6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• I OECDs Economic Outlook nr. 74 fra desember i fjor anslås BNP-veksten i OECD-området å ha økt fra 1,8 prosent i 2002 til 2,0 prosent i 2003, til tross for et svakt første halvår. Den økte veksttakten kommer først og fremst i kjølvannet av impulser fra en svært ekspansiv økonomisk politikk, spesielt i USA. Også i Japan tok veksttakten seg markert opp gjennom 2003, mens utviklingen i euroområdet var klart svakere. Det ligger an til at oppgangen i verdensøkonomien tiltar ytterligere i 2004, og OECD anslår nå BNP-veksten i medlemslandene i 2004 til om lag 3 prosent. Veksten i verdenshandelen, som OECD anslår til 4 prosent i 2003, ventes å ta seg ytterligere opp til 8 prosent i 2004 og 9 prosent i 2005. Veksten i USA anslås av de fleste prognosemakere å bli høyere enn i Japan og Europa.

• Veksten i USA og Japan ser ut til å bli sterk nok til at arbeidsledigheten avtar noe i 2004, mens ledigheten ventes å øke svakt i euroområdet også i 2004. Prisveksten internasjonalt ventes av de fleste prognosemakere å bli lav også i 2004, selv om oppsvinget kan føre til en viss økning i veksttakten gjennom året.

• Risikobildet for verdensøkonomien vurderes av de fleste prognosemakere som mer balansert nå enn våren 2003. Blant annet har redusert geopolitisk usikkerhet, lavere risikopremie og oppgang i aksjemarkeder ført til at finansieringsmulighetene for bedriftene har blitt bedre. I tillegg har oljeprisen stabilisert seg, riktignok på et høyt nivå, og stemningsindikatorer både for husholdningene og bedriftene er klart mer optimistiske enn på samme tid i fjor. Nedsiderisikoen knyttes først og fremst til amerikanske ubalanser når det gjelder driftsbalanse og offentlige budsjetter. Euroens videre utvikling vil være av stor betydning for den økonomiske utviklingen i euroområdet i 2004.

Etter et relativt svakt første halvår i USA, kom omslaget i 3. kvartal i fjor, med en BNP-vekst på drøyt 8 prosent (årlig rate). Også i 4. kvartal var veksten relativt sterk, med en sesongjustert økning på 4 prosent fra kvartalet før. Samlet sett økte BNP med 3,1 prosent i 2003, opp fra 2,2 prosent i 2002. Økningen i veksttakten skyldtes særlig at investeringene tok seg opp med 4 prosent i 2003, etter å ha falt de to foregående årene. Sterk vekst i boliginvesteringene bidro mest til å trekke opp de samlede investeringene, mens bedriftsinvesteringene økte mer moderat. Konsumveksten holdt seg i overkant av 3 prosent i 2003, til tross for den relativt svake utviklingen i arbeidsmarkedet. Dette må ses i sammenheng med den historisk sett lave styringsrenten. samt betydelige skatteletter til husholdningene i andre halvår av 2003. Konsumenttilliten steg markert gjennom høsten 2003, men flatet noe ut ved årsskiftet. Industritilliten, målt ved ISM-indeksen 1, har på sin side steget kraftig siden sommeren, og hadde ved årsskiftet nådd sitt høyeste nivå på rundt 20 år. I 2004 venter både OECD og Consensus Forecast 2 en BNP-vekst på rundt 4 prosent i USA. Investeringene ventes å bidra betydelig, bl.a. anslår OECD investeringsveksten til hele 7 pst. Nettoeksporten kan derimot bidra svakt negativt til veksten, til tross for en markert svekkelse av dollaren. Finanspolitikken vil trolig fortsatt bidra til vekst i 2004 gjennom skatteletter på ytterligere 100 milliarder i løpet av året.

Som følge av oppsvinget i produksjonen bedret arbeidsmarkedet i USA seg noe gjennom andre halvår av 2003. OECD anslår at den sterke veksten i økonomien vil gi en økning i sysselsettingen på i overkant av 1 prosent fra 2003 til 2004. Det er lagt til grunn at bedrede jobbutsikter fører til at flere går inn i arbeidsstyrken. Samtidig kan arbeidsledigheten avta fra 6,1 prosent i 2003 til 5,9 prosent i 2004. Konsumprisveksten i USA var 2,3 prosent i 2003. Høye energipriser bidro i betydelig grad til å trekke opp prisveksten, noe som ikke ventes å fortsette i inneværende år. Konsumprisveksten anslås derfor av OECD til å avta til 1,7 prosent i 2004.

Den økonomiske utviklingen i euroområdet har vært svak de siste par årene, noe som bl.a. må ses i sammenheng med lav vekst i innenlandsk etterspørsel og en markert styrking av euroen. BNP-veksten i euroområdet tok seg imidlertid noe opp, til henholdsvis 1,5 og 1,2 prosent (årlig rate) i 3. og 4. kvartal 2003, og for året sett under ett anslår var BNP-veksten 0,4 prosent i 2003, ned fra 0,9 prosent i 2002. I 2003 var det om lag nullvekst i euroområdets største land Tyskland, som utgjør 30 prosent av euroområdets BNP. Flere forhold trekker i retning av at de positive tendensene i andre halvår i fjor vil fortsette framover. Ulike forventningsbarometre tyder på at bedriftene er i ferd med å bli mer optimistiske når det gjelder framtidsutsiktene, bl.a. basert på forventninger om en markert oppgang internasjonalt i 2004. Eksempelvis har den tyske IFO-indeksen 3 steget jevnt siden forsommeren 2003. Videre kan den tyske regjeringens forslag til strukturelle reformer, Agenda 2010, og bebudede skattelettelser også gi vekstimpulser i tiden fremover. Også i de andre landene i euroområdet venter de fleste prognosemakere oppgang i 2004. OECD anslår en BNP-vekst på 1,8 prosent i euroområdet, med en vekst på 1½-2 prosent for de tre største eurolandene. Som følge av et oppsving i bedriftssektoren ventes de samlede investeringene å stige med nær 2½ prosent, etter to år med negativ vekst.

I flere euroland er handlefriheten i budsjettpolitikken relativt begrenset på grunn av store underskudd og høy offentlig gjeld. EU iverksetter likevel ikke tiltak mot Tyskland og Frankrike, på tross av at begge landene i 2004 for tredje år på rad ventes å bryte Stabilitets- og vekstpaktens krav om budsjettunderskudd lavere enn 3 prosent av BNP. Tyskland og Frankrike har imidlertid gått med på å redusere neste års strukturelle underskudd noe, og de sikter mot å holde seg innenfor Stabilitets- og vekstpakten i 2005.

Arbeidsmarkedet i euroområdet anslås av OECD å bedre seg noe gjennom andre halvår 2004. Etter å ha holdt seg uendret i 2003, anslås sysselsettingen å øke med om lag 0,5 prosent i 2004. På årsbasis anslås likevel arbeidsledigheten å øke fra 8,8 prosent i 2003 til 9,0 i 2004, for så å falle i 2005. Prisveksten i 2004 anslås til om lag 1,5 prosent, ned fra 2,1 i 2003. Den europeiske sentralbanks styringsrente har siden sommeren 2003 ligget på 2 prosent.

BNP-veksten i Sverige i 2003 anslås av OECD til 1,5 prosent. Både OECD og Consensus Forecast venter at veksten skal ta seg opp til godt over 2 prosent i 2004, hovedsakelig som følge av økt nettoeksport etter hvert som aktiviteten i verdensøkonomien tar seg opp. Høyere aktivitet i eksportindustrien ventes også å bidra til at de samlede investeringene øker i 2004, etter to år med nedgang. Selv om arbeidsledigheten har gått noe opp det siste året, venter likevel de fleste prognosemakere at veksten i det private konsumet holder seg oppe neste år, og boliginvesteringene antas å ta seg opp. BNP-veksten i Danmark i 2003 er av OECD anslått til 1,4 prosent, ned fra 2,1 prosent året før. OECD venter at veksten tar seg opp til over 2 prosent i 2004 blant annet som følge av bedrede internasjonale konjunkturer, lav rente og de ekspansive virkningene av reduksjonen av inntektsskatten i 2004. Aktiviteten i Finlands økonomi ble relativt hardt rammet av den internasjonale nedgangen, særlig gjennom svak eksportutvikling. BNP-veksten anslås av OECD å ta seg opp fra 1,2 prosent i 2003 til 2,4 prosent i 2004. Konsumet og nettoeksporten bidrar til økt vekst i år, mens nedgangen i investeringene gjennom 2002 og 2003 kan flate ut.

Vekstutsiktene i Japan bedret seg kraftig gjennom sommeren og høsten i fjor, og BNP steg med 2,2 prosent (årlig rate) i 3. kvartal 2003. Høyere inntjening, omstillinger i bedriftssektoren og utsikter til høyere vekst i eksportmarkene, både i USA og Asia, har bidratt til gryende optimisme. Det er videre tegn til at situasjonen i banksektoren bedrer seg noe i takt med oppsvinget i økonomien. For 2003 under ett anslår OECD BNP-veksten til hele 2,7 prosent, etter to meget svake år. Mens konsumet i 2003 anslås å ha vokst med rundt 1 prosent, kan de samlede investeringene ha steget med over 4 pst. Bedriftsinvesteringene anslås å ha steget med hele 10 prosent. I 2004 venter både OECD og Consensus Forecast at BNP-veksten avtar til i underkant av 2 prosent. Arbeidsledigheten anslås av OECD å holde seg stabil på 5¼ pst. i 2004. Til tross for at veksten tar seg opp, venter de fleste prognosemakere fortsatt nedgang i konsumprisene. Konsumprisene ventes å falle med ¼ prosent i 2004, uendret fra året før. Innenlandsk etterspørsel hemmes således fortsatt av at fallende priser gir husholdningene insentiver til å utsette konsum fordi realverdien av lønn og formue øker, samtidig som realverdien av gjeld også øker.

I Asia utenom Japan har sterk eksportutvikling holdt veksten oppe. De fleste land i regionen har intervenert i valutamarkedene og hindret at egne valutaer i særlig grad har styrket seg mot dollaren, noe som har understøttet den sterke eksportveksten.

Det ser ut som om den svake utviklingen blant industrilandene i perioden 2001-2003 i liten grad påvirket den kinesiske økonomien. BNP-veksten i Kina holdt seg i denne perioden mellom 7,5 og 8,0 prosent, og anslås av IMF til 7,5 prosent i 2004. Veksten i India ventes å nærme seg 6 prosent i 2004, etter å ha tatt seg jevnt opp fra 4,2 prosent i 2001.

Det er flere usikkerhetsmomenter når det gjelder den videre utviklingen i verdensøkonomien. Som nevnt er underskuddet på den amerikanske driftsbalansen som andel av BNP historisk høyt, noe som kan føre til ytterligere dollardepresiering dersom utlandets vilje til å finansiere underskuddet avtar ytterligere. Den ekspansive finanspolitikken i USA de seneste årene har ført til at den strukturelle budsjettbalansen for det føderale budsjettet i USA har gått fra et overskudd på 1 prosent i 2000 til et anslått underskudd i 2003 på rundt 4,5 prosent av BNP. Det store budsjettunderskuddet kan føre til uro i finansmarkedene med en påfølgende sterk oppgang i langsiktige renter. Det er uvanlig at USA går inn i en oppgangskonjunktur med så store ubalanser. I tillegg er utviklingen i privat konsum et viktig usikkerhetsmoment i amerikansk økonomi. Refinansiering av husholdningers boliglån har lenge vært en viktig kilde til økt etterspørsel. Boliglån er i USA i stor grad knyttet til langsiktige renter, men låntaker har adgang til å refinansiere disse. Fallet i langsiktige renter har ført til omfattende refinansiering av lån, noe som har gitt amerikanske husholdninger grunnlag for økt konsum. På grunn av oppgangen i langsiktige renter er omfanget av refinansiering av lån kraftig redusert. Spareraten er historisk lav, og det er grunn til å tro at en finansiell konsolidering blant husholdningene vil måtte komme før eller senere. Dette kan føre til en svakere utvikling i husholdningenes etterspørsel. En oppgang i aksjemarkedet kan på den annen side motvirke dette gjennom positive formueseffekter hos husholdningene. I euroområdet er det særlig utviklingen i valutakursen som kan være et usikkerhetsmoment. En videre styrking av euroen vil kunne dempe vek stimpulsene fra oppsvinget i amerikansk økonomi. Ifølge beregninger fra OECD vil en nominell effektiv dollardepresiering på 10 prosent isolert sett bidra til å trekke ned veksten i euroområdet med om lag 0,2 prosentpoeng hvert av de tre påfølgende årene. Også for Japan er det betydelig usikkerhet, og det verdt å merke seg at Japan siden begynnelsen av 1990-tallet har opplevd flere korte perioder med økonomisk oppsving, uten at veksten har festet seg.

Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten for våre handelspartnere anslås av OECD til 6,6 prosent i 2003, opp fra 6,1 prosent året før. Oppgangen i verdensøkonomien ventes å bidra til ledigheten blant handelspartnerne stabiliserer seg på 6,6 prosent i 2004, for så å avta noe i 2005. I 2004 venter OECD at arbeidsledigheten i USA, Storbritannia og de nordiske landene avtar, mens den øker ytterligere i de store landene i euroområdet. Den negative utviklingen på arbeidsmarkedet i euroområdet ventes å snu i 2005.

Til tross for nedgangen i verdensøkonomien holdt prisveksten hos handelspartnerne seg om lag uendret fra 2002 til 2003, noe som i hovedsak må ses i sammenheng med økte energipriser. I gjennomsnitt var konsumprisveksten hos handelspartnerne 1,9 prosent i 2003. Prisveksten anslås av både OECD og de fleste andre prognosemakere å avta i 2004 ettersom virkningene av høyere energipriser uttømmes, for så å nærme seg 2 prosent i de påfølgende årene. En nærmere omtale av konsumprisveksten hos Norges handelspartnere er gitt i kapittel 5.1.3 og i vedlegg 5.

Valutamarkedene preges av at dollaren i 2002 og 2003 svekket seg betydelig mot euro, etter flere års styrking. Svekkelsen i forhold til euro har fortsatt hittil i år, og en euro kostet i midten av februar (1,26 dollar). De siste to årene har dermed dollaren svekket seg med hele 30 prosent i forhold til euroen. Dollaren har også svekket seg noe i forhold til japanske yen, med et fall på om lag 18 prosent i samme tidsrom. Svekkelsen av den amerikanske dollaren må blant annet ses i sammenheng med store underskudd på den amerikanske driftsbalansen. I tillegg har kjøpekraftssammenligninger tidligere antydet at dollaren var overvurdert. Svenske kroner holdt seg relativt stabil i forhold til euro i løpet av 2002 og 2003, etter en svekkelse i 2001. Britiske pund svekket seg noe mot euroen i begynnelsen av 2003, men holdt seg deretter relativt stabil.

Kilde: Norges Bank.

Kursene i de internasjonale aksjemarkedene har steget kraftig i tiden etter krigsutbruddet i Irak i mars i fjor. I denne perioden har den brede, amerikanske S&P 500 indeksen økt med (41) prosent, mens den europeiske Eurotop 100 og den japanske Nikkei 225 indeksen har økt med henholdsvis (39) og (35) prosent.

De lange rentene i industrilandene har vist en fallende tendens siden nedgangen i aksjemarkedet i 2000. Renteutviklingen kan bl.a. ses i sammenheng med lav prisvekst, samt asiatiske sentralbankers kjøp av amerikanske statsobligasjoner, bl.a. for å hindre deres valutakurser i å appresiere. Siden midten av juni 2003 har rentene gjennomgående økt noe igjen, både i USA, euroområdet og Japan. Renteoppgangen må ses i sammenheng med de bedrede utsiktene for internasjonal økonomi. Forventninger om økte statlige lånebehov kan også ha bidratt til renteoppgangen. Til tross for oppgangen det siste halvåret, er nivået fortsatt lavt. Renten på tyske og amerikanske tiårs statsobligasjoner var i midten av februar i overkant av 4 prosent, mens renten på tilsvarende japanske papirer var 1¼ prosent.

6.2 Norsk økonomi

• Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært svak i de to siste årene, men sesongjusterte tall indikerer et konjunkturomslag i fjor sommer. På årsbasis økte BNP i Fastlands-Norge med 1,7 prosent fra 2001 til 2002 og 0,7 prosent i 2003. Sysselsettingen målt i personer gikk litt opp fra 2001 til 2002, men klart ned i fjor. Arbeidsledigheten økte markert, etter en mindre økning gjennom de tre foregående årene. Summen av antall registrerte helt arbeidsledige og personer på tiltak økte med om lag 22 500 personer fra 2002 til 2003 til et årsgjennomsnitt på 107 000 personer. Justert for normale sesongvariasjoner var det i februar 2004 111 200 personer. Arbeidsledigheten økte stort sett for alle grupper. Husholdningenes forbruk steg i 2003 om lag som i 2002, som er noe mer enn gjennomsnittet i de siste 20-25 årene. Investeringene i fast realkapital falt fra 2002 til 2003, men mindre enn året før. Oljeinvesteringene økte markert i 2003 etter å ha falt i 2002, mens investeringene i Fastlands-Norge falt noe mer enn året før. Svak utvikling i norske eksportmarkeder bidro til at eksporten av tradisjonelle varer økte meget beskjedent i fjor. Fortsatt høy oljepris bidro til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet ble meget høyt også i 2003, om lag på linje med de tre foregående årene.

• Prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker i retning av at veksten i fastlandsøkonomien tar seg markert opp i 2004, men at arbeidsledigheten på årsbasis vil være om lag uendret fra i fjor. Ledigheten ventes imidlertid å falle noe utover året. Lave renter, lav prisvekst, økte petroleumsinvesteringer og økt etterspørsel fra utlandet er viktige drivkrefter. Husholdningenes forbruk ventes å øke markert, og også eksporten vil trolig vokse. Investeringsutviklingen i Fastlands-Norge antas å slå om til en moderat økning.

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært beskjeden i de to siste årene. Det ser imidlertid ut til at dette har endret seg gjennom sommerhalvåret 2003, og at økonomien nå er i oppgang. Ettersom aktiviteten falt gjennom 2002 viser de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2003 en vekst i BNP Fastlands-Norge på bare 0,7 prosent, mot 1,7 prosent året før og 2,1 prosent i 2001. Den lave veksten i 2003 hadde ikke bare sammenheng med den svake konjunktursituasjonen, men også med nedbørforhold. Utviklingen i kraftproduksjonen trakk BNP-veksten ned med 0,3 prosentpoeng. En svak utvikling i både petroleumsproduksjon og utenriks sjøfart har bidratt til at veksten i BNP i alt var 0,4 prosentpoeng lavere enn i Fastlands-Norge i 2003.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Veksten i husholdningenes forbruk har i de to siste årene økt noe mer enn gjennomsnittet de siste 20 årene, som ligger på 2,7 prosent. I følge foreløpige nasjonalregnskapstall var veksten i fjor 3,7 prosent, mot 3,6 prosent for 2002 og 1,8 prosent i 2001. I 2002 kan en sterk vekst i husholdningenes disponible realinntekt forklare en relativt høy konsumvekst. I 2003 var veksten i disponibel realinntekt i husholdningene mer beskjeden, men rentenedgangen bidro til at husholdningenes sparerate falt og at volumveksten i forbruket likevel ble forholdsvis høy. Forbruksutviklingen gjennom 2003 ble i stor grad påvirket av de høye elektrisitetsprisene tidlig på året og deretter av den markerte rentenedgangen. Justert for normale sesongvariasjoner var det bare en liten økning i forbruket fra 4. kvartal i 2002 til 1. kvartal i 2003, mens forbruket deretter har økt klart.

Investeringenei fast kapital har falt i hvert år etter 1998. Investeringsnedgangen var ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene 2,5 prosent i 2003, mens fallet 2002 var 3,4 prosent. Utviklingen er imidlertid svært forskjellig i de ulike sektorene. I fjor var det en markert økning i petroleumsinvesteringene etter at de har falt i de foregående fire årene. Investeringene i Fastlands-Norge har derimot falt klart i både 2002 og 2003, men økte i 2001 og var forholdsvis stabile i de to årene før det. Den senere tids utvikling kan i stor grad føres tilbake til private tjenesteytende næringer inkludert bolig, hvor investeringene har vist nedgang i de to siste årene. I fjor falt industriinvesteringene også markert etter en kraftig økning i 2002. Bygging og ferdigstillelse av flere aluminiumsverk, kan forklare mye av denne utviklingen. Investeringene i kraftsektoren har økt markert i de to siste årene, mens de offentlige investeringene økte klart i fjor etter nullvekst året før.

Eksporten av tradisjonelle varer har vokst meget beskjedent i de seks siste årene. I 1998-2000 skjedde dette til tross for sterk vekst i verdensøkonomien, slik at norske eksportører led et betydelig tap av markedsandeler. I de siste tre årene må imidlertid den lave eksportveksten også ses på bakgrunn av svak økonomisk utvikling internasjonalt. Moderat vekst i innenlandsk etterspørsel, og spesielt investeringsnedgangen, bidro til at importvolumet også har økt beskjedent i de senere årene.

Etter at antall sysselsatte i 2002 økte med 0,2 prosent, var det på årsbasis en markert nedgang i sysselsettingen i 2003 på 0,6 prosent eller noe under 14 000 personer. Sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) indikerer imidlertid en moderat økning i sysselsettingen gjennom andre halvår i fjor. I vareproduserende næringer har sysselsettingen falt de fem siste årene, mens antall sysselsatte i private tjenesteytende sektorer og offentlig forvaltning økte til og med 2002. I fjor ble også sysselsettingen i offentlig forvaltning redusert, mens det i privat tjenesteyting var om lag 0-vekst.

Arbeidsledighetsraten ifølge AKU var i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent, det laveste nivået i de siste 15 år. Arbeidsledigheten har deretter stort sett økt. Fra 2002 til 2003 var økningen nær 15 000 personer, slik at arbeidsledighetsraten kom opp i 4,5 prosent. Målt ved AKU var ledigheten forholdsvis stabil gjennom andre halvår i fjor og til og med januar i år, etter klar økning gjennom de foregående 12 måneder. Fra desember i fjor til januar i år gikk ledigheten litt ned.

Justert for normale sesongvariasjoner nådde summen av registrerte ledige ved arbeidskontorene og personer på tiltak en bunn på om lag 65 000 personer i mai 1999. Deretter økte ledigheten lenge. Sesongjustert passerte summen av registrerte ledige og personer på tiltak 100 000-grensen i mars 2003. Fra august i fjor til februar i år har ledigheten vær forholdsvis stabil på rundt 110-112 000 personer. Som årsgjennomsnitt var det 107 000 personer på tiltak eller registrert ledig i 2003.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Til konstante yrkesfrekvenser gitt kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus, er befolkningsutviklingen for tiden isolert sett beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med 13 000 personer årlig. 60 prosent av denne økningen er knyttet innvandringen forutsatt i befolkningsframskrivningen som er lagt til grunn. Ifølge AKU var arbeidsstyrken i fjor om lag den samme som året før, som altså innebærer en nedgang i yrkesaktivitet. Dette har sammenheng med det svekkelsen av arbeidsmarkedet og bidrar til at arbeidsledighetstallene øker mindre enn det utviklingen i sysselsettingen isolert skulle tilsi. Sesongjusterte tall viser at arbeidsstyrken falt gjennom vinteren 2002-2003, men økte litt gjennom resten av 2003.

I likhet med året før økte antall registrerte arbeidsledigei alle fylker fra 2002 til 2003. Den største økningen i ledighetsraten var i Møre og Romsdal, Oslo, Telemark og Vestfold, mens økningen var minst i Troms, Nord-Trøndelag, Buskerud, Hedmark og Oppland. Ledighetsraten var i 2003 lavest i Sogn og Fjordane, Akershus og Oppland, med 2¾ prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med knappe 6 prosent og Oslo med nær 5 prosent.

Arbeidsledigheten økte fra 2002 til 2003 blant alle hovedyrkesgrupper. Ledigheten, målt som andel av arbeidsstyrken, økte mest innenfor industri- og bygge- og anleggsarbeid. Det er også innenfor disse gruppene samt i servicearbeid at ledigheten er høyest. Ledighetsøkningen og nivået er klart lavest i primærnæringene, helse, pleie og omsorg samt i undervisningsarbeid. Ledigheten økte i 2003 også innen alle utdanningskategorier.

Driftsbalansen overfor utlandethar bedret seg kraftig i de senere årene. På grunn av en meget lav oljepris var overskuddet på driftsbalansen i 1998 på bare en halv milliard kroner. Høye oljepriser har bidratt til at overskuddene de fire siste årene har vært rundt 200 milliarder kroner. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend økte fra 96 kroner per fat i 1998 til hele 252 kroner per fat i 2000. I fjor var gjennomsnittsprisen 205 kroner per fat.

Fra og med statsbudsjettet for 2002, har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i retningslinjene i den såkalte "handlingsregelen for finanspolitikken". Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken innebære en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Innfasingen av petroleumsinntektene er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventete realavkastningen av Petroleumsfondet ved inngangen til budsjettåret, der den forventete realavkastningsraten er satt til 4 prosent. Petroleumsfondets størrelse ved inngangen til 2003 viste seg, blant annet på grunn av kronestyrkingen og nedgangen i aksjekursene på verdens børser, å være betydelig mindre enn forutsatt i nasjonalbudsjettet for 2003. I tillegg viser nye anslag et langt større underskudd i den strukturelle budsjettbalansen enn tidligere anslått. Dette bidro til at innfasingen av oljepenger i 2003 ble anslått til 16 milliarder kroner mer enn det som direkte følger av 4-prosentregelen. Det strukturelle budsjettunderskuddet i 2003 ble i nasjonalbudsjettet for 2004 anslått å øke tilsvarende om lag 0,3 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge fra året før. I nasjonalbudsjettet for 2004 ble avviket fra 4-prosentregelen antatt uendret og at det strukturelle budsjettunderskuddet økte tilsvarende om lag 0,6 prosentpoeng av trend-BNP for Fastlands-Norge. Målt på denne måten kan budsjettet inneværende år sies å være ekspansivt og noe mer ekspansivt enn året før. Beregninger i nasjonalbudsjettet tyder imidlertid på at 2004-budsjettet er om lag konjunkturnøytralt for inneværende år, når man tar i betraktning at ulike utgifts- og inntekstposter har forskjellige virknin ger på økonomien. Det salderte budsjettet ga de samme totale rammene som Regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2004. Statsbudsjettets utgifter økte netto med om lag 1,9 mrd. kroner i forhold til budsjettforslaget og inntektssiden økte tilsvarende.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting skal være en vekst i konsumprisene over tid på om lag 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) lå i februar 2004 0,1 prosent under tilsvarende indeks 12 måneder tidligere. 12-månedersveksten i konsumprisindeksen i alt var -1,7 prosent. Utviklingen i den senere tid er omtalt i kapittel 4, mens Beregningsutvalget prognose for 2004 presenteres i avsnitt 6.3.

Norges Bank satt styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng 3. juli 2002, etter å ha holdt den uforandret siden 13. desember 2001. Mot slutten av 2002 endret Norges Bank vurderingene av blant annet inflasjonsutsiktene. Styringsrentene ble først satt ned med 0,5 prosentpoeng fra og med 12. desember. Deretter har de blitt justert ned med nye 0,5 prosentpoeng i hvert rentemøte frem til og med september 2003, utenom i juni og august hvor styringsrentene ble satt ned med 1,0 prosentpoeng. I de tre siste rentemøtene har styringsrentene blitt senket med ytterligere 0,25 prosentpoeng hver gang og 12. mars 2004 var foliorenten med det kommet ned i 1,75 prosent.

Gjennom første halvdel av 2002 var det en stigende tendens i pengemarkedsrenten og en topp ble nådd i august med vel 7,6 prosent for 3 måneders-renten. Det har deretter vært et til dels sterkt fall og midt i mars i år var denne renten 1,9 prosent. Utviklingen i styringsrenten og pengemarkedsrenten er vist i figur 6.2 i vedlegg 6.

Etter flere år hvor norske kroner styrket seg kraftig mot de fleste valutaer, har kronekursen fra tidlig i 2003 gjenomgående svekket seg inntil en kurs på 8,86 12. februar 2004. Deretter har krona igjen styrket seg og midt i mars 2004 var euro 17,5 prosent dyrere målt i norske kroner, enn da kronen var på det sterkeste tidlig i januar 2003. Amerikanske dollar (USD) har svekket seg mot de fleste av verdens valutaer og verdien av norske kroner målt i USD var midt i mars om lag den samme som ved inngangen til 2003. Norske kroner var på dette tidspunktet vel 4 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i de foregående 10 årene målt mot euro/ecu og 8 prosent sterkere målt mot USD. Den importveide kronekursen var 4,3 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i fjor. Målt ved industriens effektive kronekurs, var svekkelsen 0,5 prosentpoeng større. I vedlegg 7 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

De siste publiserte prognosenefra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen i norsk økonomi i 2004 er meget samstemte. De peker mot et klart konjunkturoppsving hvor rentenedgang, svekket kronekurs og konjunkturoppgang internasjonalt er viktige drivkrefter. Prognosene er basert på en pengemarkedsrente på noe under 2,0 prosent som gjennomsnitt for 2004, mens kronekursen i disse analysene ble forutsatt svekket med 6-7 prosent.

Husholdningenes forbruk anslås å øke med vel 5 prosent i 2004. Rentenedgang, økte boligpriser og forholdsvis høy vekst i disponibel realinntekt er noen av faktorene bak det relativt høye konsumanslaget. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med 2,0-2,5 prosent i 2004.

Investeringene i utvinning og rørtransport er erfaringsmessig vanskelig å anslå. SSB anslår en økning på knapt 4 prosent, mens Norges Bank venter en 4 prosentpoengs større økning. Anslagene for investeringene i Fastlands-Norge er derimot meget sammenfallende med en økning på 1-2 prosent. Dette representer et klart omslag i utviklingen fra den markerte nedgangen i de to foregående årene.

Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere er antatt å ta seg opp fra 2003 til 2004. SSBs prognoser er mest optimistiske når det gjelder utviklingen i tradisjonell vareeksport i 2004, med en vekst på vel 6 prosent. Norges Bank antar at den tradisjonelle vareeksporten skal øke med 3 prosent. Anslagene innebærer imidlertid reduserte markedsandeler, ved at veksten i den norske eksporten blir mindre enn importveksten hos våre handelspartnere.

Klar innenlandsk etterspørselsvekst og en bra eksportutvikling bidrar til markert økt aktivitetsnivå og BNP Fastlands-Norge anslås å øke med rundt 3,5 prosent i 2004, mot 0,7 prosent i fjor. Petroleumsproduksjonen kommer trolig til å avta fra i fjor til i år. BNP i alt ligger dermed an til å øke noe mindre enn BNP Fastlands-Norge. I SSBs prognose antas det at oljeprisene målt i kroner vil holde seg om lag på fjorårets nivå og at overskuddet på driftsbalansen blir om lag uforandret med 200 milliarder kroner.

Det ventes en beskjeden vekst i sysselsettingen i 2004, men at arbeidsledigheten går litt ned gjennom 2004. På årsbasis tror SSB at ledigheten i gjennomsnitt blir litt lavere enn i fjor, mens Norges Bank antar at den blir om lag uendret. Anslagene for lønnsveksten ligger på 3¾ prosent. Norges Bank antar at konsumprisindeksen som årsgjennomsnitt vil holde seg på fjorårets nivå, mens SSB venter en vekst på 0,7 prosent.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 2004

Ifølge konsumprisindeksen (KPI) økte konsumprisene i gjennomsnitt med 2,5 prosent fra 2002 til 2003. Høye strømpriser på begynnelsen av året bidro til at prisveksten i januar var 5,0 prosent. Prisveksten avtok markert gjennom året og i desember var tolvmåndersveksten 0,6 prosent. Det er i hovedsak fall i tolvmånedersveksten i strømprisene som har bidratt til nedgangen i tolvmånedersveksten i KPI, men også veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har avtatt betydelig i hovedsak som følge av fall i prisene på importerte konsumvarer gjennom første halvår. På årsbasis økte KPI-JAE med 1,1 prosent fra 2002 til 2003, mot en vekst på 2,3 prosent i 2002.

I januar og februar i år falt konsumprisene med henholdsvis 1,8 og 1,7 prosent fra samme måned året før. Det er første gang siden januar 1960 at det er registrert prisnedgang i konsumprisene på tolvmånedersbasis. Fallet i prisene skyldtes i hovedsak de svært høye elektrisitetsprisene i samme måned i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser økte prisene med 0,1 prosent fra januar i fjor, og falt med 0,1 prosent fra februar i fjor til februar i år. Fall i barnehageprisene som følge av økt statstilskudd bidro til nedgangen i februar.

Det er grunn til å anta at prisveksten målt på tolvmånedersbasis vil ta seg opp igjen relativt raskt. Strømprisene falt kraftig fram mot sommeren i fjor, og en mer normal utvikling gjennom inneværende år, vil trekke opp prisveksten.

Prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen har falt gjennom de to siste årene og nedgangen tiltok i første halvår i fjor. Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen er avhengig av utviklingen i importprisene og av marginene i varehandelen. Foreløpige tall viser at importprisene på konsumrelaterte varer falt kraftig gjennom 2002 og fram til og med første kvartal 2003. Deretter har disse importprisene økt. På årsbasis falt disse prisene med 1 pst. fra 2002 til 2003. Importprisene påvirkes i stor grad av utviklingen i kronekursen. I tillegg har lav internasjonal prisvekst og en vridning i importen fra høykostland til lavkostland bidratt til å trekke ned prisveksten. De to siste forholdene er faktorer som kan bidra til å holde prisene lave framover. Svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret og i inneværende år vil imidlertid trolig bidra til å trekke importprisene opp framover. Gjennomslaget fra endringer i importprisene til importerte konsumvarer i KPI kan imidlertid på kort sikt være tregt. Det må ses i sammenheng med at importørene kan ha inngått valutasikringsavtaler. I tillegg vil konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet også ha betydning for om endringer i importprisene slår gjennom på konsumprisene. Det er en tendens til at marginene i varehandelen øker når kronen styrker seg og avtar når kronen svekker seg. På den måten blir svingningene i prisene til konsumentene på kort sikt mindre enn den isolerte effekten av valutakursendringene. En del av fallet i prisene på importerte konsumvarer i fjor ser ut til å skyldes nedgang i marginene i varehandelen etter en oppgang gjennom de to foregående årene.

I utvalgets foreløpige rapport i februar ble veksten i konsumprisindeksen anslått til om lag 1 prosent, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energipriser ble anslått til 1¼ prosent. Anslaget innebar tiltakende prisvekst gjennom året, regnet som vekst fra samme periode året før, fra en nedgang på over 1 prosent i 1. kvartal til en vekst på om lag 2 pst. i 4. kvartal, jf. figur 6.3. Forløpet gjennom året må i stor grad ses i sammenheng med de høye elektrisitetsprisene i begynnelsen av fjoråret. Det var også lagt til grunn at svekkelsen av kronekursen gjennom fjoråret og i begynnelsen av inneværende år vil bidra til å trekke prisveksten opp ut over i året. Modellberegningene ga en økning i prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer fra 0,4 prosent i 1. kvartal til 2,0 prosent i 4. kvartal. Den kraftige økningen i tolvmånedersveksten gjennom første halvår i år skyldes i hovedsak store endringer gjennom fjoråret. Målt som vekst fra kvartalet før anslås en langt mer moderat økning i prisene, jf. figur 6.4.

Siden denne modellberegningen ble gjennomført i midten av februar har både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå offentliggjort nye prognoser. Norges Bank anslår nullvekst i konsumprisene i inneværende år, mens Statistisk sentralbyrå anslår en vekst på 0,7 prosent. Begge institusjonene anslår at prisveksten vil ta seg betydelig opp gjennom året. I anslagene fra Statistisk sentralbyrå tiltar prisveksten gjennom året, regnet som vekst fra samme periode året før, fra en nedgang på 1,4 prosent i 1. kvartal til en vekst på 1,8 pst. i 4. kvartal. Sammenliknet med utvalgets anslag i februar bygger Statistisk sentralbyrås siste prognoser på nye nasjonalregnskapstall. Lavere lønnsvekst og høyere produktivitetsvekst i 2003 enn lagt til grunn i utvalgets prognoser fra februar trekker prisveksten ned. I samme retning bidrar også en antatt større vridning mot import fra lavkostland, mens et noe sterkere fall i den importveide valutakursen bidrar i motsatt retning.

Utvalget anslo på bakgrunn av materialet som forelå per 20. februar prisstigningen til om lag 1 prosent fra 2003 til 2004. Konsumprisindeksen for februar og nye beregninger peker nå mot en noe lavere prisstigning.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget