4 Prisutviklingen

• Konsumprisindeksen (KPI)økte med 2,5 prosent fra 2002 til 2003 mot 1,3 prosent året før. Økte elektrisitetspriser bidro mest til prisstigningen i 2003. Elektrisitetsprisene nådde et toppnivå i januar 2003 og var da 82,5 prosent høyere enn ett år før. De ble markert lavere fram til juli og har deretter stort sett økt, men i mindre grad enn i samme periode året før. For 2003 ble elektrisitetsprisene gjennomsnittlig 36,6 prosent høyere enn i 2002. Høyere husleier bidro også til å trekke prisveksten opp. Lavere priser på importerte konsumvarer, bl.a. på grunn av at lav internasjonal prisstigning og vridning i handelsmønsteret med større vekt på import fra lavkostland samt ettervirkning av tidligere styrking av kronekursen og reduserte handelsmarginer, bidro til å redusere veksten i KPI. Uten elektrisitet steg konsumprisindeksen med 1,2 prosent. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer økte konsumprisindeksen med 1,1 prosent fra 2002 til 2003.

• I januar 2003 var veksten i KPI 5,0 prosent målt fra samme måned året før. I desember var veksten kommet ned i 0,6 prosent. Fra tomånedersperioden januar- februar 2003 til samme periode av 2004 sank KPI med gjennomsnittlig 1,8 prosent, hovedsakelig som følge av lavere elektrisitetspriser og bl.a. lavere priser på klær og skotøy. Justert for avgiftsendringer og uten energivarer var det ingen endring i konsumprisindeksen for denne perioden.

• Fra 2002 til 2003 ble prisveksten i Norge noe høyere enn i EU og hos handelspartnerne i gjennomsnitt. I gjennomsnitt var prisstigningstakten i Norge på 2,5 prosent, mens prisveksten i EU var 2,2 prosent og hos handelspartnerne 1,9 prosent. Det var særlig i de første fire månedene at tolvmånedersveksten i Norge var relativ høy. Mot slutten av 2003 kom tolvmånedersveksten i Norge i underkant av prisveksten i disse landene. Prisstigningen hos handelspartnerne ble gjennomsnittlig 1,1 prosent fra tomånedersperioden januar-februar 2003 til samme periode i 2004.

4.1 Prisutviklingen i Norge og andre land

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen fra januar 2000 og fram til og med februar 2004 for Norge og for gjennomsnittet av våre handelspartnere og i EU-landene fram til og med januar 2004. Figuren viser også konsumprisindeksen for Norge justert for avgiftsvirkninger og uten energivarer (KPI-JAE).

Utviklingen i konsumprisene for en del OECD-land går fram av tabell 4.1. Det utarbeides også tall for harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre land. De harmoniserte indeksene vil normalt avvike noe fra tallene i tabell 4.1. Den harmoniserte konsumprisindeksen er nærmere omtalt i vedlegg 5.

Prisstigningstakten i Norge lå fra årsskiftet 1996/97 over nivået i EU-landene og gjennomsnittet for våre handelspartnere fram til og med første halvår 2001. Etter reduksjonen av merverdiavgiften på matvarer i Norge fra 1. juli 2001 ble konsumprisveksten i Norge i annen halvdel av 2001 om lag som i EU og hos handelspartnerne. I første halvdel av 2002 var prisveksten i Norge lavere enn i disse landene, men fra og med juli 2002 mer på linje da den direkte virkningen av redusert merverdiavgift på matvarer var uttømt.

For Norge var gjennomsnittlig 12-månedersrate i 2003 på 2,5 prosent. Til sammenlikning var veksten i denne perioden i EU-landene på 2,2 prosent og 2,0 prosent i OECD-landene. Den høyere prisstigningen i Norge enn i de andre landene kan forklares av de høye elektrisitetsprisene i Norge. Mot slutten av 2003 ble prisstigningen i Norge lavere enn i de andre landene. For Norge viser ellers 12-månedersratene større variasjoner enn for de andre grupper av land .Fra januar 2003 og februar 2003 til henholdsvis januar og februar 2004 økte konsumprisene hos Norges handelspartnere gjennomsnittlig 1,1 prosent. Dette er lavere vekst enn for de nærmest foregående år. For Norge førte særlig de markert lavere elektrisitetspriser til at konsumprisindeksen sank både fra januar og februar 2003 til januar og februar 2004.

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i konsumprisindeksen for en del OECD-land fremgår av tabell 4.1.

4.2 Nærmere om prisutviklingen i Norge

4.2.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Tabell 4.2 viser konsumprisindeksen for Norge fra januar 2001 til februar 2004. Konsumprisindeksen økte gjennomsnittlig med 1,3 prosent fra 2001 til 2002. Prisstigningstakten for 2001 og 2002 er sterkt påvirket av avgiftsendringer og prisutviklingen for energivarene. Holdes avgiftsendringer og energivarene utenfor, var økningen i konsumprisindeksen 2,3 prosent fra 2001 til 2002.

Fra januar 2002 til juli 2002 gikk elektrisitetsprisene ned, men begynte deretter å stige sterkt, særlig mot slutten av året. Som årsgjennomsnitt falt elektrisitetsprisene med 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Konsumprisindeksen uten elektrisitet økte med 1,8 prosent fra desember 2001 til desember 2002.

Fra januar 2002 til januar 2003 steg konsumprisindeksen med 5,0 prosent. Prisstigningen på elektrisitet var hovedårsaken til den sterke prisstigningen. I januar 2003 var elektrisitetsprisene 82,5 prosent høyere enn i januar året før. Uten elektrisitet økte konsumprisindeksen 1,8 prosent. Veksttakten i konsumprisindeksen ble deretter markert lavere fram til juli, men ble midlertidig noe høyere i august og september. Mot slutten av året falt prisstigningstakten klart, og i desember 2003 var konsumprisindeksen bare 0,6 prosent høyere enn i desember 2002. I gjennomsnitt økte som nevnt konsumprisindeksen med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. Det største vekstbidraget kom fra elektrisitetsprisene, som inkludert netteleie, økte med 36,6 prosent i gjennomsnitt. Uten elektrisitet ble konsumprisveksten 1,2 prosent fra 2002 til 2003. Fra februar 2003 til februar 2004 falt konsumprisindeksen med 1,7 prosent. I hovedsak skyldes denne nedgangen de høye elektrisitetsprisene året før. Uten elektrisitet ble det en vekst på 0,3 prosent.

Tabell 4.3 viser prosentvis vekst fra sammen måned året før i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Med disse justeringene ble prisstigningen gjennomsnittlig 2,3 prosent fra 2001 til 2002. Fra 2002 til 2003 ble prisstigningen 1,1 prosent. Prisstigningen har hatt en avtakende tendens fra sommeren 2002 og lå i annet halvår 2003 på under 1 prosent i gjennomsnitt. Fra februar 2003 til februar 2004 sank denne indeksen med 0,1 prosent.

4.2.2 Utviklingen inndelt etter konsumgrupper

I tabell 4.4 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 2001 til 2002, fra 2002 til 2003 og fra tomånedersperioden januar-februar 2003 til januar-februar 2004, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike konsumgruppene.

Halveringen av merverdiavgiften på matvarer fra 1. juli 2001 bidro til at prisene på konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” gikk ned med 8,9 prosent fra juni til juli 2001og med gjennomsnittlig 1,7 prosent fra 2001 til 2002. Denne prisreduksjonen på mat og alkoholfrie drikkevarer bidro til å trekke ned konsumprisindeksen med 0,22 prosentpoeng fra 2001 til 2002. Konsumgruppene ”klær og skotøy” bidro til å redusere veksten i totalindeksen på 0,33 prosentpoeng, hvorav ”klær” utgjorde 0,32 prosentpoeng.

Fra og med august 1999 ble ny konsumklassifisering innført i konsumprisindeksen. Klassifiseringen innebar at husleiekomponenten ble splittet i betalt og beregnet husleie. Betalt husleie bygde på ulike typer eierformer hvor andelsboliger og rene leieboliger har størst andel. Dette var prinsippet til og med juliindeksen 2002. Beregnet husleie skal uttrykke selveiernes bokostnader og baseres på observerte husleier for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Fra og med augustindeksen 2002 er også husleier for andelsboliger beregnet på samme måte som for reine selveiere, dvs basert på utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet (leieekvivalensprinsippet). Husleier for andelsboliger er dermed gruppert under beregnet husleie. Betalt husleie består fra og med augustindeksen 2002 bare av husleie fra leietakere. Bakgrunnen for denne omleggingen er først og fremst å oppnå definisjonsmessig likebehandling av ulike statistikker, herunder Nasjonalregnskapet.

Konsumgruppene ”bolig, lys og brensel” bidro mest til oppgangen i totalindeksen fra 2002 til 2003. Av samlet konsumprisvekst på 2,5 prosent bidro denne gruppen 2,20 prosentpoeng, hvorav konsumgruppen ”elektrisitet og brensel” bidro med 1,30 prosentpoeng og ”betalt husleie” og ”beregnet husleie” trakk til sammen opp prisveksten med 0,59 prosentpoeng. ”Bolig, lys og brensel” består også av ”vedlikehold og reparasjoner av bolig og ”andre tjenester knyttet til bolig.” Til sammen trakk disse postene opp konsumprisindeksen med om lag 0,3 prosentpoeng. Konsumgruppen ”matvarer og alkoholfrie drikkevarer” bidro til å øke konsumprisindeksen med 0,40 prosentpoeng. ”Transport” trakk prisstigningen opp med 0,21 prosentpoeng og det største vekstbidraget kom fra ”drift/vedlikehold” som ga 0,18 prosentpoengs økning i totalindeksen. Gruppen "andre varer og tjenester" bidro med 0,23 prosentpoeng av samlet prisvekst fra 2002 til 2003, hvorav utgifter til ”forsikring” har bidratt med 0,19 prosentpoeng. Konsumgruppen ”klær og skotøy” bidro til å redusere veksten i totalindeksen med 0,63 prosentpoeng. Det meste av dette skyldes prisreduksjon på klær. Det var også prisreduksjon på ”post og teletjenester”. Innenfor konsumgruppen” møbler og husholdningsartikler” var det prisnedgang på bl.a. ”møbler, tepper og reparasjoner”, boligtekstiler og husholdningsapparater, mens det var noe prisstigning på ”kjøkkenutstyr, glass og dekketøy mv” og ”verktøy og utstyr for hus og hage.”

Elektrisitetsprisene inkl. nettleie som hadde økt med gjennomsnittlig 36,6 prosent fra 2002 til 2003, kom i desember 2003 ned i en 12- månedersvekst på 3,8 prosent. Med unntak av elektrisitet viste prisutviklingen fra desember 2002 til desember 2003 for hovedgrupper om lag samme hovedmønster som gjennomsnittsutviklingen fra 2002 til 2003.

Fra februar 2003 til februar 2004 sank konsumprisindeksen med 1,7 prosent. Som i januar var det reduserte elektrisitetspriser som var hovedfaktoren bak nedgangen. I februar 2004 var elektrisitetsprisene inklusive nettleie 29,8 prosent lavere enn ett år før og i gjennomsnitt for januar og februar ble reduksjonen om lag 30 prosent. Dette inngår i konsumgruppen ”bolig, lys og brensel” som bidro med gjennomsnittlig 1,63 prosentpoeng av samlet reduksjon i konsumprisindeksen for årets to første måneder. Fra 1. januar 2004 ble det foretatt en omlegging av avgiftene på elektrisitet slik at forbruksavgiften fra da av innkreves gjennom nettselskapene i stedet for gjennom kraftleverandørene. Dette bidro isolert sett til fall i kraftprisene og prisoppgang i nettleiene. Dessuten øk te forbruksavgiften.

Fallende priser på klær har i flere år bidratt til å trekke konsumprisveksten ned. I februar 2004 lå de 11,8 prosent lavere enn i januar året før. For januar og februar i gjennomsnitt ble prisnedgangen 12,1 prosent. Dette bidro til å trekke konsumprisveksten ned med 0,62 prosentpoeng. Lavere priser på transport bidro til å forsterke konsumprisreduksjonen med 0,20 prosentpoeng for årets to første måneder. Det var særlig lavere priser på flyreiser som bidro til dette. På en annen side økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 2,7 prosent og motvirket prisnedgangen med 0,32 prosentpoeng. Også økte priser på tobakksvarer, sammen med høyere priser på en rekke tjenester, bidro til å redusere prisfallet fra tomånedersperioden januar-februar 2003 til januar-februar 2004.

4.2.3 Utviklingen inndelt etter leveringssektor

I tabell 4.5 er konsumprisindeksen inndelt etter leveringssektorer. Tabellen gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring fra 2001 til 2002, fra 2002 til 2003 og fra tomånedersperioden januar-februar 2003 til samme periode i 2004, samt bidragene til den samlede prisveksten fra de ulike leveringssektorene. Bl.a. har lav prisstigning internasjonalt, vridning i handelsmønsteret med større vekt på import fra lavkostland, ettervirkning av tidligere styrking av kronekursen og reduserte handelsmarginer bidratt til å trekke ned prisstigningen. Dette er en utvikling vi har hatt gjennom flere år. Fra 2002 til 2003 gikk ”importerte konsumvarer” ned i pris med 3,7 prosent og bidro til å redusere den samlede prisstigningen med 0,94 prosentpoeng. I motsatt retning trakk ”andre norskproduserte konsumvarer”, som bidro med 1,74 prosentpoeng av samlet prisstigning fra 2002 til 2003 på 2,5 prosent. Økte elektrisitetspriser var her den viktigste bidragsyteren. "Andre tjenester” og “husleie” bidro til prisveksten fra 2002 til 2003, med hhv 0,76 og 0,67 prosentpoeng. Innenfor ”andre tjenester” bidro komponenten “også med andre viktige priskomponenter" til prisveksten med 0,41 prosentpoeng. Økte priser på ”jordbruksvarer” bidro med 0,22 prosentpoeng til prisveksten.

Prisreduksjonen på ”andre norskproduserte konsumvarer” med 8,7 prosent fra gjennomsnittet for januar-februar 2003 til gjennomsnittet av januar-februar 2004 bidro til å redusere samlet prisstigning med 2,61 prosentpoeng. Lavere elektrisitetspriser var hovedforklaringen på denne reduksjonen. ”Importerte konsumvarer” fortsatte å gå ned i pris og bidro til å redusere konsumprisindeksen med 0,85 prosentpoeng. I motsatt retning trakk økte husleier. Disse motvirket konsumprisnedgangen med 0,44 prosentpoeng. ”Andre tjenester” reduserte prisfallet med 0,96 prosentpoeng.

4.3 Prisutviklingen for enkelte offentlige- og private varer og tjenester

Det offentlige tjenestetilbudet blir finansiert på ulike måter, bl.a. gjennom direkte skatter, avgifter og brukerbetaling. Noen offentlige tjenester tilbys gratis, andre tilbys med en viss egenandel eller til selvkost. I konsumprisindeksen inngår offentlige tjenester bare i den grad det er satt en pris på tjenestene. Noen tjenester leveres eksklusivt av det offentlige til vedtatte priser, mens andre tjenester leveres enten i samarbeid eller i konkurranse med private aktører. Det kan således være problematisk å skille ut og kategorisere tjenester som fullt ut offentlige, og av samme grunn kan det være vanskelig å få en samlet oversikt over prisutviklingen på offentlige tjenester.

Kommunale tjenester utgjør en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet. Prisene på kommunale tjenester har økt betydelig i de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at kommunale tjenester i økende grad har blitt brukerfinansiert, og for kommunale tjenester som vann, avløp, renovasjon, feiing, barnehagetjenester og hjemmehjelp, er brukerbetaling vanlig. I den kommunale helse- og tannhelsepleien er det i mindre grad egenbetaling. For kommunale tjenester skal ikke kommunene beregne seg høyere priser enn det som reflekterer kostnadene ved å levere tjenestene (inkludert kostnader som følger av ulike offentlige krav og reguleringer).

4.3.1 Kommunale avgifter/gebyrer

Kommunale gebyrer knyttet til bolig inngår i konsumgruppen ”andre tjenester knyttet til bolig.” Ettersom det ikke er mulig å rense husleiene som også inngår i konsumprisindeksen for element av kommunale gebyrer, representerer endringen i husleier samlet også endringen i kommunale gebyrer. Endringer i prisene på de kommunale tjenestene fanges dermed ikke direkte opp av konsumprisindeksen. Statistiske sentralbyrå gjennomfører hvert år også en separat undersøkelse av utviklingen i kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing. se tabell 4.6. Denne undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA - prosjektet (KommuneStat-Rapportering). Rapporteringen skal inneholde alle kommuner og fylkeskommuner. Tidligere var statistikken basert på utvalgsundersøkelser. Endringstallene i undersøkelsen for 2003 er basert på 348 kommuner og er veide gjennomsnitt av betalingssatsene i kommunene.

De kommunale gebyrene for renovasjon, feiing, vann og avløp steg fra januar 2000 til januar 2002 sterkere enn konsumprisindeksen. Fra januar 2002 til januar 2003 steg imidlertid renovasjonsgebyret svakere enn konsumprisindeksen, mens de øvrige gebyrene steg i samme takt eller sterkere. Konsumprisindeksen for januar 2003 var som nevnt imidlertid spesielt påvirket av de høye elektrisitetsprisene.

Årsakene til den sterkere veksten i gebyrer en har sett er flere, bl.a. er det grunn til å tro at selvfinansieringsgraden har økt og at subsidiene har blitt tilsvarende redusert. Høyere gebyrer for kommunale tjenester knyttet til egen bolig følger også som et resultat av økte kostnader i tilknytning til nye statlige krav og reguleringer.

Generelt kan man si at bakgrunnen for forskjellene i veksten i kommunale gebyrer både er å finne i ulike kostnadsforhold, men også i ulike strategier for prissetting av slike tjenester. Prisforskjeller kan også forklares i kvalitetsforskjeller på tjenestene.

4.3.2 Prisutviklingen for enkelte andre offentlige- og private varer og tjenester

Tabell 4.7 viser utviklingen i barnehagesatser i perioden januar 2001 til januar 2004.

Undersøkelsen om foreldrebetaling i barnehager blir foretatt to ganger i året. Undersøkelsen for august tas inn i konsumprisindeksen i august mens undersøkelsen for januar tas inn i konsumprisindeksen for februar. Statstilskuddet til drift av barnehagene ble økt fra 1. juli 2001, fra 1. august 2002 og fra 1. august 2003. Dette er hovedforklaringen på lavere foreldrebetaling i kommunale barnehager hvert år i perioden. De private barnehagesatsene økte imidlertid noe både fra januar 2001 til januar 2002 og fra januar 2002 til januar 2003. Fra januar 2003 til januar 2004 gikk de kommunale takstene ned med 7,1 prosent mens de private barnehagesatsene ble redusert med 14,4 prosent. Driftstilskuddet til private barnehager ble økt med i overkant av 33 prosent fra 1. august 2003 mens driftstilskuddet til kommunale barnehager ble økt om lag 19 prosent. Denne forskjellen er med på å forklare en kraftigere reduksjon i private barnehagesatser enn i kommunale.

Mange kommuner og private barnehager har foretatt prisreduksjoner per august, mens andre da har saken til behandling. Dette førte f.eks. til at de økte tilskuddene i august 2003 i enkelte kommuner først er gjenspeilt i undersøkelsen i januar 2004 og i konsumprisindeksen i februar 2004.

Tabell 4.8 viser prisutviklingen for utvalgte konsumgrupper og representantvarer som inngår i konsumprisindeksen. Konsumgruppen ”sosiale omsorgstjenester” omfatter representantvarene ”skolefritidsordningen”, ”barnehagetakster”, ”lønn til husmorvikar” og ”lønn til hjemmehjelp”. Samlet hadde ”sosiale omsorgstjenester” i 2003 en vekt på om lag 1,3 prosent i konsumprisindeksen. Under konsumgruppen “helsepleie” finner vi bl.a. tannlegehjelp og legehjelp utenom institusjon. Dette er i hovedsak private tjenester, men har i større eller mindre grad tilskudd fra det offentlige. Dessuten drives det i noen grad lege- og tannlegetjeneste på kommunal basis. Når det gjelder den kommunale tannhelsetjenesten er denne i stor grad rettet mot spesielle grupper (bl.a. skolebarn) og egenandeler er lite utbredt. I den grad kommunale innsparinger skjer gjennom reduksjon av tilbudet, påvirkes ikke prisnivået. For legetjenester, ved f. eks. kommunale legesentre eller poliklinikker på sykehus, følges avtalte satser. Kommuner og helseforetakene yter tilskudd til private leger etter bestemte regler og satser fastsatt i avtaler. I konsumprisindeksen registreres bare de fastsatte egenandelssatsene. Offentlige sykehjem er ikke å betrakte som husholdninger i forbindelse med forbruksundersøkelsene. De økonomiske transaksjonene mellom pasienter på sykehjem og det offentlige er derfor ikke med i forbruksundersøkelsen og er dermed ikke med i konsumprisindeksen.

Kinodrift inngår også i det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg til de kommunale tjenestene inngår noen tjenester i konsumprisindeksen som blir levert av offentlig eide selskaper. Dette gjelder blant annet portotakstene, TV-lisensen og NSBs takster.

Prisene på de utvalgte varene og tjenestene i tabell 4.8 steg i perioden 2001 til 2003 i alt prosentvis mer enn konsumprisindeksen. Særlig sterkt økte prisene på posttjenester i 2001 og 2002, bl.a. på grunn av utvidelsen av merverdiavgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 til også å omfatte tjenester på dette området. Fra 2002 til 2003 er det særlig prisene på passasjertransport med buss og på kinobesøk som har steget sterkere enn konsumprisindeksen. Prisene for gruppen ”sosiale omsorgstjenester” gikk imidlertid ned både i 2002 og 2003.