6 Administrative og økonomiske konsekvenser
6.1 Innledning
Forslaget til lovendringer i forsikringsloven kapittel 7 i denne utredningen innebærer at det gis en adgang til etablering av fellespensjonskasser. Ved gjennomføring av lovendringsforslaget vil flere uavhengige foretak kunne gå sammen om å etablere en fellespensjonskasse som kan administrere og forvalte tjenestepensjonsordningene for de ulike foretakene som inngår i samarbeidet. Andre foretak enn de som inngår i samarbeidsavtalen som danner det organisatoriske grunnlaget for fellespensjonskassen, vil ikke kunne ha pensjonsordning i pensjonskassen. Tilsvarende vil ikke foretak som ikke har pensjonsordning i pensjonskassen, kunne inngå i samarbeidsavtalen.
Banklovkommisjonen har lagt vekt på å begrense lovendringene til det som anses nødvendig for at det skal kunne åpnes for fellespensjonskasser og for at dette skal kunne fungere på en sikker og tilfredsstillende måte for både foretakene, fellespensjonskassen og myndighetene. For å gjøre regelverket for fellespensjonskasser så enkelt som mulig, har Banklovkommisjonen også valgt å bygge på systemer som allerede er etablert i gjeldende regelverk der dette gir tilfredsstillende løsninger. En del av bestemmelsene om konsernpensjonsordning og konsernpensjonskasser i foretakspensjonsloven kapittel 12 og innskuddspensjonsloven kapittel 10 er derfor gitt tilsvarende anvendelse.
Banklovkommisjonen har valgt å plassere de særlige reglene om fellespensjonskasser i forsikringsloven kapittel 7, for å kunne beholde de særlige virksomhetsreglene for alle pensjonskasser på ett sted i lovgivningen. Dette gjør tilgangen til regelverket enklere og mer oversiktlig.
Det forhold at forslaget til lovendring innebærer at det åpnes en adgang til at flere uavhengige foretak går sammen og etablerer en fellespensjonskasse, gir en mulighet for foretak som det er opp til dem og eventuelt deres organisasjoner om de vil gjøre bruk av eller ikke. Om adgangen vil bli benyttet og i hvilket omfang, er avhengig av konkurransen fra øvrige pensjonsinnretninger til enhver tid og hvilke foretak som finner felles interesse i å gå sammen for å etablere fellespensjonskasse. Allerede det forhold at lovgivningen åpner for en slik organisering av pensjonsordning vil kunne være et konkurranseinsentiv i forhold til andre pensjonsinnretninger i form av at dersom kostnadene i disse innretningene blir for høye, vil etablering av fellespensjonskasse kunne bli aktuelt for flere foretak.
6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige
Etter Banklovkommisjonens vurdering innebærer ikke forslaget til lovendringer behov for utfyllende regulering i form av forskrifter eller lignende. Det påregnes derfor ikke at lovgivningsmyndighetene vil bli pålagt noe merarbeid i den sammenheng. Fellespensjonskasser vil kunne underlegges de samme forskriftsbestemmelser som vil gjelde for pensjonskasser i henhold til forsikringsloven kapittel 7. Banklovkommisjonen kan heller ikke se at det er behov for å foreta lovendringer i andre lover. Fellespensjonskasser vil være underlagt de samme bestemmelser som andre pensjonskasser i lovgivningen for øvrig.
Ny lovgivning eller endringer av eksisterende lovgivning vil alltid kunne reise tolkningsspørsmål og spørsmål i forhold til den konkrete gjennomføring av bestemmelsene. Merarbeidet for myndighetene som forvalter regelverket for pensjonskasser antas imidlertid i denne sammenheng å være meget begrenset.
Når det gjaldt konsesjonsmyndighetene, la Banklovkommisjonen til grunn i Utredning 12 del I om pensjonskasser side 117 følgende:
«I tillegg til dette vil konsesjonssøknader fra eksisterende pensjonskasser kreve merarbeid fra konsesjonsmyndighetene i en overgangsperiode. I en periode før og etter regelverkets ikrafttredelse, vil det derfor måtte påregnes at arbeidet med pensjonskasser legger noe mer beslag på økonomiske og administrative ressurser hos myndighetene enn det som er vanlig. Hvor store ressurser det vil bli snakk om er det vanskelig å si noe om. Dette vil blant annet avhenge av om alle eksisterende pensjonskasser velger å søke om konsesjon etter det nye regelverket og eventuelt hvor mange som vil søke om dispensasjon fra lovens krav der det åpnes for dette. Innføringen av et konsesjonssystem for pensjonskasser som svarer til det som gjelder for andre finansinstitusjoner, bør også kunne gi muligheter for samordning av rutiner hos tilsynsmyndighetene og overordnede myndigheter som kan bidra til en enklere og raskere behandling.»
Man kan tenke seg muligheter for at flere foretak med eksisterende pensjonskasser går sammen og etablerer en fellespensjonskasse i stedet. Det er imidlertid ikke mulig å si noe om i hvilken grad dette vil kunne skje, fordi dette vil avhenge av en rekke konkrete og mer tilfeldige forhold. Det er videre vanskelig å si noe generelt om åpningen i lovgivningen for etablering av fellespensjonskasser vil innebærer at myndighetene vil motta flere konsesjonssøknader for pensjonskasser samlet sett enn de ellers ville gjort. Banklovkommisjonen mener at sannsynligheten for dette er forholdsvis liten og at det neppe er behov for at konsesjonsmyndighetene må tilføres ekstra økonomiske og administrative ressurser som følge av lovforslaget i denne utredning, og utover det som allerede ble lagt til grunn i Banklovkommisjonens utredning nr. 12. Det forhold at det i konsesjonsvurderingen av en fellespensjonskasse, kan bli aktuelt å vurdere grensedragningen mot livselskaper, herunder livcaptive, vil ikke endre på dette etter Banklovkommisjonens vurdering.
Når det gjelder tilsynsmyndighetene, er Banklovkommisjonen av den samme oppfatning som når det gjelder konsesjonsmyndighetene. Lovendringene vil neppe medføre etablering av så mange fellespensjonskasser at det er behov for å tilføre Kredittilsynet mer økonomiske og administrative ressurser. De foretak som går sammen om etablering av en fellespensjonskasse, ville i nesten alle tilfelle hatt plikt til å ha en pensjonsordning for sine ansatte etter reglene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, og lovforslaget vil således heller ikke medføre merarbeid for tilsynet hva gjelder kontrollen med pensjonsordninger etablert i medhold av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, jf. lov om obligatorisk tjenestepensjon. Det vises i denne sammenheng til Banklovkommisjonens utredning nr. 13, NOU 2005: 15 side 138.
6.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for det private
I Innst. O. nr. 92 (2004-2005) uttaler flertallet i finanskomiteen følgende, jf. mandatet ovenfor avsnitt 1.1:
« Fleirtalet vil understreke at vegen om eit livselskap har ein høgare etableringsterskel for mange små og mellomstore føretak, enn å opprette ei felles pensjonskasse. Felles pensjonskasse for fleire føretak vil kunne redusere administrasjonskostnadane ved ei tenestepensjonsordning for slike små og mellomstore føretak vesentleg.»
Om etablering av en fellespensjonskasse og eventuelt for hvilke foretak en slik pensjonskasse vil kunne redusere administrasjonskostnadene i forhold til plassering av pensjonsordningen i et livselskap eller en annen pensjonsinnretning enn en pensjonskasse, vil avhenge av en rekke forhold. Dette vil blant annet bero på størrelsen av det kollektiv av foretak som etableres i pensjonskassen, og hvor store ressurser foretakene som etablerer pensjonskassen besitter i forhold til kunnskap og lignende som kan begrense behovet for å hente inn ressurser utenfra. Videre vil det bero på stordriftsfordelene man kan oppnå for eksempel ved at foretakenes pensjonsordninger er like.
Den statistikk man til nå har når det gjelder forskjell i kostnader hva gjelder plassering av pensjonsordning i livsforsikring eller annen pensjonsinnretning med udefinert konsesjon og pensjonskasser, er ikke direkte sammenlignbar. Livsforsikringsselskapene har blant annet til nå ikke hatt mulighet til å tilby pensjonsordninger med investeringsvalg, noe foretakene i realiteten har hatt ved etablering av pensjonskasse. Det er på dette grunnlaget ikke mulig å si på generell basis om og når en fellespensjonskasse vil være et billigere alternativ enn plassering av pensjonsordningene i andre pensjonsinnretninger.
Hva som vil være lønnsomt i det enkelte tilfelle, vil måtte være opp til det enkelte foretak å vurdere. I forslaget til lovendring ligger det ikke noe som vil påføre foretaket ekstra kostnader eller administrativ belastning utover de kostnader som ligger i enhver etablering og tegning av en pensjonsordning og valget av pensjonsinnretning i denne forbindelse. Deltakelse i en fellespensjonskasse vil innebære at foretaket må skyte kapital inn i pensjonskassen. Dette er imidlertid ett av mange forhold som må inngå i foretakets vurdering av hvilken plassering av foretakets pensjonsordning som vil være mest lønnsom.