7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Merknader til forslag til lov om endringer i lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven).

Forslaget til lovendringer som Banklovkommisjonen har ansett som nødvendig for å kunne åpne for at flere uavhengige foretak kan gå sammen og etablere en fellepensjonskasse, er tatt inn i forsikringslovens kapittel 7 om pensjonskasser. Det vises til nærmere kommentarer i alminnelige motiver avsnitt 5.3. Etter Banklovkommisjonens vurdering er behovet for endringer begrenset til kun fire forskjellige paragrafer i loven, nemlig §§ 7-1, 7-2, 7-4 og en ny § 7-13.

I

Til § 7-1. Pensjonskasse

Endringene i første ledd første punktum fra «har opprettet» til «deltar i» er gjort for å markere at det ved endringer av samarbeidsavtale og vedtekter kan komme til nye foretak etter at pensjonskassen er opprettet. Et foretak trenger således ikke å ha vært med på opprettelsen av pensjonskassen for å kunne ha pensjonsordning i den. Hvilke endringer opptak av et nytt foretak i en pensjonskasse krever, vil blant annet følge av forslag til bestemmelse om samarbeidsavtale i forsikringsloven § 7-2 og bestemmelsene om vedtekter i forsikringsloven § 7-4.

Forslaget til nytt annet ledd første punktum er tatt inn for å unngå eventuell tvil om hva som i denne sammenheng er å anse som et rettssubjekt som kan delta i en pensjonskasse. Med foretak menes her også foretak som er eid av kommuner eller fylkeskommuner, men som er organisert som egne rettssubjekter. Dette punktumet vil også omfatte ideelle organisasjoner, jf. «ethvert annet rettssubjekt», etter vedtakelsen av lov av 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon og de samtidige utvidelsene av innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven til også å omfatte ikke-skattepliktige foretak.

Det vises for øvrig til de alminnelige motiver avsnitt 2.1, 2.2 og 5.4.1.

Til § 7-2. Pensjonskasser for flere foretak/arbeidsgivere

De foreslåtte endringene i forsikringsloven § 7-2 er gjort for å skape et klart begrepsmessig skille mellom de tre typer av pensjonskasser som kan omfatte flere foretak/arbeidsgivere, nemlig konsernpensjonskasse, interkommunal pensjonskasse og fellespensjonskasse. I tillegg er det foreslått en nærmere regulering av avtalegrunnlaget for fellespensjonskasse.

Forslaget til endring i første ledd definerer konsernpensjonsordning til pensjonsordning som i henhold til bestemmelsene i foretakspensjonsloven kapittel 12 og innskuddspensjonsloven kapittel 10 omfatter flere foretak/arbeidsgivere som inngår i samme konsern. Det samme gjelder foretak/arbeidsgivere og kommuner som inngår i et konsernlignende forhold i henhold til bestemmelsene i forsikringsloven § 10-2. Første ledd stadfester at slike konsernpensjonsordninger kan etableres i pensjonskasse. Forslaget til endring er forsøkt formulert slik at en begrepsmessig sammenblanding med felles pensjonsordning kan unngås.

Annet ledd om interkommunale pensjonskasser er ikke foreslått endret, men det er foreslått lagt til et nytt annet punktum. Annet ledd annet punktum markerer gjennom henvisningen til lovens § 10-2 annet og tredje ledd at kommunene i den interkommunale pensjonskassen kan inngå i samme fellesordning for premieberegning etter lovens § 10-6, samt at bestemmelsene om konsernpensjonsordning i foretakspensjonsloven §§ 12-3 til 12-7 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Tredje ledd er nytt og gjelder bare fellespensjonskasse. Tredje ledd første punktum introduserer begrepet «fellespensjonskasse» og angir hva dette er. En fellespensjonskasse vil være basert på den samarbeidsavtale som inngås mellom de foretakene som skal ha pensjonsordning i pensjonskassen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 2.2 og 5.2. Samarbeidsavtalen må omfatte alle de foretakene som har pensjonsordning i pensjonskassen, jf. forslaget til ny forsikringslov § 7-13 første ledd annet punktum som innebærer at nye foretak som skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen må slutte seg til samarbeidsavtalen.

De nærmere krav til hva samarbeidsavtalen må inneholde følger av tredje ledd annet punktum . Tredje ledd annet punktum bokstav a) vil innebære at det skal trekkes opp grenser for virksomheten i form av angivelse av de enkelte rettssubjekter som skal omfattes. Kundekretsen for pensjonskassen skal låses i samarbeidsavtalen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med konsesjonsbestemmelsene, jf. forsikringsloven § 7-3. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med forslaget til § 7-13 om uttreden, oppløsning mv. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.4.1.

Fordi en fellespensjonskasse vil bestå av flere uavhengige foretak uten økonomisk eller eiermessig tilknytning og fordi samarbeidet mellom disse foretakene vil være basert på avtale, vil spørsmålene rundt grunnkapitalen i pensjonskassen være sentrale. Tredje ledd annet punktum bokstav b) legger til grunn at samarbeidsavtalen både skal fastsette hvor stor grunnkapitalen i pensjonskassen skal være og hvor stor andel hvert foretak skal skyte inn i pensjonskassen. Det er således tatt høyde for at sammensetningen av foretak i en fellespensjonskasse kan endres over tid i forhold til den sammensetningen som var da pensjonskassen ble etablert. Selv om sammensetningen av foretak ikke endres, kan det også tenkes at utviklingen i foretakene blir forskjellig og at styrkeforholdet mellom foretakene endres over tid, noe som kan gjøre det naturlig at kapitalbyrden for et foretak økes i forhold til de andre foretakene. Også slike endringer kan reguleres i samarbeidsavtalen. Det vil i en slik sammenheng være naturlig for partene å se hen til de tilordningsregler som er foreslått fastsatt i § 7-13 fjerde ledd. Bestemmelsen i bokstav b) endrer ikke hovedregelen om at foretak med pensjonsordning i en pensjonskasse ikke har rettslig plikt til å skyte inn kapital i pensjonskassen, jf. forsikringsloven § 7-9 tredje ledd og kommentarer til denne bestemmelsen i Utredning nr. 12, NOU 2004: 24 side 125. Det sies imidlertid uttrykkelig i bokstav b) at dersom det på avtalemessig grunnlag etableres en slikt plikt mellom foretakene, skal bestemmelsene om dette tas inn i samarbeidsavtalen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.4.1 og 5.5.3.

Tredje ledd annet punktum bokstav c) bygger på det forholdet at flere foretak i en pensjonskasse gir et større behov for regulering av organiseringen og ledelsen av pensjonskassen og hvordan disse organene skal velges. Bestemmelsen reflekterer det forholdet at det vil være nødvendig å ha en beslutningsmekanisme i en slik pensjonskasse. Samarbeidsavtalen må derfor inneholde bestemmelser om pensjonskassens øverste organ og stemmerettsregler for dette. Om det øverste organ er styre eller representantskap, vil bero på hva som fastsettes i vedtektene, jf. utkastet til endring av § 7-4 annet ledd bokstav c). Når det gjelder stemmerettsreglene vil disse også fremgå av vedtektene jf. forsikringsloven § 7-4 første ledd bokstav e). Det vises i denne forbindelse til Utredning nr. 12, NOU 2004: 24 side 89 og 123. Stemmerettsreglene i en fellespensjonskasse bør sikre at alle foretakene har en mulighet til å påvirke hvem som blir sittende i pensjonskassens øverste organ. Dette gjelder både de som representerer arbeidsgiversiden og de som representerer arbeidstakerne. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.4.1 og 5.6.3.

Tredje ledd annet punktum bokstav d) foreslår at det stilles krav om at samarbeidsavtalen skal fastsette hvilke produkter fellespensjonskassen skal tilby. Dette er en ordensregel for pensjonskassens virksomhet og omfang som bør fremgå klart av avtalen i tillegg til i vedtektene. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.4.1.

Tredje ledd annet punktum bokstav e) gjelder foretakenes mulighet til å tre ut av samarbeidsavtalen mm. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslaget til ny § 7-13 samt flyttereglene i forsikringsloven kapittel 11. Det vises til at forsikringsloven kapittel 11 gir en viss avtalefrihet med hensyn til oppsigelsesfristen. For fellespensjonskassene antas at det vil være mest praktisk å kunne avtale et skjæringstidspunkt knyttet opp til regnskapsavslutning og således årsskiftet, fordi det i tilfelle vil være snakk om en deling av grunnkapitalen. Som en ytre begrensning for avtalefriheten på dette punkt, foreslås det at oppsigelse skal kunne skje ved årsskiftet og med minst tre måneders varsel. Det er ingen ting i veien for at det i samarbeidsavtalen fastsettes andre oppsigelsestidspunkt som innebærer en friere adgang til oppsigelse og eventuelt en kortere oppsigelsesfrist enn tre måneder. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.7.2.

Tredje ledd annet punktum bokstav f) stiller krav om at samarbeidsavtalen skal inneholde vedtektene for pensjonskassen. Samarbeidsavtalen vil utgjøre stiftelsesdokumentet for pensjonskassen, og den bør derfor inneholde grunnlaget og rammene for den virksomhet som fellespensjonskassen skal drive. Dette vil fremgå av vedtektene, jf. § 7-4. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.5.2.

Til § 7-4. Vedtekter mv.

Banklovkommisjonen foreslår endringer i § 7-4 første ledd bokstav b) som innebærer at det stilles krav om at vedtektene ved angivelse av pensjonskassens virksomhet skal angi hvilke produkter pensjonskassen skal tilby. Dette vil i tillegg til å angi rammer for pensjonskassens virksomhet, gi konsesjonsmyndighetene grunnlag for å vurdere om den planlagte virksomhet står i forhold til pensjonskassens administrative ressurser og kunnskap. Dersom den angitte virksomhet omfatter en rekke ulike pensjonsordninger og tilleggsprodukter, vil dette også gi konsesjonsmyndighetene grunnlag for å vurdere om pensjonskassens virksomhet i stedet burde drives i form av et livsforsikringsselskap, jf. alminnelige motiver avsnitt 5.2, 5.4.1 og 5.5.1. Det vises også til forslaget til § 7-2 tredje ledd annet punktum bokstav d). Dersom fellespensjonskassen skal endre sin virksomhet ved å tilby andre produkter enn det som fremgår av vedtektene, vil vedtektene måtte endres. Vedtektsendringer skal godkjennes av Kongen, jf. § 7-4 nytt fjerde ledd (någjeldende annet ledd). Dette innebærer at konsesjonsmyndighetene vil kunne foreta en kontroll av omfanget av pensjonskassens virksomhet.

Videre foreslås et nytt annet ledd i § 7-4 som stiller særlige tilleggskrav til vedtektene i en fellespensjonskasse. Annet ledd bokstav a) krever at vedtektene skal angi hvilke foretak som omfattes av samarbeidsavtalen for fellespensjonskassen. Dette vil vise hvilke foretak som inngår i den lukkede og låste kundekretsen som pensjonskassen kan tilby sine produkter til. Det vises til kommentarene om dette inntatt i de alminnelige motiver avsnitt 2.2 og 5.2. Dersom flere foretak skal omfattes av fellespensjonskassen, vil vedtektene måtte endres. Noe som igjen innebærer at konsesjonsmyndighetene vil kunne foreta en kontroll av omfanget til pensjonskassens virksomhet i forhold til grensedragningen mot livselskap, jf. § 7-4 nytt fjerde ledd (någjeldende annet ledd).

Annet ledd bokstav b) svarer til forslaget til § 7-2 tredje ledd bokstav b). Dette innebærer at både samarbeidsavtalen og vedtektene skal angi størrelsen på pensjonskassens grunnkapital og hvor stor del av grunnkapitalen hvert foretak skal skyte inn. Dette forholdet vil være av så stor betydning for fellespensjonskassens eksistens at det bør fremgå av begge dokumenter. Det samme gjelder en eventuell avtale om at foretakene skal ha en plikt til senere å skyte inn kapital i fellespensjonskassen. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.5.3.

Annet ledd bokstav c) gjelder regler om sammensetning og valg av fellespensjonskassens øverste organ dersom dette ikke skal være pensjonskassens styre. Det skal således fremgå av vedtektene om styret skal være pensjonskassens øverste organ, jf. kravene til samarbeidsavtale § 7-2 nytt tredje ledd bokstav c). Dersom ikke dette er tilfelle, skal vedtektene inneholde regler om et representantskap for fellespensjonskassen. Disse reg­lene skal omfatte sammensetningen av representantskapet, stemme- og valgregler. Dette omfatter også valgregler for representanter for de yrkesaktive medlemmene og pensjonistene i pensjonsordningene i fellespensjonskassen. Når det gjelder hvilke saker som skal behandles av representantskapet, foreslås det at det uttrykkelig presiseres at representantskapet skal velge styre og revisor. Når det gjelder andre saker, vil dette måtte bero på hva som avtales mellom foretakene ved etablering av samarbeidsavtalen. Dette kan for eksempel være årsregnskap og årsberetning. Aksjeloven § 5-5 om hva som skal behandles i ordinær generalforsamling i et aksjeselskap vil her kunne gi en viss veiledning. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.6.3.

Til § 7-13. Særlige regler for fellespensjonskasser

Denne paragrafen regulerer de særlige forhold som kan oppstå i en fellespensjonskasse knyttet til at nye foretak kan ønske å tre inn i fellesskapet, ett eller flere foretak kan ønske å tre ut av pensjonskassen eller samarbeidet som danner grunnlag for pensjonskassen, opphører.

Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.7.

Første ledd første punktum gir reglene om gruppeinndeling, beregning av premie og overskudd samt fellesfond i konsernpensjonsordninger i foretakspensjonsloven §§ 12-2 til 12-4 og innskuddspensjonsloven §§ 10-2 til 10-4 tilsvarende anvendelse for fellespensjonskasser. Disse bestemmelsene sikrer blant annet økonomisk uavhengighet mellom de foretakene som har pensjonsordning i fellespensjonskasse. Det vises til de nærmere merknadene i alminnelige motiver avsnitt 5.4.2.

Første ledd annet punktum åpner for at det kan opptas nye foretak i fellespensjonskassen etter at pensjonskassen er etablert. På bakgrunn av at en fellespensjonskasse er basert på avtale mellom foretakene, er det lagt til grunn at det må være enighet mellom foretakene som allerede har pensjonsordning i pensjonskassen om at det nye foretaket kan slutte seg til pensjonskassen. Kravet til enstemmighet er begrunnet i at et nytt foretak kan påvirke maktstruktur og virksomhet i fellespensjonskassen. Opptak av nytt foretak i pensjonskassen forutsetter også endring av samarbeidsavtalen, jf. utkastet til endringer i § 7-2 tredje ledd, og vedtektsendringer, jf. utkastet til § 7-4 annet ledd.

Annet ledd regulerer det tilfellet hvor et foretak ønsker å tre ut av fellespensjonskassen og således trekke seg fra det samarbeidet som pensjonskassen vil være basert på. Uttreden kan for eksempel være begrunnet i ønske om å flytte pensjonsordningen til en annen pensjonsinnretning eller opphør av foretaket. Uttreden skal etter utkastet § 7-2 tredje ledd bokstav e) være nærmere regulert i samarbeidsavtalen. Annet ledd første punktum henviser derfor til dette.

Annet ledd annet punktum fastsetter uttrykkelig at et foretak ikke kan inngå som en del av fellespensjonskassen og samarbeidsavtalen dersom foretaket flytter sin pensjonsordning til annen pensjonsinnretning eller avvikler sin pensjonsordning. Det vil således i en slik situasjon foreligge en plikt til å tre ut av pensjonskassen.

I annet ledd tredje punktum foreslås at det også skal være en plikt til å tre ut av fellespensjonskassen dersom et foretak eller dets virksomhet kjøpes opp eller slås sammen med et foretak utenfor fellespensjonskassen. Dette gjelder med mindre de andre foretakene i fellespensjonskassen enstemmig samtykker til at foretaket kan beholde sin pensjonsordning i pensjonskassen. «Kjøpt opp» er ikke et entydig begrep og kan omfatte en rekke situasjoner. Etter Banklovkommisjonens vurdering utløses samtykkekravet i tilfelle hvor det skjer endringer i hvem som har bestemmende innflytelse i foretaket etter de prinsipper som følger av aksje- og allmennaksjeloven § 1-3. Det vises for øvrig til de alminnelige motiver avsnitt 5.7.2. Fordi samarbeidet i en fellespensjonskasse er avtalebasert, er det antatt at større endringer på eiersiden i et foretak kan påvirke samarbeidet mellom foretakene. Dersom slike problemer ikke oppstår, vil det heller ikke være problemer for de andre foretakene i fellespensjonskassen å kunne gi sitt samtykke til at det aktuelle foretaket kan forbli i pensjonskassen.

Tredje ledd er en sikkerhetsventil hvor et foretak vesentlig misligholder sine forpliktelser i pensjonskassen og dette påberopes av én eller flere av avtalepartene, for eksempel til å skyte inn kapital eller betale premie for pensjonsordningen. Loven åpner for at de andre foretakene i slike tilfeller kan utelukke foretaket fra fellesskapet. Dette skal være nærmere regulert i samarbeidsavtalen, jf. § 7-2 tredje ledd bokstav e), herunder stemmeregler. Det kan for eksempel tenkes at avtalepartene ønsker at en slik utelukkelse skal kreve kvalifisert flertall eller enstemmighet. Det vises til de alminnelige motiver avsnitt 5.7.3.

Fjerde ledd regulerer nærmere hva som skal skje når et foretak på grunn av flytting, oppkjøp eller utelukkelse ikke lenger skal ha sin pensjonsordning i fellespensjonskassen. Etter fjerde ledd første punktum skal den del av pensjonskassens midler som knytter seg til foretakets gruppe av medlemmer tilordnes foretaket. Når det gjelder det nærmere innhold av begrepet «pensjonskassens midler» vises det til foretakspensjonsloven §§ 12-5 og 12-6. Hva gjelder «foretakets gruppe» vises det til foretakspensjonsloven § 12-2, jf. utkastet til § 7-13 første ledd første punktum.

Fjerde ledd annet punktum regulerer hva som skal skje med den egenkapitalen som fellespensjonskassen har på opphørstidspunktet eller tidspunktet for uttredelse. Egenkapitalen vil tilsvare opprinnelig innbetalt egenkapital og tilført overskudd eller belastet underskudd. Tilsvarende bestemmelse i foretakspensjonsloven § 12-6 bygger på en forutsetning om at innskutt egenkapital fortsatt består. Det legges til grunn at det sentrale her må være at nøkkelen til fordeling i forsikringsloven § 7-13 for fellespensjonskasser og foretakspensjonsloven § 12-6 annet ledd bokstav b) for konsernpensjonskasser er den samme. Det vises for øvrig til merknadene til § 7-2 tredje ledd annet punktum om at det for partene vil være relevant å se hen til innskuddsplikt i samarbeidsavtalen.

Når det gjelder bruken av de midler som foretaket tilordnes ved uttreden av fellespensjonskassen, foreslås det i fjerde ledd tredje punktum at foretakspensjonsloven § 12-7 og innskuddspensjonsloven § 10-5 fjerde ledd gis tilsvarende anvendelse.

Femte ledd regulerer de tilfeller hvor det skjer selskapsmessige endringer i form av sammenslåing eller deling av foretak eller virksomheten i foretak som omfattes av fellespensjonskassen. I disse tilfellene skal samarbeidsavtalens bestemmelser om stemmerett og kapitalforhold tilpasses. Det oppstår ikke plikt til uttreden av fellespensjonskassen på samme måte som etter annet ledd tredje punktum.

Et mindretall, medlemmene Dyrhaug, Skrede og Vannebo foreslår i tillegg et sjette ledd, som innebærer at kravet til grunnkapital i en fellespensjonskasse skal være minst 100 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vises til særmerknad fra disse medlemmene i avsnitt 5.5.3 i de alminnelige motiver.