0 Sammendrag
0.1 Sammendrag
0.1.1 Innledning
Banklovkommisjonens utredning nr. 14, NOU 2006: 12 Fellespensjonskasser, omhandler hvilke lovendringer som må og bør gjøres for at flere uavhengige foretak skal kunne gå sammen og etablere en fellespensjonskasse for foretakenes tjenestepensjonsordninger.
Banklovkommisjonens mandat av 26. august 2005 (Utredningens kapittel 1) har sin bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak av 10. juni 2005 til Regjeringen. Regjeringen ble der bedt om å fremme lovforslag om «felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse.» I brev av 2. mars 2006 har Finansdepartementet presisert at mandatet ikke omfatter spørsmål om flere uavhengige foretak skal kunne etablere en felles pensjonsordning for alle ansatte i foretakene, men kun spørsmålet om flere foretak skal kunne etablere en fellespensjonskasse for pensjonsordningene til de enkelte foretak. En nærmere beskrivelse av denne avgrensningen er gitt i Utredningens kapittel 2.
Utredningen må ses i sammenheng med Banklovkommisjonen s forslag i Utredning nr. 12, NOU 2004: 24 til ny lovgivning for pensjonskasser og en konsolidert forsikringslov. Ny pensjonskasselovgivning og ny forsikringslov ble vedtatt ved lov 10. juni 2005 nr. 44 som i Finansdepartementets høringsbrev av 3. april 2006 er foreslått skal tre i kraft 1. juli 2006. Utredningen bør også ses i sammenheng med lov av 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon som trådte i kraft 1. januar 2006.
0.1.2 Banklovkommisjonens vurderinger og forslag
Etter Banklovkommisjonens vurdering er det kun nødvendig å foreta enkelte endringer i forsikringsloven kapittel 7 om pensjonskasser for at lovgivningen skal gi adgang til å etablere fellespensjonskasse. Banklovkommisjonen har lagt til grunn at de generelle reglene om pensjonskasser i forsikringsloven kapittel 7 vil gjelde også for fellespensjonskasser. Den særskilte reguleringen det er behov for i forhold til fellespensjonskasser, kommer i tillegg til de alminnelige bestemmelsene for pensjonskasser i kapittel 7. De nærmere vurderingene er inntatt i utredningens kapittel 5. Det dreier seg her om regulering av institusjonsrettslige forhold. De pensjonsrettslige forhold for de mest utbredte pensjonsordninger for foretak, er regulert i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, og det er etter Banklovkommisjonens vurdering ikke behov for særskilte regler eller endringer i disse lovene i forbindelse med en åpning for adgang til etablering av fellespensjonskasse.
Pensjonskasser skiller seg fra livsforsikringsselskaper blant annet ved at pensjonskassene etter sin konsesjon ikke har adgang til å tilby pensjonsprodukter til andre enn en forhåndsfastlagt, definitiv og lukket kundekrets. Banklovkommisjonen foreslår at denne kundekretsen skal angis i vedtektene. Dette til forskjell fra livsforsikringsselskaper som etter sin konsesjon har en ubestemt kundekrets. Selv om et livselskap skulle være etablert med en begrenset konsesjon som innebærer at selskapet bare kan overta direkte forsikringer for en nærmere angitt krets av forsikringstakere (såkalte livcaptive), vil ikke kundekretsen være lukket på samme måte som for en pensjonskasse. På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak og Banklovkommisjonens mandat, har Banklovkommisjonens flertall tatt som utgangspunkt at det skal opprettholdes et rettslig skille mellom pensjonskasser som omfatter flere foretak og livsforsikringsselskap, herunder selskaper som etter sine vedtekter og konsesjon bare kan overta forsikringer for en begrenset kundekrets. Et mindretall i Banklovkommisjonen mener at et samarbeid mellom flere foretak om en pensjonsleverandør mer hensiktsmessig bør skje i form av et livcaptive.
Banklovkommisjonen har lagt til grunn at en fellespensjonskasse vil bli etablert dersom ulike foretak finner at de har en egeninteresse i å gå sammen om å ha sine pensjonsordninger i samme pensjonskasse. Banklovkommisjonen har ikke sett grunnlag for å kreve at det skal foreligge ytterligere sammenheng mellom foretakene utover dette interessefellesskapet for å kunne etablere en fellespensjonskasse.
Avtalen mellom foretakene om å etablere en fellespensjonskasse vil være stiftelsesgrunnlaget for denne pensjonskassen. Banklovkommisjonen foreslår at denne avtalen skal etableres som en samarbeidsavtale mellom alle foretakene som inngår i fellespensjonskassen, og at loven stiller særskilte ordens- og innholdsmessige krav til denne avtalen. Andre foretak enn de som er en del av samarbeidsavtalen kan ikke ha sin pensjonsordning i pensjonskassen. Dersom nye foretak skal omfattes av fellespensjonskassen, må samarbeidsavtalen endres slik at den også omfatter det nye foretaket. For å sikre at det er en økonomisk atskillelse mellom foretakene som har sine pensjonsordninger i en fellespensjonskasse, foreslår Banklovkommisjonen at bestemmelsene om økonomisk atskillelse i konsernpensjonsordninger i foretakspensjonsloven §§ 12-2 til 12-4 og innskuddspensjonsloven §§ 10-2 til 10-4 gis tilsvarende anvendelse.
For å sikre klarhet i hvilken virksomhet en pensjonskasse skal drive, foreslår Banklovkommisjonen videre at det innføres et krav om at vedtektene skal angi hvilke pensjonsprodukter pensjonskassen skal tilby. Det foreslås videre at det stilles enkelte særlige krav til vedtektene i fellespensjonskasser som innebærer at viktige ordens- og institusjonelle forhold tilknyttet et slikt samarbeid mellom flere foretak er regulert i vedtektene.
Banklovkommisjonens flertall er kommet til at det ikke er behov for å fastsette særlige regler om grunnkapitalens størrelse i fellespensjonskasser. Forsikringsloven § 7-5 åpner for at konsesjonsmyndighetene kan fastsette konsesjonsvilkår som stiller høyere minstekrav enn 10 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som fremgår av loven. Et mindretall i Banklovkommisjonen mener at minstekravet til grunnkapital i fellespensjonskasser bør settes til minst 100 G.
Regler for sammensetning og valg av styre i pensjonskasser skal i henhold til forsikringsloven § 7-4 første ledd bokstav d) og e), fremgå av vedtektene. Reglene om styret i forsikringsloven § 7-6 som et overordnet organ i en pensjonskasse, synes imidlertid ikke i alle tilfeller å være tilstrekkelig for å kunne løse mulige konflikter og ivareta interessene til forskjellige foretak i en større fellespensjonskasse. Banklovkommisjonen foreslår derfor at det åpnes for at fellespensjonskasser og interkommunale pensjonskasser kan ha et representantskap som pensjonskassens øverste organ. Banklovkommisjonen mener at det må være opp til foretakene i samarbeidsavtalen å avgjøre om pensjonskassen skal ledes av et styre eller om et representantskap skal være det øverste organet.
Banklovkommisjonen har lagt til grunn at en rekke endringer vil kunne skje over tid i forhold til de foretakene som inngår i samarbeidet om en fellespensjonskasse. Dette gjør at det allerede ved stiftelsen vil være behov for å tenke igjennom og bli enige om hva som skal skje ved mulige fremtidige endringer av forskjellig art. Banklovkommisjonen foreslår derfor at det tas inn en ny § 7-13 i forsikringsloven som regulerer hva som skal skje dersom nye foretak ønsker å slutte seg til pensjonssamarbeidet, foretak ønsker å tre ut av samarbeidet, virksomheten i foretak opphører eller det foreligger forhold som medfører at samarbeidet med ett eller flere foretak ikke kan fortsette.
De administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget er vurdert i kapittel 6 i utredningen. Merknadene til de enkelte lovforslagene og lovforslaget er inntatt i henholdsvis kapittel 7 og 8.
0.2 Summary
0.2.1 Introduction
The Banking Law Commission’s Report No. 14, NOU 2006: 12 Joint Pension Funds, discusses the changes in the law that must and should be made to enable a group of independent enterprises to establish a joint pension fund for these enterprises’ occupational pension schemes.
The background of the Banking Law Commission’s terms of reference dated 26 August 2005 (Chapter 1 of the Report) is the resolution of the Storting of 10 June 2005 requesting the Government to submit a bill concerning «joint pension funds for more than one private enterprise, without a joint scheme for calculating premiums, patterned on inter-municipal pension funds.» In a letter dated 2 March 2006 the Ministry of Finance clarified that the terms of reference do not include the question of whether a group of independent enterprises should be able to establish a joint pension scheme for all employees of the enterprises, but only the question of whether a group of enterprises should be able to establish a joint pension fund for the pension schemes of the individual enterprises. This delimitation is elaborated further in Chapter 2 of the report.
The report must be seen in the context of the Banking Law Commission’s recommendations in Report no. 12, NOU 2004: 24 on new legislation for pension funds and a consolidated insurance act. New pension fund and insurance legislation (Act No. 44 relating to insurance companies, pension companies and their activities etc.) was passed on 10 June 2005, which according to the Ministry of Finance’s consultation circular of 3 April 2006 is proposed to enter into force on 1 July 2006. The report should also be seen in the context of Act No. 124 of 21 December 2005 relating to mandatory occupational pensions, which entered into force on 1 January 2006.
0.2.2 The Banking Law Commission’s evaluations and proposals
In the assessment of the Banking Law Commission , it will be necessary to make only a few changes to Chapter 7 of the Insurance Act regarding pension funds for the legislation to permit the establishment of joint pension funds. The Banking Law Commission finds that the general rules on pension funds in Chapter 7 of the Insurance Act will also apply to joint pension funds. The specific regulations necessary with regard to joint pension funds come in addition to the general provisions for pension funds in Chapter 7. Detailed evaluations on these regulations are found in Chapter 5 of the report. They involve regulations of matters concerning institutional law. Matters concerning pension law for the most widespread pension schemes for enterprises are regulated in the Companies Pension Act and the Defined Contribution Act, and in the assessment of the Banking Law Commission there is no need for special rules or amendments to these Acts in connection with authorising the establishment of joint pension funds.
Pension funds differ from insurance companies inter alia in that pursuant to their licences pension funds are not permitted to offer pension products to persons other than in a predetermined, defined and closed clientele. The Banking Law Commission proposes that this clientele be specified in the articles of association. This is unlike insurance companies, which according to their licences have an unspecified clientele. Even if a life insurer were to be established with a limited licence whereby the company can only underwrite direct insurance for a specific circle of policyholders (so-called life captives), the clientele will not be closed in the same way as for a pension fund. In light of the Storting’s request and the terms of The Banking Law Commission’s reference, a majority of the Banking Law Commission finds that a legal distinction must be maintained between pension funds that cover more than one enterprise and life insurance companies, including companies that pursuant to their articles of association and licences may underwrite insurance only for a limited clientele. A minority of the Banking Law Commission believes that a collaboration among several enterprises on a pension provider should more appropriately take the form of a life captive.
The Banking Law Commission has assumed that a joint pension fund will be established when various enterprises find they have an interest in having their pension schemes in the same pension fund jointly. The Banking Law Commission has not seen any reason for requiring a further connection between the enterprises beyond this community of interest in order to establish a joint pension fund.
The agreement between the enterprises to establish a joint pension fund will be the basis for founding such a pension fund. The Banking Law Commission proposes that this agreement shall be established as a cooperation agreement for all the enterprises in the joint pension fund and for the Act to set specific requirements for form and content for such an agreement. Enterprises other than those that are party to the cooperation agreement may not have their pension scheme in the pension fund. If a new enterprise is to be covered by the joint pension fund, the cooperation agreement must be amended to cover the new enterprise. To ensure that there is a financial separation between the companies that have their pension schemes in a joint pension fund, the Banking Law Commission proposes that the provisions on financial separation in Sections 12-2 to 12-4 of the Companies Pension Act and Sections 10-2 to 10-4 of the Defined Contribution Act apply correspondingly.
To ensure clarity on what activities a pension fund is to engage in, the Banking Law Commission further proposes that a requirement be introduced for the articles of association to spell out which pension products the pension fund is going to offer. The Commission also proposes that specific requirements be set for the articles of associations of joint pension funds whereby crucial formal and institutional matters relating to such a cooperation among several enterprises is regulated by the articles of association.
A majority of the Banking Law Commission has concluded that there is no need to stipulate specific rules on the amount of basic capital in joint pension funds. Section 7-5 of the Insurance Act permits licensing authorities to stipulate licence terms that set a higher minimum requirement than ten times the National Insurance’s basic pension (G) as appears in the Act. A minority of the Banking Law Commission is of the opinion that the minimum basic capital in joint pensions funds should be set at least at 100 G.
Pursuant to Section 7-4 first paragraph litra d) and e) of the Insurance Act, rules regarding the composition and election of the board of directors of a pension fund shall appear in the articles of association. However, the rules in Section 7-6 of the Insurance Act on the board as an executive body of a pension fund do not seem in all cases to be sufficient for resolving possible conflicts and protecting the interests of various enterprises in a larger joint pension fund. The Banking Law Commission proposes therefore allowing joint pension funds and inter-municipal pension funds to have a committee of shareholders’ representatives as the pension fund’s executive body . The Banking Law Commission is of the opinion that it must be up to the enterprises party to the cooperation agreement whether the pension fund is to be headed by a board of directors or by a committee of shareholders’ representatives.
The Banking Law Commission finds that a number of changes may take place in respect of the enterprises party to a collaboration on a joint pension fund. This means that there will be a need as early as when the fund is founded to think through and agree on what is to happen in the event of possible future changes of various kinds. The Banking Law Commission therefore proposes adding a Section 7-13 to the Insurance Act to regulate what is to happen if new enterprises wish to join the pension collaboration, enterprises wish to withdraw from the collaboration, activities in enterprises are closed down or circumstances exist that imply that cooperation with one or more enterprises cannot continue.
The administrative and financial consequences of the proposal are assessed in Chapter 6 of the Report. Remarks on the individual proposed pieces of legislation and the proposed legislation itself are contained in Chapters 7 and 8, respectively.
0.3 Banklovkommisjonens sammensetning
Banklovkommisjonen har ved avgivelsen av denne utredning følgende 19 medlemmer:
Professor dr. juris Erling Selvig, leder (Universitetet i Oslo)
Avdelingsdirektør Olav Breck (Sparebankforeningen i Norge)
Banksjef Ottar Dalsøren (Sparebanken Sogn og Fjordane/Finans- forbundet)
Direktør Sverre Dyrhaug (Finansnæringens Hovedorganisasjon)
Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Kredittilsynet)
Seksjonssjef Jo Gjedrem (Forbrukerombudet)
Økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge)
Advokat Arnhild Dordi Gjønnes (Næringslivets Hovedorganisasjon)
Advokat Øivind Fegth Knutsen (Advokatfirmaet Fegth Knutsen & Co. DA)
Avdelingsdirektør Øystein Løining (Finansdepartementet)
Direktør Per Melsom, Oslo
Autorisert regnskapsfører Solveig Nordkvist (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon)
Rådgiver Astrid Nyberget (Konkurransetilsynet)
Avdelingsdirektør Erling G. Rikheim (Finansdepartementet)
Generalsekretær Rolf A. Skomsvold (Norske Pensjonskassers Forening)
Advokat Kristin Skrede (DnB NOR ASA)
Seniorrådgiver Per Anders Stalheim (Barne- og likestillingsdepartementet)
Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud (Oslo Tingrett)
Direktør Olav Vannebo (Finansnæringens Hovedorganisasjon).
I brev av 18. juli 2005 til Finansdepartementet ber Bernt Nyhagen om å bli løst fra sitt verv som medlem og nestleder i Banklovkommisjonen.
Sekretariatet har, ved utarbeidelsen av denne utredningen, bestått av:
Seniorrådgiver Lise Ljungmann, hovedsekretær (Kredittilsynet).
Seniorrådgiver Kristin Schjønsby (Kredittilsynet).
Bankrådgiver Kari Lærum (Norges Bank).