1 Oppdraget

1.1 Kort om pensjonssystemet

1.1.1 Hovedelementene i pensjonssystemet og utviklingen av disse

Det norske pensjonssystemet er basert på tre hovedelementer. I bunnen ligger folketrygden som er kjernen i det samlede pensjonssystemet og som virker som basis for andre pensjonsordninger. Folketrygden sikrer så å si alle i Norge en grunnsikring i form av ulike ytelser knyttet til arbeidsledighet, sykdom og alderdom. En rekke av ytelsene fra folketrygden er uavhengig av arbeidstilknytning. Utover denne grunnsikringen gir folketrygden en viss tilleggssikring, avhengig av inntektsgivende arbeid som man har hatt frem til et eventuelt uføretidspunkt eller pensjonsalder. Vilkårene for rett til de ulike ytelsene følger av folketrygdloven. I forhold til pensjonssystemet som helhet er det særlig alderspensjonen og til en viss grad uføreytelsene i folketrygden som er av interesse.

Dagens alderspensjon i folketrygden er nærmere beskrevet i avsnitt 3.2.1 i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. For å få rett til alderspensjon fra folketrygden må en ha fylt 67 år og ha minst tre års botid i Norge etter fylte 16 år (trygdetid). Alderspensjonen fra folketrygden består av tre elementer: Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg. Grunnpensjonen er uavhengig av inntekten som yrkesaktiv. For å få full grunnpensjon kreves det 40 års trygdetid. Pensjonen avkortes proporsjonalt om trygdetiden er kortere. For enslige utgjør grunnpensjonen grunnbeløpet i folketrygden (G). For personer som lever sammen med ektefelle som også mottar pensjon fra folketrygden utgjør den 0,85 G. Tilleggspensjonen opptjenes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt og regnes av de 20 årene hvor man har hatt høyest inntekt. Særtillegget gis til de som har lav opptjening i folketrygden og avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen.

Finansieringen av folketrygden skjer ved overføring fra statsbudsjettet og ved at de som har arbeidsinntekt innbetaler en viss andel av lønn i form av trygdeavgift.

Siden 2001 har det vært arbeidet med en reform av folketrygden på bakgrunn av at pensjonssystemet står overfor store og økende utfordringer som følge av en svakere vekst i den yrkesaktive delen av befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjoner og stigende levealder. Arbeidet med denne reformen har ikke bare omfattet folketrygden, men berører hele det samlede pensjonssystemet. De relevante deler av reformen for denne utredningen beskrives nærmere nedenfor i avsnitt 1.1.3.

Det andre hovedelementet i pensjonssystemet er tjenestepensjonsordninger som etableres i tilknytning til arbeidsforhold. Tjenestepensjonsordningene er en felles betegnelse på ulike ordninger der det opparbeides rett til alderspensjon gjennom arbeidsforholdet. Innenfor det offentlige følger det av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse at ansatte i Staten med en arbeidstid utover et visst minimumsnivå skal omfattes av pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse. For kommunalt ansatte fastsetter Hovedtariffavtalen for kommunal sektor at disse skal omfattes av en kommunal pensjonsordning etablert av den enkelte kommune enten i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. De kommunale pensjonsordningene er nærmere regulert i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) kapittel 10. Både lov om Statens Pensjonskasse og Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller krav til hvilke ytelser disse pensjonsordningene skal sikre, størrelse på ytelsene, krav på utbetaling mv.

For privat sektor var det frem til 2006 opp til den enkelte arbeidsgiver om det skulle etableres en tjenestepensjonsordning for foretakets ansatte eller ikke. Tradisjonelt har slike private tjenestepensjonsordninger vært etablert som forsikringsordninger der arbeidstakerne har vært sikret en fastsatt ytelse ved pensjonsalder, inkludert et beregnet beløp for hva den enkelte arbeidstaker kommer til å få utbetalt fra folketrygden ved pensjonsalder. Ut i fra dette har premien som foretaket skal betale for å sikre arbeidstakerne de årlige opptjente pensjonsrettigheter, blitt beregnet. Slike ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger (foretakspensjonsordninger) er i dag regulert i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). Ved lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) ble det også åpnet for etablering av private tjenestepensjonsordninger i form av innskuddspensjonsordninger. I en innskuddspensjonsordning er det fastsatt i regelverket for pensjonsordningen hvilket beløp arbeidsgiver skal innbetale til pensjonsordningen hvert år, jf. innskuddspensjonsloven § 5-1 første ledd. Hvilken alderspensjon dette vil gi for den enkelte arbeidstaker, vil bero på antall innskudd som foretas, innskuddenes størrelse og avkastningen på de innbetalte beløp frem til pensjonsalder. Fra og med 2006 ble det innført krav om obligatorisk tjenestepensjon for alle ansatte som oppfyller visse minstekrav til arbeidstid og lignende, jf. lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon. Selv om mange arbeidstakere hadde rett til supplerende alderspensjon gjennom arbeidsforholdet som følge av at arbeidsgiver på frivillig basis hadde etablert tjenestepensjonsordning for sine ansatte, vil kravet til obligatorisk tjenestepensjon innebære at langt flere etter hvert vil opparbeide seg rett til supplerende alderspensjon gjennom arbeidsforholdet. Dette vil bidra til en levestandardsikring i alderdommen utover folketrygdens ytelser. Reglene om obligatorisk tjenestepensjon og de kollektive pensjonsordningene er beskrevet nærmere nedenfor i kapitlene 2 til 4. Den skattemessige behandlingen av tjenestepensjonsordningene er beskrevet nedenfor i avsnitt 1.1.2.

Det siste elementet i pensjonssystemet er individuelle pensjonsordninger som den enkelte etab­lerer for å sikre seg inntekter når de går av ved pensjonsalder eller taper arbeidsinntekt som følge av uførhet. Dette er sparing som skjer uavhengig av arbeidstilknytning og som innebærer en ytterligere standardsikring av inntekt etter pensjonsalder utover folketrygden og eventuell tjenestepensjonsordning for de som er omfattet av en slik ordning. Individuell oppsparing til pensjonsalder kan skje på en rekke ulike måter, men som følge av skattereglene har dette i betydelig grad skjedd gjennom individuelle pensjonsavtaler, individuelle livrenter eller andre typer pensjonsforsikringer. Ordningen med individuelle pensjonsavtaler (IPA) ble etablert ved forskrift 25. september 1997 nr. 1023 om individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven og erstattet tidligere regler om egen pensjonsforsikring. Reglene ble senere inntatt i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47 (se vedlegg 2). Reglene er beskrevet nærmere nedenfor i kapittel 5. Livrenter er i medhold av skattereglene (skatteloven § 5-41), kontrakter som er underlagt krav til forsikringstid og utbetalingstid. Den totale forsikringstiden må være minst tolv år, hvorav utbetalingstiden må være minst seks år. Innbetalingene kan enten skje ved et engangsbeløp eller ved terminvise innbetalinger. Den skattemessige behandlingen av IPA og livrenter er beskrevet nærmere nedenfor i avsnitt 1.1.2.

Undersøkelser foretatt av Statistisk sentralbyrå som er gjengitt i St.meld. nr. 5 (2006-2007) side 37, viser at 63 prosent av inntektene til alderspensjonistene i 2005 kom fra folketrygden, 17 prosent kom fra tjenestepensjonsordninger. Resten (20 prosent) kom fra kapitalinntekter, yrkesinntekter og andre inntekter (herunder utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler og livrenter).

1.1.2 Skattefavorisering

Frem til vedtakelsen av lov om obligatorisk tjenestepensjon var etableringen av tjenestepensjonsordninger for private foretak, som nevnt ovenfor, opp til den enkelte arbeidsgiver. Gjennom skatte­reglene har imidlertid myndighetene forsøkt å stimulere etableringen av slike ordninger. Skattereglene har åpnet for at tilskudd til pensjonsordningene i form av innbetalt premie eller innskudd fra arbeidsgiver kan trekkes fra i foretakets skattepliktige inntekt, jf. skatteloven § 6-46. Tilsvarende kan tilskudd fra arbeidstaker til pensjonsordningen komme til fradrag i arbeidstakerens skattepliktige inntekt, dersom regelverket for pensjonsordningen har fastsatt at arbeidstakerne skal yte slikt tilskudd, se skatteloven § 6-47 og nedenfor avsnitt 3.4 og 4.3. Fradrag i skattepliktig inntekt er også gitt for tilskudd fra arbeidstakerne til offentlige pensjonsordninger. Oppspart premiereserve eller pensjonskapital for den enkelte arbeidstaker i tjenestepensjonsordningen har ikke vært gjenstand for formuesbeskatning. Ved utbetaling beskattes pensjonen som alminnelig inntekt.

Forutsetningen for at innbetalinger til tjenestepensjonsordningen skal underlegges ovennevnte skatteregler er at tjenestepensjonsordningen oppfyller visse minstekrav. Disse kravene til utforming av tjenestepensjonsordningen i privat sektor følger i dag av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Slike regler og skattestimulering av etablering av tjenestepensjonsordninger var imidlertid ikke noe nytt ved vedtakelse av foretakspensjonsloven. Tidligere var ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger regulert i forskrift fra 1968.

Myndighetene har også søkt å stimulere etablering av individuelle kontrakter som innebærer en oppsparing til alderspensjon. For individuelle pensjonsavtaler har skattestimuleringen skjedd ved at innbetalingene til IPA har vært fradragsberettiget og åpnet for årlig fradrag på inntil 40 000 kroner i den alminnelige inntekt. Man har heller ikke betalt formuesskatt på den oppsparte pensjonskapitalen i opptjeningstiden. Utbetalinger ble beskattet som alminnelig inntekt. For individuelle livrenter var avkastningen på kapitalen fritatt for inntektsskatt i oppsparingstiden. Ved utbetaling ble avkastningen beskattet med 28 prosent og midlene var fritatt for formueskatt. Forutsetningen var at kontraktene var utformet i samsvar med de reglene som gjaldt for IPA, jf. forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 § 6-47, og for livrenter, jf. samme forskrift § 5-41.

Fra og med 12. mai 2006 har Stortinget vedtatt å avvikle skattefavoriseringen av nye innskudd til IPA, og Regjeringen har gjennomført dette ved forskrift 2. februar 2007 nr. 126 fra og med inntektsåret 2007. Det samme gjelder for individuelle fortsettelsesforsikringer som skattemessig har vært behandlet på samme måte som IPA-kontrakter. Det ble fastsatt særskilte overgangsregler for kontrakter inngått før 12. mai 2006, se nedenfor avsnitt 5.3. Formueskattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter er avviklet fra og med inntektsåret 2007. Begrunnelsen for avviklingen av skattefavoriseringen var blant annet innføringen av obligatorisk tjenestepensjon som sikrer de aller fleste en mulighet for supplerende oppsparing til pensjonsalder som er skattebegunstiget. Det ble også vist til at det for selvstendig næringsdrivende er gitt adgang til å etablere tjenestepensjonsordning i samsvar med minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon, se nedenfor kapittel 2.

1.1.3 Pensjonsreformen

Som nevnt ovenfor i avsnitt 1.1.1, har det siden 2001 vært arbeidet med en reform av folketrygden. Dette har også hatt følger for pensjonssystemet for øvrig. Regjeringen Stoltenberg I nedsatte 30. mars 2001 en pensjonskommisjon. Pensjonskommisjonen fikk i mandat å utrede hovedmål og prinsipper for en reform av det samlede pensjonssystemet. Pensjonskommisjonen la frem sin sluttrapport i januar 2004, NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd – Bærekraftig pensjon i framtida. Med grunnlag i rapporten ble St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene fremlagt for Stortinget. Stortinget fattet i mai 2005 vedtak om hovedprinsippene for en pensjonsreform, se vedtak av 26. mai 2005 nr. 354 og Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Det ble lagt til grunn at pensjonsreformen skulle gjennomføres i tre trinn. Det første trinnet innebar at Regjeringen skulle gjennomføre det pensjonsforliket man var kommet frem til i Stortinget. Dette innebar blant annet at Regjeringen skulle fremme forslag om obligatorisk tjenestepensjon. Slikt forslag ble fremmet for Stortinget høsten 2005 og gjennomført ved lov 21. desember 2005 nr. 125 om obligatorisk tjenestepensjon med virkning fra 2006.

Som annet trinn i pensjonsreformen fremmet Regjeringen i St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, forslag til en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden som fundament i det samlede pensjonssystemet. I Stortingsmeldingen side 13 flg. har Regjeringen blant annet lagt til grunn at pensjonssystemet skal være oversiktlig og pensjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Regjeringen mener at enkelhet og forståelighet i pensjonssystemet er en forutsetning for å kunne fatte velbegrunnede beslutninger om pensjoneringstidspunkt og behovet for egen sparing til pensjonsalderen. Dessuten vil enkelheten bidra til at den enkelte kan beregne hvor mye en får utbetalt i pensjon under ulike forutsetninger.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006-2007) ble det 21. mars 2007 inngått et forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ett av punktene i dette forliket var blant annet at regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuelle pensjonsavtaler med virkning fra 2008. Nærmere redegjørelse fra regjeringspartiene om arbeidet med å innføre en slik ordning ble gitt i punkt 3.9 i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 (se vedlegg 1). Finansdepartementet skriver i Revidert nasjonalbudsjett 2007 at de vil følge opp flertallets merknad i forliket ved å gi et lovutredningsoppdrag til Banklovkommisjonen med stram tidsfrist. Finansdepartementet legger videre opp til å følge opp Banklovkommisjonens utredning ved å fremlegge lovforslag for Stortinget tidlig på høsten 2008, slik at ordningen skal kunne benyttes fra og med inntektsåret 2008. For å kunne klare dette, settes fristen for avlevering av Banklovkommisjonens utredning til utgangen av februar 2008. Utredningen vil deretter bli sendt på én måneds høring (utgangen av mars 2008). Lovproposisjonen vil bli fremmet innen utgangen av september 2008. Finansdepartementet antar da at Stortinget vil kunne vedta den aktuelle lovgivning i løpet av oktober 2008.

Når det gjelder utformingen av ny individuell pensjonsordning, uttaler Finansdepartementet følgende:

«Det legges videre opp til at den nye individuelle pensjonsordningen skal forankres i ny lovgivning, ev. i kombinasjon med endringer i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.

Det skal gis et årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger (inkludert kostnader) på inntil 15 000 kroner til den nye individuelle pensjonsordningen. Siden innestående er fritatt for formuesskatt, kan det heller ikke innbetales et høyere beløp enn et beløp som, sammen med kostnader, ligger innenfor fradragsrammen.

Avkastningen på innestående midler skattlegges ikke løpende, men først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Alle løpende pensjonsytelser fra ordningen vil være skattepliktige som alminnelig inntekt og som personinntekt. Pensjonsytelsene inngår dermed i grunnlaget for trygdeavgift, men med lav sats, og i grunnlaget for toppskatt. Det legges videre opp til at innestående midler i ordningen skal være unntatt fra formuesskatt.

Det fremgår av det ovenstående at skattereglene for den nye ordningen, slik stortingsflertallet også har lagt til grunn, vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Provenyvirkningen av en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlige sparebeløp på inntil 15 000 kroner, er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis, jf. Finansdepartementets brev til Stortingets arbeids- og sosialkomite 26. mars 2007.»

Finansdepartementet uttaler avslutningsvis under dette punktet i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007 at det – når alle lovendringer i folketrygdloven (alderspensjon, fleksibel pensjonsalder, uførepensjon osv.) er vedtatt, og regelverket om særaldersgrenser mv. er på plass i de offentlige tjenestepensjonslover – legges opp til å gi Banklovkommisjonen i oppdrag å foreta konsekvenstilpasninger i lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon, lov om obligatorisk tjenestepensjon og i lovgivningen om individuell pensjonsordning.

Tredje trinn i pensjonsreformen med utkast til lovgivning om ny alderspensjon er forventet å bli fremlagt rundt årsskiftet 2007/2008.

1.2 Oppdraget

I brev av 15. mai 2007 til Banklovkommisjonen skriver Finansdepartementet følgende:

«I tilknytning til arbeidet med St.meld. nr. 5 (2006-2007) er Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blitt enige om et pensjonsforlik, jf. avtale mellom disse partiene av 21. mars 2007, slik det er redegjort for i Innst.S.nr.168 (2006-2007). Det vises for øvrig til stortingsvedtak 23. april 2007 i samsvar med innstillingen.

I tilknytning til den del av avtalen som gjelder etablering av en ny individuell pensjonsordning, uttales det bl.a. i innstillingen:

« Flertallet viser videre til at regjeringspartiene som en del av det nye pensjonsforliket har forpliktet seg til å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner med virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått 21. mars 2007. Flertallet vil understreke at det ved utformingen av den nye ordningen skal legges til grunn at skattereglene skal være de samme som for den tidligere IPA-ordningen. Videre skal alle [kunne] benytte seg av ordningen, uavhengig av arbeidsforhold. Flertallet vil også presisere at ordningen skal åpne for et mangfold av tilbydere.» (Banklovkommisjonens rettelse.)

Departementet ber Banklovkommisjonen utarbeide utkast til lovgivning om ny skattebegunstiget individuell pensjonsordning i tråd med uttalelsene i den ovennevnte innstilling. Ordningen skal kunne benyttes av alle, uavhengig av om de er i arbeid eller ikke.

Banklovkommisjonen skal ikke vurdere skattespørsmål.

Banklovkommisjonen skal ved utarbeidelsen av utkastet legge til grunn at alderspensjon skal være en obligatorisk ytelse i en slik ny, individuell skattebegunstiget pensjonsordning. Banklovkommisjonen bes vurdere om også premiefritak ved uførhet, uførepensjon og etterlattepensjon skal kunne inngå i en slik ordning, og i tilfellet foreslå nærmere bestemmelser om dette.

Ved utforming av utkast til lovbestemmelser bes Banklovkommisjonen i størst mulig utstrekning legge til grunn at vilkårene for utbetaling av ytelsene, herunder kravene til utbetalingsperiodens lengde, og utbetalingsperiodens start, skal være de samme som for de tilsvarende ytelsene etter foretaks- og innskuddspensjonsloven.

For å legge til rette for best mulig konkurranse om tegning av avtaler om ny, individuell skattebegunstiget pensjonsordning bes Banklovkommisjonen legge til grunn at avtale om slik ordning skal kunne tegnes i livsforsikringsselskap, i bank og i forvaltningsselskap for verdipapirfond, samt eventuelt også pensjonskasse i den grad en individuell kontrakt kan knyttes opp mot tjenestepensjonsordninger som tilfredsstiller kravene i lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, jf. nedenfor. Banklovkommisjonen bes videre vurdere om de generelle flyttebestemmelser er tilstrekkelig til å sikre rettighetshaver lett adgang til å flytte kontrakten mellom ulike tilbydere, for å sikre at konkurransen om avtalene vedvarer.

Det må særskilt vurderes om en individuell ordning må baseres på en egen separat kontrakt, eller om det kan åpnes for å knytte den individuelle kontrakten opp mot medlemskap i en fondsbasert kollektiv tjenestepensjonsordning, slik at kostnader til den individuelle ordningen kan begrenses.

Det skal ikke etableres premiefond eller innskuddsfond i tilknytning av ordningen.

Det bes vurdert om det skal gis adgang til, i den grad kontraktspartene ønsker det og privatrettslige bindinger, for eksempel i forhold til tredjeperson, i kontrakten ikke er til hinder, om innestående på nåværende IPA-kontrakter skal kunne konverteres over til innestående på en ny kontrakt som oppfyller reglene i den lovgivning som foreslås for ny individuell ordning.

For øvrig vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2007, som er lagt fram i dag.

Det bes om at utredningen foreligger innen utgangen av februar 2008.»

Når det i mandatet uttales at «Banklovkommisjonen skal ikke vurdere skattespørsmål», forstår Banklovkommisjonen det slik at kommisjonens oppgave er å vurdere hvordan en ordning med individuelle pensjonsavtaler kan utformes og de prinsipielle sidene ved dette. Banklovkommisjonen må således vurdere hvilken utforming av ordningen som er mest praktisk og hensiktsmessig både innenfor den skattemessige ramme som nå er fastsatt og dersom de skattemessige rammer skulle endre seg i fremtiden. Dette for å påse at forslaget til ny ordning med individuell pensjon gis en så robust utforming som mulig, og at ordningen kan fungere over tid uten at det oppstår behov for større endringer, selv om de skattemessige forutsetninger endres.

1.3 Opplegg for utredningen

Fra 2006 ble det innført obligatorisk tjenestepensjon som innebærer at de aller fleste gjennom arbeidsforholdet vil opparbeide seg rett til supplerende alderspensjon i tillegg til folketrygden. Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon har rundt 600 000 arbeidstakere fått tjenestepensjonsordning gjennom arbeidsforholdet. I tillegg kommer alle de private arbeidstakerne som også forut for dette hadde tjenestepensjonsordninger etablert av arbeidsgiver, samt alle arbeidstakere i offentlig sektor som har hatt tjenestepensjonsordninger i en årrekke. Så sant en arbeidstaker har en arbeidstid utover de minstekrav som er fastsatt, vil vedkommende opparbeide seg rett til supplerende alderspensjon. Gjennom endringer i innskuddspensjonsloven er også selvstendig næringsdrivende gitt adgang til å etablere tjenestepensjonsordninger som tilfredsstiller kravene til obligatorisk tjenestepensjon. De som faller utenfor de kollektive tjenestepensjonsordningsordningene, er de som har svært lave stillingsandeler, studenter og pensjonister.

Siden gruppen av de som ikke har noen form for oppsparing av pensjon utover folketrygden er såpass begrenset etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon, vil en viktig målgruppe for en ordning med individuell pensjon være de som allerede er medlemmer av kollektive tjenestepensjonsordninger gjennom sitt arbeidsforhold. Mange av disse har kollektive tjenestepensjonsordninger som er basert på minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. For mange vil ytterligere pensjonsopptjening på individuell basis derfor være aktuelt. Dette gjør at en ordning med individuelle pensjonsavtaler bør tilpasses og ses på bakgrunn av obligatorisk tjenestepensjon. Det vises til mandatet inntatt i avsnitt 1.2 over, der Banklovkommisjonen ved utarbeidelsen av utkastet til lovbestemmelser, i størst mulig grad er bedt om å legge til grunn at vilkårene for utbetaling av ytelsene, herunder kravene til utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsperiodens start, skal være de samme som for de tilsvarende ytelsene etter foretaks- og innskuddspensjonsloven. Det er gitt en kort beskrivelse av obligatorisk tjenestepensjonsordning nedenfor i kapittel 2, og de ulike kollektive tjenestepensjonsordningene i kapittel 3 og 4.

I tillegg kommer det forhold at en ny ordning med individuell pensjon også må dekke de som faller utenfor de kollektive tjenestepensjonsordningene eller som av ulike grunner ikke velger å etab­lere en kollektiv pensjonsordning, selv om lovgivningen åpner adgang til dette. Det kan også tenkes at enkelte ønsker en individuell pensjonsavtale – uavhengig av, og i en annen form enn – den kollektive tjenestepensjonsordningen de er medlem av.

Når det gjelder utformingen av en ny ordning med individuell pensjon, vil dette også bli berørt av den nye fleksibiliteten med hensyn til pensjonsalder og startidspunktet for alderspensjon som er vedtatt gjennomført i ny folketrygd. Dette reiser en rekke spørsmål, særlig i forhold til ytelsesbaserte pensjonsordninger, herunder de tradisjonelle IPA-forsikringene som bygger på forutsetninger om at pensjonsalderen inntrer ved en gitt alder og at alderspensjonen løper fra dette tidspunktet. Finansdepartementet har i sitt brev til Banklovkommisjonen forutsatt at Banklovkommisjonen vil bli gitt et nytt mandat vedrørende tilpasning av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og bestemmelser om individuelle pensjonsavtaler til de nye folketrygdreglene. Imidlertid forutsettes den nye folketrygden gjennomført innen ikke så lang tid, og nye forsikringsavtaler som vanskelig lar seg tilpasse folketrygdens fleksibilitet i alderspensjonen kan da skape ytterligere stivhet i systemet. Dette vil kunne øke det generelle problemet med samkjøring av ytelsesordninger og det nye folketrygdsystemet, noe som bør hensyntas om mulig ved vurderingen av en ny individuell pensjonsordning og en eventuell adgang til å konvertere gamle IPA-kontrakter til nye avtaler om individuell pensjon.