2 Granskingskommisjonen og dens arbeid

2.1 Opprettelsen av granskingskommisjonen

Etter vedtak i Stortinget den 13. juni 2000 oppnevnte regjeringen den 2. mars 2001 en uavhengig granskingskommisjon for å granske alle forhold i tilknytning til dykkingen i Nordsjøen i pionertiden. Som leder for kommisjonen ble oppnevnt lagdommer Petter A. Lossius, Borgarting lagmannsrett. For øvrig ble oppnevnt professor dr. med. Per Oskar Andersen, Universitetet i Oslo, sivilingeniør Alf Petter Høilund, Det Norske Veritas og professor dr. med. Gunnar Nicolaysen, Universitetet i Oslo. Etter nytt vedtak i Stortinget den 11. juni 2001 oppnevnte regjeringen den 31. august 2001 sivilingeniør Bård Holand, Thelma AS, som dykkerkyndig medlem av kommisjonen, samtidig som det tidsrom som skulle granskes – kalt pionertiden – som opprinnelig var fastsatt til perioden 1965–1985, ble utvidet med 5 år, til 1990. Fra 31. august 2001 ble også Nordsjødykkeralliansen gitt status som observatør i kommisjonen.

Granskingskommisjonen er i henhold til Stortingets vedtak uavhengig, det vil si at kommisjonens medlemmer er uavhengige av de interesser og eventuelle politiske oppfatninger som gjør seg gjeldende i saken. For øvrig er det enkelte kommisjonsmedlem valgt ut fra faglige kvalifikasjoner og er i denne sammenheng ikke representant for noen organisasjon eller lignende. Observatørene fra Nordsjødykkeralliansen er derimot ikke uavhengige fordi de representerer dykkere fra pionertiden i Nordsjøen.

Cand. jur. Bente Husby Holte vært ansatt på heltid som kommisjonens juridiske sekretær fra 1. september 2001 frem til ultimo november 2002. Fra 1. desember 2002 har advokatfullmektig Emil Hamre vært kommisjonens juridiske sekretær.

2.2 Kommisjonens mandat

Kommisjonen er av regjeringen gitt følgende mandat for granskingen:

• Granskingskommisjonen skal vurdere alle forhold i tilknytning til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. Tidsperioden defineres som 1965–1990.

• Kommisjonen skal blant annet klarlegge ansvarsforhold, kompetanse om den fare dykkingen medførte, og de skadevirkninger dykkevirksomheten har påført pionerdykkerne.

• Dersom kommisjonen finner grunnlag for å hevde at det er oppstått skader som følge av dykkingen i pionertiden, må kommisjonen vurdere om noen kan klandres for dette, herunder om det foreligger et rettslig ansvarsgrunnlag for myndighetene eller andre aktører.

• Det forutsettes at kommisjonen benytter seg av allerede pågående helseundersøkelser av dykkere på Haukeland sykehus i Bergen. Det forutsettes for øvrig at kommisjonen innhenter opplysninger på annen måte, for eksempel gjennom høringer med dykkerne, myndighetene og andre aktuelle aktører på sokkelen.

• De undersøkelser som skal foretas, favner faglig sett meget bredt. Det er derfor lagt til grunn at kommisjonen i nødvendig utstrekning benytter seg av dykkemedisinsk og dykketeknisk ekspertise både nasjonalt og internasjonalt.

• Kommisjonen bør sikre god dialog med alle berørte parter, herunder representanter for dykkerne. Det legges opp til at det opprettes et kontaktforum bestående av arbeidslivets parter. Nordsjødykkeralliansen gis observatørstatus i kommisjonen.

• Kommisjonen skal sette i gang undersøkelsene så snart som mulig og avslutte dem uten ugrunnet opphold. Kommisjonen skal utarbeide en rapport med kommisjonens konklusjoner. Rapporten skal avleveres departementet innen utgangen av desember 2001.

• I kgl.res. 28. januar 2001 er departementet gitt myndighet til å supplere og utfylle mandatet, og oppnevne eventuelle nye medlemmer til kommisjonen.

Kommisjonen vil peke på at mandatet er svært vidt formulert. Det fremgår således at kommisjonen skal granske «alle forhold» vedrørende dykking i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen i pionertiden. I lys av de ressurser og den tid som har vært til rådighet, har kommisjonen ikke oppfattet mandatet slik at ethvert faktisk forhold vedrørende dykkingen i pionertiden skal klarlegges og beskrives. Det ville i tilfelle ha vært et alt for omfattende arbeid. Mandatet er av kommisjonen oppfattet slik at det som skal beskrives og vurderes, primært er faktiske forhold av betydning for å bedømme dagens rettslige posisjon for dykkerne i forhold til staten og de øvrige aktørene i petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen i perioden 1965–1990. Ut over det har kommisjonen funnet det formålstjenlig å gi en beskrivelse av en del ledsagende begivenheter som gir bakgrunnsinformasjon, og som medvirker til et mer helhetlig bilde av utviklingen og av nordsjødykkernes situasjon.

I en viss utstrekning har dykkerne selv og deres organisasjoner gitt innpill om forhold de mener bør granskes, noe som har vært nyttig for kommisjonen. Noen av pionerdykkerne har ønsket at kommisjonen også skulle granske enkeltepisoder spesielt. Dette er bare gjort i begrenset utstrekning da granskingen i all hovedsak har tatt for seg det som er felles for de fleste pionerdykkere og dykkingen i Nordsjøen. Kommisjonen har heller ikke sett det formålstjenlig å gjennomføre fornyet gransking av dykkerulykker, men har basert seg på foreliggende opplysninger.

For så vidt gjelder kommisjonens kontaktforum og Nordsjødykkeralliansen vises til punkt 2.4 nedenfor.

2.3 Arbeidet i granskingskommisjonen

2.3.1 Arkivgransking mv.

Granskingsarbeidet har bestått i å klarlegge et omfattende faktisk forhold og deretter foreta vurderinger i lys av medisinsk og teknisk viten, samt rettsregler om ansvarsforhold. For å klarlegge de faktiske forhold har kommisjonen dels foretatt undersøkelse av arkiver, og dels gjennomført en spørreundersøkelse hos pionerdykkerne kombinert med intervjuer. Det er også gjennomført intervjuer av andre relevante personer.

Arkivundersøkelse er for det første gjennomført i en rekke departementer og direktorater. Undersøkelsene av statens arkiver viste etter hvert at det fantes betydelig mer arkivmateriale om dykking i Nordsjøen enn det kommisjonen i utgangspunktet hadde regnet med. Arkiver i følgende departementer og direktorater er undersøkt:

• Olje- og energidepartementet

• Utenriksdepartementet

• Industri- og handelsdepartementet, herunder det tidligere Handelsdepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Justisdepartementet

• Oljedirektoratet

• Direktoratet for arbeidstilsynet, herunder Arbeidstilsynet i Stavanger

• Direktoratet for sjøfart

• Helsetilsynet

• Rikstrygdeverket

Kommisjonen har bedt om innsyn i arkiver hos fem oljeselskaper – Statoil ASA, Norsk Hydro Produksjon AS, Esso Norge AS, Phillips Petroleum Company Norway og TotalFinaElf Petroleum Norge AS. Det viste seg forholdsvis raskt at arkivundersøkelsene her hadde begrenset verdi, da relevant arkivmateriale fra perioden 1965 – 1990 bare i svært liten grad var tatt vare på. Kommisjonens tids- og ressursbruk må i slike tilfelle ses i forhold til hvor det er mest hensiktsmessig å søke informasjon. Offentlige arkiver og intervjuer ga nemlig også mye informasjon om oljeselskapene. Tilsvarende var tilfelle for dykkeselskapene.

Statoil og NUI (Norsk Undervannsintervensjon) har stilt sine bibliotek vedrørende dykking til disposisjon for kommisjonen, som på denne måten har fått tilgang til verdifull informasjon, bl.a. om baromedisinsk og annen forskning.

Videre har kommisjonen også gjennomgått arkivene til NOPEF (Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund) som organiserte mange av dykkerne, samt et privat arkiv tilhørende en person med tilknytning til NOPEF. Også for NOPEF var det en del dokumentasjon å finne i offentlige arkiver. Det samme gjelder for NOGMF (Norsk Olje- og Gassmedarbeiderforbund), NOEMFO (Norsk Olje- og Energimedarbeideres Forbund), AODC (Association of Offshore Diving Contractors) og NSOC (North Sea Operators Committee).

Endelig har kommisjonen fått tilgang til og gjennomgått håndskrevne referater fra møter i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i perioden 1961 – 1984. Referatene oppbevares i Arbeiderbevegelsens Bibliotek og Arkiv i Oslo.

Arkivundersøkelser har stått sentralt i granskingen fordi arkivmateriale fra den aktuelle perioden i utgangspunktet kan gi forholdsvis sikker informasjon om hendelser kommisjonen skal klarlegge. Granskingsarbeidet er derfor foretatt av kommisjonen selv ved kommisjonslederen sammen med kommisjonens juridiske sekretær.

For så vidt gjelder statens egne arkiver har kommisjonen fått fri tilgang til å kopiere arkivmateriale under pålegg om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven § 13. Selv om kommisjonen alltid har tatt forbehold for de regler som gjelder for granskingskommisjoner og for kommisjonens mandat, setter taushetsplikten etter forvaltningsloven grenser for hvilke opplysninger kommisjonen lovlig kan formidle videre til kommisjonens kontaktforum og til observatøren fra Nordsjødykkeralliansen. Hvorvidt kommisjonens avsluttende arbeid skal offentliggjøres helt eller delvis, avgjør ikke kommisjonen selv, men dens oppdragsgiver, regjeringen.

2.3.2 Intervjuer

Som supplement til arkivgjennomgangen har kommisjonen gjennomført høringer i form av intervjuer med personer som i den angjeldende periode innehadde stillinger innen staten med tilgang til informasjon av betydning for kommisjonens mandat. Dette gjelder Svein Bye, Per Rosengren og Olav Hauso (alle Oljedirektoratet), Alv Redse, Erik Rosnes og Odd Friberg (alle Direktoratet for arbeidstilsynet), Tormod Rødsten (Kommunal- og arbeidsdepartementet), Bjørn H. Lund (Industridepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet), Olav Boye Sivertsen (Olje- og energidepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet). Videre er det gjennomført intervjuer med personer som i mandatperioden var tillitsmenn for dykkerne. Dette gjelder Arne Jentoft, Leif Johansen og Lars A. Myhre, samt Jan Chr. Warloe.

Endelig er dykkerlegene Jan Fyllingen, Jens Smith-Sivertsen og Tor Nome intervjuet samt nevrolog Kari Todnem og lege Børge Minsaas.

Ved alle intervjuer av dette slag fikk den som var intervjuet, anledning til å korrigere referatet og eventuelt gi tilleggsopplysninger før signering.

2.3.3 Spørreundersøkelse og intervjuer av dykkere

For å få en bred førstehånds kunnskap om pionerdykkernes helsemessige situasjon og arbeidsmiljøet i Nordsjøen i pionertiden, har kommisjonen hatt som mål å komme i kontakt med alle pionerdykkere som har hatt eller har varig tilknytning til Norge, det vil si norske og utenlandske pionerdykkere bosatt i Norge og norske pionerdykkere bosatt i utlandet. Dette mål er så langt kommisjonen kjenner til, tilnærmelsesvis nådd.

Kommisjonen har innhentet navn på 378 personer som har dykket eller har vært registrert som dykkere i Nordsjøen i den aktuelle perioden fra 1965 – 1990. Navnene er dels innhentet fra pionerdykkerne selv og dels gjennom Oljedirektoratets dykkerregister. Noen få navn er også innhentet på annen måte. Etter hvert viste det seg at noen av de personer som kommisjonen kom i kontakt med, enten bare hadde vært registrert som dykkere uten å dykke eller bare hadde foretatt svært få dykk. De oppfattet seg derfor ikke selv som nordsjødykkere. Kommisjonen anslår etter dette at det reelt sett dreier seg om ca. 350 pionerdykkere som har hatt eller har varig tilknytning til Norge.

365 personer har fått tilsendt spørreskjema fra kommisjonen med blant annet spørsmål om helse, dykkererfaring, dykkersykdommer og -ulykker samt spørsmål om de ønsket samtale med kommisjonen. Kommisjonen har mottatt 235 svar, og i tillegg 3 fra pårørende av pionerdykkere. I forhold til et antall på ca. 350 pionerdykkere gir dette en svarprosent på vel 67. I tillegg til spørreskjemaet har en del pionerdykkere gitt skriftlige tilleggsopplysninger om helsesituasjon og om andre forhold av betydning for granskingen. Av de 235 som svarte på svarskjemaet, ønsket 85 samtale med kommisjonen. Etter hvert som intervjuene med pionerdykkere ble gjennomført, meldte det seg flere til samtale samtidig som enkelte trakk seg. Kommisjonen har gjennomført intervjuer med 82 pionerdykkere. For 10 av dykkerne har intervjuene vært delt på to dager, i det alle pionerdykkere som ønsket det, fikk tildelt forlenget tid til intervju.

Den enkelte dykker har bekreftet gitte opplysninger ved undertegnelse på spørreskjemaet som inneholdt alle nøkkelopplysninger. Skriftlige tilleggsopplysninger var som regel undertegnet separat. Fra intervjuene ble det gjort notater, særlig med hensyn til medisinske opplysninger og arbeidsmiljøforhold. Kommisjonens vurdering var at det som regel ikke var nødvendig å utarbeide fullstendige referater fra intervjuene og på nytt innhente signatur.

Kontakten med flere av dykkerne ble opprettholdt mens granskingen pågikk.

Etter at Nordsjødykkeralliansen fikk status som observatør den 31. august 2001, ble Alliansen frem til 24. september 2002 alltid varslet om planlagte intervjuer og fikk anledning til å være tilstede under intervjuene og selv stille spørsmål. Observatørene sa seg i all hovedsak tilfreds med de spørsmål som kommisjonen stilte og hvordan intervjuene ble gjennomført. Under en del av intervjuene har observatører fra Alliansen ikke møtt. I tillegg kommer at 8 av pionerdykkerne reserverte seg mot å ha observatør fra Alliansen til stede under samtalen. Om Nordsjødykkeralliansen vises for øvrig til punkt 2.4.2 og 2.5.

På bakgrunn av de helseopplysninger kommisjonen selv innhentet direkte fra dykkerne, har kommisjonen etter nøye overveielse ikke gjort systematisk bruk av helseopplysninger fra Haukeland sykehus, Bergen. Dette har bl.a. sammenheng med at undersøkelsene på Haukeland sykehus har pågått parallelt med kommisjonens arbeid, og undersøkelsene er ennå ikke ferdige. Sykehusets og kommisjonens roller er dessuten forskjellige. Helseundersøkelsene på Haukeland sykehus er behandlet senere i rapporten.

Det bemerkes avslutningsvis at kommisjonen gjennom spørreskjema, intervjuer og samtaler har trukket med et stort antall pionerdykkere i granskingen slik meningen var. Under dette arbeid har nordsjødykkerne og andre gitt verdifulle bidrag til kommisjonens arbeid.

2.3.4 Annet arbeid mv.

Kommisjonen hadde våren og forsommeren 2001 samtaler med representanter fra det dykkemedisinske miljøet i Bergen, bl.a. S. Tønjum, J. Risberg, H. Wiig, H. Nyland, E. Thorsen, J. Aarli og E. Sundal. Kommisjonen har ved flere anledninger hatt kontakt med lege S. Eidsvik i Bergen og lege A. Brubakk i Trondheim.

Kommisjonens leger har videre besøkt og hatt samtaler med dykkemedisinske eksperter ved Universitetet i Aberdeen, Skottland, der det foregår en større undersøkelse om britiske dykkeres helsetilstand med det formål å finne ut hvorvidt det er negative langtidseffekter av dykking. Det er også vært direkte kontakt med dykkemedisinsk ekspertise i en rekke andre land. Som ledd i granskingen har kommisjonens leger kontinuerlig foretatt søk i tilgjengelige databaser. Flere hundre publikasjoner er gjennomgått.

Kommisjonens leder har hatt kontakt med tidligere stortingsrepresentant Rolf Hellem, tidligere stortingsrepresentant og statsråd Ingvald Ulveseth og tidligere stortingsrepresentant Gunnar Skaug.

Kommisjonen har samlet besøkt NUI (Norsk Undervannsintervensjon) og Statens dykkerskole, begge i Bergen.

2.4 Nordsjødykkeralliansen og kontaktforum

2.4.1 Observatør eller kontaktforum?

Av Innst. S. nr. 243 (1999–2000) som lå til grunn for Stortingets vedtak om å be regjeringen opprette granskingskommisjonen, fremgår det i punkt II at Stortinget også ønsket at en representant for Nordsjødykkeralliansen skulle gis observatørplass i kommisjonen. Dette begrunnet Stortingets sosialkomite med at den anså det som meget viktig at pionerdykkere «også blir dratt med i forbindelse med granskingskommisjonens arbeid», og komiteen ønsket «derfor at den kompetanse som Nordsjødykkeralliansen sitter inne med, skal komme til uttrykk på best mulig måte».

Den daværende regjering mente imidlertid at hensynet til pionerdykkerne var bedre ivaretatt ved at det ble opprettet et kontaktforum bestående av representanter fra arbeidslivets parter. Det vises til kommisjonens opprinnelige mandat. Som følge av dette etablerte kommisjonen et kontaktforum med representanter fra Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Norges Rederiforbund (NR). Etter invitasjon fra kommisjonen har følgende representanter møtt til dette kontaktforum: Yrkeshygieniker Halvor Erikstein (OFS), Osa-inspektør Leif Johansen (NOPEF), overingeniør Leif-Tore Skjerven (NHO v/Oljeindustriens Landsforening) og prosjektdirektør Magne Vågslid (NR). Samtlige av de her nevnte med unntak av Halvor Erikstein er tidligere pionerdykkere med lang yrkeserfaring fra Nordsjøen. Også Lederne var invitert til å utpeke en representant, men unnlot dette. Det er gjennomført to møter i kommisjonens kontaktforum der partene fikk anledning til å komme med innspill til de tema og problemstillinger kommisjonen har arbeidet med.

I november 2002 ble det dessuten arrangert en utvidet samling i Stavanger der en rekke pionerdykkere deltok og der flere tema i sluttrapporten ble drøftet.

2.4.2 Særlig om Nordsjødykkeralliansen

Stortinget fattet 11. juni 2001 nytt vedtak om at Nordsjødykkeralliansen «gis en observatørstatus i kommisjonen». Som nevnt foran under punkt 2.1, ble kommisjonens mandat den 31. august 2001 endret i overensstemmelse med dette. Det ble ikke foretatt noen formalisering av observatørrollen gjennom instruks eller utpekt noen spesiell person. Det siste ble overlatt til Nordsjødykkeralliansen etter fritt valg. I denne sammenheng nevnes at Nordsjødykkeralliansen, etter det kommisjonen kjenner til, ikke er en forening med demokratisk valgte organer, men et nettverk der to tidligere dykkere fremstår som toneangivende personer. Alliansen har ikke villet opplyse kommisjonen om hvem som er med i nettverket, og det har derfor ikke vært mulig å vurdere om utsagn i brev o.a. er representative for de dykkere Alliansen mener å representere.

Som observatører har møtt pionerdykkerne A, B og C. Observatørene har bidratt positivt under intervjuene av pionerdykkerne. Nordsjødykkeralliansen ble av kommisjonen invitert med til møte i kontaktforumet før Alliansen fikk status som observatør.

Observatørene har ikke deltatt under kommisjonens interne møter, da forvaltningslovens regler om taushetsplikt har vært til hinder for dette.

Tidlig under granskingen mottok kommisjonen en fremstilling kalt «Veiviseren» fra Nordsjødykkeralliansen. I fremstillingen er det med henvisning til referanser (initialer) gjengitt en lang rekke utsagn om pionerdykkernes forhold i Nordsjøen som Nordsjødykkeralliansen ønsket at kommisjonen skulle undersøke og etterprøve. I e-post 30. oktober 2001 fra Alliansen til kommisjonen fremgår det således bl.a.:

... Det er viktig at kommisjonen undersøker våre påstander og finner ut av de spørsmål som er oppsatt i Veiviseren. Dette dokument er grunnlaget for dokument 8 forslaget som gikk i gjennom regjeringen under første dok 8. Alle disse spørsmål og påstander, må granskes. ...

I samme e-post opplyste Alliansen at den var i stand til å dokumentere alt som sto i Veiviseren.

Kommisjonen var enig med Alliansen i at fremstillingen i Veiviseren burde søkes grundigere dokumentert. Da Veiviseren ikke ble fulgt opp med ytterligere opplysninger fra Alliansens side, ba kommisjonen i møte med Nordsjødykkeralliansens advokat den 21. januar 2002 om at det ble gitt en oversikt over hvem som sto bak referansene (initialene) slik at kommisjonen kunne gis mulighet til å etterprøve og underbygge fremstillingen i Veiviseren. Kommisjonen ble lovet svar i løpet av kort tid. Da svar uteble, tok kommisjonen på nytt opp spørsmålet i brev til Alliansens advokat den 4. mars 2002. Svar fra Alliansens advokat eller Alliansen selv er ikke mottatt.

Som supplement til arkivgranskingen har kommisjonen intervjuet enkelte personer som fra det offentliges side hadde med dykkingen å gjøre, jf. punkt 2.3.2. Kommisjonen har ved flere anledninger oppfordret Nordsjødykkeralliansen til å foreslå navn på slike personer. Heller ikke her har kommisjonen fått svar fra Alliansen, og det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor svar ikke gis.

Nordsjødykkeralliansen foreslo overfor kommisjonen at en navngitt person skulle oppnevnes som kommisjonens dykkersakkyndige. Dette ble avslått av kommisjonen med henvisning til at det ikke foretas noen oppnevnelse av noen av dem kommisjonen rådfører seg med. Vedkommende har etter dette meddelt at han ikke ønsker mer kontakt med kommisjonen.

I e-post av 18. september 2002 mottok kommisjonen brev fra en av Nordsjødykkeralliansens observatører, C, der det fremgikk at han hadde skrevet referat fra et av kommisjonens intervjuer med en pionerdykker, og at han hadde distribuert referatet til andre, tilsynelatende bl.a. til en dagsavis. Da det under intervjuer med pionerdykkere regelmessig ble omtalt helseproblemer og andre personlige forhold, ba kommisjonen i brev 24. september 2002 om at Alliansen entydig bekreftet at det ikke var tatt notater om helseforhold og andre personlige forhold under intervjuer med dykkere der observatør hadde vært til stede, og at referater ikke var distribuert til andre, og videre at Alliansen klargjorde hva observatørrollen innebar og hvilke rutiner observatøren skulle følge. Kommisjonen fant det inntil videre ikke forsvarlig å fortsette intervjuer med observatør til stede.

I brev mottatt pr. e-post 30. september 2002 meddelte Nordsjødykkeralliansen at den trakk seg som observatør og redegjorde nærmere for bakgrunnen.

Stortingets forutsetning for å gi Nordsjødykkeralliansen observatørstatus var som nevnt foran, ønsket om at den kompetansen som Alliansen satt inne med, skulle komme til uttrykk på best mulig måte. Denne forutsetning ble aldri oppfylt. Kommisjonen har konkludert med at Alliansen, nærmere bestemt den eller de som sitter sentralt, ikke synes å ha opplysninger av betydning å bidra med, bortsett fra en del anekdotisk stoff. Av e-post fra Alliansen høsten 2002 fremgår bl.a. følgende:

Det er en dokumentarfilm og to bokprosjekter på gang, den ene boken bestreber å presentere alle Nordsjødykkere med bilde og en korthistorie. Dermed kan du og din historie bli kjent. Den andre boka er planlagt som en videreføring av Bjørn Nilsen og Bernt Eggens dokumentar «Det blodige oljeeventyret» fra 1978, og beskriver nådeløst det brutale politiske spillet.

Kommisjonen har også kjennskap til at en bok om nordsjødykkere er under forberedelse av en freelancejournalist.

Kritikk rettet mot enkelte av kommisjonens medlemmer og gjentatte utsagn om mistillit til kommisjonen og dens arbeid fra Nordsjødykkeralliansens side har periodevis bidratt til å gjøre kommisjonens arbeid vanskelig.

2.4.3 Taushetsplikten

Som tidligere nevnt, har kommisjonen innhentet arkivmateriale i statlige arkiv samt personopplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Selv om kommisjonen i relasjon til arkivmaterialet har kunnet ta forbehold om de regler som gjelder for granskingskommisjoner og for kommisjonens mandat, har taushetsplikten satt grenser for hvilke opplysninger kommisjonen lovlig har kunnet bringe videre til kontaktforumet og representanter for Nordsjødykkeralliansen. Som konsekvens av dette har kommisjonen i hovedsak bare kunnet ta opp mer generelle tema i kontaktforumet, det vil si problemstillinger som ikke knytter seg til noen bestemt person. For kommisjonen har dette likevel hatt verdi i det kommisjonen ved de to møter som er holdt med kontaktforumet, fikk bekreftet betydningen av de opplysninger og problemstillinger som kommisjonen arbeidet med. Kommisjonens inntrykk er at representantene fra arbeidstakersiden hadde andre forventninger til møtene i kontaktforumet.

2.4.4 Mer om OFS og NOPEF

Gjennom oppslag i media i juni 2002 ble kommisjonen kjent med at OFS hadde trukket seg fra kontaktforumet. Kommisjonen har ikke mottatt brev som bekrefter dette. Gjennom tilsvarende oppslag den 23. juni 2002 ble kommisjonen kjent med at også NOPEF hadde trukket seg. Dette er senere bekreftet i brev av 24. juni 2002 til Arbeids- og administrasjonsdepartementet som kommisjonen har mottatt kopi av. Representantene for NHO og NR har ikke trukket seg fra forumet.

NOPEF har opplyst at bakgrunnen for at de trakk seg fra kontaktforumet var at de ikke ønsket om å være med i en gruppe som ikke hadde reell innflytelse over resultatet. Kommisjonen har senere hatt kontakt med NOPEF gjennom intervjuer med tillitsmenn og gransking av arkiver.

2.5 Habilitet

Fra Nordsjødykkeralliansen er det fremsatt habilitetsinnsigelser mot to av kommisjonens medlemmer – sivilingeniør Alf Petter Høilund og professor dr. med. Per Andersen. Førstnevnte har ikke deltatt ved utformingen av dette punkt.

For så vidt gjelder Alf Petter Høilund er innvendingen at han er ansatt i Det Norske Veritas og at han derfor er inhabil til å være med å granske Det Norske Veritas’ rolle i forbindelse med dykkingen i Nordsjøen.

De nærværende kommisjonsmedlemmers holdning til dette har vært at Alf Petter Høilund selvsagt vil være inhabil til å granske Det Norske Veritas’ eller sin egen rolle. Som konsekvens av dette har kommisjonsmedlemmene inntatt det standpunkt at så lenge Alf Petter Høilund er med i kommisjonen, holdes Det Norske Veritas utenom granskingen. Det tilføyes at under arkivgranskingen og intervjuene har Det Norske Veritas en sjelden gang blitt brakt på bane, men uten at det har gitt foranledning til å gå nærmere inn på forholdene. Hvorvidt det skulle vise seg behov for eller være ønskelig å granske Det Norske Veritas’ rolle, kan det tas endelig standpunkt til på et senere tidspunkt, fortrinnsvis av andre enn kommisjonen.

Habilitetsinnsigelsen mot Per Andersen ble fremsatt etter et intervju av en dykker der observatøren og en annen fra Nordsjødykkeralliansen var til stede. Observatøren mente at en uttalelse fra Per Andersen viste at han var forutinntatt i disfavør av dykkerne. Kommisjonen er ikke i tvil om at uttalelsen ble misforstått.

Habilitetsinnsigelsene er blitt forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet uten at de er blitt tatt til følge.

2.6 Kontradiksjon

Under gransking, og særlig i tilfeller der handlinger eller unnlatelser fra en person eller en institusjon blir gjenstand for vurderinger fra en granskingskommisjons side, er det ofte hensiktsmessig og riktig at den det gjelder, får anledning til å uttale seg om den faktiske fremstillingen som ligger til grunn for vurderingen i rapporten og enkelte ganger også om selve vurderingen.

Etter det kommisjonen kjenner til skal nærværende rapport sendes på høring, bl.a. til stort sett de samme instanser som nevnt over, og kommisjonen har derfor ikke sett noe stort behov for en slik egen høringsrunde i regi av kommisjonen. Dette standpunkt er meddelt Arbeids- og administrasjonsdepartementet i brev 16. desember 2002.