7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Noen utgangspunkter

Enhver utvidelse av dagens registreringsadgang vil medføre økte kostnader. Når utvalget også er pålagt å fremlegge et forslag som ikke vil medføre økte utgifter, må dette innebære at dagens registreringsadgang forblir uendret.

Etter dagens regelverk oppfyller ca. 500 personer i året registreringsvilkårene etter pti. § 11a–2 første ledd. I tillegg oppfyller ca. 500 personer vilkårene i pti. § 11a–2 andre ledd hvor riksadvokaten har uttalt at registrering normalt skal foretas, jfr. pti. § 11a–2 femte ledd, jfr. riksadvokatens rundskriv Del II-nr. 2/1998 s. 2. Basert på disse tall vil nærmere 10.000 personer være registrert i DNA-registeret ved utgangen av 2005. Personer som for øvrig oppfyller vilkårene i pti. § 11a–2 andre ledd, men som faller utenfor de retningslinjer riksadvokaten har gitt, utgjør ca. 5.000 tilfeller per år.

Med hjemmel i strpl. § 157 ble det i 2004 analysert biologisk materiale fra ca. 1.000 mistenkte/siktede. Disse profilene brukes for å foreta søk mot sporregisteret. Det forekommer at det på etterforskningsstadiet tas flere prøver av samme person fordi han/hun er mistenkt i saker som etterforskes ved forskjellige politidistrikt. At biologisk materiale fra samme person sikres flere ganger er heller ikke uvanlig innenfor samme politidistrikt, da det ikke er adgang til å føre noe register over hvem som har avgitt prøve. Dette innebærer at en del av de økte kostnadene ved den utvidede registreringsadgang som flertallet foreslår, vil kunne spares inn ved at behovet for prøver etter § 157 bortfaller fordi DNA-profilen allerede er registrert i det sentrale DNA-registeret.

7.2 Tallmateriale

Både flertallet og mindretallets forslag vil medføre en betydelig økning i antall personer som oppfyller vilkårene for DNA-registrering. Basert på tall fra Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister (SSP) kan det oppstilles følgende diagram:

Til tross for at antall personer som registreres i SSP med reaksjon har økt fra 21.659 i 1995 til 31.981 i 2004, vil antallet ny registreringer i DNA-registeret for samme periode bli redusert fra 21.659 til 15.399. Antall personer som oppfyller vilkårene for DNA-registrering, basert på nevnte tallmateriale, antas å utgjøre ca. 32.000 i 2006. Etter dette tidspunkt vil det bli en gradvis reduksjon i antall nyregistreringer.

Dette tallet inneholder imidlertid ikke forelegg i forseelsessaker eller ubetingede påtaleunnlatelser, da slike reaksjoner ikke hjemler registrering i SSP. Det er derfor ut fra Strasak foretatt et anslag over hvor mange personer det her er tale om. Dette viser en ytterligere økning i antall personer som oppfyller vilkårene for DNA-registrering.

Selv om antall personer som er registrert i Strasak med enten forelegg eller betinget påtaleunnlatelse har økt fra 24.994 i 1997 til 41.279 i 2004, vil antall ny registreringer i DNA-registeret være relativt stabilt i samme periode. Disse tallene må sees i sammenheng med tallene fremskaffet fra SSP, idet personer som er omhandlet i tallmaterialet under figur 7.1 ikke er omhandlet i tallmaterialet under figur 7.2. Antall personer som oppfyller vilkårene for DNA-registrering, basert på tallmaterialet fra Strasak, antas å utgjøre ca. 41.000 i 2006. Etter dette tidspunktet må det påregnes en gradvis reduksjon i antall nyregistreringen.

Basert på tall fra både SSP og tall fra Strasak, er det grunn til å anta at flertallets forslag vil innebære at ca. 73.000 personer vil kvalifisere for DNA-registrering i 2006. Etter 2006 vil det bli en gradvis reduksjon i antall nyregistreringer, men slik at denne reduksjonen ikke vil være vesentlig merkbar de første årene. Dersom man legger til grunn tallene fra 2004, vil det på sikt være ca. 40.000 nyregistreringer per år.

Hva gjelder sporregisteret, blir prognosene mer usikre. Et omfattende identitetsregister vil være uten verdi dersom antall spor som sikres på åsteder ikke økes. Det vil imidlertid være en nær sammenheng mellom sannsynligheten for identifisering og politidistriktenes prioriteringer mht. å avsette midler til åstedsarbeid. Sannsynligheten for identifisering vil også påvirke den enkelte polititjenestemann/-kvinnes motivasjon mht. å sikre biologisk materiale på et åsted. En utvidelse av dagens registreringsadgang slik flertallet har foreslått, vil i en viss grad sikre dette. En sentral finansiering av analysearbeidet – også når det gjelder sporprofiler slik at politidistriktene bare må bære en liten andel av disse kostnadene – vil både kunne ha en positiv virkning mht. oppklaring, men også sikre at slikt åstedsarbeid gis en tilnærmet lik prioritering ved alle politidistrikt.

Med utgangspunkt i dette tallmateriale vil utvalget se på de administrative og økonomiske konsekvenser av flertallets forslag.

7.3 Konsekvenser for registerfører – Nye Kripos

I dag er det to årsverk knyttet til forvaltningen av DNA-registeret ved Nye Kripos. En registreringsadgang i samsvar med flertallets forslag, vil innebære at det må tilføres ytterligere 10 årsverk. De første årene vil årsverkene nærmest i sin helhet være knyttet til nyregistreringer. Etter hvert som antallet nyregistreringer reduseres, vil registeret ha et slikt volum at den daglige forvaltningen likevel vil kreve at bemanningen opprettholdes.

Bemanningsøkningen vil innebære kr. 500.000,- i engangsinvesteringer knyttet til etableringen av de nye årsverkene. Videre vil det påløpe kr. 5.000.000,- i årlige lønnsutgifter. Dessuten må det utvikles ny saksbehandlerløsning som erstatning for dagens løsning som er utviklet i Lotus Notes. Dette beregnes til kr. 1.500.000,-.

Samlet sett innebærer dette at det første året er behov for å tilføre Nye Kripos 7 millioner kroner. Etter dette blir de årlige utgiftene på 5 millioner.

7.4 Konsekvenser for laboratoriumtjenesten – Rettsmedisinsk institutt

Utvalget har forelagt flertallets forslag for Rettsmedisinsk institutt, som er bedt om å anslå kostnadene knyttet til fremstilling av DNA-profiler. Instituttet har avgitt slik uttalelse:

«Analysene av prøver til DNA-registeret er i dag integrert i det daglige rutinearbeidet. Det er ikke avsatt egne analysemaskiner til dette. Med dagens bemanning (11 årsverk) og utstyr utføres totalt ca. 20 000 DNA-analyser per år og det er ingen ledig kapasitet.

En betydelig økning i antall personprøver til analyse vil medføre behov for kapasitetsøkning mht. analyseutstyr samt omlegging til mer automatiserte prosesser/robotisering. En økning i analyserte personprøver vil sannsynligvis også føre til økt bruk av DNA-analyser i etterforskningsøyemed (flere saker/flere sporprøver). Dette vil også gi opphav til flere treff i DNA-registeret og behov for ressurser til å håndtere disse.

Innkjøp av robot, en ny analysemaskin og ansettelse av 5 personer vil øke kapasiteten med det dobbelte, kanskje noe mer. For å øke kapasiteten ytterligere, må det ansettes flere personer. Nyansettelser og nytt utstyr forutsetter en viss opplæringstid/innkjøringsperiode, og det anbefales derfor å lage en plan for trinnvis utvidelse av laboratoriekapasiteten og oppbygging av DNA-registeret.

Kostnadsoverslaget er basert på typing av 20 000 nye personprøver per år:

En større økning i antall sporsaker til analyse vil også kreve økt personale – antallet er imidlertid vanskelig å anslå, og en større utvidelse av aktiviteten vil relativt hurtig kreve større areal enn det som disponeres i dag.»

Som det fremgår vil flertallets forslag kreve engangsinvesteringer på 4,5 millioner, mens analyse av 20.000 prøver per år vil beløpe seg til 18,5 millioner. Det kan ikke utelukkes at det også kan bli aktuelt å øke bemanningen ytterligere, herunder at det kan bli behov for større lokaler. I tillegg vil det komme variable kostnader knyttet til analyse av sporprøver.

7.5 Konsekvenser for politidistriktene

Prøvetakingssettet som er utarbeidet til bruk ved opptak av referanseprøver av personer koster kr. 150,-. Med ca. 70.000 som kvalifiserer for registrering det første år, vil dette innebærer ca. kr. 10.000.000,- i driftsutgifter knyttet til prøvetakingssettene. Etter hvert vil antallet personer falle, slik at også utgiftene til prøvetakingssettet blir mindre. Politidistriktene må videre påregne et visst merarbeid knyttet til administrasjon og prøvetaking når antallet personer som skal DNA-registreres økes i samsvar med det flertallet har foreslått.

7.6 Andre konsekvenser og omkostninger – mulige innsparinger

Økt bruk av DNA-analyser i straffesaker vil medføre oppklaring av flere straffesaker. Dette vil igjen medføre at flere saker iretteføres. Det vil derfor påløpe økte utgifter til domstolsbehandling. Med flere oppklaringer, kan det også påløpe økte omkostninger knyttet til soningsplasser. Disse utgiftene er imidlertid vanskelige å beregne.

Men forslaget vil også kunne ha innsparingsmuligheter. Ved bruk av DNA-analyser kan mistenkte utelukkes fra en sak, samtidig som det kan skje raskere oppklaringer. Innsparinger knyttet til etterforskningen er også vanskelige å anslå. Med DNA-bevis er det også grunn til å forvente at omfanget av bevisførselen under hovedforhandlingen kan reduseres, samtidig som mistenkte som konfronteres med DNA-bevis velger å tilstå og dermed samtykker til pådømmelses som tilståelsesdom etter strpl. § 248. Også slike innsparinger er det vanskelig å beregne effekten av.

At flere straffbare forhold oppklares kan også ha andre konsekvenser som heller ikke er lett målbare. For det første kan økt oppklaringsprosent i seg selv ha en allmennpreventiv virkning. Den enkelte borger kan føle økt trygghet dersom en større andel straffbare forhold oppklares. Dertil kan en høyere oppklaringsprosent gi økt tillit til strafferettspleien, herunder at de rettshåndhevende myndigheter får økt anseelse hos allmennheten.

7.7 Oppsummering

Omkostningene med utvidelse av DNA-registeret kan deles i to: Oppstartskostnader og løpende utgifter til drift av registeret, herunder analyseomkostninger. For Nye Kripos er det tale om minst 2 millioner kroner i engangsinvesteringer, mens Rettsmedisinsk institutt har anslått slike kostnader til 4,5 millioner. Basert på antall som kvalifiserer for registrering det første året, vil det påløpe 10 millioner i prøvetakingssett. I og med at antallet personer som kvalifiserer for registrering vil være særlig høyt det første året, vil utgiftene til analyse av personprøver kunne komme opp i 80 millioner det første året (18,5 millioner per 20.000 prøver jfr. opplysningen fra RMI). Det må derfor antas at omkostningen i implementeringsfasen kommer opp i ca. 96,5 millioner kroner.

De løpende kostnader vil deretter reduseres. Basert på tallene fra 2004, vil det etter noen år være i underkant av 40.000 nyregistrerte personer per år. Utgiftene til analyse av personprøver vil derfor etter noen år ligge rundt 37 millioner (18,5 millioner per 20.000 prøver jfr. opplysningen fra RMI). Dertil kreves det en oppbemanning hos Nye Kripos som er beregnet til 5 millioner per år. Med ca. 40.000 nyregistreringer vil utgiftene til prøvetakingssett beløpe seg til 6 millioner. Samlet sett vil driften av registret komme opp i 47 millioner per år.