6 Økonomiske utsikter 1

6.1 Internasjonal økonomi

• Etter tiltakende økonomisk vekst hos handelspartnerne fra 1999 til 2000, er det nå utsikter til en viss avmatning for inneværende år. Dette må ses i sammenheng med at veksten i amerikansk økonomi har avtatt gjennom 2000, samtidig som konjunkturtoppen i Europa ser ut til å være passert.

• Den største usikkerheten i anslagene for den økonomiske utviklingen internasjonalt knytter seg til risikoen for et betydelig og langvarig tilbakeslag i amerikansk økonomi, og eventuelle smitteeffekter på den økonomiske veksten i andre land. Det er også tegn til ny usikkerhet knyttet til utsiktene for japansk økonomi.

• Solid økonomisk vekst de siste årene bidrar likevel til at arbeidsledigheten ventes å avta noe hos våre handelspartnere i år. Etter svært lav prisvekst de tre siste årene, tok inflasjonen blant Norges viktigste handelspartnere seg opp fra 1999 til 2000, noe som bl.a. må ses i sammenheng med høyere energipriser. For inneværende år ventes inflasjonen hos handelspartnerne å bli på linje med 2000.

Etter en periode med relativt svak økonomisk utvikling i euro-området tok veksten seg noe opp i andre halvår 1996, og styrkingen fortsatte gjennom 1997 og mesteparten av 1998. Veksten i euro-området avtok imidlertid kraftig mot slutten av 1998 og i begynnelsen av 1999, i hovedsak som følge av lavere eksport. Krisene i Asia og Russland fikk størst betydning for Tyskland og Italia, noe som må ses i lys av disse landenes handelsmønster. Etter den svake utviklingen i begynnelsen av 1999 tok veksten i euro-området seg opp gjennom året, i hovedsak som følge av økt eksportvekst. Den positive utviklingen i eksporten kan tilskrives svekkelsen av euroen og bedringen av situasjonen i Asia og Russland. Foreløpige tall tyder på at den økonomiske veksten i euro-området tok seg ytterligere opp fra 1999 til 2000, noe som i første rekke skyldes økt eksportvekst, men også økt innenlandsk etterspørsel i euro-området. Storbritannia, de fleste nordiske landene og enkelte mindre europeiske land har hatt god vekst gjennom flere år. Etter en midlertidig avdemping av veksten i Tyskland og Danmark i 1999, tok veksten seg klart opp gjennom 2000. I Sverige tiltok den økonomiske veksten fra 1999 til 2000. USA hadde i fjor sitt tiende år på rad med solid vekst. Veksten i USA har særlig vært drevet av kraftig vekst i innenlandsk privat etterspørsel. Gjennom 2000 avtok imidlertid veksten i amerikansk økonomi, og det ligger nå an til klart svakere økonomisk vekst i inneværende år. Japan har hatt svak økonomisk utvikling siden 1992, med unntak av 1996, da bl.a. en ekspansiv finanspolitikk bidro til sterk vekst. Veksten avtok imidlertid markert igjen i 1997 som følge av svak utvikling i innenlandsk etterspørsel. Den økonomiske krisen i Asia bidro til å forsterke den svake utviklingen i 1998. I 1999 tok imidlertid veksten seg noe opp igjen, i hovedsak som følge av økt innenlandsk etterspørsel. Den kraftige styrkingen av japanske yen har imidlertid isolert sett bidratt til å dempe eksportveksten. Etter en sterk økonomisk vekst i første halvår i fjor, er Japan igjen inne i en svært ustabil økonomisk utvikling med lav vekst og økende pessimisme.

Veksten i bruttonasjonalproduktet(BNP) for euro-området var 3,3 prosent fra 1999 til 2000, som er 1,3 prosentpoeng høyere enn året før. For gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere økte veksten fra 2,9 prosent i 1999 til 3,7 prosent i 2000. Prognoser fra bl.a. OECD og Consensus Economics indikerer at BNP-veksten for gjennomsnittet av Norges viktigste handelspartnere vil avta fra 2000 til 2001, jfr. tabell 6.1. Det er i hovedsak svakere vekst i amerikansk økonomi som ventes å bidra til svakere vekst i år, men også svakere vekst i euro-området ventes å bidra til lavere vekst.

Den sterke aktivitetsveksten i 2000 ga seg utslag i kraftig økning i importen hos våre handelspartnere. Etter en vekst på 6,1 prosent i 1999 økte importen hos handelspartnerne med 10,5 prosent i 2000. Veksten i handelspartnernes import ventes å bli klart svakere i 2001, noe som bl.a. kan bidra til lavere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Den viktigste usikkerhetsfaktoren er nå vekstutsiktene i amerikansk økonomi. Et lavere aktivitetsnivå kan imidlertid føre til ytterligere lettelser i pengepolitikken, noe som kan bidra til å dempe nedbremsingen av det økonomiske aktivitetsnivået i USA. En mer ekspansiv finanspolitikk gjennom skattelettelser kan også bidra til å stimulere veksten i økonomien. Det er usikkerhet knyttet til hvordan aktivitetsnivået i euro-området vil påvirkes av avmatningstendensene i amerikansk økonomi. Et kraftig tilbakeslag i USA kan få betydelige konsekvenser for resten av verdensøkonomien, både som følge av svekkede eksportmuligheter og gjennom finansmarkedene. Konsekvensene kan bli særlig store dersom uroen som nå preger de internasjonale finans- og valutamarkedene vedvarer og forplanter seg til realøkonomien, f.eks. som følge av markerte fall i aksjeverdiene eller dollarkursen.

Prisstigningen i USA har holdt seg moderat til tross for sterk vekst i aktivitetsnivået over flere år. Det er stor uenighet om hva som forklarer denne utviklingen. Enkelte hevder dette kan knyttes til effekter av "ny økonomi", karakterisert ved vedvarende høyere produktivitetsvekst bl.a. som følge av ny teknologi, hvor høy stabil vekst er forenlig med lav prisstigning. Det argumenteres dessuten bl.a. med at fleksibiliteten i det amerikanske arbeidsmarkedet har bidratt til å redusere den strukturelle arbeidsledigheten, og at økt konkurranse bl.a. som følge av økt globalisering har bidratt til å dempe prisveksten. Stadig flere er imidlertid skeptiske til forklaringen, og mener at utviklingen først og fremst skyldes forbigående heldige omstendigheter, som for eksempel fallende importpriser.

Høy økonomisk vekst i 2000 bidro til at arbeidsledigheten for gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere ble redusert ned fra 7,0 prosent i 1999 til 6,4 prosent i 2000. Det var også nedgang i ledigheten blant EU-landene, som falt fra 9,2 prosent i 1999 til 8,5 prosent i 2000. Bl.a. i lys av at den økonomiske veksten ventes å fortsatt være solid i flere europeiske land, anslås en ytterligere nedgang i arbeidsledigheten hos våre viktigste handelspartnere i år.

De fire siste årene har prisstigningenhos Norges viktigste handelspartnere, målt ved de ulike lands nasjonale konsumprisindekser, vært svært lav. Gjennom 2000 økte imidlertid prisstigningen, blant annet som følge av økte energipriser. For gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere og for EU-landene utgjorde veksten i konsumprisene i fjor hhv. 2,2 og 2,3 prosent. Prisstigningen hos Norges viktigste handelspartnere ventes å holde seg på om lag samme nivå i inneværende år. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 7.

De siste års finanspolitiske innstramminger har bidratt til å redusere budsjettunderskuddenei de fleste europeiske land og i USA. Målt som andel av BNP ble budsjettunderskuddet for EU-landene samlet i 1999 på 0,8 prosent snudd til et budsjettoverskudd i 2000 på 0,7 prosent, målt som andel av. BNP I USA økte budsjettoverskuddet fra 1,0 prosent av BNP i 1999 til 2,3 prosent av BNP i 2000. Etter en relativt stram finanspolitikk i flere år, ventes finanspolitikken i EU å bli mer nøytral i årene framover. Signaler fra den nye amerikanske presidenten bærer bud om en mer ekspansiv finanspolitikk (først og fremst gjennom skattelettelser) i USA i årene som kommer.

Etter de betydelige bevegelsene i de internasjonale valutamarkedene i 1998, stabiliserte situasjonen seg noe gjennom 1999 og 2000. Gjennom store deler av 2000 var amerikanske dollar relativt stabil målt mot japanske yen. De siste månedene har dollaren imidlertid styrket seg ovenfor japanske yen. Tyske mark holdt seg stabil mot amerikanske dollar gjennom mesteparten av 1998, men styrket seg kraftig mot slutten av året. Denne styrkingen ble imidlertid mer enn reversert i 1999, da euro svekket seg markert gjennom året. Ulike vekstutsikter og rentedifferansen mellom USA og euro-området kan bidra til å forklare denne kursbevegelsen. Denne utviklingen forsatte gjennom fjoråret. Ved utgangen av 2000 snudde imidlertid trenden og euroen styrket seg relativt til dollaren. Avmatningstendenser i veksten i amerikansk økonomi og sterkere vekst i euro-området kan trolig bidra til å forklare denne kursbevegelsen. Valutauroen i andre halvdel av 1998 førte til at både den svenske kronen og det britiske pundet svekket seg kraftig mot tyske mark. Gjennom 1999 styrket imidlertid begge disse valutaene seg igjen. Den svenske kronen var ved utgangen av året om lag på linje med nivået før valutauroen i 1998 startet, mens det britiske pundet var sterkere. Gjennom første halvår 2000 styrket både det britiske pundet og svenske kroner seg kraftig mot euro. Dette skyldes blant annet det markerte oppsvinget i landenes økonomi. I andre halvdel av 2000 ble imidlertid denne utviklingen reversert, slik at svenske kroner i forhold til euro er svakere ved inngangen til 2001 sammenliknet med årsskiftet 2000/2001. De siste månedene har det britiske pundet svekket seg i forhold til euro.

Aksjemarkedene var i 2000 preget av uro med kraftig kursfall, spesielt for IT-aksjer. Bredere sammensatte indekser viste mindre utslag. Avmatningstendensene i amerikansk økonomi og fortsatt store svingninger i kursen på IT-aksjer har bidratt til at aksjemarkedene i USA og Europa så langt i 2001 har vært preget av uro.

De kortsiktige rentene i USA lå stabilt gjennom første halvår 1998, men falt mot slutten av året som følge av at den amerikanske sentralbanken satte ned signalrenten for å motvirke uroen i de internasjonale finansmarkedene. Gjennom 1999 økte de kortsiktige rentene som følge av at sentralbanken hevet den viktigste signalrenten. I perioden fra sommeren 1999 til begynnelsen av 2001 hevet den amerikanske sentralbanken signalrenten med 1¾ prosentpoeng av frykt for at den sterke veksten i den amerikanske økonomien skulle føre til tiltakende prisvekst. Tilbakeslaget i amerikansk økonomi som kom til syne i begynnelsen av 2001 har ført til at den amerikanske sentralbanken så langt i år har senket signalrentene i tre omganger med til sammen 1½ prosentpoeng. I Japan har den kortsiktige renten ligget relativt stabilt rundt ½ prosent i flere år, men falt ytterligere etter at sentralbanken senket en av de viktigste styringsrentene i september 1998. Den kortsiktige renten i Japan har fram til sommeren 2000 ligget stabilt nær null prosent. Høsten 2000 økte den japanske sentralbanken signalrentene med ¼ prosentpoeng, noe som førte til en viss økning i de korte rentene. I mars 2001 reduserte den japanske sentralbanken signalrentene til 0 prosent.. På grunn av nedgang i konsumprisene er imidlertid realrenten fortsatt positiv.

Den europeiske sentralbanken foretak innstramminger i pengepolitikken i 1999 og 2000 – hvor styringsrentene ble økt med 2¼ prosentpoeng. Dette førte til en markert økning i de kortsiktige rentene i euro-området. Signalrentene i euro-området ligger nå på 4¾ prosent mot 2½ prosent sommeren 1999. De siste månedene har pengemarkedsrentene i Europa gått noe ned, og det er nå forventninger om rentefall.

Som følge av oppsvinget i den økonomiske veksten i Sverige og Storbritannia i 2000, foretok sentralbankene i både Sverige og England tilstramninger i pengepolitikken i løpet av første halvår 2000. Dette førte til en viss økning i de kortsiktige rentene i disse landene. I andre halvår 2000 var det en fallende tendens for korte renter i Storbritannia, mens korte renter i Sverige har vært mer stabile, blant annet som følge av at den svenske sentralbanken hevet signalrentene med ¼ prosentpoeng i desember 2000. I februar 2001 redusert den engelske sentralbanken styringsrentene med ¼ prosentpoeng som følge av utsikter til at prisveksten vil holde seg i underkant av inflasjonsmålet samtidig som innenlandske forhold og utsiktene internasjonalt trekker i retning av en viss avdemping av den økonomisk veksten i Storbritania.

Lange renter falt gjennom 2000 både i Europa og USA. Ved utgangen av 2000 lå den amerikanske statsobligasjonsrenten med 10 års løpetid på om lag 5½ prosent i USA, mens renten på europeiske statsobligasjoner med 10 års løpetid lå på om lag 4¾ prosent. Siden nyttår har lange renter i Europa vært relativt stabile, mens de falt markert i USA i forkant av den amerikanske sentralbankens beslutning om ½ prosentpoeng reduksjon i signalrentene den 20. mars 2001.

6.2 Norsk økonomi

• Etter 5-6 år med sterk vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomien, har utviklingen gjennom annet halvår 1998 og ut 2000 vært mer moderat. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge med 1,8 prosent fra 1999 til 2000. I forhold til i 1999 tok eksportveksten seg litt opp i fjor, mens fallet i investeringer har bremset litt opp. Forbruket både i husholdninger og i offentlig forvaltning, økte imidlertid forholdsvis beskjedent i 2000 og noe mindre enn året før. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp i fjor. Arbeidsstyrken økte imidlertid litt mer, slik at arbeidsledigheten økte svakt. Store deler av arbeidsmarkedet oppfattes imidlertid fremdeles som stramt. Høy oljepris bidro til et rekordhøyt overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av en vekst i fastlandsøkonomien inneværende år under gjennomsnittet for de siste 30 årene.

Etter vel fem år med høy vekst i BNP for Fastlands-Norge, har veksten fra og med andre halvdel av 1998 vært markert lavere. Kraftig oppgang i rentene, ferdigstillelse av en del store investeringsprosjekter i fastlandsøkonomien og nedgang i oljeinvesteringene bidro til at produksjonsveksten stagnerte. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 0,8 prosent i 1999. Sterk oppgang i kraftproduksjonen bidro til at BNP-veksten i fastlandsøkonomien kom opp i 1,8 prosent i 2000. Eksklusive bruttoproduktet i kraftsektoren var veksten imidlertid bare 1,3 prosent, mens gjennomsnittet for de siste 30 år er om lag 2,5 prosent. Ifølge nasjonalregnskapet økte antall sysselsatte med 0,4 prosent i 2000. Det var i fjor to færre arbeidsdager enn året før, noe som bidro til at antall utførte timeverk likevel gikk ned med 0,9 prosent. Forholdsvis høy produksjonsvekst i petroleumssektoren bidro til at BNP i alt økte med 2,2 prosent i fjor.

Forbruket i husholdningene og ideelle organisasjoner vokste litt mindre i 2000 enn i 1999, mens offentlig konsum vokste klart mindre. Investeringenei fast kapital falt fra 1999 til 2000, men noe mindre enn året før. Investeringsnedgangen i fjor kan i stor grad føres tilbake til et kraftig fall i petroleumssektoren. Investeringene i fastlandsøkonomien økte i 2000, etter å ha falt året før. Til tross for sterk etterspørselsvekst i norske eksportmarkeder, økte eksporten av tradisjonelle varer forholdsvis beskjedent i 2000. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel bidro til at importveksten også ble beskjeden.

Den isolerte effekten av endringene i befolkningens størrelse og sammensetning på utviklingen i arbeidsstyrken kan for tiden anslås til en årlig økning på rundt 10 000 personer. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte arbeidsstyrken i perioden 1992 til 1998 med vel 30 000 personer¹ i gjennomsnitt. Som gjennomsnitt per år steg sysselsettingen i perioden med 1,8 prosent, mens den gjennomsnittlige arbeidstiden falt med 0,4 prosent. I de to siste årene har veksten i arbeidsstyrken vært langt mer beskjeden enn i de foregående årene, med 10 000 personer fra 1998 til 1999 og 17 000 personer fra 1999 til 2000. Ifølge AKU ble arbeidsledighetsratenhalvert 2 fra 1992 til 1998 og kom på årsbasis ned i 3,2 prosent. Gjennom de to siste årene har det vært en svak tendens til økning i arbeidsledigheten. Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrert ledige og personer på tiltak en bunn i februar 1999 med 66 600 personer. Deretter økte ledigheten noe og var i januar 2001 kommet opp i 74 100 personer. Ifølge AKU kom bunnen i arbeidsledigheten litt tidligere, i september 1998. Som årsgjennomsnitt økte AKU-arbeidsledighetsraten fra 3,2 prosent i 1998 og i 1999 til 3,4 i 2000. Det var også en svak økning i antall langtidsledige i 2000.

Arbeidsmarkedet utvikler seg nå forholdsvis forskjellig innenfor ulike geografiske, yrkes- og næringsmessige områder. På Østlandet ble arbeidsledigheten redusert fra 1999 til 2000, mens den med unntak av Finnmark økte ellers i landet. Den klart største økningen var i Rogaland hvor den registrerte ledigheten gikk opp med 1,0 prosentpoeng av arbeidsstyrken på årsbasis, men med en tendens til nedgang gjennom året. Det var en tendens til økende ledighet innenfor de fleste yrker, men litt mer markert blant industriarbeidere. I bygg- og anleggsyrkene var ledigheten uendret fra 1999 til 2000, mens den ble redusert for hotell- og restaurantarbeider og i enkelte kontorfag. Samlet sett var beholdningen av ledige stillinger i gjennomsnitt høyere i 2000 enn i 1999. Økningen var størst for handelsarbeid. For helsearbeidere var beholdningen av ledige plasser 60 prosent høyere enn antall registrerte ledige. I vareproduserende næringer var det en klar reduksjon i sysselsettingen fra 1999 til 2000 og antall sysselsatte i industrien ble redusert med 2,6 prosent. Sysselsettingen i tjenesteytende sektorer har derimot økt fra 1999 til 2000, i privat sektor med 1,1 prosent og 1,9 prosent i offentlig forvaltningsvirksomhet.

Ved utformingen av finanspolitikken legges det vekt på at den skal virke stabiliserende på økonomien. Målt ved Finansdepartementets olje-, rente- og aktivitetskorrigerte indikator for balansen i statsbudsjettet ble det i 1999 strammet til tilsvarende om lag 0,9 prosent av BNP for Fastlands-Norge. I 2000 var statsbudsjettet målt på denne måten tilnærmet konjunkturnøytralt - og det samme gjelder for det finanspolitiske opplegget for i år.

Driftsbalansen overfor utlandetbedret seg kraftig gjennom de to siste årene. Fra et underskudd på 14,3 milliarder kroner i 1998 bidro oljeprisøkningen til et overskudd på 46,9 milliarder kroner i 1999 og 195,6 milliarder kroner i 2000. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til 141 kroner i 1999 og videre til hele 252 kroner per fat i 2000. I tillegg har investeringsnedgang bidratt til lav import i de to siste årene. Underskuddet på rente og stønadsbalansen økte noe i disse årene, mens overskuddet på handelsbalansen økte betydelig.

Etter at norske kroner styrket seg betydelig mot euro gjennom første halvår 1999, har kursbevegelsene vært mer moderate i det de har svingt i intervallet 7,90 og 8,40. Målt som årsgjennomsnitt styrket kronen seg med 2,4 prosent mot euro i 2000. På årsbasis har imidlertid norske kroner svekket seg mot en rekke andre valutaer, spesielt dollar og yen, slik at den importveide kronekursen faktisk svekket seg med 2,5 prosent i fjor.

Norges Bank satte opp sine signalrenter med 1,5 prosentpoeng gjennom fjoråret, etter å ha satt dem ned med 2,5 prosentpoeng året før. Både rentene i pengemarkedet og finansinstitusjonenes rentesatser har tilnærmet fulgt utviklingen i signalrentene, de sistnevnte med et visst etterslep. Ved årskiftet 2000/01 lå rentenivået i pengemarkedet således vel 1,5 prosentpoeng høyere enn ett år før, men vel 0,7 prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet 1998/99. De makroøkonomiske framskrivningene for 2001 til Norges Bank, Finansdepartementet og SSB er alle gjort med utgangspunkt i at pengemarkedsrenten blir 7,1 prosent som årsgjennomsnitt i 2001, altså 0,5 prosentpoeng høyere enn i fjor. Ettersom pengemarkedsrenta økte gjennom fjoråret fordrer dette imidlertid at rentenivået faller utover året.

Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for den økonomiske utviklingen i 2001 er forholdsvis samstemte. Ifølge anslagene fra de tre institusjonene blir det en moderat vekst i aktivitetsnivået i Fastlands-Norge og om lag samme nivå på arbeidsledigheten som året før.

De tre institusjonene venter alle at økningen i husholdningenes forbruk blir noe mindre enn i fjor. Finansdepartementets siste anslag, som er fra september i fjor, var imidlertid basert på at veksten i 2000 skulle bli langt høyere enn det de foreløpige nasjonalregnskapstallene viser. Finansdepartementet og SSB anslår at offentlig konsum vil øke med knappe 2,5 prosent i 2001, mens Norges Bank har antatt at økningen blir på 3 prosent. Investeringene i petroleumsvirksomheten har vist seg å være en størrelse det er vanskelig å anslå, og her spriker anslagene en del, fra 4 prosent vekst i prognosen fra Norges Bank til et fall på nær 16 prosent i Finansdepartementets anslag. Boliginvesteringene ventes å forsette å øke klart, mens de øvrige investeringene i fastlandsøkonomien trolig faller slik at de samlete investeringene i Fastlands-Norge blir litt lavere i 2001 enn året før. Anslagene for veksten i tradisjonell vareeksport spriker noe, fra Finansdepartementets anslag på 4,7 prosent til SSBs på 2,3 prosent. Ifølge Consensus Forecasts ble 2001-anslagene for BNP-veksten for Norges Handelspartnere nedjustert mot slutten av 2000 og inn i 2001. Nedjusterte utsikter for etterspørselsveksten i norske eksportmarkeder kan derfor trolig forklare noe av forskjellene.

Klar vekst i petroleumsproduksjonen ventes å bidra til at BNP totalt kan vokse med 0,5-1,0 prosentpoeng mer enn aktiviteten i fastlandsøkonomien. Til tross for noe nedgang, ventes oljeprisen å holde seg høy. Uten store forskjeller i volumvekstanslagene for import og tradisjonell vareeksport eller endringer i bytteforholdet for tradisjonelle varer, blir overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslått å bli meget høye også i år.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB venter at sysselsettingen kommer til å øke med noe over 0,5 prosentpoeng i år. Arbeidsstyrken er imidlertid ventet å øke om lag like meget, slik at ledigheten ikke endres særlig.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2001

Utvalget har som tidligere år vurdert prisutviklingen for inneværende år. Slike anslag vil alltid være usikre. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Utvalget har også i denne rapporten gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen KVARTS. I tillegg har utvalget hentet informasjon fra et materiale som utarbeides av Konkurransetilsynet om planlagte prisendringer i næringslivet og offentlige institusjoner fram til mai 2001. Konkurransetilsynets materiale indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra januar til mai vil være 3,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Det er noe lavere enn i modellberegningene på KVARTS.

I modellberegningene er det lagt til grunn forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser, råoljepriser og elektrisitetspriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgiftsopplegget. Utvalget har som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen, som i tillegg til euro også omfatter blant annet dollar og asiatiske valutaer, blir liggende ut året om lag på det gjennomsnittlige nivået som i årets elleve første uker. Det innebærer at den gjennomsnittlige importveide kronekursen i 2001 blir om lag 1 prosent sterkere enn gjennomsnittskursen i 2000.

I avgiftsopplegget for 2001 er det lagt til grunn Stortingets budsjettvedtak. På årsbasis anslås det at avgiftsendringene ikke vil bidra til å øke prisnivået i 2001 ut over det et prisjustert opplegg vil gjøre, men avgiftene vil påvirke prisforløpet gjennom året. Avgiftsopplegget innebærer bl.a. en generell økning i merverdiavgiftssatsen fra 23 til 24 prosent fra nyttår. I tillegg er det en reell økning i elektrisitetsavgiften, mens avgiften på bensin og autodiesel reduseres. Alkoholavgiftene ble holdt nominelt uendret. Fra 1. juli vil merverdiavgiftssatsen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer halveres. Samtidig utvides momsgrunnlaget til å gjelde flere tjenester. Avgiftene på bensin og autodiesel vil fra samme tidspunkt reduseres ytterligere. Samlet vil avgiftsopplegget bidra til å øke prisveksten i første halvår i år, for deretter å bidra til å trekke prisstigningstakten ned.

Målt som vekst over 12 måneder var veksten i konsumprisindeksen 3,4 prosent i januar 2001, en oppgang fra 3,0 prosent i desember i fjor. Oppgangen må ses i sammenheng med avgiftsopplegget. I februar var tolvmånedersveksten i konsumprisene 3,6 prosent. Det var i hovedsak oppgang i elektrisitetsprisene og prisoppgang på en rekke varer etter januarsalget som trakk prisveksten opp, jfr. nærmere omtale i kapittel 4.

Elektrisitets- og bensinprisene har variert betydelig de siste årene. Bensinprisene økte markert gjennom store deler av 1999 og i første halvår i fjor, i hovedsak som følge av økte oljepriser. Bensinprisene avtok imidlertid noe mot slutten av fjoråret. Utvalget har lagt til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen avtar noe gjennom inneværende år. Avgiftslettelse fra nyttår og fra 1. juli vil også isolert sett redusere bensinprisene. Normale sesongvariasjoner tilsier at elektrisitetsprisene tar seg opp i vintermånedene og avtar om sommeren. Elektrisitetsprisene økte mot slutten av fjoråret, men oppgangen i fjor høst var mindre enn på samme tid i 1999. Kontraktene som for tiden inngås i terminmarkedet for kraft viser at det er forventninger om klart høyere kraftpriser for inneværende år enn i fjor. Avgiftsøkningen på elektrisitet til husholdningene fra nyttår bidrar isolert sett til å øke elektrisitetsprisene for husholdningene med om lag 7 prosent. Utvalget har lagt til grunn for prisprognosene at den gjennomsnittlige elektrisitetsprisen inkludert avgifter øker med om lag 20 prosent fra 2000 til 2001.

Beregningen på KVARTS-modellen gir en gjennomsnittlig stigning i konsumprisene fra 2000 til 2001 på 3,1 prosent. Dersom importprisene på årsbasis blir 1 prosent høyere eller lavere enn forutsatt, viser modellberegningene at prisstigningen vil bli økt eller redusert med 0,3-0,4 prosentpoeng. En oljepris som er 40 kroner pr. fat lavere enn forutsatt i 2001, vil kunne redusere prisstigningen med 0,2 prosentpoeng på årsbasis. En høyere oljepris vil på tilsvarende måte bidra til høyere prisstigning. En endring i elektrisitetsprisene med 10 prosent sammenliknet med den forutsatte utviklingen, vil ifølge modellberegninger forandre veksten i konsumprisindeksen med 0,4-0,5 prosentpoeng. Ifølge modellen er anslaget på konsumprisveksten fra 2000 til 2001 ganske robust overfor realistiske variasjoner i anslaget for lønnsveksten i år. Høyere lønn ett år vil imidlertid gi impulser til høyere konsumpriser også på lengre sikt.

Forløpet i beregningene viser avtakende prisvekst gjennom året, regnet som vekst fra samme periode året før, fra 3,7 prosent i 1. kvartal til 2,5 prosent i 4. kvartal, jfr. figur 6.1. Prisutviklingen gjennom året påvirkes i stor grad av avgiftsopplegget. Utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene vil også påvirke prisveksten gjennom året. Det legges bl.a. til grunn at prisfall i elektrisitetsprisene i første halvår blir mindre i år, noe som vil bidra til å trekke prisstigningstakten opp. På den annen side legges det til grunn at oljeprisen og derigjennom bensinprisen avtar noe gjennom året. En slik utviklingen vil isolert sett bidra til å redusere prisstigningstakten.

Med bakgrunn i de beregningene og forutsetningene som er gjort, anslår utvalget en gjennomsnittlig økning i konsumprisene på om lag 3 prosent fra 2000 til 2001.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget