0 Sammendrag/hovedpunkter fra rapporten

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legger vanligvis fram sin første rapport - om grunnlaget for inntektsoppgjørene – i slutten av januar med en oppdatering i slutten av mars. I år er det ikke sentrale lønnsforhandlinger. Partene har derfor ikke hatt samme behov for en rapport i januar i år. Utvalget valgte derfor å vente med rapporten til slutten av mars, slik at en kunne få med de endelige tallene for lønnsutviklingen i 2000. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, herunder lederlønn og lønnsutviklingen for kvinner og menn, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen. Det er også korte oversikter over utviklingen i internasjonal økonomi og i norsk økonomi. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten i 2001. I et eget avsnitt legges det fram en del statistikk som kaster lys over utviklingen i lønnsomheten i industrien og en del andre næringer. Det gjøres også sammenlikninger med lønnsomheten i andre land. For noen grupper er det knyttet usikkerhet til fordelingen av lønnsveksten gjennom både 1999 og 2000. Tallene for lønnsvekst og overheng kan derfor bli revidert for enkelte grupper i utvalgets rapport nr. 2 som kommer i juni i år.

0.1 Lønnsutviklingen

Den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle lønnstakere under ett fra 1999 til 2000 er anslått til om lag 4½ prosent mot 4,9 prosent året før. Lønnsveksten ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn under lønnsoppgjøret våren 2000.

Lønnsveksten fra 1999 til 2000 eksklusiv avsetningen til to nye feriedager i 2001 er beregnet til 4,5 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter og til 4,7 prosent for industrifunksjonærer. I forretnings- og sparebanker har lønnsveksten vært 5,4 prosent og i forsikring 3,9 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er lønnsveksten beregnet til 4½ prosent. For ansatte i staten, kommunene og i skoleverket er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent, 4,0 prosent og 6,0 prosent

Utvalget anslår overhenget til 2001 til knapt 2½ prosent for alle grupper under ett. Dette er om lag 1¼ prosentpoeng høyere enn til 2000, men om lag ¾ prosentpoeng lavere enn til 1999. Det er særlig i skoleverket, staten og i kommunene at overhenget til 2001 er høyere enn til 2000. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,9 prosent og for industrifunksjonærer til 3,2 prosent. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 1¾ prosent og for ansatte i forretnings- og sparebanker til 1,4 prosent. For ansatte i staten, kommunene og i skoleverket er overhenget beregnet til henholdsvis 2,6 prosent, 2,1 prosent og 5,1 prosent.

I løpet av den siste tiårsperioden har det generelt sett vært en tilnærming i gjennomsnittlig lønn mellom kvinner og menn innen alle hovedområder utvalget har tall for. Tilnærmingen har vært sterkest blant ansatte i staten, skoleverket og varehandelen. I de siste årene har utviklingen vært mer sammensatt; med en viss tilnærming innen noen grupper og stabilitet eller svakt økende lønnsforskjeller for andre grupper.

For topplederei privat næringsvirksomhet har gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1999 til 2000 vært 16,4 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold. Lønnsveksten var enda høyere blant topplederne som tjener mest i disse foretakene. For den best betalte fjerdedelen av topplederne var lønnsveksten hele 27,7 prosent. Tallene er basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister.

Ellers varierte lønnsveksten fra 4,2 prosent for toppledere i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold til 6,6 prosent for ledere i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold.

I perioden 1995-2000 har lønnsveksten i gjennomsnitt for lønnstakere vært 26,8 prosent eller 4,9 prosent per år. I denne perioden varierte lønnsveksten fra i gjennomsnitt om lag 33 prosent for lederne i foretak med 25-49 lønnsforhold til om lag 84 prosent for lederne i de største foretakene.

0.2 Prisutviklingen

Konsumprisindeksen økte med 3,1 prosent fra 1999 til 2000 mot 2,3 prosent i de to foregående årene. Prisvekst på energiprodukter som bensin, fyringsolje og parafin, grunnet sterk oppgang i råoljeprisen og økte avgifter, forklarer mye av at prisstigningen tok seg opp i 2000 sammenliknet med årene før.

12-månedersveksten i konsumprisindeksen for februar i år var 3,6 prosent og i gjennomsnitt for de to første månedene ble økningen 3,5 prosent. Noe av prisoppgangen kan nok tilskrives den generelle økningen i momssatsen fra 23 prosent til 24 prosent fra årsskiftet, foruten økningen av forbruksavgiften på elektrisitet.

Som i de senere årene, ble prisveksten fra 1999 til 2000 for Norge høyere enn i EU -landene og blant handelspartnerne ellers. Forskjellen for fjoråret var henholdsvis 0,6 prosentpoeng og 0,9 prosentpoeng. Mot slutten av 2000 ser det ut til at forskjellene minsket noe. I de tre siste månedene av 2000 var prisstigningstakten i Norge på 3,1 prosent, mens veksten i EU-landene var 2,8 prosent og hos handelspartnerne 2,4 prosent.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på om lag 3 prosent fra 2000 til 2001.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgiftsopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euro også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, blir liggende ut året om lag på det gjennomsnittlige nivået som i årets elleve første uker. Det innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2001 blir om lag 1 prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 2000.

Modellberegningen ga en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2000 til 2001 på 3,1 prosent. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av avgiftsopplegget og av utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene. Det legges til grunn at elektrisitetsprisene gjennom inneværende år vil ligge klart høyere enn i fjor.

Beregningene viser imidlertid en fallende prisstigning gjennom året målt ved endring i forhold til samme kvartal året før; fra 3,7 prosent i første kvartal til 2,5 prosent i fjerde kvartal. Halvering av matmomsen fra 1. juli bidrar til å trekke ned prisstigningstakten gjennom andre halvår.

0.3 Industriens konkurranseevne

Etter en periode med forbedring av konkurranseevnen fram til 1996-97, har pris- og kostnadsutviklingen i Norge vært sterkere enn hos handelspartnerne. Tallene viser at både lønninger og priser har steget mer enn i omverdenen. Utslaget har vært større for lønnskostnadene enn for den alminnelige prisutvikling. Den relative økningen de tre siste årene i det norske nivået for lønnskostnadene er på linje med den nedgangen som fant sted i første del av 1990-tallet. Svekkelsen av den norske kronekursen i samme periode, som må antas forbigående, har foreløpig hindret store utslag av dette regnet i felles valuta.

I 2000 ble lønnsveksten i norsk industri klart høyere enn hos våre handelspartnere, men dette ble mer enn motvirket av en svekkelse av kronekursen. Beregningsutvalget anslår at lønnsveksten i Norge, inklusive avsetningen til to nye feriedager, var 5¼ prosent fra 1999 til 2000. OECD utarbeider anslag for lønnsveksten i industrien for våre viktigste handelspartnere. Når disse tallene veies sammen, anslås lønnsveksten hos handelspartnerne samlet til i underkant av 4 prosent fra 1999 til 2000.

Sammenliknbare tall for arbeidere i industrien, indikerer at lønnskostnadsnivået i 2000 lå 18 prosent over gjennomsnittsnivået for våre viktigste handelspartnerne målt i felles valuta. Dette er marginalt høyere enn i 1999. Lønnskostnadsnivået i Norge ligger langt nærmere våre handelspartnere når funksjonærene inkluderes i sammenlikningene for industrien.

I ettertid kan industriens totale konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandelene for industriprodukter på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. I perioden 1988-97 økte den tradisjonelle industriens markedsandeler på eksportmarkedene med om lag 10 prosent. Foreløpige tall indikerer at eksportmarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer gikk betydelig ned fra 1997 til 2000. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle, også som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

0.4 Inntektsutviklingen

Kraftig økning i oljeprisen bidro til at disponibel realinntekt for Norge økte med hele 15,8 prosent fra 1999 til 2000. Også i 1999 bidro økende oljepris til vekst i disponibel realinntekt, men i et mer moderat omfang. Mens produksjonsutviklingen nærmest ikke ga noe bidrag til realinntektsveksten i 1999, var det i 2000 klare bidrag både fra fastlandsøkonomien og oljeproduksjonen, om enn langt lavere enn i konjunkturoppgangen på 1990-tallet.

Husholdningenes disponible realinntekt gikk ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet og Beregningsutvalget opp med 1,7 prosent fra 1999 til 2000. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn veksten i 1999, og hele 3,5 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998. En må tilbake til 1987 for å finne en lavere inntektsvekst. Lønnsinntektene og stønadene fra det offentlige ga de største bidragene til inntektsveksten. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 1,2 prosent i 2000.

Reallønn etter skatt - ofte kalt "kjøpekraften" - økte i gjennomsnitt for lønnstakerne med om lag 1¼ prosent fra 1999 til 2000. For hovedgrupper av lønnstakene varierte veksten mellom 1 og 2,4 prosent.

Den disponible realinntekten for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue steg med 1,1 prosent både for enslige og ektepar fra 1999 til 2000 etter en vekst året før på 5,2 prosent for enslige og 5,7 prosent for ektepar. I gjennomsnitt for 2000 utgjorde minstepensjonen kr 86 756 for enslige og kr 149 312 for ektepar.