2 Mellomoppgjørene i 2003

På de fleste tariffområder ble det i 2002 inngått toårige avtaler med bestemmelser som ga adgang til forhandlinger om eventuelle lønnsreguleringer ved vanlig revisjonstidspunkt i 2003.

I de store forhandlingsområdene ble det gitt ingen eller moderate sentrale tillegg i mellomoppgjøret i 2003. For flere grupper ble det i 2002 avtalt tillegg for 2003, bl.a. i KS-området, helseforetakene, i deler av LO /NHO-området, i deler av YS/NHO-området og i HSH-bedrifter i varehandel. Lønnsutviklingen fra 2002 til 2003 vil for de fleste grupper i stor grad være bestemt ved tilleggene ved oppgjørene i 2002 (overheng og tillegg avtalt i 2002 for 2003) og bidrag fra lønnsglidningen i 2003. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2002 vises det til vedlegg 2 i NOU 2003:10.

Kontakt mellom myndighetene og organisasjonene foran mellomoppgjøret i 2003

På bakgrunn av den høye lønnsveksten i 2002 og svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen tok Regjeringen høsten 2002 et initiativ overfor partene i arbeidslivet for å styrke det inntektspolitiske samarbeidet. Det ble enighet om å sette ned to utvalg for å drøfte utfordringer for lønnsdannelsen og det inntektspolitiske samarbeidet:

• Et ekspertutvalg som skulle vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i årene framover (Holden II-utvalget), jf. NOU 2003:13

• Et dialogforum under Kontaktutvalget, ledet av Arbeids- og administrasjonsministeren, som fikk som mandat å drøfte grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2003. På bakgrunn av dette arbeidet la Kontaktutvalget fram en felles erklæring 22. januar 2003 om situasjonen foran mellomoppgjøret i 2003. Det ble oppnådd enighet om en felles plattform for å sikre at den samlede lønnsveksten i 2003 tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Uttalelsen fra Kontaktutvalget er gjengitt i vedlegg 4 i NOU 2003:20.

Brev fra statsministeren

Som svar på henvendelse fra LO og NHO, gikk det den 2. april 2003 likelydene brev fra statsministeren til LO, YS og NHO. Brevene har følgende ordlyd:

”Jeg viser til brev av 2. april 2003.

I Kontaktutvalgets møte 22. januar i år var regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en uttalelse knyttet til tariffoppgjøret 2003. I uttalelsen heter det bl.a.:

”Ovennevnte innebærer at svekkelsen av konkurranseevnen har vært betydelig. Faren for en ubalansert utvikling i norsk økonomi, med en markert nedbygging av konkurranseutsatt sektor, er derfor stor. Dette vil over tid også skape alvorlige problemer for resten av privat sektor og i offentlig sektor og med fare for en sterk økning i arbeidsledighet. Regjeringen og partene i arbeidslivet ser det som avgjørende at denne utviklingen snur, slik at vi sikrer et vekstkraftig miljø i den konkurranseutsatte sektoren.”

Det ble videre pekt på at:

”Oppgjøret i 2003 må derfor ta utgangspunkt i den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet. Den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt for disse sektorene må være normgivende for de rammer som forhandles i de øvrige oppgjørene.”

Mange norske bedrifter er i dag påvirket av både svak vekst i verdensøkonomien og en svekket kostnadsmessig konkurranseevne. Dette har bidratt til en klar økning i arbeidsledigheten. For å møte disse utfordringene, la Regjeringen fram et stramt budsjett for inneværende år. Dette har nå gitt resultater. Norges Bank har satt ned styringsrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng siden desember i fjor, og den norske kronen har siden kronen var på det sterkeste 9. januar svekket seg med 6,5 prosent målt ved industriens effektive valutakurs. Dette har bidratt til å bedre utsiktene for de konkurranseutsatte næringene spesielt og norsk økonomi generelt.

I brevet fra LO og NHO tas det opp spørsmål knyttet til omfang og sammensetning av arbeidsmarkedstiltakene, fradragsrett for fagforeningskontingent og arbeidstakerbidrag til innskuddspensjon.

1.

I uttalelsen fra Kontaktutvalget heter det blant annet: ”Regjeringen vil fortløpende vurdere situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak”.

Etter at budsjettet ble vedtatt har det funnet sted en svekkelse av arbeidsmarkedet med økt ledighet som resultat. Økningen i ledigheten er noe sterkere enn hva som tidligere ble lagt til grunn. Denne utfordringen har regjeringen allerede møtt ved å foreslå økte ressurser til Aetat og en opptrapping av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i St.prp.nr.44 (2002-2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003. Dette forslaget ligger nå til behandling i Stortinget.

I tråd med opplegget for 2003 legger regjeringen i St.prp.nr.44 (2002-2003) opp til en betydelig styrking av Aetat. Dersom Stortinget følger opp dette forslaget, vil etaten i 2003 være styrket med i alt om lag 420 årsverk. Det foreslås også en opptrapping av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 1000 plasser. Disse plassene skal gå til opptrapping av bl.a. jobbklubber. Sammen med personellstyrkingen gir dette et bedre tilbud om strukturert oppfølging av de ledige og dermed bedre muligheter for nytt arbeid.

Regjeringen vil fortsatt følge arbeidsmarkedsutviklingen nøye og vurdere behovet for arbeidsmarkedstiltak. Med den svekkelsen av arbeidsmarkedet som har funnet sted siden årsskiftet, er regjeringen innstilt på en noe sterkere økning i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene for inneværende år enn forslaget i St.prp.nr.44 (2002-2003) legger opp til. Regjeringen vil på denne bakgrunn gå inn for en ytterligere økning av arbeidsmarkedstiltakene med 2500 plasser. Sammen med det forslag som allerede foreligger, vil opptrappingen i alt kunne bli på 3500 plasser. Ledighetens sammensetning tilsier økt bruk av et bredt spekter av arbeidsmarkedstiltak. I tråd med retningslinjene for arbeidsmarkedspolitikken bør langtidsledige, ungdom og innvandrere prioriteres for å demme opp for lange ledighetsperioder for de mest utsatte gruppene. Aetat vil vurdere den endelige sammensetning av arbeidsmarkedstiltakene i lys av situasjonen på de ulike lokale arbeidsmarkeder.

2.

I uttalelsen fra Kontaktutvalget heter det videre at Regjeringen vil vurdere å øke fradraget for fagforeningskontingent i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Dette fradraget ble økt fra årsskiftet, og det gis nå fradrag i inntekt for betalt fagforeningskontingent på opptil 1100 kroner. Regjeringen tar sikte på å følge opp denne saken i Revidert nasjonalbudsjett, og er innstilt på å foreslå for Stortinget at fradraget økes fra 1100 kroner til 1450 kroner for 2003 og 1800 kroner for 2004. Økningen til 1450 kroner for 2003 tilsvarer effekten av en økning til 1800 kroner med virkning fra 1. juli i år.

3.

Regjeringen vil vurdere lovbestemmelsene som hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger etter lov om innskuddspensjon. Eventuelle endringer på dette området reiser flere spørsmål som vil måtte utredes og vurderes. Eventuelle tilskudd fra arbeidstakerne bør tilpasses ordningenes kollektive preg. Dette kan bl.a. innebære at bestemmelser om medlemmenes tilskudd bør fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen, at ordningen bør gjelde likt for alle medlemmer, og at tilskuddet fra arbeidstakerne innpasses innenfor det maksimale fradragsberettigede innskudd til medlemmet (gjeldende regler innebærer fradragsrett for inntil 5 prosent for lønn opp til 6 G og 8 prosent opp til 12 G). Eventuelle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring på vanlig måte.

4.

Jeg viser for øvrig til uttalelsen fra Kontaktutvalget om at partene vil arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Dette ligger til grunn for punktene ovenfor.”

2.1 Oppgjørene i privat sektor

2.1.1 LO/NHO-oppgjøret

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 25. februar. I vedtaket heter det bl.a.:

• De internasjonalt konkurranseutsatte næringer må være normgivende og sette rammen for oppgjørene for å ivareta langsiktige hensyn til konkurranseevne og sysselsetting. Rammene må gjelde alle områder.

• Det nominelle spillerommet for tillegg i årets mellomoppgjør er sterkt begrenset ut fra reguleringsklausulen, hensynet til sysselsetting og dermed målet om en lønnsvekst mer på linje med handelspartnerne.

• Overheng og allerede avtalte tillegg gir sammen med garantiordninger og normale lokale forhandlinger alle områder minst 3-4 prosent lønnsvekst. Det innebærer at kjøpekraften fra 2002 opprettholdes for alle områder uten generelle/sentrale tillegg i 2003.

Det heter videre at med dette som bakgrunn og innenfor de aktuelle rammer gjør LO prioriteringer i samsvar med fjorårets opplegg for tariffperioden med spesiell vekt på lavlønte.

Sekretariatet/forhandlingsutvalget fikk fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjer.

Basert på vedtak i NHOs Hovedstyre om gjennomføringen av tariffoppgjøret 2003 fattet NHOs Arbeidsutvalg 12. februar et vedtak hvor det bl.a. heter:

• Under henvisning til enigheten i Kontaktutvalget 22. januar i år sies det at det er lønnsutviklingen hos våre handelspartnere som skal være retningsgivende for den totale lønnsvekst hos oss i 2003 og at det dermed ikke er rom for sentralt avtalte lønnstillegg dersom Kontaktutvalgets enighet skal følges opp.

• Videre må de tilleggene som eventuelt gis ved lokale forhandlinger på den enkelte bedrift, holdes innenfor svært stramme rammer. Lokale forhandlinger skal i 2003 gjennomføres etter overenskomstens regler – dvs. de fire kriteriene.

• Lønnsveksten for funksjonærgruppene har i 2002 vært betydelig høyere enn for arbeidere. Dette må det tas hensyn til i oppgjøret i 2003. Det er derfor viktig at den enkelte bedrift legger opp sine lokale forhandlinger slik at lønnskostnadsveksten i 2003 blir lik for arbeidere og funksjonærer.

• Om utviklingen i lederlønningene vises det til uttalelsen fra Kontaktutvalget der det er fastslått at arbeidsgiversiden aktivt vil arbeide for en lønnsvekst hos lederne i virksomhetene som ligger innenfor rammene for det øvrige arbeidslivet.

Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 7. mars. Den 17. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag som ble vedtatt av partene.

Det ble ikke gitt sentrale generelle tillegg. Det ble imidlertid gitt lønnstillegg på kr 2,85 per time fra 1. april til arbeidstakere på overenskomster der gjennomsnittlig årslønn lå under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og kr 1,95 per time fra 1. april til arbeidstakere på overenskomster der gjennomsnittlig årslønn lå fra 85 prosent og opp til 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Avtalene som omfattes fremgår av undervedlegg 1.

Avtalen har en bestemmelse om at partene lokalt på bakgrunn av bedriftens økonomiske situasjon kan avtale at tilleggene, helt eller delvis skal bortfalle, eller utsettes til et senere tidspunkt. Forhandlinger om dette kan skje uavhengig av om overenskomsten hjemler lokal forhandlingsrett. Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal medføre avlønning i strid med overenskomstenes lønnsbestemmelser.

Om lokale forhandlinger heter det at de skal føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Pensjon

I tråd med forutsetningene fra tariffoppgjøret 2002, har partene ved tariffrevisjon i 2003 evaluert arbeidet med tjenestepensjon. Evalueringen viser at bedriftene har gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte og at man har valgt ulike løsninger og prioriteringer. NHO og LO skal gi råd og veiledning ved etablering av pensjonsordninger. Partene skal også kartlegge mulige pensjonsprodukter og drøfte muligheten for standardkontrakter. På bakgrunn av henvendelse fra LO og NHO, vil regjeringen vurdere en lovendring som gjør det mulig for arbeidstakerne å bidra med tilskudd til egen pensjonsordning i bedrifter som har opprettet pensjonsordning etter Lov om innskuddspensjon, jf. pkt. 3 i statsministerens brev av 2. april 2003 til partene.

2.1.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds representantskapsmøte den 12. februar 2003 vedtok retningslinjene foran mellomoppgjøret 2003. Det heter bl.a.:

• Mellomoppgjørene 2003 gjennomføres som samordnede oppgjør.

• Summen av lønnsveksten sentralt og anslag på lønnsveksten lokalt for konkurranseutsatt sektor må være normgivende for de rammer som fremforhandles i de øvrige oppgjørene.

• Innenfor de rammevilkårene som fastsettes for konkurranseutsatt sektor må det gis rom for å ta hensyn til etterslep i lønninger og en rettferdig lønnsutvikling for øvrige grupper av lønnstakere i privat sektor og for offentlig sektor. Det er spesielt viktig å sikre at den etterslepskompensasjonen som de offentlig ansatte fikk ved hovedtariffoppgjøret 2002 videreføres i 2003.

• YS legger videre til grunn at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene vurderer de økte kraftprisenes betydning for den samlede prisstigningen og virkningen på utviklingen i kjøpekraften.

• YS forutsetter dessuten at partene arbeider videre med å etablere tjenestepensjonsordninger, jf. bl.a. protokoller inngått ved hovedtariffoppgjøret 2002, og uten at opparbeidede rettigheter forringes.

Forhandlingene mellom YS og NHO ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Forhandlingene startet opp 7. mars. Den 17. mars ble det brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Den 3. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag i NHO/YS-oppgjøret som ble vedtatt av partene. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom HSH og LO og mellom HSH og YS ble det vedtatt avtaler som blant annet omfattet varehandel, transport, reiseliv, renhold, IT, apoteker og begravelsesbyråer. I HSH/LO-området ble det gitt følgende tillegg:

• På Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH ble det fra 1. april gitt et tillegg på kr 1,25 per time (203 kr per måned) på minstelønnssatsene 1 til 5 og på ungdomssatsen (butikkene), samt på bransjeavtalene. Tillegget omfatter 25 prosent av dette området.

• På grossistoverenskomsten mellom LO/Norsk Transportarbeiderforbund og HSH ble det fra 1. april gitt et tillegg til alle arbeidstakere på kr 1,50 per time.

• De andre avtalene i området fulgte modellen fra LO/NHO-oppgjøret med lønnstillegg på overenskomster med lav gjennomsnittslønn i forhold til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, se pkt. 1.1.

I 2002 ble partene enige om at garantitillegget i HK/HSH-avtalene per 1. februar 2003 gjennomføres med at alle ansatte får et tillegg på minimum kr. 3,- per time. Minstelønnssatsene ble regulert med ytterligere kr 0,25 per time per 1. februar 2003. Dette bidro med 1¾ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2002 til 2003 i HSH-bedrifter i varehandelen. Under forhandlingene i 2002 ble det på grossistoverenskomsten for Norsk Transportarbeiderforbund gitt kr. 1,50 per time til alle fra 1. februar 2003. Videre ble det i forhandlingene i 2003 gitt et tillegg til alle arbeidstakere på kr 1,50 per time fra 1. april 2003.I grossistoverenskomsten ble partene som del av oppgjøret i 2002 også enige om at minstelønnen økes med ytterligere kr 1,- per time fra 1. april 2003.

I HSH/YS-området ble det gitt følgende tillegg:

• fra 1. april ble det gitt kr 1,25 i tillegg for de lavest lønte på HSH-YS/PRIFO/NOFU/YTF området (Funksjonæravtalen, Kontoroverenskomstene og Reiselivsavtalen)

• fra 1. april ble det gitt kr 1,50 til alle ansatte på HSH-YS/PRIFO/YTF området (Grossistavtalene).

• Videre ble det gitt et tillegg på kr 1,95 per time (overenskomster med en gjennomsnittslønn fra 85 og opptil 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn) til blant annet apotekteknikere.

Også i LO/HSH og i YS/HSH inneholdt avtalene en formulering som åpnet for at partene lokalt kunne avtale at tillegg helt eller delvis skulle bortfalle, eller utsettes, på grunn av bedriftens økonomiske situasjon.

Også innen HSH/YS-området ble garantitillegget per 1. februar 2003 gjennomført på samme måte som i HSH/LO-området. I grossistoverenskomsten ble partene som del av oppgjøret i 2002 enige om at minstelønnen økes med ytterligere kr 1,- per time fra 1. april 2003. I HUK 1-områdene ble det i protokoll vist til at partene i korresponderende områder (KS, NAVO, stat) er enige om å oppta forhandlinger i januar/februar om eventuelle lønnstillegg. Bakgrunnen for bestemmelsen er den enighet som er lagt til grunn for det inntektspolitiske samarbeidet i 2003 og uttalelsen i Kontaktutvalget 22. januar 2003. Partene på HUK-områdene er enige om, for dette oppgjøret, å gjøre resultatet for nevnte forhandlinger gjeldende for tilsvarende grupper/stillinger.

Partene – HSH og LO– ble enige om å videreføre arbeidet med etablering av pensjonsordninger i bedriftene. Partene erkjenner at prosessen med å etablere pensjonsordning normalt tar lang tid og at det er behov for å følge denne utviklingen videre og skal innen 1. oktober 2003 drøfte erfaringene partene har hatt. Partene er enige om å be Regjeringen om å rette opp begrensninger i Lov om innskuddspensjon som hindrer innføring av ordninger med avsetninger fra ansatte.

LO og Samvirkeforetakene er blitt enige om å anbefale følgende:

• På Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og Samfo ble det fra 1. april gitt et tillegg på kr 1,25 per time (203 kr per måned) på minstelønnssatsene 1 til 5 og på ungdomssatsene.

• De andre avtalene i området fulgte modellen fra LO/NHO-oppgjøret med lønnstillegg til de lavest lønte, dvs. et tillegg på kr 1,95 per time på overenskomster med en gjennomsnittslønn mellom 85 og 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og kr 2,85 per time på overenskomster med under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

På bakgrunn av bedriftens økonomiske situasjon kan partene lokalt avtale at tillegg helt eller delvis skal bortfalle, eller utsettes til et senere tidspunkt.

Om pensjon heter det at partene skal fortsette arbeidet for å etablere pensjonsordninger i bedriftene. Partene skal videre følge opp de medlemmer som viser interesse for å få opprettet en pensjonsordning, herunder sørge for at relevant informasjonsmateriell blir distribuert til medlemmer. Partene erkjenner at prosessen med å etablere pensjonsordning normalt tar lang tid og at det er behov for å følge denne utviklingen videre.

Oppgjøret mellom Finansforbundet og Finansnæringen Arbeidsgiverforening for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet gikk til mekling. Dem 27. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forsalg som ble anbefalt av partene. Det ble gitt følgende lønnstillegg fra 1. mai:

• Kr. 5 000 per år på regulativlønnen til de som tjener opp til ca. kr. 245 000

• Kr. 3 000 per år på regulativlønnen til de som tjener fra ca. kr. 245 00 til ca. kr. 300 000

• Kr. 2 100 per. år på regulativlønnen til de som tjener fra ca. kr. 300 000 til ca. kr. 400 000

2.2 Oppgjørene i offentlig sektor

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran mellomoppgjøret 2003 gjelder også for offentlig sektor. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon vedtok 18. mars en tariffpolitisk uttalelse foran mellomoppgjøret 2003 der følgende ble vedtatt lagt til grunn:

• Arbeidet for en lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene må føres videre

• Det må være rom for justeringer av relative lønninger, bl.a. for å kompensere for lang utdanning og forskjeller i lønn mellom utdanningsgrupper i privat og offentlig sektor

• Oppgjøret må sikre en likelønnsprofil

• Det inntektspolitiske samarbeidet forutsetter en vid tolkning av frontfaget, det innebærer bl.a. at også industrifunksjonærenes forventede lønnsvekst må telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør

I det statlige tariffområdet ble Arbeids- og administrasjonsdepartementet, LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon den 1. mai enige om at det ikke skal foretas lønnsreguleringer per 1. mai 2003. Det skal heller ikke foretas sentrale justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger (2.3.3) i inneværende år.

Partene er enige om en reguleringsbestemmelseder det heter:

”Partene er enige om på bakgrunn av det inntektspolitiske samarbeidet og uttalelsene i Kontaktutvalget 22. januar 2003, å oppta forhandlinger i januar/februar 2004 om eventuelle lønnstillegg for arbeidstakerne i det statlige tariffområdet. Partene er enige om at siktemålet med disse forhandlingene er å gi arbeidstakerne i det statlige tariffområdet en faktisk lønnsutvikling innenfor den samme ramme på årsbasis (2002-2003) som for industrien (gjennomsnittlig arbeidere og funksjonærer) i NHO-bedrifter. Forhandlingene føres med utgangspunkt i tall fra TBUs foreløpige rapport 2004.

Eventuelle tillegg av lønnsmessig art gis med virkning fra 1. januar 2004. Dersom avviket er mindre enn 0,10 prosentpoeng foretas det ingen endringer.

Forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av februar 2004”.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har også ført forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene ble enige om samme løsning som hovedsammenslutningene i staten.

I det kommunale tariffområdet ble KS, LOK, YS-K og UHO enige om at det ikke skulle gis sentrale lønnstillegg i 2003 utover det som allerede var avtalt for 2003 i lønnsoppgjøret i 2002. Partene har også inngått en reguleringsbestemmelse med tilsvarende innhold som i det statlige tariffområdet. Videre er partene enige om at skal nedsettes tre partssammensatte utvalg som skal utrede deltid og inkluderende arbeidsliv, pensjon og lavlønn.

I utvalget ”Deltid og inkluderende arbeidsliv” skal man belyse årsaker til og konsekvenser av uønsket deltid, gjennom bl.a. å samle og sammenfatte allerede eksisterende forskningsmateriale. Utvalget skal søke å finne virkemidler som kan redusere omfanget av uønsket deltid. Frist for utvalget er 01.02.2004. Videre iverksetter partene et forsknings-/utviklingsprosjekt mht. til deltid og forsøksordninger i enkeltvirksomheter.

I utvalget ”Pensjon” skal man vurdere konsekvenser for den kommunale pensjonsordningen som følge av konkurransesituasjonen og eventuelle endringer i KLPs selskapsform. Videre skal man vurdere hvilke organisatoriske og forvaltningsmessige løsninger som på lang sikt gir de laveste pensjonskostnadene for kommunesektoren og vurdere konsekvensene for KS’ tariffområde av Pensjonskommisjonens arbeid. Frist for utvalgsarbeidet er 01.05.2004

I utvalget ”Lavlønn” skal partene utrede og analysere konsekvensene av og mulighetene for å innføre en lavtlønnsgaranti innenfor Hovedtariffavtalens virkeområde i KS-området. Utredningen foretas med sikte på hovedoppgjøret 2004. Utredningen skal foreligge innen 01.01.2004.

I tillegg skal tariffområdets beregnings- og statistikkutvalg kartlegge lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn, med spesiell vekt på mannlige og kvinnelige ledere og fagledere, samt eventuelle lønnsmessige forskjeller i uttelling for etter- og videreutdanning.

I Oslo Kommune ble det i 2002-oppgjøret ikke avtalt tillegg som skulle iverksettes i 2003. Oppgjøret i 2003 gikk til mekling. Den 21. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag som ble anbefalt av partene. Det ble gitt følgende tillegg:

• Minstelønnsnivået ble hevet fra kr. 173 800 til kr. 197 300. For noen arbeidstakere utgjør tilleggene kr. 21 200. Det ble gitt et generelt tillegg på 0,9 prosent til alle lønnstrinn i Oslo kommunes lønnstabell dog slik at ingen tilegg ble lavere enn kr. 3 000. Mellom lønnstrinn 22 og 40 ble det gitt et ytterligere differensiert kronetillegg varierende fra kr. 100 til kr. 3 600. Fra lønnstrinn 22 til 40 utgjør tilleggene totalt mellom kr. 3 100 og kr. 6 600. Fra lønnstrinn 43 til 80 utgjør tilleggene mellom kr. 3 200 og kr. 6 000.

Partene har som i det kommunale tariffområdet blitt enige om å nedsette to partssammensatte utvalg, ett vedrørende likelønn og ett vedrørende deltid og inkluderende arbeidsliv.

2.3 NAVO-området

Forhandlingsordningen var i 2003 hjemlet i fem hovedavtaler som var inngått mellom NAVO og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, UHO, Akademikerne og SAN-helse (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO).

I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og hovedorganisasjonene og er felles for alle virksomheter innenfor overenskomstområdet. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden lokale arbeidstakerorganisasjoner.

På A-nivå er det mellom NAVO og LO Stat og mellom NAVO og YS NAVO enighet om følgende tillegg fra 1. april 2003:

• Til alle arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr. 238 000 gis det et tillegg på kr. 5 557,50 per år

• Til alle arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr. 266 000 og lik eller høyere enn kr. 238 000 gis det et tillegg på kr. 3 802,50 per år

De sentrale partene var enige om at ved lokal enighet i de ulike virksomhetene kunne man redusere eventuelt utsette disse tilleggene

På B-nivå er det gitt noe varierende tillegg.

For helseforetakene har NAVO, LO, YS og UHO kommet til enighet om at det ikke skal gis tillegg verken på A- eller B-nivå utover de tillegg som ble avtalt i 2002 og gitt med virkning fra hhv. 1.1 og 1.7. 2003.

NAVO har med LO og YS inngått en reguleringsbestemmelse med tilsvarende innhold som i det statlige- og det kommunale tariffområdet.

Det er gjennomført lokale forhandlinger mellom helseforetakene og lokale arbeidstakerorganisasjoner tilknyttet Akademikerne (eksklusive Dnlf) og SAN-helse. Den norske legeforening omfattes ikke av disse forhandlingene i år.

2.4 Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2003

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom kvinner i større grad enn menn er representert i lavlønnsgruppen.

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Nedenfor gis en oversikt over de trekk ved lønnsoppgjørene i 2003 som kan ha betydning for utviklingen i de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Mellomoppgjøret i LO/NHO-områdeti 2003 ble gjennomført som et samordnet oppgjør. Det ble ikke gitt sentrale generelle tillegg. Det ble imidlertid gitt lønnstillegg fra 1.april til de lavest lønte med kr 2,85 per time til arbeidstakere på overenskomster der gjennomsnittlig årslønn lå under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Her utgjør kvinner nær 60 prosent av årsverkene mot i overkant av 20 prosent for området totalt. Kr 1,95 per time ble gitt til arbeidstakere på overenskomster der gjennomsnittlig årslønn lå fra 85 prosent og opp til 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og også her utgjør kvinner en større andel enn i området i alt. Dette gir i LO/NHO-området – som en følge av høyere kvinneandel i lavere lønte bransjer – oppgjøret en likelønnsprofil. Mens 40 prosent av alle i LO/NHO-området fikk tillegg, gjaldt dette 70 prosent av kvinnene.

Forhandlingene mellom YS og NHO ble også gjennomført som et samordnet oppgjør. Det ble gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO

I varehandelmellom LO og HSH ble det på Landsoverenskomsten for Handel og Kontor fra 1. april gis et tillegg på kr 1,25 per time (203 kr per måned) på minstelønnssatsene 1 til 5 og på ungdomssatsen (butikkene), samt på bransjeavtalene. Tillegget omfatter 25 prosent av området. Utover dette ble det gitt et garantitillegg fra 1. februar 2003. Dette gir i HSH-området - som følge av en høyere kvinneandel på minstelønnssatsene - oppgjøret en likelønnsprofil. Av de heltidsansatte som får minstelønnstillegg utgjør kvinnene bortimot 60 prosent. En stor andel av de deltidsansatte får minstelønnstillegg og om lag ¾ av de deltidsansatte er kvinner.

På grossistoverenskomsten for Norsk Transportarbeiderforbund ble det fra 1. april gitt et tillegg til alle arbeidstakere på kr 1,50 per time. De andre avtalene i området fulgte modellen fra LO/NHO-oppgjøret med lønnstillegg til de lavest lønte. På YS/HSH-området ble det også inngått avtaler med tilsvarende lønnstillegg.

I oppgjøret mellom YS/ Prifo, YTF, Farmasiforbundet og Norges Funksjonærforbund og HSH ble overenskomstenes minstelønnssatser trinn 1-5 samt ungdomssatsen hevet med kr 1,25 per time (kr. 203,- per mnd.) i overenskomstområdet for funksjonæravtalene, kontoroverenskomsten og reiselivsavtalen. I grossistavtalene ble det til alle arbeidstakere gitt et tillegg på kr 1,50 per time. Mellom HSH og YS/ Farmasiforbundet ble for arbeidstakere med gjennomsnittslønn fra 85 og opp til 95 prosent av industriens gjennomsnitt gitt et tillegg på kr 1,95 per time. Alle minstelønnssatser og personlige lønninger i overenskomsten ble forhøyet med det overnevnte tillegg.

Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforeningble enige om følgende lønnstillegg fra 1. mai: Kr. 5 000 per år på regulativlønnen til de som tjener opp til ca. kr. 245 000, kr. 3 000 per år på regulativlønnen til de som tjener fra ca. kr. 245 00 til ca. kr. 300 000 ,og kr. 2 100 per. år på regulativlønnen til de som tjener fra ca. kr. 300 000 til ca. kr. 400 000. Siden det er flest kvinner i de lavere lønte stillingene vil dette gi oppgjøret en likelønnsprofil.

I det statlige tariffområdet ble det ikke gitt sentrale lønnsjusteringer per 1. mai 2003. Det ble heller ikke avsatt potter til sentrale justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger.

I kommunene gis det heller ikke sentrale lønnstillegg i 2003 utover det som ble bestemt i 2002 for 2003. Partene har i tillegg inngått en bestemmelse om at tariffområdets beregnings- og statistikkutvalg skal kartlegge lønnsmessige forskjeller mellom kvinner og menn, med spesiell vekt på mannlige og kvinnelige ledere og fagledere, samt eventuelle lønnsmessige forskjeller i uttelling for etter- og videreutdanning.

For NAVO-området utenom helse er det gitt lønnstillegg til arbeidstakere med årslønn lavere enn 266 000.

For helseforetakene kom NAVO, LO, YS og UHO til enighet om at det ikke skal gis tillegg utover det som ble avtalt i 2002 for 2003.

1A Lønnstillegg på overenskomster mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge

Plassering for Falken, og Avisbud og Aviser/pakkeri utstår inntil videre.