslo, Finnmark og Politihøgskolen i Oslo.

Det er vanskelig å rekruttere studenter fra andre land når formelle kvalifiseringsspørsmål ikke er klargjort på forhånd. Derfor ser Samisk høgskole det som nødvendig at man har formelle avtaler med Finland og Sverige om godkjenning av samisk lærerutdanning. Studieprogrammet for allmennlærerutdanningen er godkjent av 'ministeriet' i Finland. Med Sverige har det vært vanskelig å få til en avtale. Studenter fra Sverige har fått komplettert sin lærerutdanning med et halvt årskurs i svensk istedenfor norsk. Tilsvarende tilbud i finsk har vært tilbudt studentene fra Finland. I Finland samarbeider Samisk høgskole med utdanningssenteret i Inari og Universitetet i Oulu - i Sverige med utdanningssenteret i Jokkmokk og Umeå Universitet.

I det samiske nettverket inngår høgskolen i samarbeid med Nordisk Samisk Institutt, Samisk utdanningsråd, Samisk nærings- og utredningssenter i Tana (SEG), Árran i Tysfjord, Ája i Kåfjord, Språksenteret i Porsanger, Sijte Jarnge i Hattfjelldal og Saemien Sijte i Snåsa.

Samisk høgskole er ganske alene om å være en høyere utdanningsinstitusjon for en urbefolkning som bebor et vidstrakt geografisk område. Det er ikke mange kolleger man kan utveksle erfaringer med. Det kan nevnes at i USA har man 32 «Tribal Colleges» som kan inspirere og inspireres av hverandre. For å beholde og videreutvikle egenart som urfolksinstitusjon er det derfor helt nødvendig for Samisk høgskole å prioritere nettverk med andre urbefolkninger på høgskole- og universitetssektoren. De nasjonale nettverkene er Samisk høgskole allerede inne i fordi de ivaretas av et nasjonalt system. Systematisk kontakt med andre urfolksinstitusjoner har høgskolen maktet i mindre grad. Samisk høgskole har i noen år dratt nytte av det internasjonale nettverket av utdanning fra ministre i de sirkumpolare områdene; «The Circumpolar Ministers of Education». De har støttet etableringen av et nettverk for de små høgskolene i urfolksområdene i nord (Alaska, Nunavut, Yukon, Kativik, Grønland, NWT). Samisk høgskole har fått et særskilt ansvar for å dra dette i gang. I det internasjonale samarbeidet vil Samisk høgskole være med å virke til at urfolkenes kunnskaper, verdier og interesser blir vernet om, ivaretatt og videreført.

Høgskolen prioriterer også samarbeid med De forente nasjoner, spesielt «Working group on indigenous populations» (WGIP) som bl.a. arbeider med saker som gjelder vern og bevaring av urfolks tradisjonelle kunnskaper og verdier.

Høgskolen får ofte henvendelser fra urfolksinteresserte som enten vil komme på besøk eller ber om informasjon. Slike henvendelser kommer ofte fra institusjoner i andre urfolksområder, men også andre som er opptatt av urfolksspørsmål. Samisk høgskole har i løpet av sin tiårsperiode fått merke en økende internasjonal interesse for sin virksomhet. Det er få høgskoler som er etablert spesielt for å ivareta en urbefolknings behov for forskning og høyere utdanning - hvor de ansatte og de som styrer virksomheten i tillegg også selv tilhører urfolkssgruppen. Samisk høgskole er også en av de få høyere utdanningsinstitusjonene i verden hvor en urbefolknings eget språk er undervisningsspråket. Høgskolen får ofte invitasjoner til å delta på internasjonale konferanser hvor urfolkskunnskap og utdanning er tema.

Fagansatte er tilknyttet internasjonalt arbeid på ulike områder, bl.a. i et prosjekt som gjelder overvåkning av forurensning gjennom vurderinger av effekter på miljø og helse. Dette prosjektet inngår i porteføljen til Arctic Council. Gjennom doktorgradsarbeidet til en av de ansatte innenfor pedagogikk gjøres feltarbeidet på Grønland, i Alaska, i Nunavut og i Kautokeino. Doktoranden sammenligner utdanningssystemet i fire forskjellige urfolksområder i nord. Nasjonale og internasjonale nettverk og forskningssamarbeid er av uvurderlig betydning for den videre utvikling av og ved Samisk høgskole.

8.1.7 Høgskolens styre

Siden 1994 har Samisk høgskole hatt et eget styre på 11 personer. Inntil da var høgskolen underlagt Det regionale høgskolestyret for Finnmark. Styret har 3 eksterne representanter som Sametinget foreslår. Ellers består styret av studenter og ansatte ved høgskolen. Styret har vært sammensatt av samisktalende, tospråklige representanter (samisk-norsk, samisk-finsk og samisk-svensktalende) slik at det ikke har vært nødvendig med tolking og heller ikke saksbehandling på flere språk. Møtebøkene fra styremøtene kommer ut både på samisk og norsk. Rektor er styreleder. Høgskoledirektøren med sin administrative stab er saksbehandler for styret. Samisk høgskole har bare en avdeling med ett fagstyre. Det ledes av dekan. Høgskoledirektøren er også saksbehandler for fagstyret.

8.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø ble ved selve etableringen tildelt et særlig ansvar for faglig virksomhet i forhold til det samiske samfunnet.

Universitetet har spilt en viktig rolle i arbeidet med å utvikle samisk språk og kultur. I samisk språk gir universitetet undervisning på grunnfag, mellomfag og hovedfag. Institutt for samisk har spilt en sentral rolle i oppbyggingen av samiskspråklig kompetanse i Norge. Når det gjelder kultur- og samfunnsforskning foregår samisk forskning - i tråd med universitetsstrukturen - på flere fakultet og institutter. Samisk-etnografisk avdeling ved daværende Tromsø Museum var allerede godt i gang med slik forskning før universitetet ble opprettet. Dette miljøet spiller fortsatt en viktig rolle innenfor universitetets samlede innsats på det samiske forskningsfeltet.

Det foregår viktig samisk forskning ved Institutt for arkeologi, Institutt for historie, Institutt for antropologi, Institutt for pedagogikk, Institutt for sosiologi, Institutt for religionsvitenskap og Institutt for samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning. Viktig samisk og samiskrelatert forskning foregår også ved Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Institutt for arktisk biologi) og Det medisinske fakultet.

Enkelte profesjonsstudier har samiske kvoter. Det gjelder medisin, sivilingeniørstudiet, jus, høyere landbruk, farmasi, fiskerikandidat, fiskehelse, havbruk og psykologi (Samisk strategiplan - UiTø 1999). Ifølge Samisk strategiplan uttales om antallet samiske studenter:

«Etter et subjektivt kriterium regner en med et par hundre samiske studenter ved UiTø, mens tallet nok er atskillig høyere regnet etter et objektivt kriterium.», ('Subjektivt kriterium' er at en regner seg selv som same. 'Objektivt kriterium' er at minst en oldeforelder snakket samisk, s. 27)

Universitetet i Tromsø har etablert Senter for samiske studier. I studieplanen heter det bl.a. om sentret:

«Senter for samiske studier er direkte underlagt universitetsstyret og har således en mer selvstendig funksjon enn de andre sentrene ved Universitetet.

........

Senter for samiske studier gjennomfører/forvalter en rekke tiltak, og av de mest sentrale kan nevnes:

• Forvaltning av reisestøtteordninga for hovedfags- og doktorgradsstudenter. Reisestøtteordninga ble gjort permanent fra og med 1999.

• Tildeling av årlige strategimidler.

• Oppfølging av handlingsplan for samisk språk ved UiTø.

• Arrangere seminarer og utgi rapporter i senterets skriftserie m.m.

Senteret har også formulert en målsetting om å være en ressurs for det samiske samfunnet gjennom å systematisere og generere ny innsikt i fenomener og prosesser som har betydning for samisk samfunnsliv, kultur og språk. (s. 16 ff.)

Universitetets kompetansesenter for lærerutdanning, etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIKOM) ble opprettet i 1994. UNIKOM har to seksjoner: Lærerutdanningsseksjonen tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere og yrkesfaglærere. Det gis videreutdanning i veiledningspedagogikk, voksendidaktikk og skoleledelse. Seksjon for videre- og etterutdanning og fjernundervisning skal være et bindeledd mellom landsdelens behov for kompetanseheving og tilbudene Universitetet i Tromsø kan gi. Seksjonen koordinerer etter- og videreutdanningstilbud mellom fagmiljøene, institusjoner og næringsliv i landsdelen og er aktiv i utviklingen av nye tilbud.

Gjennom UNIKOM gir universitetet også tilbud om 10 vekttall i samisk kulturkunnskap.

8.3 Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Bodø er av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 07.06.89 tildelt et særlig ansvar for utvikling av studier for den samiske befolkning i det lulesamiske området.

På 1970-tallet startet flere studenter med lulesamisk bakgrunn ved allmennlærerutdanningen ved Bodø lærerhøgskole. De ga tidlig uttrykk for at de ønsket tilbud i samiske fag i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Senere har høgskolen også fått studenter fra lulesamisk område ved førskolelærerutdanningen. Samarbeidet med disse studentene og med det lulesamiske miljøet, spesielt i Tysfjord, har vært en nødvendig forutsetning for at høgskolen i dag har et særlig ansvar for lulesamiske studietilbud, og har utviklet godkjente fagplaner for

Lulesamisk språk I (10 vt)

Duodje I (10 vt)

Samfunnsfag I med vekt på lulesamisk kultur og historie (10 vt)

På veien mot utviklingen av disse studietilbud ga Bodø lærerhøgskole i 1980/81 tilbud om et kombinert studium i lulesamisk språk, kultur og historie. Dette studiet var åpent også for deltakere uten samisk bakgrunn, og ble bl.a. fulgt av flere deltakere fra forvaltningen. Over en toårsperiode 1980-82 ble det i samarbeid med Hamarøy videregående skole arrangert ettårige artiumskurs med lulesamisk språk.

Det første ordinære studietilbud i samisk kom i studieåret 1984-54 med 5 vt samfunnsfag og 5 vt lulesamisk språk. Det første 10 vt studietilbud i lulesamisk språk ble gjennomført studieåret 1985/86. Tilsvarende tilbud ble gitt studieåret 1987/88, 1992 og 1994/95.

Studentproduksjonen fram til i dag har vært:

28 studenter Lulesamisk språk I (3 kull)

23 studenter Samfunnsfag I med hovedvekt på lulesamisk kultur og historie (2 kull)

30 studenter Duodje I (2 kull)

Noen av studentene har tatt fagene som en del av førskole- og allmennlærerutdanning. Flere av studentene var lærere, som tok fagene som videreutdanning. Studietilbudene har vært desentralisert til Tysfjord - etter 1994 ved det lulesamiske sentret Árran.

Bodø lærerhøgskole fikk i 1989, etter søknad, tildelt en stipendiatstilling i lulesamisk språk med sikte på kompetanseutvikling til hovedfagsnivå. Stipendiatstillingen har fra 1994 vært lokalisert til Árran i Tysfjord. Til stipendiatstillingen har det i tillegg til egen kompetanseutvikling vært tillagt undervisningsoppgaver. Det er grunn til å legge vekt på at undervisningsbelastning, språklig veiledning og konsulentbistand i denne perioden har vært langt større enn det som er vanlig i en stipendiatstilling. Stipendiatperioden har derfor blitt noe utvidet med godkjenning fra departementet. Som et konkret resultat av denne stipendiatstillingen ble den første hovedfagseksamen i lulesamisk språk avlagt høsten 1999.

Bodø lærerhøgskole fikk i 1991, i tillegg til stipendiatstillingen, tildelt en stillingshjemmel for lulesamiske fag. Bodø lærerhøgskole ble ved denne tildelingen ansvarlig for å gi tilbud både i lulesamisk språk, samfunnsfag og duodje. Denne tredelingen av fagområdet var det samiske miljøet i Tysfjord enige i. Endringer i dette har ikke vært foreslått siden, og stillingshjemmelen ble i årene som fulgte brukt rullerende for vekslende opptak til disse tre fagområdene. Etter sammenslåingen av Bodø lærerhøgskole og Nordland Distriktshøgskole i 1994 ble lulesamisk språk overført til Avdeling for humanistiske fag.

Fra 1998 har Høgskolen i Bodø opprettet en fast stilling som høgskolelektor i lulesamisk språk. Stillingen er desentralisert til Árran. Samme år fikk høgskolen tildelt doktorgradsstipend innen samfunnsfag med vekt på samisk kultur og historie. Høgskolen er i 1999 fra Norges Forskningsråd også tildelt et doktorgradsstipend i samfunnsfag, og et hovedfagsstipendiat i lulesamisk språk fra 01.01.2000.

Våren 1999 har høgskolen satt i gang planlegging av et flerkulturelt kurs på 20 timer med tema fra samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det skal være obligatorisk for studenter som tar profesjonsutdanninger ved høgskolen. Det vil i tillegg bli integrerte samiske tema i fagplanene.

Høgskolen i Bodø har samarbeid med Nordlandsforskning og har flere forskningsprosjekt som berører samiske tema og problemstillinger. Disse er bl.a. skole- og oppvekstsituasjonen i flerkulturelle lokalsamfunn, møtet mellom helse- og sosialsektoren og samiske brukere, naturforvaltning og samiske interesser. I forskningsmiljøet ved institusjonen finnes godt kvalifiserte forskere innen antropologi, sosiologi, statsvitenskap, økonomi og pedagogikk. I tillegg har høgskolen samisk forskningskompetanse gjennom stipendiat- og lektorstillingene.

Utviklingen av studiet i lulesamisk språk har medført forskningspreget virksomhet. Høgskolen tar sikte på å utvikle studiet til 20 vt. Dette vil kreve økt forskningsinnsats.

Høgskolen i Bodø er tildelt nasjonal knutepunktfunksjon på praktisk profesjonskunnskap, og har opprettet Senter for profesjonsstudier. Høgskolen ønsker spesielt å tilrettelegge profesjonsstudiene for samiske studenter.

Fremtidige strategier

Høgskolen i Bodø har i 1998 vedtatt egen handlingsplan for samiske studier og forskning rettet mot det lulesamiske språk- og bosettingsområdet. I handlingsplanen uttrykkes høgskolens overordnede mål slik:

Høgskolen i Bodø skal dekke relevante behov innen det samiske samfunnet i lulesamisk område når det gjelder høyere utdanning og forskning. Dette må omfatte både et generelt tilbud om undervisning om samiske forhold til alle studenter og spesielle utdanningstilbud til samiske studenter på ulike nivå.

Hovedstrategien for å nå dette målet uttrykkes slik i handlingsplanen:

• Å styrke det kompetansemessige grunnlaget for høyere utdanning ved samordning og koordinering av samiske utdanningsløp fra barnehage til høyere utdanning gjennom samarbeidende organisasjonsmodeller.

• Å utvikle opplæringstilbud som møter den voksne lulesamiske befolkningens behov i samarbeid med videregående skole og Àrran.

• Å sikre kompetanseutvikling på høyere nivå for den lulesamiske befolkning gjennom studietilbud i lulesamisk språk, duodje og samfunnsfag med vekt på lulesamisk kultur og historie, tilrettelegging av lærerutdanning med samiske fordypningsstudier, og muligheter for oppgaver, FOU-arbeid og praksis knyttet til samiske miljøer i det lulesamiske området innen alle profesjonsutdanninger.

• Å bidra til utvikling av læremidler og materielle strukturer for opplæringsbehov i det lulesamiske området gjennom samarbeid om læremiddelprosjekter og ved utvikling av studiemodeller som utnytter informasjonsteknologien.

• Å bidra til lulesamisk kompetanseutvikling gjennom opprettelse av vitenskapelige stillinger som kan drive forskning og utvikling innen lulesamisk språk, formkultur og samfunnskunnskap.

Studieprogram

Handlingsplanen tilrår følgende studieprogram ved Høgskolen i Bodø:

• Lulesamisk språk - semesteremne

• Lulesamisk språk I - 10 vt

• Lulesamisk språk II - 10 vt

• Duodje I - 10 vt

• Duodje II - 10 vt

• Samfunnsfag med vekt på samisk kultur og historie - 10 vt

• Flerkulturell pedagogikk med fordypning i minoritetspedagogikk - 10 vt

• Kurs innen grunnutdanning - 10 vt

Studieprogrammet forutsetter følgende vitenskapelige stillinger:

• Høgskolelektor i lulesamisk språk (ansatt 1998)

• Høgskolelektor i samfunnsfag

• Høgskolelektor i duodje

Stipendiatstillinger:

• Hovedfagsstipendiater i duodje, lulesamisk språk og samfunnsfag

• Doktorgradsstipendiat i lulesamisk språk

Førskole- og allmennlærerutdanning

I handlingsplanen foreslås en modell for et tilpasset samisk studieløp i allmennlærer og førskolelærerutdanningen. Konkret foreslås at det i 3. studieår i førskolelærerutdanningen gis tilbud i Lulesamisk språk I (10 vt) og i det 4. studieår i allmennlærerutdanningen gis tilbud i Samfunnsfag I (10 vt), Lulesamisk språk I og II (10 + 10 vt), Flerkulturell pedagogikk (10 vt) og Duodje I og II (10 + 10 vt). De respektive fagene blir ikke tilbudt hvert år, men planlegges både ut fra stillingenes kapasitet og rekruttering. En slik modell forutsetter et nært samarbeid med videregående skole og Árran.

Av andre tiltak foreslår handlingsplanen nærmere avtalefestet samarbeid mellom Høgskolen i Bodø, Samisk høgskole og Høgskolen i Luleå. Det foreslås at Samisk høgskole tar initiativ til etablering av et nordnorsk nettverk for samiske studier. I tillegg foreslås et studienettverk på institusjonsnivå innen det lulesamiske språkområdet. Dette omfatter Høgskolen i Luleå og Umeå, Hamarøy videregående skole, det lulesamiske sentret Árran, Tysfjord og Samernas Utbildningscentrum i Jokkmokk.

8.4 Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særlig ansvar for høgskoleutdanning i sørsamisk språk og kultur. Ansvaret ble i 1986 lagt til daværende Levanger lærerhøgskole, og etter høgskolereformen i 1994 er det avdeling for lærerutdanning som har hatt det operative ansvaret for denne utdanningen. Sørsamisk fungerer som egen seksjon i avdelingen og er underlagt avdelingsstyret, men utforming av planer for høgskolens engasjement innenfor sørsamisk språk og kultur foregår likevel i et samarbeid mellom avdelingen og høgskolens ledelse.

Utdanningstilbud

Utdanningstilbudene i denne perioden har vært fire kurs i første halvårsenhet i sørsamisk språk, samt en halvårsenhet i samfunnsfag med vekt på sørsamiske forhold. Lokaliseringen for studieenhetene har vært Snåsa, Røros og Levanger. Det har deltatt studenter både fra norsk og svensk side av grensen. Studentene har dels tatt en slik 10-vekttallsenhet som del av sin lærerutdanning -dels som videreutdanning. Dessuten har det deltatt studenter med annen utdanningsbakgrunn. Totalt er det uteksaminert 30 kandidater på disse studieenhetene. En arbeidsgruppe med representanter fra bl.a. høgskolen har lagt fram et forslag til studieplan i sørsamisk 2 (andre halvårsenhet). Planen er nå til høring. Høgskolen planlegger å sette i gang studietilbud i sørsamisk 2.

Personalsituasjonen

Siden 1991 har høgskolen hatt en stipendiatstilling i sørsamisk. Denne stillingen vil bli omgjort til fast undervisningsstilling. I tillegg arbeider høgskolen for tiden med utlysing av en ny stipendiatstilling.

Høgskolens handlingsplan for utdanningstilbud i sørsamisk

Ansvaret for sørsamisk utdanning er nedfelt i høgskolens strategiske plan med mer forpliktende føringer enn tidligere. De sentrale oppgavene i perioden 1999-2002 blir:

• Gi tilbud om sørsamisk lærerutdanning ut fra de føringer som nå legges i tilknytning til utredningen om samisk lærerutdanning

• Gi et kontinuerlig, forutsigbart tilbud innen sørsamisk 1 og sørsamisk 2, til sammen 20 vekttall

• Utvikle andre utdanningstiltak (EVU) på høgskolenivå som er ønskelig for å styrke sørsamenes næringsmessige og kulturelle stilling (eks. ressursutnytting)

• Utvikle ansvaret for samisk i tilknytning til Rammeplan for lærerutdanning - med et spesielt ansvar for sørsamiske fagkomponenter

• Utvikle faglig kompetanse på høgskolenivå, språklig og didaktisk i første rekke, hos dem som arbeider innenfor dette området

• Utvikle faglig/administrativ og teknisk kompetanse (IKT/sørsamisk undervisning) ved HiNT

Den sørsamiske bosettingen er spredt - både i Norge og Sverige. Den inngår ofte i bosettingsområder med dominerende norsk eller svensk bosetting. Blant annet fordi det sørsamiske språket er sterk presset, er det viktig å få utdannet flere lærere til barnehage og skole. Samtidig er det behov for oppfriskingskurs og etterutdanning for voksne som ønsker å styrke språket sitt.

Arbeidsgruppen for sørsamisk utdanning viser i sin rapport av 20.12.1996 at det foruten tiltak på barnehage- og skolenivå er behov for bl.a. samisk lærerutdanning, videreutdanning i samiske studieenheter, samordning og utvikling av nettverk, læremiddelutvikling og forankring av sørsamisk språk og kultur på universitetsnivå.

Det er åpenbart at med én stipendiatstilling har høgskolen ikke hatt mulighet til å møte den sørsamiske folkegruppens behov for utdanning. Her kreves det oppbygging av kompetanse både faglig, teknisk og administrativt. Selv om avdeling for lærerutdanning har det operative ansvaret for høgskoletilbud i sørsamisk, vil et samarbeid med andre avdelinger i HiNT kunne føre til at samiske emner innarbeides som faste innslag i ulike studietilbud ved høgskolen. Det vil også være nødvendig å styrke det etablerte samarbeidet med fylkesmannsembetene og utdanningsdirektørene på områder som har med opplæring av barn med sørsamisk bakgrunn.

8.5 Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Nesna har et samarbeid med de sørsamiske institusjonene på Helgeland. Dette gjelder Sameskolen i Hattfjelldal, Sijti Jarnge i Hattfjelldal, Samisk bokbuss osv.

Høgskolen har bidratt til etableringen av Forum for sørsamisk språk og kultur - med sekretariat ved Mosjøen videregående skole. Dette forumet har deltakelse fra sørsamiske institusjoner, fra de som har ansvar for sørsamisk i barnehage, grunnskole, videregående og høgskole. Det var dette forumet som drev fram tilbudet om 2.halvårsenhet i sørsamisk som Høgskolen i Nesna hadde hovedansvar for. Gjennom dette forumet har høgskolen også hatt et godt samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Høgskolen i Nesna ser det som viktig å ha en god dialog og et godt samarbeid om sørsamiske forhold med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Høgskolen i Nesna kan gjennom sin gode kontakt med det sørsamiske miljøet bidra til å dekke det samiske samfunnets behov for utdanningstilbud.

Høgskolen har fått en henvendelse fra Forum for sørsamisk om å gi tilbud om 10 vekttall samfunnsfag med vekt på sørsamiske samfunnsforhold. Høgskolen vil søke Statens lærerkurs om midler til å gjennomføre dette studiet. Høgskolen i Nesna har så langt ingen konkrete planer om undervisning i samiske emner. På sikt har høgskolen ambisjoner om - i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag - å gi tilbud både i samfunnsfag og andre emner innenfor lærerutdanning i samarbeid med det sørsamiske miljøet.

Høgskolen i Nesna har hatt flere konferanser i samarbeid med det sørsamiske miljøet. Høgskolen har også gjennomført FOU-virksomhet på feltet, og Høgskolen ønsker å videreføre denne kontakten med det sørsamiske samfunnet. Sørsamisk språk og kultur er en del av høgskoleregionens kulturarv og som sådan viktig for hele Helgeland. I den sammenhengen arbeider høgskolen med å lage en informasjonsfolder om sørsamisk språk og kultur.

Høgskolen håper å bidra og ha en naturlig plass i nettverket hvor Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Bodø inngår.