12 Tilrådinger om forsknings- og utviklingsarbeid ved Samisk høgskole
12.1 Samisk forskning - en prinsipiell betraktning
Den samiske juristen Ánde Somby reiser i artikkelen «Rekruttering av samer til høyere utdanning og forskning. Momenter til en handlingsplan» spørsmålet:
«Hvordan bør de to statsbærende samfunn i Norge - det norske og det samiske - legge forholdene til rette for en politikk for høyere utdanning og forskning som skal lede oss inn i det neste tusenåret?»
For det samiske samfunnets vedkommende svarer han:
«Vi står overfor to store forskningspolitiske utfordringer - en sanering og eventuell omjustering av blant annet den generelle forskerrekrutteringspolitikken i Norge, samtidig som vi står overfor en igangsetting av et bærekraftig samisk forskerfellesskap.»
I artikkelen trekkes det opp problemstillinger og perspektiv på samisk forskning det er svært nødvendig å dvele ved - både i det norske og det samiske forsknings- og forskningspolitiske miljøet. Somby peker ut tre ulike mulige strategier for framtidig samisk forskning. Den kan:
«Imitere den vestlige verden i sin forskning
Forske på grunnlag av våre egne (samiske) tradisjoner
Prøve å finne nye måter for vår forskning»
Antakelig er dette et mer fruktbart utgangspunkt for en diskusjon om framtidig samisk forskning enn å søke etter definisjoner. Ett svar på hvilke av de tre alternativene over som bør velges er at alle tre bør finne sin naturlige plass i den samiske forskningsverdenen. Et slikt utgangspunkt innebærer samtidig at samisk forskning har sin særegne forutsetning for å realisere alle tre. Under dette utvalgets arbeid har for eks. mangelen på samisk utdanningsstatistikk vært et påtrengende problem. Dette er et område der samisk forskning antagelig bør imitere det beste i vestlig forskning. Samtidig er det viktig å understreke - som dette utvalget gjør - at læring og formidling av tradisjonskunnskap unndrar seg vestlig standard for evaluering og måling av kunnskap i samiske utdanningsinstitusjoner. Tradisjonskunnskap inntar en svært sentral plass i det samiske kulturlandskapet.
Utfordringen med å forske på grunnlag av det samiske samfunnets egne tradisjoner er en utfordring som innebærer at forskningsoppgavene bygges opp fra grunnen av - fra begrepsstadiet til de overordnede teoretiske satsene. I samisk tradisjonsforskning er den samiske livsverdens egenart og derfor dens livsverdensinterne språk av avgjørende betydning. Ánde Somby gir et eksempel på hvordan det tette samiske familienettverk må håndtere konflikter på en måte han oppfatter er helt motsatt av vestverdenens - der det er et ideal at partene artikulerer sin uenighet på en mest mulig tydelig måte. Káre - hans egen mor - er den eldste i en søskenflokk på 13. Hun er storfamiliens matriark, noe som blant annet innebærer at hun forvalter storfamiliens konflikter:
«Káre bruker nesten aldri å nevne konflikter for partene selv, men hun reiser kanskje på besøk til eksempelvis kusinen og fetteren som nå ikke lenger er på talefot. Hun har gjerne sydd et par skaller, en liten veske eller noe annet. Praten går om alt annet enn konflikter. Etter en stund kan hun igjen ringe til partene og si at du er min gode slektning. Nå må vi få fred mellom deg og din fetter. Hennes konfliktmanagement har mange fine sider ved seg, idet det ikke skaper vinnere og tapere slik det rettslige konfliktmanagement gjør. Det matriarken i realiteten har gjort, er at gjennom sine gaver har hun skapt en takknemlighetsgjeld, og den bruker hun for å få til en godviljens økonomi, som hun så kan bruke til å be partene om å slutte fred.»
Det er viktig at samisk forskning arbeider med slike områder som et bidrag til å bevisstgjøre dem og gjøre dem synlige i konkurransen med mer moderne 'konfliktmanagement'. Somby understreker et viktig poeng ved dette:
«Hvis vi skal ta våre tradisjoner på alvor, må vi lære oss å observere dem, slik at vi i neste omgang skal kunne velge om vi skal gjenapplisere dem i en samisk modernitet.»
Når det gjelder utfordringene med å finne 'nye måter' for samisk forskning er et sentralt utgangspunkt at samisk kunnskapstradisjon helt fram til moderne tid primært har vært intimt knyttet til den muntlige tradisjonen. Dette innebærer at en viktig del av kildematerialet moderne samisk forskning må bygge på i vesentlig grad er av muntlig art.
Til tross for alle vanskelighetene som er knyttet til å avgrense 'samisk forskning' i klare og utvetydige definisjoner vil utvalget skille mellom to hovedtyper av slik forskning: Samiskspråklig forskning og samisk forskning som utføres på norsk eller et annet ikke-samisk språk. Samiskspråklig forskning vil være av avgjørende betydning både for det samiske samfunnet og for det samiske språket. Forskning som baserer seg systematisk på samisk språk vil på en naturlig måte ta opp i seg samisk idé- og tanketradisjon. Det vil også være forskning som i vesentlige henseender på en naturlig måte tar utgangspunkt i problemstillinger som springer ut av denne tradisjonen.
Det samiske samfunnets egenart er nedfelt i samfunnsordninger som har sine særegne begrep og språklige eller kulturelle uttrykk. De sosiale mønstre, familiesystemene, det rituelle slektskap, siida-ordningen etc. etc. er eksempel på særegne sosiale system som har sitt tilsvar i de begrep som betegner ordningene eller deler av disse. Ofte mangler andre språk begrep for disse ordningene. Asta Balto gir oss i boka «Samisk barneoppdragelse i endring» et eksempel på dette:
«Og søskenbarn som tidligere prinsipielt ble regnet som søsken i systemet, er fortsatt viktige slektninger. Det har vært vanlig å spore bakover til 3. søskenbarn (firmenninger). Den enkelte kunne i en gitt situasjon stoppe ved 1. søskenbarn, men i andre sammenhenger strekke seg mye lenger. Det viktigste er ikke å holde nære og fjerne slektninger strengt fra hverandre, men å kunne bruke systemet for å dekke behovet for samhandlingspartnere som er nødvendige. «Sohkagoddi» (ætt) er benevnelsen på egen slekt. Den er så delt inn i «lahkasohka» (nær slekt) og «gierrasohka» (fjern slekt eller forgreininger på slektstreet). Mens «sohkagoddi» er den slekten du er født inn i, er «dahkansohka» den slekten en får ved inngifte».
Det samiske slektssystemet er for øvrig svært komplisert for en utenforstående fordi det er annerledes. Det er dessuten et system for (pålitelig) informasjon og et nettverk som har sine egne ordninger som håndterer de vanskelige og kompliserte mellommenneskelige forhold.
Antropologisk forskning på familiesystem (kinship) forutsetter i en samisk sammenheng definitivt samiskspråklig forskning. Det samme gjør utforskningen av de tradisjonelle kunnskapssystemene.
Alle de tradisjonelle samiske samfunnsordningene er påvirket av nye ordninger som gror fram i kjølvannet av nye institusjoner og organisasjoner. Dette innebærer ofte omfattende endringer av de tradisjonelle samfunnsordningene som har vært nært knyttet til storfamilien. Samiskspråklig forskning er således nødvendig for å få utvikle nye begreper for de moderne ordningene. Dette gjelder alle områder av samisk kultur- og samfunnsliv, for tradisjonelle livsformer og moderne yrker. Institusjonsbyggingen i det samiske samfunnet har skutt fart de siste 20 årene. Det er viktig at samisk språk og begrepsdanning utvikles gjennom forskning i de nye ordningene.
Utvalget vil understreke at Samisk høgskole ved siden av Nordisk Samisk Institutt og Samisk institutt ved Universitetet i Tromsø foreløpig er alene om å drive samiskspråklig forskning. Utvalget vil understreke betydningen av at det satses tungt på å utvikle mulighetene til høgskolen for å intensivere sin forskningsaktivitet. Men det er likeledes klart at Samisk høgskole må ha en aktiv politikk på oversettelsesarbeid - både for å rekke fram til det nasjonale og internasjonale forskersamfunnet og til de samiske samfunn hvor samisk språk har en svak stilling.
Utvalget ser det som nødvendig at Universitetet i Tromsø fortsatt må være et vesentlig tyngdepunkt for samisk og samiskrelatert forskning. Det må likevel være et mål at stadig mer slik forskning foregår ved samiske institusjoner. Utvalget mener det er viktig å ha nøkterne forventninger om samiskspråklig forskning med utgangspunkt i de sørsamiske og lulesamiske språkområdene, men vil samtidig understreke betydningen av slik forskning.
Det er viktig at samisk forskning får arbeide med sitt eget vitenskapsteoretiske grunnlag. Særlig forskning som tar utgangspunkt i samisk kulturtradisjon må systematisk befatte seg med tradisjonell samisk kosmologi og verdensanskuelse. Dette feltet må gjøres til en viktig del av samisk vitenskapsteori. Det er kanskje nettopp på det vitenskapsteoretiske feltet de avgjørende føringene på all samisk forskning legges. Derfor bør det vitenskapsteoretiske og det vitenskapsfilosofiske feltet prioriteres i samisk forskning - og særlig i den samiskspråklige forskningen. I forlengelsen av dette har også de teoretiske metodeoverveielsene en naturlig og sentral plass.
Vitenskapsteori og metode utgjør det kvalitetsmessige grunnfjellet i all forskning - således også i den samiske. Utvalget ser det derfor som naturlig at den forskning viktige deler av samisk lærerutdanning må baseres på utvikles i fagmiljø der de vitenskapsteoretiske elementene har en sentral plass. Den samiske pedagogiske forskningen må etter utvalgets vurdering ha en klar grunnforskningsprofil. Derfor foreslår utvalget at Samisk høgskole blir en vitenskapelig høgskole, og at den får de nødvendige økonomiske rammer for å utvikle en klar grunnforskningsprofil. På denne måten ser også utvalget for seg at Samisk høgskole kan inngå i det norske grunnforskningsnettverket og bli en verdifull bidragsyter i dette.
Et grunnforskningsmiljø ved Samisk høgskole vil selvsagt få avgjørende betydning for de samiske fagmiljøene ikke bare i Norge. Det vil bidra til kompetanseutvikling i de samiske utdanningsmiljøene i Norden og mer generelt blant urfolk i hele Arktis. Med de utfordringer dagens samiske lærerutdanning står overfor vil en videre utvikling antakelig stå eller falle med omfanget og nivået på den forskningsinnsatsen som ledsager selve utdanningen.
Utvalget har i kap. 11 tatt til orde for en storstilt satsing på forskning og forskningsrekruttering som et bidrag til språksituasjonen i de sørsamiske og lulesamiske områdene. For å styrke språksituasjonen i det nordsamiske området - herunder også i de sjøsamiske og markasamiske områdene - foreslår utvalget på tilsvarende måte to stipendiatstillinger i samisk språk og to i samfunns- og kulturforskning. Disse fire stipendiatstillingene bør inngå i et forskernettverk ved Samisk høgskole.
Tilråding:
Utvalget tilrår at
24. Det etableres 2 stipendiatstillinger i samisk språk og 2 stipendiatstillinger i samisk samfunns- og kulturforskning.
Stipendiatstillingene tildeles som doktorgradsstipend.
I kapittel 11 er det foreslått 6 stipendiatstillinger til Samisk høgskole, som hovedfagsstipend eller doktorgradsstipend. Alle de 6 stipendiatstillingene er begrunnet i de faglige og praktiske utfordringer Samisk høgskole står overfor når en i det vesentlige nordsamisk lærerutdanning skal omgjøres til en felles samisk lærerutdanning (se 10). De 4 stipendiatstillingene vi foreslår her, 2 i samisk språk og 2 i samisk samfunns- og kulturforskning, er begrunnet ut fra tanken om å skape et rom for grunnforskning ved Samisk høgskole. Selv om de 4 stipendiatene nok etter hvert vil bli ressurspersoner for lærerne - forskerne i den samiske lærerutdanningen, er hovedsiktet å gi rom for dybdestudier i nordsamisk språk, samfunn og kultur uavhengig av hva selve lærerutdanningen krever. De 4 stipendene i tilråding 24 er tenkt som rene grunnforskningsstipender.
12.2 En forskningsbasert lærerutdanning
Utvalget har flere steder i innstillingen argumentert for og begrunnet at samisk lærerutdanning bør basere mye av sin egenart på kunnskap som oppstår i spenningsfeltet mellom samisk tradisjon og forskning.
Forskning vil være av avgjørende betydning for bevaring, styrking og utvikling av tradisjonskunnskapen.
Lærerutdanningen må preges av at de ulike fagene utvikler en samisk fagterminologi. Det er en viktig del av samisk språkutvikling. Det må arbeides med samiske begrep i de ulike fagene. Dette vil få betydning både for fagene og for språket selv. Forskningen må bidra til å flytte begrep fra tradisjonskunnskapens felt til moderne teoretiske og praktiske virksomhetsformer. Gjennom forskning kan de enkelte fag i lærerutdanningen i sin tur bidra til å revitalisere samisk kunnskapstradisjon i nye former.
Det samiske samfunnet har avansert kunnskap om natur og naturforvaltning. Det er viktig å bevare denne kunnskapen i moderne samiske samfunnsformer. Krisen i reindriften og i den sjøsamiske fjordtilpasningen, med fjordfiske og jordbruk, kan nok langt på vei forklares ved at tradisjonell samisk naturforvaltning er satt til side og erstattet av en mer vestlig type forvaltning basert på bedriftsøkonomiske tankeganger. Mikkel Nils Sara har skrevet en del om dette i avhandlingen «Reindriftens framtid i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune». A/L Bajos, 1990. Dette er et meget komplekst saksområde, men det kan være grunn til å bemerke at det både i USA og Canada har vært forsket intensivt på urfolkenes naturforvaltning, for å lære av det.
De tradisjonelle livsformenes kunnskapsoverføring er nært knyttet til den muntlige tradisjonen - til fortellinger og til den praktiske erfaringen. Det er også viktig å bevare denne pedagogiske tradisjonen fordi tradisjonskunnskapen er uløselig knyttet til den.
Samisk lærerutdanning må settes i stand til å bringe denne pedagogikken inn i lærerutdanningen og dermed inn i samiske skoler. Til tross for at den tradisjonelle kunnskapsoverføringen har hatt og fortsatt har en helt sentral stilling i samiske livsformer, er den dårlig ivaretatt i samiske skoler. Samisk lærerutdanning må ikke bare rehabilitere den tradisjonsbundne kunnskapsoverføring. Den må også ha som mål å utvikle den og gjøre den relevant for moderne kunnskap.
Det er i første rekke forskningen som må vise vei i denne grunnleggende målsettingen for samisk lærerutdanning. Forskningen må således ikke nøye seg med å anvende begrep fra de fagtradisjoner som finnes i ulike fag ved de etablerte universitets- og høgskolemiljøene. Den må være begrepsmessig nydannende ved å anvende tradisjonsbærende samiske begrep og begrepssystem som redskap i forståelsen av de ulike fagenes gjenstandsfelt. Slik kan forskningen bidra til fordypning av de ulike fagenes forankring i samisk kulturtradisjon.
Den utdanningsrelaterte forskningen må ha som overordnet mål å ta vare på de grunnleggende trekk ved samisk kunnskaps- og oppdragelsestradisjon. Samtidig må denne forskningen bidra til å øke beredskapen for at tradisjonskunnskap kan ha et trygt møte med den påvirkning som kommer utenfra.
Lærerutdanning på samisk med god forankring i grunnleggende relevant forskning vil bidra til å styrke det samiske samfunnets bestrebelser på å utvikle en felles forståelse av samisk tradisjon og samiske livsverdier.
Forskningen bør tilføre samisk lærerutdanning ny kunnskap om oppdragelses- og sosialiseringstradisjoner i ulike deler av det samiske samfunnet. Men den bør også bidra med nye metoder for kunnskapsoverføring som er basert på de tradisjonelle. Forskningen bør bidra med kunnskap om læreprosesser og didaktiske prinsipp i en tospråklig skole. Den bør bidra med ny kunnskap om psykologiske og sosiale mekanismer som virker inn på skolens hverdag og undervisnings- og læringsprosesser. Den bør bidra med grunnleggende forståelse av tospråklighet og asymmetri mellom språk.
Tilråding:
Utvalget tilrår derfor at
25. Det etableres 1 stipendiatstilling i tospråklighetspedagogikk.
Stipendiatstillingen kan tildeles som hovedfagsstipend eller som doktorgradsstipend.
Samisk pedagogisk forskning må omfatte de klassiske disiplinene:
utdannings- og idéhistorie
didaktikk og læreplanteori
pedagogisk psykologi
Innenfor disse områdene må samisk lærerutdanning bygge både på grunnforskning og på mer anvendt praktisk orientert forskning.
Tilråding:
Utvalget tilrår at
26. Det etableres 3 stipendiatstillinger i pedagogikk: 1 i utdannings- og idéhistorie, 1 i didaktikk og læreplanteori og 1 i pedagogisk psykologi.
Stipendiatstillingene kan tildeles som hovedfagsstipend eller som doktorgradsstipend.
Forskningsrådet peker i tillegg bl.a. ut følgende områder for samisk pedagogisk forskning:
klasseromsforskning i samiske skoler
forskning på samisk lærerutdanning
forskning på revitalisering av språk og kultur i skole og utdanning
forskning på samiske barns oppvekstvilkår og oppvekstmiljø
Utvalget mener det bør etableres et langsiktig forskningsprogram der de sentrale områdene som er pekt på ovenfor dekkes av doktorgradstipendiater over en 10-årsperiode. Samisk høgskole må få en fast kvote med stipendiater i et 10-årsprogram slik at høgskolen selv kan prioritere mellom de ulike områdene den ønsker å utvikle gjennom forskning. Høgskolen har allerede stipendiater innenfor områdene samisk språk, læreplanteori og spesialpedagogikk. De foreslåtte stipendiatstillingene bør knyttes til et organisert miljø for forskning på Samisk høgskole.
Tilråding:
Utvalget tilrår at
27. Samisk høgskole får en fast kvote med stipendiater i et 10-årsprogram, der Samisk høgskole selv prioriterer de områder de ønsker å utvikle gjennom forskning.
Stipendiatstillingene kan tildeles som hovedfagsstipend eller som doktorgradsstipend.
Å bygge opp et grunnforskningsmiljø ved Samisk høgskole må ses i et perspektiv over noen år. En forutsetning er imidlertid et godt stipendiatmiljø. Et større og velorganisert forskningsmiljø vil kunne trekke til seg hovedfagsstudenter innenfor stipendiatenes og det øvrige vitenskapelige personalets forskningsfelt.
Høgskolen har allerede to professorater. Det finnes høy forskningskompetanse på enkelte felt ved Nordisk Samisk Institutt. Det bør gis budsjettrammer for Samisk høgskole til å benytte professor-II stillinger i nødvendig omfang for å ha gode veiledningsorndinger for stipendiatene, samtidig med at sentrale områder at undervisningen slik kan dekke sopp av høyt kvalifisert samiskspråklig vitenskapelig personale.
Tilråding:
Utvalget tilrår at
28. Samisk høgskole gis en budsjettramme som tillater høgskolen å tilsette forskere i professor-II stillinger.
Med bakgrunn i de forutgående drøftingene om forskning og forskningens plass i samisk lærerutdanning mener utvalget at Samisk høgskole må gis en friere stilling. Myndighetene har ansvar for å gi miljøet på høgskolen et solid faglig løft.
Tilråding:
Utvalget tilrår at
29. Samisk høgskole etableres som en selvstendig vitenskapelig høgskole.
Forklaring:
Utvalget ser denne tilrådingen som en naturlig forlengelse av det arbeidet som hittil er gjort for å forme et samisk utdanningssystem. Til tross for at man har manglet rammevilkårene har Samisk høgskole fungert som en vitenskapelig høgskole helt fra starten.
Høgskolen er gjennom Norgesnettet tildelt et nasjonalt ansvar for samisk høyere utdanning og knutepunktfunksjon for samisk lærerutdanning. Høgskolen er forpliktet til bygge opp en spesiell kompetanse innenfor samisk lærerutdanning. Om Samisk høgskole skal ha mulighet for å inneha en slik plass i Norgesnettet, må høgskolen få de nødvendige rammevilkår.
Enda viktigere er de forpliktelsene Samisk høgskole har i det samiske samfunnet selv. Samene har selv det sentrale ansvaret for den samiske kulturs framtid. I forhold til denne oppgaven er forskning viktig. Samene har rett til å utvikle kunnskap om seg selv og derfor rett til å utvikle egen forskning.
Samisk høgskole har et ansvar for hele den samiske befolkningen. Det allsamiske perspektivet må ikke splittes av landegrenser eller dialektskiller. Høgskolen må settes i stand til å fungere som utdanningsinstitusjon for alle samer. Dette forutsetter et godt og stabilt samarbeid med mange institusjoner på mange nivå.
Utvalget vil også peke på at Samisk høgskole bør bidra til å utvikle og formidle kunnskap som kan gi økt internasjonal bevissthet om urfolks situasjon.
Utvalget vil dessuten understreke at samisk lærerutdanning i dagens form er å anse som en begynnelse på et større utviklingsarbeid. Behovet for forsknings- og utviklingsarbeid er stort. Gjennom status som vitenskapelig høgskole vil mulighetene for utvikling av nødvendig kompetanse ved høgskolen bli bedre. Dette vil ikke minst få betydning for den faglige bredden i fagmiljøet og dermed også for rekrutteringen til høgskolen. Samisk høgskole må oppnå faglig frihet til å imøtekomme og innfri de kompetansebehov og de kompetansekrav den samiske befolkningen selv definerer.
Samisk høgskole spiller allerede en viktig rolle i arbeidet med å utvikle kunnskapsnettverk for urbefolkningene i hele Arktis. Dette arbeidet må videreutvikles.
Tilråding:
30. Utvalget tilrår at det etableres et utvekslingsprogram for å styrke høgskolens kontakt med andre urbefolkninger.
Etablering av en samisk vitenskapelig høgskole med et livskraftig samisk forsknings- og utdanningsmiljø, vil være et gedigent løft for det samiske samfunnet og for det samiske folk.