2 Nærmere om inntektsutviklingen for husholdningene

I avsnitt 2.1 gjengis tall for husholdningenes disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I avsnitt 2.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for utvalgte eksempler på lønnstakerhusholdninger der en spesielt fokuserer på betydningen av ulik lønnsutvikling og skattesystemet. I avsnitt 2.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden.

2.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

• Husholdningenes disponible realinntekt gikk ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet og Beregningsutvalget opp med 1,7 prosent fra 1999 til 2000. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn veksten i 1999, og hele 3,5 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998. En må tilbake til 1987 for å finne en lavere inntektsvekst. Lønnsinntektene og stønadene fra det offentlige ga de største bidragene til inntektsveksten. Regnet per person gikk disponibel realinntekt opp med 1,2 prosent i 2000.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert over alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren se boks 2.1). Figur 2.1 viser husholdningenes disponible inntekt som andel av disponibel inntekt for Norge, og som andel av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren. I 1999 steg oljeinntektene kraftig og veksten i husholdningenes disponible inntekt flatet ut, noe som bidro til at husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge falt. Denne utviklingen ble ytterligere forsterket i 2000, med lavere vekst i husholdningenes disponible realinntekt og enda kraftigere vekst i oljeinntektene. Husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren har vist et jevnere forløp, med en nedadgående tendens i konjunkturoppgangen etter 1993 og fram til 1997. For 1998 og 1999 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at andelen steg noe. For 2000 viser tallene en svak nedgang.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.1 viser husholdningenes inntekter og utgifter fordelt på ulike poster. Det har på 1990-tallet vært høy vekst i disponibel realinntekt for husholdningene. Veksten var spesielt høy i årene 1991-1993 og 1996-1998. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall, økte husholdningenes disponible realinntekter med 1,7 prosent i 2000. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn veksten i 1999, og hele 3,5 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.2 og 2.3 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1991-2000 1.

Bidraget fra lønnsinntektene var små i perioden 1991-1993. I perioden 1994-1998 steg bidraget fra lønnsinntektene markert. Vekstbidraget fra lønnsinntektene var i 2000 8,6 milliarder 2000-kroner som tilsvarer 1,4 prosentpoeng. Dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn lønnsbidraget i 1999, og nesten 4 prosentpoeng lavere enn bidraget i 1998.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i perioden 1991-2000 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. I perioden 1991 til 1995 var det gjennomgående en avtakende tendens i bidraget fra stønadsveksten. Nedgangen i antall arbeidsledige forklarer mye av denne utviklingen. Nasjonalregnskapstall viser imidlertid at bidraget fra offentlige stønader tok seg markant opp i 1996, og var da nesten på høyde med bidragene i begynnelsen på 1990-tallet. For 1997 viser nasjonalregnskapstall at vekstbidraget fra offentlige stønader var på 0,5 prosentpoeng. I 1998 økte dette bidraget igjen til 1,2 prosentpoeng, som må ses i sammenheng med en økning i pensjonssatsene, vekst i antall pensjonister, samt innføring av kontantstøtteordningen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at denne utviklingen fortsatte i 1999 og bidro da med 1,5 prosentpoeng til økningen i husholdningenes disponible realinntekt. For 2000 viser foreløpige tall at vekstbidraget har sunket noe.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue vil være negative selv med uendrede gjennomsnittlige skattesatser så lenge realinntektene øker. I forbindelse med skattelettelsen ved innføringen av det nye skattesystemet i 1992 bidro denne utgiftsposten med nær 1 prosentpoeng til den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekt fra 1991 til 1992. De negative vekstbidragene for årene 1993-2000 har sammenheng med realinntektsveksten som fant sted i denne perioden. For 2000 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 2,3 milliarder 2000-kroner, tilsvarende 0,4 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består av renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, beregnet avkasting på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter. Posten netto formuesinntekter bidro positivt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1991-1998. Denne utviklingen henger blant annet sammen med den sterke finansielle konsolideringen i husholdningene, med betydelig gjeldsnedbetaling eller økning av fordringer. Vekstbidraget fra husholdningenes netto formuesinntekter var på 1 prosentpoeng i 1997. I perioden 1998-2000 endret dette bildet seg. En markant økning i rentene i 3. kvartal 1998 bidro til en økning i husholdningenes netto renteutgifter. Denne utgiftsøkningen ble til en viss grad motvirket av at husholdningenes aksjeutbytte også økte, slik at posten kun ga et svakt positivt bidrag til den sterke veksten i husholdningenes disponible realinntekt i 1998. Det var en betydelig økning i netto renteutgifter i 1999. Inntektene fra aksjeutbytte økte ikke like mye, slik at posten netto formuesinntekter ga et negativt vekstbidrag på 6,2 milliarder 2000-kroner, noe som tilsvarer 1,0 prosentpoeng. Netto renteutgifter økte også i 2000, men det ser ut til at aksjeutbytte har økt kraftig, noe som har bidratt til at det negative vekstbidraget fra netto formuesinntekter bare var på 0,2 prosentpoeng.

Disponibel realinntekt og antall personer

Inntektstall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke korrigerer for endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel realinntekt regnet per person kan for 2000 anslås til i overkant av 142 000 kroner. Med omtrent 2,2 personer per husholdning (jfr. Inntekts- og formuesundersøkelsen 1997) blir gjennomsnittlig disponibel inntekt per husholdning rundt 314 000 kroner. I tabell 2.4 vises årlig prosentvis vekst i disponibel realinntekt i husholdningssektoren regnet per person i perioden 1991-2000. For 2000 viser foreløpige nasjonalregnskapstall at veksten var på 1,2 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn veksten i 1999, og hele 3,3 prosentpoeng lavere enn veksten i 1998.

2.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

• Lønnstakere hadde en gjennomsnittlig økning i reallønn etter skatt på om lag 1¼ prosent fra 1999 til 2000. For hovedgrupper av lønnstakerne lå veksten mellom 1 og 2,4 pst. Dette var klart lavere enn året før.

Avsnitt 2.1 gjengir tall for husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet, som i tillegg til lønnsinntekter bl.a. omfatter pensjonsinntekter, blandet inntekt (i hovedsak driftsresultatet fra næringsvirksomhet) og netto formuesinntekter, jfr. boks 2.2 I dette avsnittet studeres inntektsutviklingen for ulike grupper lønnstakerhusholdninger, som har lønn som hovedinntektskilde. Den totale lønnsveksten, avhenger bl.a. av den tariffmessige lønnsøkningen det forhandles om under lønnsoppgjørene og av virkningen av lønnsglidningen. I tillegg vil skatter og økning i priser normalt bidra til at realverdien av den totale lønnsøkningen blir mindre enn økningen i det nominelle lønnstillegget. Det er derfor alminnelig interesse for beregninger som belyser hvordan skatter og priser påvirker reallønn etter skatt.

Økningen i gjennomsnittlig reallønn 2 etter skatt for lønnstakere med et fullt normalårsverk (uten overtid) var om lag 1 ¼ prosent fra 1999 til 2000. Veksten i husholdningenes reallønnsinntekter, som i tillegg til lønnsveksten er påvirket av utviklingen i antall utførte årsverk, var om lag 1,7 prosent i samme periode. Veksten i husholdningenes disponible realinntekt regnet per person var om lag 1,2 prosent fra 1999 til 2000. 3

2.2.1 Nærmere om beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt fra 1998 til 2000 for hovedgrupper av lønnstakere

Reglene for beskatning av lønnsinntekt har i stor grad vært uendret i perioden 1992 til 2001. Maksimal skatt på alminnelig inntekt har vært 28 prosent i disse årene. Maksimal marginalskatt på lønn var 48,8 prosent i 1992, 49,5 prosent fra 1993 til 1998 og 49,3 prosent i 1999 og 55,3 prosent i 2000 og 2001. Skattesatser og inntektsgrenser mv. for inntektsårene 1997 til 2001 fremgår i vedlegg 9, tabell 9.1.

I tabell 2.5 legger Beregningsutvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for hovedgrupper av lønnstakere fra 1998 til 2000. Det er i hovedsak tatt utgangspunkt i datamaterialet for årslønnsveksten som gjengis i tabellene 3.1 og 3.2.

Tabell 2.5 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt 4 på om lag 1¼ prosent fra 1999 til 2000. Dette er en nedgang på 1,7 prosentpoeng i forhold til veksten fra 1998 til 1999. Hovedårsaken til dette er økningen i prisveksten fra 2,3 prosent fra 1998 til 1999 til 3,1 prosent fra 1999 til 2000.

For industriarbeidere økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 1,5 prosent fra 1999 til 2000, mens økningen for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter var 1,4 prosent i samme periode. For kommuneansatte økte reallønnen etter skatt i gjennomsnitt med 1 prosent fra 1999 til 2000, mens veksten for statsansatte var på 1,2 prosent. For ansatte i skoleverket økte reallønnen etter skatt med 2,4 prosent i denne perioden.

Tabellen illustrerer at ansatte i HSH-bedrifter innen varehandelen har fått en vekst i reallønn etter skatt på om lag 1,5 prosent fra 1999 til 2000. I samme periode hadde ansatte innen bankvirksomhet en tilsvarende kjøpekraftsutvikling på 1,9 prosent.

Beregningsutvalget har også sett på hva familietyper kan bety for kjøpekraftsutviklingen. I tabell 2.6 har en beregnet utviklingen i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2000 på henholdsvis 250 000 kroner og 450 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar der begge ektefeller arbeider og har to barn.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 2.2.

Utvalget har i beregningene i tabell 2.6 lagt til grunn en lønnsvekst på 4,9 prosent fra 1998 til 1999 og 4½ prosent fra 1999 til 2000.

Tabell 2.6 illustrerer hvordan kjøpekraften for de valgte husholdningstypene påvirkes av skatteendringene fra 1999 til 2000. Med de forutsetningene som er valgt, varierer endringen i reallønnen etter skatt for de utvalgte typehusholdningene fra en nedgang på om lag ¼ prosent til en økning på 1½ prosent i denne perioden. Reduksjonen i barnetrygdsatsene for å finansiere en utvidelse av barnetrygd til 18 år fra 1. mai 2000 var en vesentlig årsak til den lavere reallønnsveksten etter skatt for lønnstakere med barn mellom 3 år og 16 år i forhold til lønnstakere uten barn.

2.2.2 Kort om endringer i skatteregler for lønnstakere fra 2000 til 2001

Skattereglene for lønnstakere for 2001 er i hovedsak en videreføring av skatteoppleggene i perioden fra 1992 til 2000, jfr. vedleggstabell 9.1. Øvre grense i minstefradraget ble oppjustert med om lag 10 prosent til 40 300 kroner i 2001. Forsørgerfradraget innlemmes i den ordinære barnetrygden i tillegg til at søskengraderingen oppheves. Den ordinære barnetrygden fastsettes til 11 664 kroner per barn. Grensen for fradrag for utgifter til reise mellom hjem og arbeid er hevet fra 8 500 kroner i 2000 til 8 800 kroner i 2001. Videre ble normalsatsen for beregning av fordel av lån hos arbeidsgiver vedtatt økt fra 5 prosent til 6 prosent i 2001.

2.2.3 Isolert virkning av endret lønnsvekst fra 2000 til 2001 for utviklingen i lønnsinntekt etter skatt

Tabell 2.7 illustrerer for utvalgte husholdningstyper hvordan lønnsinntekten etter skatt i 2001 isolert sett påvirkes av at lønnen i 2001 endres med 1 prosent. For alle husholdningstypene endres inntekt etter skatt prosentvis mindre enn lønningene. Skattesystemet betyr forholdsvis mer for virkningene av alternative lønnsendringer på inntekt etter skatt for høye lønnsinntekter og for barnefamiliene. Det skyldes at marginalskatten særlig for disse gruppene er høyere enn gjennomsnittsskatten og at barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt er fastlagt i nominelle kronebeløp.

2.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 1998 til 2000

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon (som er et grunnbeløp (G) for enslige og 0,75 G for ektefeller), særtillegg og tilleggspensjon. Minstepensjonen består av grunnbeløp (1 ½ for ektepar) og særtillegg. Særtillegget kan oppfattes som en minimums tilleggspensjon.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir endret 1. mai hvert år gjennom en økning av grunnbeløpet i folketrygden, ev. også i kombinasjon med en oppjustering av særtilleggssatsene. Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og pensjonene til enslige fødte uføre/unge uføre i perioden 1.5.1993 til 1.5.2001 fremgår av vedlegg 9, tabell 9.2.

Tabell 2.8 viser beregnet vekst i minstepensjon og vekst i disponibel realinntekt for minstepensjonister uten andre inntekter eller formue fra 1998 til 2000. Veksten i disponibel realinntekt faller fra om lag 5,2 prosent for enslige og 5,7 prosent for ektepar i 1998/99 til om lag 1,1 prosent for begge grupper i 1999/2000. Dette skyldes i all hovedsak at det ikke var noen økning i utbetalt pensjon utover regulering av grunnbeløpet i 2000 og at prisveksten økte fra 2,3 prosent fra 1998 til 1999 til 3,1 prosent fra 1999 til 2000.

Pensjonister har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. og betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. En særskilt skattereduksjonsregel sikrer videre at minstepensjonister uten særlig formue eller inntekter utenom pensjon ikke skal betale skatt. Denne fordelen avtrappes gradvis ved økende inntekt.

Pensjonister med tilleggspensjon utover særtillegget vil generelt øke sin pensjonsinntekt i takt med økningen i grunnbeløpet. Økningen i grunnbeløpet var 4,5 prosent fra 1998 til 1999 og om lag 4,2 prosent fra 1999 til 2000.

Beregningene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.

For utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist kan resultatet variere noe, avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold.

2.3.1 Kort om endringene i de særskilte skattereglene for pensjonister fra 2000 til 2001

Grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister er oppjustert med om lag 4 prosent til 76 800 kroner for enslige pensjonister og 125 400 kroner for pensjonistektepar fra 2000 til 2001. Særfradraget for alder og uførhet mv. er holdt nominelt uendret på 17 640 kroner i 2001.